Ernæring og helse for utviklingshemmede Innspill: Far og fagperson. Svein Olav Kolset Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo



Like dokumenter
SØMLØSE OVERGANGER? Sykehuset i Vestfold, Tønsberg SAMARBEIDSKONFERANSE MELLOM KOMMUNENE & HABILITERINGSSENTERET I VESTFOLD

Livsstil - et spørsmål om valg

To vinklinger for å skrive bok

MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD)

Stein Are Aksnes. Video om sjeldenhet

Senter for sjeldne diagnoser

Medisinsk forening for nevrohabilitering Fagdager i nevrohabilitering 2017 Drammen

Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer

Vinterlys Konferanse med fokus på mennesker med utviklingshemming. Tromsø 15. januar

Ernæring for voksne med sjeldne diagnoser og utviklingshemming Frambu Svein Olav Kolset. Erfaringer fra et pårørende perspektiv

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Godt liv i egen bolig Autismeforeningen Telemark

Et år etter etableringen. Stein Are Aksnes

Ernæringsutfordringer ved utviklingshemming. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Fokus p å overvekt og fedme:

Et langt liv med en sjelden diagnose

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Sjeldne sykdommer Sjeldensentre og samlet sjeldenplan. Terje Rootwelt Klinikkleder Kvinne og barneklinikken Oslo universitetssykehus

Å leve med en sjelden diagnose

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Forfall: Rebecca Tvedt Skarberg (Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta - FFOs hovedstyre - FFOrepresentant)

SJELDEN & SYNLIG. Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning

Norsk porfyriregister

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt

PROSJEKTRAPPORT: ETABLERING AV NASJONAL (NKSD) KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER

Workshop fagdag: Problemstillinger rundt kosthold/ernæring hos brukere med psykisk utviklingshemming

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Samorganisering av nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Referat. Innledende merknader/ endringer: Godkjenning av referat fra forrige møte.

SYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom

Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015

En praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

Sjeldne erfaringer felles kunnskap

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,

Sjeldne erfaringer felles kunnskap

En sjelden guide Et hefte for deg som har eller møter mennesker med sjeldne tilstander

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Studenter med ADHD ved NTNU Hjelp til selvhjelp

Å leve med en sjelden diagnose

Er det god nok kunnskap og fokus på kosthold og ernæringsarbeid hos ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemming? Erfaringer.

Å leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose

Vil du være med i en undersøkelse?

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Kapittel 4A i et barneperspektiv

Systematisk ernæringsarbeid

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse?

Fagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Nyheter og data fra Norsk porfyriregister. Norsk porfyriregister. Årlige skjema. Norsk porfyriregister: nyheter og data

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Helse, ernæring og bomiljø

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november Livskvalitet, inkludering og deltakelse

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Et lynkurs om sjeldne diagnoser

Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning. Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2015

Anorektale misdannelser Blæreekstrofi/epispadi. Foreldrekurs februar SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

RTS og autismespekterkarakteristikker

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

FAGNETTVERK HUNTINGTON

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Basiskurs 21. august 2015

Prosjektleder Kaja Giltvedt

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Tabell 2 Totalt antall personer som er registrert i tabell 1 fordelt på alder og fylke. Fylker 0-18 år år 67 år+ Over 80 år.

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom

U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015

Munnhelse og-funksjon hos barn med alvorlige og kroniske diagnoser - hvordan jobber TAKO-senteret

Mitt sykehuspass Viktig informasjon om meg

Habiliteringsavdelinga for vaksne, ReHabiliteringsklinikken i Helse Bergen

Offentlig journal. Rapport fra Helse Nord- Trøndelag ad oppfølgingsarbeidet Beredskap - Bombing i Oslo og angrep på Utøya 2011

Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Last ned Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemning. Last ned

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Transkript:

Ernæring og helse for utviklingshemmede Innspill: Far og fagperson Svein Olav Kolset Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Første utgave 2007 Revidert andre utgave 2011 Engelsk utgave 2011

Oversettelse og produksjon av revidert norsk utgave og oversatt engelsk utgave gjort mulig takket være generøs donasjon fra nå avdøde Birger Evensen Forord skrevet av tidligere statsminister Kåre Willoch

To vinklinger for å skrive bok Det personlige : Torgeirs liv 1975-2007 Det faglige og politiske: fagfolk, støtteapparat, helse, bevilgninger og holdninger.

Diagnose 1 Torgeir ble født i Oslo i mai 1975 Han var svært dårlig ved fødsel Lå på kuvøse i to måneder Ble sondematet i to år Fikk diagnosen Goldenhaar syndrom like etter fødselen

Diagnose 2 I 1989-90 bodde vi i San Diego, California Ved en tilfeldighet kom vi i kontakt med en ekspert på Goldenhaars syndrom Torgeir fikk da diagnosen: CHARGE syndrom Via Habiliteringstjenesten kom vi etter hjemkomst i kontakt med Skådalen kompetansesenter, Ragna Rindal Dagsenter, Conrad Svendsen Senter

Hva er CHARGE? De ulike bokstavene står for de viktigste misdannelsene: C: Colobom - Det er en skade eller en del som mangler på pupillen, netthinnen eller synsnerven i øyet. H: Heart - Omtrent 80% er født med større eller mindre hjertefeil. A: Atresia - Det er blokkering av passasjen fra bakerst i nesen ned til svelget. R: Retardation - Det er hemming av vekst og utvikling. G: Genitals - Det er underutviklende kjønnsorganer, spesielt hos gutter. E: Ear - Det er misdannelser i ørene, kombinert med hørselstap. 80-85% har hørselstap, mange nesten døve

Antall med utviklingshemming og funksjonsnedsettelse i Norge 19.000* personer med utviklingshemming 300.000** mennesker med en funksjonsnedsettelse *Kilde: Finansdepartementet (antall personer det utbetales ekstra støtte til kommunene) ** Kilde: Funksjonshemmedes fellesforbund

Ernæring ulike viktige temaer Utvikling av spiseferdigheter Mat og matlaging som kilde til læring Mat som kilde til felleskap og glede Mat og egen bolig Kunnskap hos nærpersoner Hva er sunn mat? Hvem bestemmer matvalget?

Doktogradsavhandling Maria Thommessen 1992, Feeding problems in disabled children Nedsatt oral-motorisk funksjon hos mange av gruppene Redusert evne til selv å ta til seg mat Dårlig appetitt vanligst blant de minste barna Mat aversjon Sugeproblemer Forekomst av tidlig matingsproblemer, forekomsten høy i mange av gruppene (ca 50-70 %).

Fortsettelse Maria Thommessen Problemene rundt mating blir forbedrer seg ved økende alder og/eller korreksjon av underliggende årsak (f.eks ved hjertesykdom eller ganespalte). Høyde og vektutviklingen hos gruppen som helhet dårligere enn hos normale barn. Lav vekt og høyde forekommer hyppigere hos de med alvorlig funksjonshemming enn de med moderat. Energiinntaket under gjennomsnitts inntak for alder for flere av gruppene. F.eks CP 89%, Hjertesykdom 79%, Rettsyndrom 67%, Williams 82%, Down 91%, Cri-du chat 84%

Fortsettelse Maria Thommessen Inntaket av vitamin D, tiamin og jern under anbefalt inntak i de fleste gruppene. De med behov for moset mat hadde lavere inntak av energi og næringsstoffer enn de som kunne spise fastføde.

Helse, ernæringsstatus og fysisk aktivitet hos tre grupper utviklingshemmede Et PhD prosjekt (Extrastiftelsen/Norsk Forbund for utviklingshemmede) http://helseibolig.no/ Hovedmål med studien: Helse og ernæring studert ved hjelp av spørremskjema og analyser på blodprøver Studere fysisk aktivitet med 6 minute gå test and 7 dagers akselerometer registrering Prosjektet skal avsluttes september 2014

Accelerometer-determined physical activity and walking capacity in persons with Down syndrome, Williams syndrome and Prader Willi syndrome Marianne Nordstrøm, Bjørge Heman Hansen, Benedicte Paus and Svein Olav Kolset Research in Developmental Disabilities, 2013, 34: 4395-403 Main findings: Males were more physically active and had higher walking capacity than females. A negative association between BMI and physical capacity was detected. Only 12% of the population meets physical activity recommendations.

Maten og loven Problemstillinger som tjenesteyterne ofte er usikre på om berøres av LOST kap. 9A Tilbakeholding av mat nekte porsjon nr. 3 Ta tilbake mat som tjenestemottaker har tatt uten lov Nekting av innkjøp diskusjoner om innkjøp Oppbevaring av mat utenfor tjenestemottakerens egen leilighet. Hengelås på kjøleskap, kjøkkenskap eller låst kjøkkendør.

LOST kap 9A 9A-1 Formål: Hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Forebygge og begrense bruk av tvang og makt Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte Tjenestetilbudet skal så langt som mulig tilrettelegges for den enkelte i overensstemmelse med tjenestemottakers selvbestemmelsesrett. 9A 2 Virkeområde: Reglene gjelder bruk av tvang og makt: Ovenfor enkelte personer med diagnosen psykisk utviklingshemming (ICD 10) Som ledd i tjenester etter LOST 4-2, bokstav a-d

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser - NKSD Senter for sjeldne diagnoser (SSD), Oslo universitetssykehus HF Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser (NK-SE), Oslo universitetssykehus HF Norsk senter for cystisk fibrose (NSCF), Oslo universitetssykehus HF Nasjonal kompetanseenhet for autisme (AE), Oslo universitetssykehus HF Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourette og Narkolepsi (NK), Oslo universitetssykehus HF Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander (TAKOsenteret) ved Lovisenberg Diakonale sykehus. Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) er organisert i Helse Bergen HF som er et foretak i Helse Vest RHF Nevromuskulært kompetansesenter (NMK) er organisert i Universitetssykehuset i Nord- Norge (UNN) som er et foretak i Helse Nord RHF Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger er en privat stiftelse med eget styre, og har rammeavtale med Helse Sør-Øst RHF TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser ved Sunnaas sykehus HF, som er et foretak i Helse Sør-Øst RHF

Har nå fått ansvaret for CHARGE syndrom

Feeding Difficulties in Children with CHARGE Syndrome: Prevalence, Risk Factors, a Kompetanse på dette må bygges opp i Norge

Respondent CDB: Svein Olav Kolset Father of Torgeir, his son with CHARGE syndrome. Author of the book "An exceptional fellow". Nasjonalt arbeid med sjeldne diagnoser krever mer europeisk samarbeid

Erfaringer fra 2 boliger Anett Bjørndal-Riis, Avdeling for nevrohabilitering Bistått to boliger som har stort fokus på kosthold og ernæring En kommunal bolig og en hjemlet som institusjon Beboerne er kartlagt i forhold til bistandsbehov til matlaging Beboerne er kartlagt i forhold til matpreferanser En tjenesteyter som er ansvarlig for kosthold og ernæring i boligen. Skriver meny Meny som utgangspunkt til handleliste Utarbeidet retningslinjer for handling av matvarer Utarbeidet retningslinjer for hvordan velge riktig mat

Erfaringer fra 2 boliger Anett Bjørndal-Riis, Avdeling for nevrohabilitering Alle må dra i samme retning Utarbeide konkrete mål også for kosthold (og fysisk aktivitet) føres inn i individuell plan Engasjerte og kreative Kunnskap om mat og matlagning Planlegging av mat, måltider og handling av mat bør samles på få av personalet per person (ansvarlig i bolig, primærkontakt) Ha kjennskap til matpreferanser Ha et bevisst forhold til egne matpreferanser og skille mellom egne preferanser og hva som er bra for andre

Utfordringer i videre arbeid Mer kunnskap om ernæring og aktivitet Bruke mat og aktivitet i læring og kommunikasjon Økt bevissthet om mat og kos Nye grep på kafebesøk og aktivitet Dugnad blant ansatte om nye grep