En svensk milliard til rusforebygging Alla barna deltar i Steg-för-steg, men bara var tredje av foreldrene er med. Sverige skal bruke 680 millioner kroner til alkoholforebyggende arbeid 2001-2005. Målene er å utsette alkoholdebuten og få ungdommene til å drikke mindre. Flere av metodene er ikke forskningsutprøvd i Norden. Tekst: MARIA TELL Fotos: TOMAS SÖDERGREN Sammen med noen hundre millioner til Mobilisering mot narkotika satser Sverige dermed en milliard kroner på rusforebygging i en fireårsperiode. Nærmest fri innførsel av alkohol og stadig lavere alkoholavgifter viser at den svenske staten nesten har gitt slipp på tilgjengelighetsreduserende virkemidler i alkoholpolitikken. Svenska Alkoholkommittén er satt til å begrense alkoholens tilgjengelighet i kommunene ved hjelp av statlige virkemidler. Komiteens målgruppe er unge mennesker. Målet er å minske drikking blant unge voksne mellom 18-25 år og utsette alkoholdebuten som gjennomsnittlig skjer når de unge er 13,5 år gamle Mål: Refleksjon Vi vil få unge voksne til å reflektere over drikkingen, sier Gunborg Brännström. Hun er utviklingssjef ved Alkoholkommitténs sekretariat. Det er i den alderen vi etablerer våre alkoholvaner. Informasjon om skadevirkninger alene endrer ikke atferd. En personlig tilknytning er nødvendig. Ett eksempel er nettstedet www.alkoholprofilen.se der hver enkelt kan få en personlig respons gjennom å teste sitt alkoholforbruk. Siden nettstedet åpnet i november 2003, har det hatt 450 000 besøkende. 340 000 de fleste mellom 18 og 25 år har testet sitt alkoholforbruk. De unge voksne skal også påvirkes gjennom avisannonser «Grundkurs för dig som gillar att bli full» ; gjennom informasjon og tilbud om utdanning for «festfixare» på høgskolene og gjennom å trekke reisebyråene inn i diskusjoner om rusforebygging. De unge voksne er viktige også som forbilder for de under 18 år, sier lederen. I tillegg til antakelsen om at de vil rus & avhengighet - nr 2 2004 42
URIX: SVERIGE påvirkes gjennom eldre forbilder, tror man at forebyggende budskap vil nå de yngste gjennom foreldrene. Når vi arbeider med både barn og foreldre har det preventive arbeidet best effekt, fastslår Gunborg Brännström. Her støtter hun seg til ny svensk forskning som viser at en restriktiv holdning hos foreldrene innvirker på hvordan ungdommene drikker 1. I fire ungdomsskoler i Örebro, en mellomstor svensk by, ble ti minutter av hvert foreldremøte i alle tre årene brukt til å informere om alkohol. Informasjonen var tydelig og spesifikk som når man for eksempel imøtegikk myten om at foreldre avdramatiserer alkohol gjennom å by sine barn hjemme. Samtidig ble foreldrerne tilbudt andre, håndfaste redskap som for eksempel forslag til skriftlige klasseavtaler mellom foreldrene om hvor lenge ungdommene får være ute på hverdagskvelder og i helger. Sammenliknet med kontrollgruppen, fire skoler der det ikke ble gjort noe spesielt på dette området, drakk Örebroungdommene mindre og sjeldnere. 1 Koutakis, N & Stattin, H: Örebro Prevention Project (ÖPP) Gunilla Bjälvenstrand er en av foreldrene som deltar i det amerikanske programmet Steg-för-steg i Solna kommune. Bland annet har vi fått ett papir som beskriver ulike situasjoner. For eksempel at barnet sitter i telefonen en halvtime etter leggetid. Seks forsøkskommuner Denne forskningen viser at man kan nå langt gjennom å gi foreldrene gode argumenter, sier Gunborg Brännström. Nå spres denne typen kunnskap til seks utvalgte forsøkskommuner; en stor del av arbeidet skal skje på lokalnivå. For eksempel i Solna stad, en forstadskommune til Stockholm. Solna har fått 200 000 kroner i statlig startbidrag, og 650 000 kroner i tillegg for 2004. Til dette har kommunen selv lagt til 650 000 kroner. Kaisa Betnér og Ann Gotting-Veide samordner virksomheten i Solna. Fra sin base i rådhuset skal de få inn det forebyggende perspektivet som en rød tråd i det daglige arbeidet blant annet i skoler og kveldsåpne fritidsklubber i tilknytning til skolene. Det nye er at vi ikke jobber med ulike prosjekter i tillegg til ordinær virksomhet, prosjekter som siden kan legges ned og glemmes bort, sier Ann Gotting-Veide. Samordnerne har lagt fram et policyforslag for blant annet fritidsledere, lærere og sosialarbeidere, et forslag som nå er inne i sin ellevte og endelige versjon. Vel verdt anstrengelsen, mener de to. Det går ikke å hive over en ferdig policy og hoppe over den lokale forankringen. Klar og tydelig politisk støtte er også nødvendig. Det er mange som ønsker å bruke skolene som informasjonskanal. Når rektorene skal prioritere mellom dem, trenger de støtte i form av politiske beslutninger. Svenska Alkoholkommittén Program for offentlig svensk alkoholforebygging 2001 05. Budsjett 680 millioner kroner. «Målsättningen är att berusningsdrickandet ska minska. Vi arbetar även för att skadorna ska bli mindre hos individen, inom familjen samt i samhället i stort.» Delmål : «ingen alkohol ska förekomma i trafiken, på arbetsplatser eller under graviditeten skjuta upp alkoholdebuten minska berusningsdrickandet åstadkomma fler alkoholfria miljöer undanröja den illegala alkoholhanteringen alkoholfri uppväxt.» Vil utvikle kommunenes lokale alkoholforebyggende arbeid. Hver kommune bidrar selv med like mye penger som den får i statlig bidrag. Seks forsøkskommuner: Solna stad, Kalmar, Kramfors, Laholm, Lund och Umeå. Forsøkskommunene jobber på ulike felt, men alle har valgt skolen som arena og har bestemt at «föräldrastöd» skal prioriteres innen samtlige utviklingsområder. Disponerer sammen med Mobilisering mot narkotika (dannet 2001 for å følge opp den statlige handlingsplanen mot narkotika, se www.mobilisera.nu ) en milliard statlige kroner til forebygging, forskning og kompetanseutvikling på rusområdet 2001 05. Har nettstedene www.alkoholkommitten.se og www.alkoholprofilen.se, den siste med testing av alkoholforbruk. 43 rus & avhengighet - nr 2 2004
12-åringene tegner framtidskart. Vi har ikke pratet noe om rus ennå, sier fra venstre Marcus Lagerbro, Oscar Sving, Kevin Silverörn og Tim Noting. Ikke kjedelig I to sjetteklasser har samordnerne sammen med lærere begynt med Stegför-steg, en forsvensket variant av et amerikansk life skills-program for å øke barnas sosiale og emosjonelle kompetanse. Den svenske varianten er utviklet ved hjelp av fokusgrupper og enqueter og bygger på kjente risikoog beskyttelsesfaktorer for barn i Sverige. Også foreldrene blir oppfordret til å delta i et kurs. På Solna rus & avhengighet - nr 2 2004 skole er Gunilla Bjälvenstrand en av åtte foreldre i en 6.-klasse som går kurset: Jeg tror at årsaken til at foreldreinteressen er så lav, er at mange reagerte på at det var et amerikansk program som skulle lære oss hvordan vi skal oppdra våre barn. Derfor var bare åtte av 25 foreldre med. Selv mener hun at det beste med Steg-för-steg er å oppleve at andre foreldre har samme erferainger som en 44 selv. Min datter er kjærlig det ene øyeblikket og i det neste vil hun ikke vite av meg; det er slitsomt i blant! Foreldrene treffes på kveldstid, mens elevene tar kurset i skoletiden. Vi begynte med å gi hverandre komplimenter, sier Jeanette Mähl (12). På min lapp sto det at jeg er god i fotball og at jeg er snill. Og så laget vi framtidskart. Jeanette klistret inn et politibilde på sitt kart. Klassekompisen Tim Noting
URIX: SVERIGE valgte et av en ishockeyproff. Om ikke det går, skal han heller bli brannmann. Barna trodde at kurset skulle bli kjedelig, med mye «prat om stoff og alkohol». Men de syntes det var gøy å gjøre ting selv. Ingen pratet jo om det å drikke, så hva tror elevene at kursen har med alkohol å gjøre? At venner er viktige; om man ikke har venner, har man det dårlig og kan begynne å drikke eller ta stoff, sier eleven Oscar Sving. Over Atlanteren Steg-för-steg programmet er forsket fram i USA. 2 Den brittiske forskeren David Foxcroft, som er tvilende til effekten av rusforebyggende undervisning, har gjort studier som viser att Steg-för-steg er effektivt i å begrense unges drikking. Programmet er ennå ikke evaluert i Sverige. Det man vet helt sikkert, er at gjennom å oppnå større sosial og emosjonell kompetanse, kommer drikkingen til å minske. På liknende vis er det med SET, «social och emotionell träning», som snart skal introduseres i barneskolen i Solna. Metoder som vurderes som gode i USA bør likevel evalueres i Sverige, siden vi har en annen kultur og tradisjon. Men de bærende komponentene går an å bruke, som å jobbe med barn og foreldre samtidig, sier Gunborg Brännström. (Foto: Alkoholkommitén) Forebyggende program som er evaluert med godt resultat i Norden, kan være vanskelige å anvende i det rusforebyggende arbeidet om de er rettet mot annen type adferd, mener Kaisa Betnér, samordner i Solna kommune. Vi hører foreldre er skeptiske til å benytte et amerikansk program: Hvorfor gå over Atlanteren for å finne programmer i stedet for å utvikle nordiske alternativ? Vi spør Kaisa Betnér. Forebyggende program med god nordisk evidens er gjerne rettet mot andre typer normbrudd og kan være vanskelige å ta i bruk i rusmiddelforebyggende hensikt. I Norge er det for eksempel påvist effekt av Ulwéus antimobbeprogram, og vi vet at normbrudd som mobbing, vandalisering og skulk går hånd i hånd med ungdomsdrikking og dermed har en indirekte virkning. Steg för steg Sverige er et lite land og vi får ta til oss de metoder som viser seg effektive i for eksempel USA, sier Håkan Leifman som er alkoholforsker ved rusforskningsinstituttet Sorad ved Stockholm universitet. Det er bra att Solna stad Har høyere rusbruk enn i andra svenske bykommuner på samme størrelse. Nærheten til Stockholm samt mange små leiligheter og enehusholdninger antas å være en forklaring. 15-åringene i Solna drakk noe mindre enn riksgjennomsnittet i 2002: 22 prosent av guttene og 22 prosent av jentene drakk minst en flaska vin eller tilsvarende alkoholmengde per måned. (I hele landet drakk 29 prosent av guttene og 24 prosent av jentene samme mengde). 2 Spoth, Redmond, og Shin, Se www.projectfamily.isbr.iastate.edu 45 rus & avhengighet - nr 2 2004
Jeanette Mähl och Iris Valencia-Lopez synes det er gøy å lage framtidskart. man gjør noe, men det er ingen som tror att de innsatsene som nå gjøres, er like virkningsfulle som prisinstrumentet og tilgjenglighetsbegrensningen. Innsatsene kan kun komplettere slike virkemidler, sier han. rus & avhengighet - nr 2 2004 46 Nikolaus Koutakis er forskeren bak foreldremøtemetoden i Örebro. Så vidt jeg kjenner, finnes ingen annen svensk forskning som kan vise god effekt av forebyggende metoder for ungdommer, sier han. Informasjon om skadevirkninger fra eksempelvis en eksmisbrukere har iblant snarere økt ungdommer nysgjerrighet enn avskrekket dem fra å prøve rusmidler! Solna og de fem andre forsøkskommunene er så vidt kommet ut av
URIX: SVERIGE Ulwéus antimobbeprogram har for eksempel gode evalueringer i Norge, og vi vet at atferd som mobbing, hærverk og skulking går hånd i hånd med bruk av alkohol blant ungdom, sier Ann Gotting-Veide, samordner i Solna kommune. startgropen med det forebyggende arbeidet. Sist vår startet en å måle ungdomsdrikkingen i kommunene gjennom en spørreundersøkelse. Den skal følges opp hvert år. Arbeidet evalueres også gjennom mål på alkolholomsetningen og alkoholrelaterte skader. En døgnflue? Vi har gjort svært mye i Sverige uten at det har funnets penger til evalueringer, sier Gunborg Brännström. Men nå evaluerer vi for eksempel Steg-för-steg, og andre program som SET og ett som heter Charlie. Sist vår startet en randomisert og kontrollert hovedstudie i 19 skoler i Stockholm. Ti av dem gjennomfører Steg-för-steg, mens de øvriga ni fungerer som kontroll. Samme gruppe ungdommer og foreldre skal følges i fire år med en årlig spørreskjemaundersøkelse. Det ligger i det forebyggende arbeidets natur att resultatene vises på lang sikt. Derfor er det en utfordring at de 269 kommunale samordnerne i Sverige viser hvilken nytte de har av ulike innsatser mens kommunen får bidrag. Jeg vet ikke hvordan kommunene kommer til å fortsette å arbeide med dette etter 2005, men slik det ser ut i dag, har kommunene lite penger, sier Brännström, noe betenkt. I Solna har en av samordnertjenestene allerede blitt permanent og Ann Gotting-Veide tror ikke skiftende politisk flertall i kommunestyret vil true det: Prosjektet har sterk politisk støtte, både fra høyre- og venstresiden, påpeker hun optimistisk. Maria Tell er frilansjournalist tell@journalistik.nu Utviklingen i Sverige Sverige gjennomfører for tiden et gigantisk sosialt eksperiment på alkoholområdet for tiden. Gjennom tilpassing til prisnivået i EU oppstår en sammensmelting av den nordiske og den sydeuropeiske drikkekulturen. Resultatet er en rekordstor øking i konsumet (vin og sterkøl) samtidig som det skandinaviske fyllekulturen opprettholdes: Det totale alkoholforbruket har økt med 25 prosent i Sverige de seneste åtte årene til nær 10 liter ren alkohol per innbygger over 15 år i 2002, bare et par liter under eu gjennomsnittet. Antallet unge kvinner som blir behandlet for alkoholforgiftning har økt med 40 prosent siden 1996, og er firedoblet fra 1987. Andelen høykonsumenter blant unge mellom 16 og 24 år har økt. En tredjedel av svenske menn og en tiendedel av kvinnene drikker tilsvarende 20 liter sprit per år. For åtte år siden drakk en fjerdedel av mennene og en tjuendedel av kvinnene like mye. Blant storforbrukere drikker en drøy tredjedel hjemmebrent og/ eller smuglersprit mens en tjuendedel i den laveste konsumentgruppen gjør det samme. Koplingen mellom høyt alkoholkonsum og narkotikabruk er sterk. 47 rus & avhengighet - nr 2 2004