rapport fra jubileumsåret

rapport fra jubileumsåret

INNHOLD Forord... 3 1 BEGYNNELSEN... 6 2 VISJONER OG EIERSKAP... 8 3 AKTØRER I SAMARBEID... 10 3.1 De tre eierinstitusjonene... 10 3.1.1 Nasjonalbiblioteket... 10 3.1.2 Riksarkivet... 11 3.1.3 Eidsvoll 1814... 12 3.2 Organisasjonsstruktur... 12 3.2.1 Prosjektstyre... 12 3.2.2 Prosjektforum... 13 3.3 Tre hovedarenaer... 13 3.3.1 Kristiansand... 13 3.3.2 Eidsvoll... 13 3.3.3 Oslo... 14 3.4 Aktører og samarbeidspartnere... 15 3.5 Lokale aktører... 17 4 INNSATSOMRÅDER... 18 4.1 Varme wergelandske vafler åpningsarrangement... 18 4.2 17. mai... 18 4.3 Bursdagsfeiring 17. juni... 19 4.3.1 Hurra! Det knalder!... 19 4.3.2 Kristiansand... 21 4.3.3 Eidsvoll... 22 4.3.4 Andre fødselsdagsfester... 22 4.4 Jubileumsarrangementer gjennom året... 23 4.4.1 Nasjonalbiblioteket... 23 4.4.2 Riksarkivet... 24 4.4.3 Eidsvoll 1814... 25 4.4.4 Andre arrangementer... 26 4.5 Nettformidling... 27 4.5.1 www.wergeland2008.no... 27 4.5.2 Støv... 32 4.5.3 Nasjonalbiblioteket... 32 4.5.4 Arkivverket... 32 4.5.5 Annen nettformidling... 33 4.6 Utstillinger... 33 4.6.1 Henrik i 200 vandreutstilling... 33 4.6.2 Vår Wergeland - patriot, bråkmaker, menneskevenn... 35 4.6.3 Hassel-Nødder... 36

4.6.4 Eidsvolls utstilling... 37 4.6.5 Andre utstillinger... 37 4.7 Publikasjoner... 38 4.7.1 Støv... 38 4.7.2 Hassel-Nødder... 38 4.7.3 Archivaren... 39 4.7.4 Litterært mangfold... 39 4.8 Dramatikk... 40 4.8.1 De siste kloke... 41 4.8.2 Støv en monologisk mangetale... 41 4.8.3 Wergeland på Det Norske... 42 4.8.4 Landingen og religionsdialog... 43 4.8.5 Andre dramaprosjekter... 44 4.9 Wergeland i skolen... 45 4.9.1 Sentrale skolemyndigheter... 45 4.9.2 Den kulturelle skolesekken... 46 4.9.3 Eidsvoll... 46 4.9.4 Nettformidling... 47 4.9.5 Læremiddelpakke... 48 4.9.6 Wergeland lever i skolen... 48 4.10 Seminarer... 49 4.10.1 Wergeland og Europa... 49 4.10.2 Skabelsen, Mennesket og Messias... 50 4.10.3 Grunnlovens paragraf 2... 50 4.10.4 Andre seminarer og konferanser... 51 4.11 Musikk... 52 4.12 NRK... 54 4.13 Oversettelser... 55 4.13.1 Blomsterstykket... 55 4.13.2 Prisms & Paradoxes... 56 4.13.3 Poesifestivalen... 56 4.13.4 Andre oversettelser... 57 4.14 Andre tiltak... 57 4.14.1 Minnemynter... 57 4.14.2 Frimerke... 57 4.14.3 Wergelandsenteret... 57 4.14.4 Det europeiske Wergelandsenteret... 57 5 PRESSE OG DEBATT... 59 5.1 Mediedekning... 59 5.2 Debatt... 65 5.3 I slett lune... 67 6 WERGELAND I UTLANDET... 68 6.1 Tolerance and Compassion... 68 6.2 Andre utenlandsarrangementer... 68 7 SYNLIGGJØRING... 70 8 RESSURSER... 72 8.1 Budsjett... 72 8.2 Eierinnsats... 72 VEDLEGG 1 NETTSTEDSBRUK... 74 VEDLEGG 2 AVISOPPSLAG 17. JUNI 2008... 87 2

Forord Styret for Wergeland 2008 legger i dette dokumentet fram rapport om gjennomføringen av Wergeland-jubileet. Kulturdepartementet gav Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Eidsvoll 1814 oppdraget med å organisere feiringen av 200-årsjubileum for Henrik Wergelands fødsel i 1808. De tre institusjonene etablerte fellesprosjektet Wergeland 2008 med et styre og en prosjektleder. Det har vært viktig for de tre institusjonene gjennom Wergeland 2008 å legge til rette for en bred feiring av Wergeland. Vi har brukt begrepet den nasjonale feiringen om summen av alle de tiltak som har vært gjennomført i regi av et svært stort antall institusjonelle og organisasjonsmessige aktører i landet. Tunge fagpersoner og -miljøer innen kunst og vitenskap har stått sentralt som rådgivere, premissgivere og innholdsprodusenter, mens skoler, barnehager, fritidsmiljøer og interesseorganisasjoner har skapt fora for opplevelse og aktiv medvirkning. Denne rapporten søker å reflektere både omfanget av og bredden i feiringen. Som rapporten viser, har store og små jubileumsarrangementer stått sentralt. Men like viktig som å samle mennesker for å feire Wergeland, har det vært å formidle dikterens egen litteratur og kunnskap om hans livsverk gjennom trykte publikasjoner, Internett, utstillinger og lyd- og bildemedia, og å utfordre dagens kunstnere til å gi sine tilsvar til jubilanten. Vi har lagt vekt på at et stort mangfold av arenaer skulle tas i bruk, fra de store, profesjonelle scener til foreningslokaler og klasserom. Og vi har søkt å legge til rette for at forskjellige sider av det wergelandske univers skulle samle både fagekspertise og allmennhet. Ingen har full oversikt over alt som har skjedd. Denne rapporten bygger på den informasjon jubileumsorganisasjonen har hatt tilgang til. Vi vet at antall arrangementer og tiltak har vært vesentlig større enn det som er spesifisert i rapporten. Det samlede antall arrangementer har vært stipulert til ca. 1000. Under en del av punktene i rapporten har vi derfor valgt å supplere de spesifiserte opplysningene med mer generelle beskrivelser av former for tiltak som har funnet sted. Styret ser på oppslutningen om Wergeland-jubileet, både fra fagmiljøer, sentrale kulturinstitusjoner og allmennheten, som svært god. Vi tolker den store oppslutningen slik at mange også i vår tid er opptatt av Wergeland, hans diktning og livsverk. Det er vårt håp at jubileet har bidratt til at denne interessen fortsetter. Vi håper det vil føre til at Wergeland gis en tydeligere plass i læringsprogrammer i skoler og lærerutdanning, og til at skoler og høgskoler formidler et mer aktuelt og utfordrende bilde av dikteren og hans diktning enn det man tradisjonelt har formidlet. Vi håper videre at teatermiljøet vil gå lenger i å utforske det potensialet som ligger i Wergelands dramatikk, og at norske og utenlandske diktere og oversettere vil fortsette arbeidet med å gjøre det store wergelandske univers språklig tilgjengelig for et større publikum. Og vi håper at Wergeland-forskningen vil holdes i hevd slik at kunnskapen om hans diktning og liv stadig fornyes og utvikles. 3

Det er også vårt håp at de to sentrene som er opprettet i løpet av jubileumsåret, og som bærer jubilantens navn Wergelandsenteret i Kristiansand og Det europeiske Wergelandsenteret vil dra nytte av det engasjement om Wergelands diktning og livsverk som har vokst fram i 2008, når de skal virkeliggjøre sine målsettinger. Denne rapporten bygger bl.a. på delrapporter fra de tre institusjonene som fikk oppdraget, og på informasjon som er innhentet fra et stort antall andre aktører. Vi takker alle som har bidratt med informasjon. Styret og prosjektledelse takker for at vi fikk ansvaret for Wergeland-jubileet 2008. Som rapporten viser, har prosjektet vært en stor dugnad. Vi takker alle samarbeidspartnere og bidragsytere, både for deres innsats i jubileumsfeiringen, og for den styrking av våre nettverk og vår kompetanse samarbeidet om jubileet har gitt. Vigdis Moe Skarstein Ivar Fonnes Erik Jondell Nasjonalbibliotekar Riksarkivar Direktør Eidsvoll 1814 styreleder styremedlem styremedlem Einar Solbu prosjektleder 4

H.K.H. Kronprins Haakon har vært beskytter for Wergeland 2008 5

1 BEGYNNELSEN Det er neppe mulig å fastslå hvem som tok det første initiativet til en nasjonal feiring av 200-årsjubileet for Henrik Wergelands fødsel. Sannsynligvis var tanken om et stort Wergeland-år i 2008 til stede i manges sinn lenge før de første formelle initiativene ble tatt. Det første dokumentet vi har tilgang til, er et brev av 23. februar 2004 fra professor Vigdis Ystad til Stortinget. Brevet ble oversendt Kultur- og kirkedepartementet som, i samarbeid med noen av de større kulturinstitusjonene, foretok en vurdering av hvordan man fra statlig hold bør forholde seg til kunstnerjubileer. I oppsummeringen av 30.12.04 fra den arbeidsgruppen som uttalte seg om slike jubileer, heter det bl.a. at når departementet finner det riktig at staten skal gå inn i markeringen av jubileer, bør KKD utpeke de institusjoner eller organisasjoner som skal ha hovedansvar for gjennomføringen. Det står videre at hvis staten skal medvirke til jubileer bør det også følge en grunnfinansiering med. Samtidig bør arrangørene kunne bidra med egen ressurser. Om et mulig Wergeland-jubileeum uttaler arbeidsgruppen bl.a.: Et slikt jubileum bør forankres i et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Rikspolitisk senter [Eidsvoll 1814]. Tidlig i 2005 informerte Wergelandselskapet Kultur- og kirkedepartementet om at selskapet var innstilt på å bidra i arbeidet med et Wergeland-jubileum. Det viste bl.a. til Wergeland-arrangementer som selskapet allerede hadde tatt initiativ til. I brev av 23. februar 2005 ba departementet Nasjonalbiblioteket, Riksarkivaren og Eidsvoll 1814 i fellesskap finne frem til en måte å organisere denne jubileumsmarkeringen på. I løpet av våren la de tre institusjonene fram en organisasjonsplan for departementet. I korte trekk gikk den ut på at lederne av de tre institusjonene skulle danne et prosjektstyre at det skulle engasjeres en prosjektleder som skulle arbeide med base i Nasjonalbiblioteket at det skulle etableres en faglig basert prosjektgruppe der bl.a. Wergelandselskapet skulle være representert. I august 2006 sluttet departementet seg til denne planen. 15. september 2006 møttes styret for første gang. Før dette hadde Nasjonalbiblioteket engasjert Einar Solbu til å arbeide som rådgiver for nasjonalbibliotekaren. Han ble satt til å bygge opp en operativ enhet for jubileet. I det første styremøtet ble det gjort flere viktige beslutninger: Jubileet organiseres som et samarbeidsprosjekt mellom de tre offisielle eierinstitusjonene. Nasjonalbibliotekaren leder styret for jubileumsprosjektet. Jubileumsprosjektet gis det offisielle navnet Wergeland 2008. Det etableres et prosjektforum som skal bistå prosjektledelsen og styret i å utforme jubileumsprogrammet. Til å delta i prosjektforum inviteres representanter for sentrale fagmiljøer, bl.a. de tre eierinstitusjonene, Wergelandselskapet, Universitetet i Oslo og Den kulturelle skolesekken. 6

Med dette styremøtet var jubileumsorganisasjonen etablert som et fellesprosjekt mellom Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Eidsvoll 1814, og det egentlige arbeidet med å gi jubileet et innhold kunne begynne. Den første og kanskje viktigste oppgaven for prosjektlederen var å ansette medarbeidere for å fylle de to prosjektstillingene som ble opprettet. I mai 2007 tiltrådte Marte-Kine Sandengen som prosjektmedarbeider Gro Roksand som fagredaktør for nettstedet. En annen viktig oppgave i oppstarten var å velge logo for Wergeland 2008. Det merket som ble valgt, var den logoen Marita Grimsø i Vest-Agder fylkeskommune hadde skapt med tanke på nettstedet www.wergeland2008.no (se pkt. 4.5.1): 7

2 VISJONER OG EIERSKAP I løpet av høsten 2006 ble prosjektforum etablert og utvikling av visjoner, mål og programinnhold kunne starte. I desember tok styret stilling til det prosjektdokumentet som har ligget til grunn for arbeidet hele veien. Styrets visjon gav uttrykk for den langsiktige virkningen man ønsket at jubileet skulle ha: Jubileet skal skape fornyet engasjement i kampen for praktisering av likeverd, toleranse og frihet lokalt og globalt større innsikt i den rolle kunst kan spille i bygging av et demokratisk samfunn økt forståelse for den betydning enkeltmennesker kan ha i bekjempelse av urett. De målene som ble fastsatt, var knyttet mer direkte til Wergelands diktning og livsverk: Målet for jubileet er å skape interesse for, innsikt i og engasjement rundt Henrik Wergelands diktning og samfunnsmessige innsats å gjøre Henrik Wergelands diktning mer tilgjengelig for et bredt publikum å aktualisere de verdier Henrik Wergeland sto for som dikter og samfunnsaktør. Dokumentet omtalte også de virkemidler man mente burde tas i bruk: forskning som, fra mange perspektiver, bidrar til å gi et fornyet, nyansert og revitalisert bilde av Henrik Wergeland som kunstner, samfunnsaktør og menneske tilgjengeliggjøring av Henrik Wergelands litterære produksjon formidling av aktualisert og nyansert kunnskap om og vurdering av Henrik Wergelands diktning og samfunnsengasjement, i fagmiljøer og overfor den voksne allmennheten så vel som overfor barn og unge skaping av nye kunstverk som kommenterer og viderefører de verdier som finnes i Henrik Wergelands litterære univers tilrettelegging for engasjement rundt og debatt om disse verdiene. Ett av de viktigste spørsmålene å ta stilling til i denne fasen, var hvem som skulle eie Wergeland-jubileet. Eller, hva det vil si å organisere et nasjonalt jubileum. Styret var tidlig tydelig på at det nasjonale Wergeland-jubileet skal være summen av all den feiring som skjer for å markere 200-årsdagen for Henrik Wergelands fødsel. I prosjektdokumentet er dette uttrykt på denne måten: Lokalt: Institusjoner, fagmiljøer, lokalsamfunn, skoler etc. vil gjennomføre egne markeringer. Disse vil være initiert, planlagt, styrt og finansiert av den enkelte aktør. Faglig: Fagmiljøer/-institusjoner med særlig kompetanse på og ansvar for Wergelands diktning og liv, vil planlegge og gjennomføre egne prosjekter og tiltak. Dette vil i det alt vesentlige være prosjekter som retter seg mot 8

et større publikum enn det interne, det kan være allmennheten eller et større fagmiljø. Disse tiltakene vil være planlagt, styrt og finansiert av det enkelte miljø/den enkelte institusjon, evt. gjennom samarbeidsavtaler som inngås med eksterne støttespillere. Nasjonalt: Wergeland 2008 tar ansvar for en del sentrale/nasjonale jubileumstiltak som skal gi jubileet en dimensjon og et omfang som går ut over summen av lokale markeringer, og som bidrar til langtidseffekter av jubileet. Styret ønsket altså at ethvert miljø som tar initiativ til og gjennomfører et tiltak for å feire Wergeland, er deleier i det nasjonale jubileet. Wergeland 2008s oppgave var dermed ikke å påta seg ansvar for all feiring. Oppgaven skulle være å gi faglige innspill og inspirasjon til et så stort spekter av lokalmiljøer som mulig, med andre ord oppfordre og utfordre lokale miljøer til å feire Wergeland i 2008 bidra til å samordne de faglige initiativ som tas i de tunge fagmiljøene, og, i den grad det er ønskelig og hensiktsmessig, til samarbeid om enkeltprosjekter ta ansvar for gjennomføringen av en del nasjonale tiltak, eventuelt i samarbeid med andre. For å ivareta disse oppgavene skulle arbeidet i Wergeland 2008 bygge på disse prinsippene: at feiringen som helhet og de enkelte tiltak i størst mulig grad tar utgangspunkt i oppdatert kunnskap at jubileet i størst mulig utstrekning skal gjennomføres innen eksisterende strukturer, dvs. at lokalmiljøer og institusjoner og miljøer innen akademia, kultur, media, og skole- og utdanning selv tar ansvar for egne tiltak at elektroniske medier skal anvendes så langt som mulig i formidling av kunnskap og informasjon. I prosjektdokumentet ble det også trukket opp en skisse over områder jubileumsorganisasjonen skulle gjennomføre tiltak innenfor: publisering og formidling av litteratur av Henrik Wergeland publisering/tilgjengeliggjøring av litteratur og annet informasjonsmateriell om Henrik Wergeland utstillinger som formidler kunnskap om og kommenterer Henrik Wergelands liv og virke skaping av ny kunst inspirert av Henrik Wergelands kunstneriske virke og samfunnsengasjement offentlige markeringer av jubileet kunnskaps- og informasjonsformidling i forberedelsen og gjennomføringen av jubileet dokumentasjon i tilknytning til jubileet rådgivning, bl.a. i forbindelse med internasjonale tiltak. Prosjektdokumentet har dannet rammen for arbeidet, ikke minst når det gjelder jubileumsorganisasjonens mange roller som initiator, operatør, samarbeidspartner, inspirator, rådgiver og formidler. 9

3 AKTØRER I SAMARBEID Wergeland 2008 har lagt stor vekt på samarbeid. I forberedelsesfasen ble det derfor tatt kontakt med et stort antall personer og miljøer for å orientere dem om jubileumsorganisasjonens planer, og for å drøfte mulighetene for at de som ble kontaktet, ville engasjere seg i jubileet, enten med egne prosjekter eller i samarbeidsprosjekter. De mange samtalene som ble ført med kunstnere, forskere, kulturinstitusjonsledere, formidlere osv. bidro for det første til å utvide vårt perspektiv på jubilanten og dermed også på måter å feire ham på. For det andre førte de til at en rekke prosjekter ble sjøsatt, noen som samarbeidsprosjekter, andre som prosjekter i forskjellige miljøers egen regi. En rekke miljøer iverksatte jubileumsprosjekter helt på eget initiativ. Noen av disse kontaktet oss for å få råd, andre informerte oss om sine tiltak, og noen har vi fått kunnskap om gjennom media. De tiltak vi har vært informert om, er blitt synliggjort på den arrangementskalenderen vi opprettet på nettstedet www.wergeland2008.no, og som har vært tilgjengelig for alle gjennom hele jubileumsåret. Vi vet også at en rekke jubileumsarrangementer er blitt iverksatt uten at de er blitt registrert av oss. Men vi tillater oss å tro at for mange som var på jakt etter ideer til sine Wergeland-feiringer, har den informasjon som har ligget på nettstedet, både om jubilanten og om tilgjengelige ressurser i form av foredrag, teaterproduksjoner, utgivelser, undervisningsopplegg osv., bidratt både kvalitativt og kvantitativt til omfanget av og mangfoldet i feiringen. Wergeland-jubileet har altså vært en stor dugnad. Sett fra jubileumsorganisasjonens synsvinkel har dugnadssamarbeidet foregått på flere nivåer. I den ene enden av skalaen har det vært et daglig samarbeid mellom de tre eierinstitusjonene. I den andre enden har vi kunnet observere en rekke aktører som har gjennomført egne prosjekter på selvstendig grunnlag. Mellom ytterpunktene har jubileumsorganisasjonen hatt gleden av forskjellige former for samarbeid med enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner. 3.1 De tre eierinstitusjonene Kultur- og kirkedepartementet gav oppdraget med å tilrettelegge Wergelandjubileet til Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Eidsvoll 1814. Alle institusjonene har et faglig og historisk forhold til Henrik Wergeland. 3.1.1 Nasjonalbiblioteket Nasjonalbiblioteket er nasjonens hukommelse og et multimedialt kunnskapssenter som tar vare på og formidler den nasjonale kunnskaps- og kulturarven gjennom et spekter av uttrykk og medier. Nasjonalbiblioteket har også store mengder Wergeland-materiale. Institusjonen er således en naturlig base for et forfatterjubileum med ansvar for å ivareta og formidle både Wergelands egne skrifter og tekster, bilder og annet materiale som gjennom tidene er produsert om Wergelands forfatterskap og liv. Nasjonalbiblioteket legger stor vekt på sitt formidlingsansvar. Det har satt seg som mål å bli ett av Europas mest spennende og moderne nasjonalbibliotek, 10

bl.a. ved å sette fokus på faglig utvikling og nettbasert kunnskaps- og kulturformidling gjennom det digitale bibliotek. I tilknytning til Wergeland-jubileet har Nasjonalbiblioteket gjennomført digitalisering av Wergelands samlede skrifter i 24 bind. De digitaliserte bøkene er blitt påført metadata slik at de enkelte bindene kan holdes samlet i trefflisten i NBsøket under Tema: Wergeland, http://www.nb.no/super/wergeland/. Nasjonalbiblioteket har også lagt stor vekt på å besvare det store antall henvendelser som er kommet til biblioteket fra personer som har arbeidet med Wergeland-prosjekter, først og fremst forskere, kunstnere, lærere, studenter og elever, og arrangører av Wergeland-arrangementer. Ansatte ved biblioteket har i løpet av året holdt en rekke foredrag om Wergeland. De særlige tiltakene Nasjonalbiblioteket har gjennomført som ledd i jubileumsfeiringen, omtales senere i rapporten. 3.1.2 Riksarkivet Riksarkivet er døråpneren til historien vår. Sammen med de åtte statsarkivene og Samisk arkiv danner Riksarkivet Arkivverket. Arkivverket mottar alle statlige arkiver i landet vårt, bevarer dem og formidler kunnskap om og fra dem gjennom en rekke ulike tiltak. Arkivverket er også en pådriver til bevaring av privatarkiver. En sentral oppgave for Arkivverket er å dokumentere folks rettigheter. I dag benytter folk over hele verden seg av Arkivverkets Digitalarkiv som har ca. 450 000 besøk pr. døgn (årsgjennomsnitt). Arbeidet er hjemlet i arkivloven av 4.12.1992. Riksarkivet ble opprettet i 1817, men fikk ingen sjef før i 1840. Henrik Wergeland var Norges første riksarkivar og satt i embetet til sin død i 1845. Henrik Wergeland var den aller første som satte arkivarbeidet i Norge i system. Han satte fokus på magasiner og bevaringspolitikk, organiserte utlån og lesesalstjenester, og han formidlet verdifull historisk kunnskap fra arkivene. Wergeland drev også omvisningsvirksomhet i Riksarkivets lokaler på Akershus slott. Tidligere riksarkivar John Herstad har i sin jubileumsbok Archivaren Gud bevare'n tydeliggjort Henrik Wergelands innsats som arkivperson (se pkt. 4.7.3). Gjennom utstillinger, både på nett og i fysisk form, omvisninger for en rekke ulike målgrupper, særskilte opplegg for skoleklasser, publikasjoner, foredrag og arrangementer har Arkivverket i jubileumsåret fokusert på Henrik Wergeland som riksarkivar. Ny forskning har vist hvilken situasjon Riksarkivet befant seg i da Wergeland tiltrådte, og hva som faktisk ble gjort i hans tid. Det er et mål for Arkivverket å vise betydningen av arkivdokumentasjon og arkivinstitusjoner for befolkningen. Feiringen av Henrik Wergeland har vært et steg i denne retningen. De særlige tiltakene Riksarkivet har gjennomført som ledd i jubileumsfeiringen, omtales senere i rapporten. 11

3.1.3 Eidsvoll 1814 Eidsvoll 1814 er en museumsstiftelse som forvalter Eidsvollsbygningen med tilhørende anlegg og samlinger. I formidlingsarbeidet arbeider museet særlig med 1814-historien, Grunnloven og aktuelle demokrati- og menneskerettighetsspørsmål. Publikumssenteret som åpnet i mai 2005, heter Wergelands Hus. Det er mange grunner til at Henrik Wergeland lenge har hatt en viktig plass nettopp ved Eidsvoll 1814: Wergeland tok initiativ til innsamlingsaksjonen som førte til at Eidsvollsbygningen ble sikret som nasjonalt kulturminne alt i 1837. Han skrev det første større historiske arbeidet om Riksforsamlingen, og han skrev Norges Konstitusjonshistorie. Han hyllet Grunnloven og den nyvunne norske friheten, og bidrog mer enn noen annen til å gjøre 17. mai til en folkefest, men agiterte samtidig for å endre Grunnloven ved å fjerne den intolerante formuleringen i paragraf 2 som utelukket jøder fra riket. Han var en engasjert deltaker i samfunnsdebatten, en utrettelig forkjemper for politisk og religiøs frihet, for folkeopplysning, mot sosial urett og enda er dette bare en flik av det mangfoldige engasjementet som gjennomstrømmer hans veldige produksjon. Alt dette gjør Wergeland relevant i aller høyeste grad ut fra stiftelsens verdier og formål. Eidsvoll 1814 er den minste av de tre samarbeidsinstitusjonene i Wergeland 2008. I 2007 hadde stiftelsen en omsetning på ca. 11,6 millioner kroner (tilskudd fra KKD, egeninntekter og andre tilskudd) og 16,5 årsverk (inkludert sesongansatte). Innenfor disse rammene har Eidsvoll 1814 prioritert Wergelandjubileet med betydelige ressurser til forberedelser og gjennomføring. I tillegg til utstillinger og spesielle arrangementer som er omtalt andre steder i rapporten, har Eidsvoll 1814 tilbudt bestillbare Wergeland-omvisninger for grupper som besøker Eidsvollsbygningen: Wergeland og Eidsvoll, alternativt Wergeland-foredrag i Wergelands Hus. Staben ved Eidsvoll 1814 først og fremst konservator Torleif R. Hamre har også holdt en rekke foredrag på forskjellige steder for eksterne oppdragsgivere. 3.2 Organisasjonsstruktur 3.2.1 Prosjektstyre De tre institusjonenes ledere definerte Wergeland 2008 som et fellesprosjekt. Følgende prosjektstyre ble opprettet: Nasjonalbiblioteket: Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein (leder) Vararepresentant: Assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold Riksarkivet: Riksarkivar Ivar Fonnes Vararepresentant: Assisterende direktør Knut Johannessen Eidsvoll 1814: Direktør Erik Jondell Vararepresentant: Markeds- og utviklingsansvarlig Astrid Galstad. Prosjektleder Einar Solbu har vært styrets sekretær. Styret har hatt 14 møter i perioden september 2006 desember 2008. 12

3.2.2 Prosjektforum Styret etablerte tidlig et prosjektforum som samlet har stor faglig kompetanse på Wergelands livsverk og formidlingen av det. Prosjektforum har vært rådgivende for styret og prosjektleder. Det har hatt følgende sammensetning: Prosjektleder Einar Solbu (leder) Nasjonalbiblioteket: Avdelingsdirektør Marit Vestli Riksarkivet: Førstearkivar Margit Løyland Eidsvoll 1814: Konservator Torleif Hamre Wergelandselskapet: Leder Jahn H. Thon Senter for Ibsen-studier/Universitetet i Oslo: Professor Vigdis Ystad ABM-utvikling/Den kulturelle skolesekken: Sekretariatsleder Astrid Holen Vest-Agder fylkeskommune: Rådgiver Marita Grimsø Utenriksdepartementet: Rådgiver Marianne Wimmer (observatør) NORLA: Rådgiver Andrine Pollen (observatør) Prosjektmedarbeider Marte-Kine Sandengen har vært prosjektforums sekretær. Prosjektforum har hatt 9 møter i perioden oktober 2006 desember 2008. 3.3 Tre hovedarenaer Henrik Wergeland bodde på tre steder i Norge i løpet av sitt liv. Det var naturlig at disse tre stedene ble hovedarenaer for feiringen, først og fremst på grunn av at det her har vært enkeltpersoner og miljøer som har videreført tradisjoner knyttet til Wergelands liv og diktning. 3.3.1 Kristiansand Det var her Henrik Wergeland ble født i 1808 og levde de åtte første år av sitt liv. Her opplevde han oppvekst i et liberalt miljø der menneskets skapende evner fikk utfolde seg. Det var også i barneårene i Kristiansand at hans sterke interesse for kystkulturen ble grunnlagt. I Kristiansand har Wergelandselskapet sitt hovedsete. Gjennom sin leder Jahn H. Thon er det etablert et nært samarbeid mellom selskapet og Universitetet i Agder. Andre institusjoner i Kristiansand-området som har bidratt aktivt til å gjøre 2008 til et jubileumsår for Wergeland, er Kristiansand kommune, Vest- Agder fylkeskommune, Vest-Agder-museet, Statsarkivet i Kristiansand og Kristiansand Symfoniorkester. Det har også vært en gruppe kunstnere i Kristiansand som har vært aktive i å gjennomføre jubileumstiltak. Wergelandselskapet har vært en drivkraft i den lokale feiringen, ikke minst som hovedansvarlig for den store festuken rundt Wergelands fødselsdag, se pkt. 4.3.2. Wergelandsselskapet har også spilt en viktig rolle i arbeidet med jubileet som helhet. 3.3.2 Eidsvoll Wergeland-familien flyttet til Eidsvoll i 1817. Henrik ble nært knyttet til Eidsvoll til naturen, folket og historien i det som han regnet som hjembygda, og han bodde her i lange perioder også under og etter skole- og studieårene i Kristiania. 13

Det var derfor tidlig klart at Eidsvoll måtte markere jubileet med et innholdsrikt program. Eidsvoll kommune og Eidsvoll 1814 tok høsten 2006 initiativet til den lokale organiseringen, og inviterte representanter fra offentlige og private virksomheter, frivillige lag og foreninger og interesserte enkeltpersoner til et bredt samarbeid. Responsen var entusiastisk, og nye deltakere strømmet til i det videre arbeidet. Jubileet i Eidsvoll fikk derfor form av en bred bygdedugnad. En styringsgruppe og arbeidsgruppe (Wergeland-komiteen) ble nedsatt for å koordinere planleggings- og gjennomføringsarbeidet. Eidsvoll kommune bevilget kr 50.000 til forberedelsene i 2007 og kr. 200.000 til gjennomføring i 2008, og satte i tillegg av betydelige arbeidsressurser. Eidsvoll 1814 bekostet de delene av programmet museet fikk ansvaret for, og arbeidet også aktivt med det øvrige programmet. Wergeland-året i Eidsvoll hadde to hovedsatsingsområder. Det ene var et program med åpne publikumsarrangementer og -aktiviteter fordelt over hele året. Det er registrert 48 gjennomførte programposter, men denne kalenderen er ikke fullstendig. Innholdet omfatter foredrag, opplesninger, konserter, teater, temavandringer og andre turer, utstillinger, debatter, gudstjenester og isbading! 17. mai og 17. juni utgjorde naturlige høydepunkter i feiringen. Det er ikke registrert publikumstall for alle arrangementene, men generelt ble det meldt om god oppslutning. Se for øvrig pkt. 4.3.3 og 4.4.3. Det andre hovedsatsingsområdet i Eidsvoll var Wergeland-arbeidet i skolen på alle nivåer. Alle skoler og flere barnehager hadde sine Wergeland-prosjekter, der elever og lærere utviste stor kreativitet og innsatsvilje. En rekke aktører har vært aktive i planleggingen og gjennomføringen av Wergeland-feiringen i Eidsvoll. I tillegg til Eidsvoll 1814 har Eidsvoll kommune ved skoleetaten og kulturetaten stått sentralt, i tillegg til Frisk i Eidsvoll (folkehelseprosjektet), Eidsvoll kirkeakademi, Eidsvoll historielag, Eidsvoll filologiske selskap, Eidsvoll i fokus, Den norske kirke i Eidsvoll (menighetsrådet), Eidsvoll videregående skole og Puls-festivalen. Et varig produkt av 200-årsmarkeringen i Eidsvoll er et kart over Wergelandminner i distriktet og informasjonsskilt på de viktigste stedene. Dette prosjektet ble til i et samarbeid mellom Eidsvoll historielag, Eidsvoll videregående skole og Eidsvoll kommune. Et annet tiltak var rydding og utbedring av Wergeland-stien i kulturlandskapet rundt prestegården, stedet der Henrik Wergeland bodde sammen med sine foreldre og søsken. 3.3.3 Oslo Wergeland bodde mer eller mindre permanent i Kristiania fra han var 11 år til han døde i 1845. Her gikk han på skole og universitet, her arbeidet han på Universitetsbiblioteket og i Riksarkivet, her bygget han Grotten og Hjerterum, og ikke minst her skrev han størstedelen av sin store litterære produksjon, og her deltok han i kulturelle, sosiale og politiske debatter. To av de tre institusjonene som fikk ansvar for jubileet Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet - har tilhold i Oslo. Som det går fram av denne rapporten, har 14

dessuten et stort antall institusjoner og organisasjoner i byen bidratt sterkt til å gi jubileet innhold. Oslo kommune har også engasjert seg i jubileumsfeiringen, først og fremst gjennom sine institusjoner Oslo Museum, avd. Bymuseet, Oslo Nye Teater og Deichmanske bibliotek. Hovedstaden har på den måten blitt en hovedscene for jubileumsfeiringen. 3.4 Aktører og samarbeidspartnere Kultur- og kirkedepartementet har vært oppdragsgiver for jubileumsprosjektet. Stortinget har vist jubileet oppmerksomhet, ikke minst ved at Stortingspresidenten og flere stortingsrepresentanter har vært tilstede ved flere arrangementer; dessuten ved at Stortinget har stilt arkivmateriale til disposisjon. Så godt som alle de delprosjekter Wergeland 2008 har tatt helt eller delvis ansvar for, har vært gjennomført som samarbeidsprosjekter. I tillegg til de mange institusjoner og organisasjoner vi har samarbeidet med, har en rekke aktører bidratt aktivt til å gjøre Wergeland-jubileet til et anliggende for voksne og barn, lek og lærd i alle deler av landet. Om følgende liste ikke er komplett, gir den et bilde av bredden i engasjementet: Nasjonale institusjoner Utenriksdepartementet Norsk kulturråd Utdanningsdirektoratet ABM-utvikling/Den kulturelle skolesekken Norges Bank Posten Norge Mangfoldsåret 2008 NRK Akershus festning HL-senteret Akademiske institusjoner Universitetet i Oslo rektoratet og flere fakulteter Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Universitetet i Bergen Høgskolen i Bodø Norges musikkhøgskole Forskningsrådet/Forskningsdagene 2008 Kunst- og kulturinstitusjoner Akershus Teater Vigeland-museet Oslo Museum, avd. Bymuseet Ibsen-museet Den Norske Opera & Ballett Kringkastingsorkesteret Norsk Folkemuseum Forsvarets Stabsmusikkorps Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur 15

Den Norske Studentersangforening Det Norske Teatret Nationaltheatret Oslo Nye Teater Nordic Black Express Produksjonsselkapet RUPI Agder Teater Vest-Agder-museet Kristiansand Det Norske Solistkor Jødisk Museum i Oslo Litteraturhuset i Oslo Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene NORLA Norsk Folkemuseum MS Innvik Morgenbladet Kommuner og fylkeskommuner Eidsvoll kommune Kristiansand kommune Oslo kommune Alle landets fylkeskommuner, spesielt Vest-Agder og Akershus Pedagogiske institusjoner Nansenskolen Oslo Katedralskole Videregående skoler i alle fylker i landet Hammersborg Barnehage Vålerenga skole Religiøse institusjoner og organisasjoner Det mosaiske trossamfunn i Oslo Domkirken i Oslo Trefoldighet kirke i Oslo Organisasjoner Tvilsdagene Landsrådet for Norske barne- og ungdomsorganisasjoner Norske Kirkeakademier Human Dignity and Humiliation Studies Bergfjerdingen Vel Norsk Forfattersentrum Norsk kritikerlag Wergelandakademiet Wergelandselskapet Lillehammer amatørteater Oslofjorden Friluftsråd Forlag/utgivere Cappelen Damm Gyldendal Norsk Forlag H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 16

Lydbokforlaget Novus Forlag Schibsted Forlag Koloritt Forlag Messel Forlag Suttung Forlag Musico Vigmostad og Bjørke Andresen og Butenschøn Teater Manu Støttespillere Sparebankstiftelsen Fritt Ord Andre Arne og Rannveig Getz Nordheim Scanarts Management Grei Kafé Baker Samson I arbeidet med planlegging og gjennomføring av jubileet har en rekker personer i de nevnte miljøene bidratt med kunnskap og erfaring, forslag og innspill, korreksjon og motstand. Noen enkeltpersoner har hatt en særlig viktig rolle som rådgivere for prosjektteamet, først og fremst professor Vigdis Ystad, professor Dagne Groven Myhren, førsteamanuensis Anne Jorunn Kydland, regissør Bentein Baardson, administrerende direktør Tom Remlov, skuespiller og dramatiker Morten Jostad og skuespiller Morten Røhrt. 3.5 Lokale aktører Gjennom presseoppslag, den nettbaserte arrangementskalenderen og meldinger vet vi at Wergeland-jubileet har vært feiret i lokalsamfunn over hele landet i regi blant annet av et stort antall barnehager, skoler, religiøse samfunn, kirkeakademier, litteraturgrupper, senioruniversiteter, klubber, folkeakademier, bibliotek og historielag. 17

4 INNSATSOMRÅDER 4.1 Varme wergelandske vafler åpningsarrangement Varme wergelandske vafler ropte småguttene når de for 170 år siden løp rundt i Kristianias gater og solgte Wergelands siste flygeblader med dikt og samfunnskritiske tekster. Den 31. januar i jubileumsåret var det medlemmer av Den Norske Opera & Balletts Barnekor som løp rundt i og utenfor Universitetets Aula i Oslo og ønsket publikum velkommen til den offisielle åpningen av Wergeland-jubileet. Vaflene de delte ut, var et faksimiletrykk av Wergelands Steinbryter-Vise. Det var en glede for Wergeland 2008 og Universitetet i Oslo å ønske jubileets beskytter, H.K.H. Kronprins Haakon, velkommen til jubileumsåpningen. Kronprinsens, Stortingspresidentens og Forsknings- og høyere utdanningsministerens tilstedeværelse og hilsenen i programheftet fra Statsministeren markerte hvilken posisjon Henrik Wergeland har i norsk historie og kultur. Det var dikteren Henrik Wergeland som preget åpningsprogrammet. Et utvalg av hans beste og mest sentrale tekster ble framført av noen av landets fremste skuespillere Liv Dommersnes, Nicolai Cleve Broch, Mads Ousdal, Trond Espen Seim og Andrea Bræin Hovig, og av Den norske Studentersangforening og Operaens Barnekor. To skapende kunstnere gav sin hyllest til jubilanten: Edvard Hoem i form av et tekstlig gjensvar til Skabelsen, Mennesket og Messias og John Erik Kaada i form av en ny komposisjon med tekst fra Den Smukke Familie. 4.2 17. mai I svært mange lokalsamfunn i Norge ble Wergeland-jubileet markert på nasjonaldagen, både i taler og i form av spesielle arrangementer. Wergeland 2008 valgte heller enn selv å gjennomføre noe arrangement på denne dagen, å inspirere lokalmiljøer til å gjennomføre en 17. mai-feiring som var jubilanten verdig. Vi støttet et kunstnerinitiert arrangement på Litteraturhuset i Oslo. På nettstedet ble det opprettet en egen 17. mai-side http://www.wergeland2008.no/articlelist.aspx?m=261 med en rekke artikler og bilder for å belyse Henrik Wergelands forhold til 17. mai. Vi opprettet også siden Hva ville Wergeland sagt? http://www.wergeland2008.no/articlelist.aspx?m=3&amid=3656 der vi presenterte en rekke personers synspunkter på hva jubilanten ville lagt vekt på om han skulle holdt 17. mai-tale i 2008. Tilbakemeldinger tydet på at begge disse sidene var populære og ble flittig brukt av årets talere på nasjonaldagen. Vi nevner noen større arrangementer som var spesielt tilrettelagt for å feire 17. mai-kongen: Eidsvoll Henrik Wergeland er alltid med i 17. mai-feiringen i Eidsvoll, gjennom framføringer og rolleopptredener av ulike slag. Wergeland-innslagene var naturligvis flere og mer framtredende i forbindelse med jubileet. Flere skoleklasser hadde presentasjoner i barnetogene og de etterfølgende 18

familiearrangementene rundt i bygda. Ved Eidsvollsbygningen var Wergeland til stede gjennom skuespillere i rolle store deler av dagen (samtaler med publikum, skåltaler, utdeling av Wergelands russekort ). Skuespillerne medvirket også i programmene fra scene i parken (tverrkirkelig festandakt og kveldsforestilling). Om lag 9000 mennesker var til stede ved arrangementene her i løpet av dagen. Oslo I det offisielle 17. mai-programmet i Oslo var det flere Wergeland-relaterte arrangementer: Bekransning av Henrik Wergelands grav ved en skoleelev Bekransning av Henrik Wergelands grav ved Jødisk Ungdomsforening og Det Mosaiske Trossamfunn Bekransning av Henrik Wergeland-statuen på Eidsvolls plass ved Det Norske Studentersamfund Festkonsert i Wergelands ånd i Oslo Konserthus med Oslo Symfoniorkester, dirigent: Jan Ola Amundsen. Programmet Kunstnere hyller 17. mai-kongen ble gjennomført på Litteraturhuset med Wolfgang Plagge, Morten Røhrt, Helge Reiss, Wenche Medbøe, Barthold Halle og Anne Beate Odland. Programmet ble gjennomført i samarbeid med Wergeland 2008. Tvilsdagene 2008 Under tittelen Adgang til riket arrangerte Stiftelsen Bergensklinikkene, Utdanningsforbundet, Wilhelmsen Kulturformidling, Fondet for dansk-norsk samarbeid og Oslo og Telemark Røde Kors Tvilsdagene 2008 i Oslo 15. 17. mai. Programmet besto av foredrag, samtaler og kunstneriske manifestasjoner, alt inspirert av verdigrunnlaget i Wergelands diktning. Wergeland 2008 deltok i planleggingen i programmet og i gjennomføringen av programposter 17. mai. 4.3 Bursdagsfeiring 17. juni Henrik Wergelands fødselsdag ble feiret en rekke steder i landet. På de tre hovedarenaene Kristiansand, Eidsvoll og Oslo var det stort anlagte arrangementer. Wergeland 2008 hadde ansvar for feiringen i hovedstaden, mens lokale aktører i Kristiansand og Eidsvoll sto bak begivenhetene der. 4.3.1 Hurra! Det knalder! Denne linjen fra Steinbryter-Vise klang som fanfare over feiringen i Oslo. Wergeland 2008 ønsket at hovedstadsfeiringen skulle være en stor folkefest som alle og enhver skulle oppleve seg invitert til. Vi inngikk avtaler med en rekke aktører i byen om å bidra til et program som skulle strekke seg over hele dagen, og som skulle rette seg mot forskjellige deltakergrupper. Sentralt i feiringen sto blomsternedleggelsen ved Wergeland-statuen i Oslo sentrum. Stortingspresidenten, høyesterettsjustitiarius, Oslo bys ordfører, rektoratet ved Universitetet i Oslo og forstanderen fra Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo gikk i spissen for en stor skare av institusjonsrepresentanter og enkeltpersoner som smykket jubilantens statue med vakre blomster. Skuespillerne Lise Fjeldstad og Øystein Røger leste Wergeland-tekster, og to avgangselever fra jubilantens gamle skole Oslo Katedralskole Ane Sydnes 19

Egeland og Espen Dahl Hjort, holdt en tankevekkende tale til jubilanten, og til den store forsamlingen (se http://www.wergeland2008.no/articlelist.aspx?m=3&amid=4781). Vegar Sandholt spilte melodier til kjente Wergeland-tekster på klokkespillet i Rådhustårnet. Et langt, syngende tog, ledet av Forsvarets Stabsmusikkkorps, gikk deretter til Grotten der Wergeland i skuespiller Morten Røhrts skikkelse tok imot og lot oss gjenoppleve hvor tungt det var for ham å skille seg med sin kjære bolig. Den lyttende forsamlingen fikk også oppleve en hilsen fra den nåværende beboer av Grotten komponisten Arne Nordheim i form av hans tonesetting av Min Sommerfugl, flyv ind! flyv ind! Det ble feiret både før og etter denne markeringen, bl.a. slik: Kransenedleggelser på Wergelands grav. Grotten i fjellet under boligen Grotten ble åpnet for publikum med en liten kunstnerisk markering. Henrik og Veslebrunen møtte en stor flokk barn i Damstredet 1 om formiddagen. Her kunne man høre Veslebrunens tale lest i Veslebrunens stall, og man kunne overvære innvielsen av en kopi av Wergelands lysthus. Om ettermiddagen var det stor familiefest i Slottsparken med formidling av Wergeland-tekster, leker, quiz og boller og brus. Ved Camilla Collett-statuen i Slottsparken leste Andrea Bræin Hovig tekster av Camilla Collett om Henrik Wergeland. I Slottskapellet ble Liv Dommersnes CD-innspilling av Wergeland-dikt presentert av Vigdis Ystad. En gruppe samfunnsengasjerte ungdommer gjennomførte et retorisk Torgslag på Eidsvolls plass. Her ble meninger brutt og meningers mot testet. Gatas Parlament deltok. På Akershus var det omvisning i Wergelands riksarkivarkontor (se også pkt. 4.4.2) og stor kveldskonsert ved Karpedammen der bl.a. John Erik Kaadas Den smukke familie fikk sin andre oppførelse. På Bankplassen sto studenter fra Nordic Black Express for et teateropptrinn, inspirert av Det berømte Theaterslag i Christiania i 1838. Gamlebyen kirke var arena for programmet Vord Lys! om Henrik Wergeland som teolog. Dikterkolleger hyllet jubilanten med diktlesning på Grei Kafé. Kvelden ble avsluttet ved at den feirende forsamling samlet seg på Operataket for å oppleve at jubilanten rodde over Bjørvika med sin elskede Amalie Sofie mens noen av mesterens vakreste kjærlighetsdikt ble fremført av Lise Fjeldstad og Øystein Røger og kommentert gjennom Rolf Erik Nystrøms improvisasjoner på saxofon. Programmet var skapt og tilrettelagt i et samarbeid mellom Wergeland 2008 og de medvirkende institusjonene. Sentral rådgiver og idéutvikler var dramatikeren og skuespilleren Morten Jostad. Scanarts Management a.s. hadde ansvaret for den tekniske avviklingen av programmet. En artikkel med bilder fra jubileumsdagen ligger på http://www.wergeland2008.no/articlelist.aspx?m=3&amid=4668. I løpet av jubileumsdagen var dessuten dørene åpne til en rekke kulturarenaer som bød på egne Wergeland-arrangementer i anledning fødselsdagen: 20

Colletts Café der Siste Frø en historie om Henrik Wergeland på sykeleiet ble fremført av teatergruppen Beint Fram Det Norske Teatret som hadde Wergeland på sitt Lunsj & lyrikk-program ved skuespiller Odd Georg Murud Ibsen-museet som viste sin utstilling Henrik Wergeland Henrik Ibsen. De utdannet sine lesere Nasjonalbibliotektet som viste sin utstilling Hassel-Nødder Norges Bank som lanserte sine jubileumsmynter Oslo Museum, avd. Bymuseet som viste sin utstilling Hurra for Henrik! Riksarkivet som viste sin utstilling Vår Wergeland patriot, bråkmaker og menneskevenn Trefoldighet kirke som viste Borgny Farstad Svalastogs monotypier over Henrik Wergelands dikt De tre fra Jøden Universitetet i Oslo som viste sin utstilling Studenten Wergeland Vigeland-museet som viste sin utstilling Vigelands Wergeland Det ble også arrangert vandringer i hovedstaden: Oslo Bymuseum, avd. Bymuseet arrangerte vandringen Fra Grotten til graven ved seniorrådgiver Lars Roede Morten Jostad arrangerte vandringen Det er min Sjel en frydfull Trang Den norske Studenersangforening sang til Wergelands ære fra Aulatrappen. 4.3.2 Kristiansand I Kristiansand ble det gjennomført en Wergeland-festival rundt jubilantens fødselsdag: Mandag 16. juni Lansering av Guide til Wergelandenes Kristiansand" med byvandring fra Wergeland-statuen Urfremførelse av musikkverket Fakkelens Øye i Domkirken. Komponist: Knut Avenstroup Haugen. Tilrettelagt tekst: Miguel Emilio D. Steinsland. Musikere: Kristiansand Strykekvartett, harpist Birgitte Volan og sanger Miguel Emilio D. Steinsland. Presentert i samarbeid mellom Wergelandselskapet og Musikkens Venner Kristiansand. Tirsdag 17. juni Bursdagsselskap for Henrik Wergeland: Blomstertog med skolebarn anført av Grim Skolemusikk og Wergelandshow ledet av Jens Olai Justvik med bl.a. "Dark side of the Force", Chenno Tim med break- og streetdance, stort husband med musikere fra Universitetet i Agder. Allsang og innslag fra skolebarna med premiering. Et foranskudt Lyn seminar på Bragdøya: Henrik Wergeland og hans tid. Hva ville Wergeland ha sagt i dag? Medvirkende: Erling Kittelsen, Jan Erik Vold, Terje Dragseth, Nils Christian Moe-Repstad og Paal-Helge Haugen. Domkirken med Kristiansand Symfoniorkester dirigert av Rolf Gupta og Kristiansand Solistensemble. Program med musikk relatert til Wergelands livsverk: Hector Berlioz: "La Marseillaise", Ludwig v. Beethoven: Ode an die Freude fra symfoni nr. 9. 21

Onsdag 18. juni Et foranskudt Lyn festkveld i Agder Teater. Forfattere leste egne tekster, musikalske innslag ved Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch, urframføring av Egil Kapstads bestillingsverk Kaleidoskop med Jan Erik Vold som leste dikt av Wergeland. Musikere fra Kristiansand Symfoniorkester og Egil Kapstad. Lørdag 21. juni Wergelands Vågsbygd guidet tur i Wergelands barndomsrike. Tema: Wergelands oppvekst i Kristiansand, hans nære tilknytning til Vågsbygd og byfjorden i barndommens somre og Henrik Wergeland og kystkulturen. Kulturelle innslag ved Thaulows hus. Arrangert av Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i samarbeid med Wergelandselskapet, huskomiteen for Thaulows hus og vertskapet på Kjos gård. En artikkel med bilder ligger på http://www.wergeland2008.no/articlelist.aspx?m=3&amid=4666. 4.3.3 Eidsvoll I Eidsvoll ble dagen feiret med en rekke arrangementer, alle med stor oppslutning. Skolebarn la ned blomster og framførte Wergeland-forestillinger ved de fire minnesmerkene i bygda bautaene ved Eidsvoll videregående skole og på Tingvoll, Henrik og Veslebrunen i Sundet og Wergeland-statuen ved Eidsvollsbygningen. Eidsvoll Idrettsforenings vandrerlag arrangerte turmarsj for Wergeland, mens Eidsvoll sentrumsforening serverte bursdagskake til handlende i Sundet. Skibladner hadde Wergeland-cruise der passasjerene hørte Åsmund Strømnes fortelle om dikterens forhold til Vorma, Mjøsa og landskapet rundt. Geir Uthaug lanserte sitt store verk Et Verdensdyp av Frihet i Rikssalen fulgt av en smakebit på høstens store teaterforestilling, De siste kloke på Terranova, framført av seks av de medvirkende skuespillerne (se pkt. 4.8.1). Kvelden ble avsluttet i teatersalen Panorama der Eidsvoll kommunes store festforestilling Så stort et hjerte, manus og regi ved Jens Christiansen, ble vist. Forestillingen er en morsom og gripende beretning med særlig vekt på Henriks forhold til hjembygda og eidsvollingenes forhold til Henrik. På grunn av publikumspågangen ble forestillingen vist også dagen etter. En artikkel med bilder ligger på http://www.wergeland2008.no/articlelist.aspx?m=3&amid=4799. 4.3.4 Andre fødselsdagsfester En rekke steder ble 200-årsdagen for Henrik Wergelands fødsel markert. I tillegg til det som er nevnt ovenfor, har vi registrert følgende arrangementer: Verkland ved Brekke i Gulen (ættegarden til Henrik Wergeland): 200-års markering for Henrik Wergeland. Kranselegging og ymse program. Arrangør: Brekke Bygdekvinnelag, Dalsbygda grendelag og Brekke Barnehage og skule. Ingeborgmuseet (arr.): Henrik Wergelands 200-årsdag feiret på Fredheim, Tangen ved Mjøsa. Variert program for hele familien: sangleker, forestillinger, korsang, blomstertog, opplesning, tale for dagen. Medvirkende bl.a. Grav 22

litteratur- og teatergruppe, Suttungkoret, Dagne Groven Myhren og Torleif Kippersund. Akershus fylkesmuseum (arr.): Med Wergeland på nye eventyr på Stein skole, Vormsund. Eventyr formidlet i ord og bilder med utgangspunkt i utsmykkingen og sitatene på Stein, en aktualisering av Wergeland i samme ånd som interiørene ble skapt i på 1930-tallet. Stabekk skole, Bekkestua: Avduking av minneplakett. Alle tidligere elever ved Stabekk skole og andre i lokalmiljøet var invitert til en avduking av en minneplakett over de tre jødiske barna som høsten 1942 ble sendt til Auschwitz og avlivet ved ankomsten. Jo Benkow, selv fra Stabekk, holdt hovedtalen under arrangementet. Kalkmølla kulturstasjon, Sandvika: Kafékonsert med Bærum Bachkor i anledning Islands nasjonaldag og Henrik Wergelands jubileumsdag. Bl.a. fremføring av sanger av Henrik Wergeland. Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand (arr.): Markering av Wergelands fødselsdag på jernverksmuseet. Wergeland hadde skrevet sangen og holdt avdukingstalen da Krohg-monumentet som var støpt på Næs Jernverk ble avduket i Kristiania 17. mai 1833. Utstillingen "Støpt på Næs. Krohgmonumentet i Oslo" fortalte historien om monumentet, og gav samtidig spennende glimt inn i det politiske og jernverkshistoriske landskapet på den tida. Steinerskolen på Lillehammer (arr.): Sannhet, frihet, kjærlighet, en aften med Henrik Wergeland. Sommeravslutning for hele skolen, 1. 10. klasse. Innslag ved alle klasser, skolekor, "wergeland-orkester", sang, resitasjon osv. 4.4 Jubileumsarrangementer gjennom året 4.4.1 Nasjonalbiblioteket I forbindelse med sin Wergeland-utstilling Hassel-Nødder (se pkt. 4.6.3) gjennomførte Nasjonalbiblioteket til sammen 13 arrangementer for å illustrere ulike sider ved forfatteren, folkelæreren og den samfunnsengasjerte Henrik Wergeland. Til sammen var det 782 besøkende ved disse arrangementene: 8. mai: Åpning av Wergeland-utstilling 24. mai: Wergeland for barn kor og teater 31. mai: Konsert med opplesning 12. juni: Siste Frø teaterforestilling 4. september: Foredrag opplesning 6. september: Wergelandsveien teaterforestilling 20. september: Konsert med opplesning Seks forhåndsoppsatte omvisninger Konsertene: Nasjonalbiblioteket samarbeidet med Norges musikkhøgskole om to konserter hvor kjente og ukjente sanger til tekster av dikterjubilanten ble hentet fram fra arkivet og presentert av studenter. Den røde tråd for de to 23

konsertene var diktet Til min Gyldenlak som mange komponister har tonesatt. Under begge konsertene var det opplesning av Wergeland-dikt ved Liv Dommersnes og Lise Fjeldstad, og ved den lille gutten Richard Birkeland Tøndel. Wergeland for barn: Skøyen skoles juniorkor sang barnesanger av Wergeland; barn og unge fra Grav litteratur- og teatergruppe viste forestillingen Paa Kjærlighedens gjæstfri Fad og presenterte Wergeland gjennom dans, drama, dikt og dialoger. Siste Frø: Teatergruppen Beint Frem, fire nyutdannede teaterstudenter fra Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), fortalte gjennom sin sceniske produksjon historien om Wergeland på sykeleiet på en ny, intens og overraskende måte. Wergelandsveien: Skuespillerne Wenche Medbøe og Barthold Halle framførte sin forestilling som gav et variert bilde av Wergeland basert på hans brev og erindringene i Hassel-Nødder. Musikalske innslag ved pianist Wolfgang Plagge. Foredrag: Jo Benkow presenterte en personlig beretning om Wergeland og jødesaken. Som innledning framførte barn fra Grav litteratur- og teatergruppe en dialog fra Wergelands jødediktning. 4.4.2 Riksarkivet Arrangementer i Riksarkivet Riksarkivet sto for fire arrangementer våren 2008 bygget rundt utstillingen i Skattkammeret, se også pkt. 4.6.2: 14. februar: Vår Wergeland (utstillingsåpning). Aktører: Kulturminister Trond Giske, musiker Ketil Bjørnstad, komiker Rune Gokstad, skuespiller Liv Dommersnes og historiker Odd Arvid Storsveen. 13. mars: Menneskevennen Wergeland (religionsdialog). Aktører: Filosof Tore Lindholm, rabbiner Joav Melchior, forfatter Nora Eggen, filosof Henrik Syse og skuespiller Gjertrud Jynge. 12. april: Bråkmakeren Wergeland. Aktører: Programleder Kari Slåttsveen, komiker Shabana Rehman, historiker Øystein Rian og rapgruppa Gatas Parlament. 14. mai: Patrioten Wergeland (boklansering). Aktører: Grav litteratur- og teatergruppe, Korsvoll skolemusikkorps, historiker og forfatter John Herstad, skuespiller Morten Røhrt og Helene Bøksle duo. Tilstrømningen til alle arrangementene var stor, så stor at en del ikke fikk plass i Wergelandsalen, men måtte se programmet på storskjerm i vestibylen. Akershus slott Gjennom et samarbeid med Akershus slott kunne Riksarkivet (RA) markere riksarkivaren Wergeland på jubilantens fødselsdag. RA tok over Wergelands kontorer og magasiner i det gamle Riksarkivet på Akershus, og foretok omvisning der det ble fortalt om hvordan tilstanden hadde vært for både Akershus og Riksarkivet for bortimot 200 år siden. Det ble fokusert på Wergelands virke som riksarkivar og den gode jobben han gjorde. Omvisningene var godt besøkt, og særlig besøket ettermiddag og kveld var betydelig. 24