Energiutredningen og Norges muligheter for verdiskaping i framtidens Europeiske kraftsystem. Asgeir Tomasgard Kunnskap og engasjement for et bærekraftig energisystem
Verdiskaping og klima Klimautfordringene innebærer at norsk fornybar energi får økt verdi på lengre sikt, både via eksport av kraftintensive produkter, som eksportvare som kan erstatte fossil energi, og som leverandør av fleksibilitetstjenester basert på de gode reguleringsegenskapene til vannkraft med magasiner.
Utredningen kommer med konkrete anbefalinger blant annet for: Fornybar energi og teknologi Kraftintensive produkt Nettutbygging i Norge Kabler til utlandet for fleksibilitetstjenester og energieksport Og mangler noen konkrete anbefalinger Norsk naturgass
Utredningen: om fornybar energi og fleksibilitet Det må legges til rette for økt verdiskaping i hele landet gjennom produksjon av kraftintensive produkter, energi og fleksibilitetstjenester Kartlegge utvidelse av den norske magasinkapasiteten ved oppgraderinger eller bygging av nye magasin Må utformes et godt rammeverk for framtidig produksjon av elektrisitet fra installasjoner til havs På lang sikt er det eksempelvis muligheter for verdiskaping basert på utnyttelse av norsk kompetanse og fortrinn innen bølge-, tidevann- og saltkraft, dyp geotermisk energi, batterier og brenselceller, samt hydrogenproduksjon.
Stort volum potensiale for fornybar
Utredningen: om Norsk naturgass Fra særmerknad i utredningenutredningen (Akselsen, Brubakk, Bye, Robertsen og Stensrud): Norge eksporterer naturgass til Europa som målt i energimengde tilsvarer 9 ganger vannkraftproduksjonen i Norge. Norge er tilsluttet kvotesystemet, og bruk av gass i Norge har ingen annen klimaeffekt enn ellers i Europa. Trade off mellom nettinvestering og gasskraft. Men Norge har forpliktelser til utslippskutt lokalt gjennom klimaforliket.. Vår vurdering: Utredningen er svak på norsk gass sin rolle for verdiskaping og norsk gass sin rolle i Europas energisystem For eksempel nevnes i liten grad fleksibilitets og lagertjenester basert på gasnettet Vurderer i liten grad framtidige trusler og muligheter. Utenfor mandat?
Hvordan påvirkes utredningens anbefalinger av politikk og teknologiutvikling?
4 Storylines 2030-2050 Positive public attitude High environmental focus in population and business. Reduced energy consumption and demand for environmentally friendly products Positive future for high RES integration, but too low technology development rate. Mainly decentralized development Positive future for high RES integration. Both market pull and technology push existing. Slow tech development No major technology break-throughs; gradual development of current technologies Yellow Red Green Blue Fast tech development Major break-throughs several technologies, RES, grids, demand side Difficult future for high RES integration. Few new technologies are available, and low interest to invest. Mainly centralized development with traditional technologies New technologies are available, but low interest to invest and use. Mainly centralized development, but with new technologies. Indifferent public attitude Low environmental focus in population and business. Higher energy consumption and no demand 2012-02-29 8 TREN/FP7/EN/218960/ for environmentally friendly products or services SUSPLAN
RES Share of Total Final Energy Demand [%] Establish initial data set at EU level 60 RES share RES Share of total of Total final Final energy Energy demand Demand in in the EU EU30+ 30+ Region region (%) GREEN GREEN 50 40 BLUE BLUE 30 20 20 EU 20-20-20 goals are Assumption that EU2020 goals in the worst case (RED) - in the worst case (RED) - are met met at last at least in 2030 in 2030 YELLOW YELLOW RED RED 10 Today Regional & Transnational Scenario Analyses 0 0 Based on existing Studies SUSPLAN Storylines 9 2010 2020 2030 2040 2050 Year Source (until 2030): PRIMES/Green-X 2012-02-29 TREN/FP7/EN/218960/ SUSPLAN
Red Yellow Blue Green Contrast between electricity and gas infrastructure expansion Electricity infrastructure developments (GW) Gas infrastructure developments (Bn m3) 2050 2040 2030 2050 2040 2030 2050 2040 2030 2050 2040 2030 10 0 50 100 150 200 250 300 Expansion of gas pipeline capacity (billion m3) Source: MTSIM/RSE Source: Gastale/ECN 2012-02-29 TREN/FP7/EN/218960/ SUSPLAN
Blue 2050 72.0% RES-E Source: LinkS, SINTEF Energi 11
Yellow 2050 54.3 % RES-E Source: LinkS, SINTEF Energi 12
Usikkerhet Utredningnen kunne lagt mer vekt på usikkerhet Politisk usikkerhet: EU sin framtidige klima og energipolitikk Teknologisk usikkerhet Norsk politikk bør iverksette tiltak for å redusere usikkerhet Langsiktige avtaler om utveksling av effekt og energi Felles infrastrukturutvikling Eksempel: Pumpekraft, CCS infrastruktur, utvekslingskabler, offshore vindkraft, offshore grid. Tror ikke markedet håndterer dette. Svært lange horisonter Eksternaliteter Stor usikkerhet (av begge typer)
Verdiskaping fra kraftintensive produkt Mulighet: Ved global deltakelse i forpliktende klimaavtaler er Norge godt posisjonert. Utredningen poengterer dette. Balansetjenester og industriproduksjon utfyller hverandre Risiko: Ensidige klimatiltak fra EU vil kreve subsidier, kompensasjon eller fritak for kraftintensiv industri for å unngå karbonlekasje Anbefaling fra utredningen: Bør utnytte de muligheter EUs regelverk gir for kompensasjon for indirekte CO 2 - kostnader. Særmerknad fra Bye bestrider behov. Vår vurdering: Unngå utslippkutt som ikke er reelle. FLYTTING av utslipp ut av et område regulert av kvotemarked bør ikke alltid telle med imåloppnåelse for nasjonale utslippsreduksjoner.
Markedsutfordringer Utredningen peker på at utviklingen vil øke etterspørselen globalt etter norsk kompetanse Vannkraft Vindkraft Prosjektledelse og teknologi. Skal det kun bygges ute? Offshore konstruksjoner, offshore logistikk, offshore vedlikehold. Internasjonalt marked. I konkurranse med petroleumsnæringen om personressursene Hvordan skal man åpne nye markeder her? Sammenheng med det vi gjør lokalt
Utredningen foreslår På den en siden samfunnsøkonomiske vurderinger og nøytrale kriterier Brede virkemidler rettet mot fornybar energi og energieffektivisering bør ikke favorisere utvalgte teknologier og energiformer Et effektivt energisystem som sikrer kostnadseffektiv utbygging og drift av energisystemetover tid. Nye utenlandsforbindelser må fortløpende vurderes i forhold til samfunnsøkonomisk lønnsomhet På den ande siden helhetlige vurderinger og politiske regulatoriske valg Ulike mål nås lettest ved å se ulike energibærere, og produksjon og forbruk i sammenheng. Norsk satsing på utvikling av ny teknologi må rettes inn mot områder hvor vi har særlige forutsetninger for å lykkes, og som kan gi grunnlag for industriell satsing og vekst.
Målkonflikter Virkemiddel Sertifikat Økt fornybar prod Skatter og avgifter Reduserte utslipp, økt fornybar Kvoter Reduserte utslipp, økt fornybar Regulering Effektivitet og lastreduksjon, reduserte utslipp Utredningen identifiserer men adresserer i liten grad målkonflikter. Men adresserer hvordan virkemiddel drar i ulik retning for enkeltmål ( Særmerknad fra Bye om grønne sertifikat)
Dagens politikk Utredningen anbefaler kostnadseffektive investeringer Men for hvilket mål: Det finnes flere. Klima og miljø;lokale utslippskutt, Verdiskaping;Sysselsetting;Selvforsyning, Leveransesikkerhet Eksempel Grønne sertifikat Redusererer sjansen for CCS og andre utslippsreduserende tiltak alt annet likt (lavere EUA pris) Men positiv effekt på sysselsetting og forsyning ( I EU iallfall) Eksempel norsk Naturgass Ekstraregning ved samtidig kvotedeltakelse og krav til CO 2 fangst. (Underlagt kvoterregime) Elektrifisering av sokkel Underlagt kvoteregime, ingen reell reduksjon Elektrifisering av transportsektoren Reell reduksjon, ikke underlagt kvoteregime
Hvordan kan samfunnsforskningen bidra