Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling

Like dokumenter
Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Hva er nytt siden i fjor?

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

AKERSHUS OG OSLO 117 personer torsdag - lørdag 115 personer lørdag - tirsdag

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om tabellene. Januar 2018

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Supplerende tildelingsbrev

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014

Pengepolitikk og konjunkturer

Læringsnettverk for kommuner. 1 nasjonalt, 11 regionale + Tønsberg. Totalt 81 LN

Kolumnetittel

Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juli 2014

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FOR FEBRUAR OG ÅRET SÅ LANGT PR

Om tabellene. Mars 2014

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. September 2016

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Om tabellene. Desember 2013

Produksjon og verdiskaping i skognæringa i Finnmark og Troms

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. Juli 2015

Om tabellene. November 2012

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Mai 2017

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. November 2017

Om tabellene. Juli 2017

Om tabellene. August 2017

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse,

Om tabellene. Mars 2017

Om tabellene. Oktober 2017

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne

GIEK SINE RINGVIRKNINGER Hvor stor effekt har GIEK på sysselsetting og verdiskaping?

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

Resultater NNUQ Altinn

Fakta- og analysedagen

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R

Konjunkturrapport for arkitektbransjen 2 H 2019

Veien inn i arbeidslivet

Arkivstatistikken og bruken av denne i Arkivverkets tilsynsarbeid. Norsk Arkivråd 14/3 2019

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?

Om tabellene. Mars 2018

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

Spillvarme fra norsk industri

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Thon Hotel Linne

Hovedtall om arbeidsmarkedet juli 2011

Om tabellene. Juli 2019

Om tabellene. September 2019

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Om tabellene. Juni 2019

Regional satsing for mobilisering og kvalifisering. Avdelingsdirektør Elise Husum

Transkript:

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blu, Tromsø 13.03.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser 3. Verdiskaping, sysselsetting og ringvirkninger i Norge 4. Verdiskaping, sysselsetting og ringvirkninger i Nord-Norge 5. Regionale potensialer, muligheter og utfordringer www.ostforsk.no

Biobrensel i sluttforbruket (TWh) 250 225 200 175 NB! Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel Norge 500 475 450 425 400 375 350 NB! Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel Sverige 325 150 300 275 125 250 100 225 200 75 175 150 50 125 100 25 75 50 0 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 25 0 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2009 2010 Industri : 4,1 TWh 4,5 TWh Husholdninger: 7,3 TWh 8,3 TWh Tjenestesektor: 0,2 TWh 0,4 TWh Sum sluttforbruk biobrensel, Norge: 11,6 TWh 13,2 TWh Sum sluttforbruk biobrensel, Sverige: 68,5 TWh 77,1 TWh

Biobrensel i fjernvarme (TWh) 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Trebrensel Avlut/torv mv Avfall Spillvarme Varmepumper Elektrisitet Gass Olje 70 65 60 55 50 Trebrensel Avlut/torv mv. Avfall Spillvarme Varmepumper Elektrisitet Kull og gass Olje 4,5 45 4,0 40 3,5 35 3,0 30 2,5 25 2,0 20 1,5 15 1,0 10 0,5 5 0,0 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2009 2010 Avfall i fjernvarme: 2,2TWh 2,6 TWh Trebrensel i fjernvarme: 0,8 TWh 1,4 TWh Sum biobrensel i fjernvarme, Norge: 3,0 TWh 4,0 TWh Sum biobrensel i fjernvarme/el, Sverige: 45,1 TWh 55,8 TWh

På veg mot målet? Raskt nok? (Tall i TWh) 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Avfall i fjernvarmeprod. Flis og bark i fjernvarmeprod. Sluttforbruk i tjenestesektor mv. Sluttforbruk i husholdninger Sluttforbruk i industri 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Rammebetingelsene bedres? Mye nok? (Øre/kWh faste 2011-priser) 120,0 100,0 80,0 Lettolje 60,0 El-spot 40,0 20,0 Furu massevirkre 0,0 jan.93 jan.94 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 jan.02 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 jan.07 jan.08 jan.09 jan.10 jan.11 jan.12 Energiavgifter Investeringsstøtte Flisstøtte Grønne sertifikat Regelverk for bygninger

Typer av nærings- og sysselsettingsmessige virkninger 1. Verdiskaping og sysselsetting i bioenergiproduksjon og distribusjon 2. Pris-, aktivitets- og sysselsettingsvirkninger i skogbruk og skogbasert industri 3. Ringvirkninger for andre næringer gjennom underleveranser og konsum 4. Tidsbegrensede sysselsettingsvirkninger og ringvirkninger i utbyggingsfasen :

Verdiskaping og sysselsetting i bioenergisektoren Bioenergi ikke en definert næring med egen statistikk Må beregnes indirekte Skogsindustriens 4,5 TWh i 2010 ga en besparelse på inntil 1,4 mrd. kroner Vedforbruk på 8 TWh har en salgsverdi på +/- 3,5 mrd. kroner Fjernvarmen på 4 TWh ble i 2010 solgt for 2,7 mrd. Kroner Samlet verdiskapingsbidrag på +/- 6 mrd. kroner. i 2010? Nobio anslår 3-400 nye sysselsatte per TWh innfyrt 552 ansatte i fjernvarmen leverer 4,3 TWh = 128 syss/twh 5.000 årsverk i skogbruket leverer 10 mill. kbm = 250 syss/twh 11.000 årsverk i el-sektor leverer 110 TWh = 100 syss/twh Hva kan vi kalkulere med fremover?

Pris-, aktivitets- og sysselsettingsvirkninger i skogbruk og skogbasert industri Skogbruket Bedre avsetning og pris på lavkvalitetsvirke og GROT (med skogeierbidrag) Alternativ avsetning, og bedre pris, for massevirke Økt avvirkning Trelast- og trevareindustri Økt konkurranse om, og pris på, flisa Bedre (og billigere?) tilgang på sagtømmer Treforedling og plateindustri Økt konkurranse om, og pris på, flisa (og massevirke?) Hva med eksporten og importen?

Ringvirkninger for andre næringer Underleverandører Etterspørsel etter underleveranser S k Inntekter (BP) a Varehandel Skogbruket (ansatte og eiere) t t Pers. tjenester mv. Råstoffleveranser Foredlingsvirksomhet Off. forv. og tjenester NB! Både direkte og indirekte virkninger varierer med konjunkturer og regionalt!

Bioenergiens geografi (GWh) Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Hedmark Oslo Nord-Trøndelag Hordaland Telemark Akershus Oppland Møre og Romsdal Rogaland Nordland Aust-Agder Vestfold Vest-Agder Troms Sogn og Fjordane Finnmark Trebrensel husholdninger mv Trebrensel industri og fjernvarme Avfall i industri og fjernvarme 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500

Regionale muligheter og utfordringer på tilgang- og etterspørselsiden (Nordland, Troms og Finnmarks nasjonale andeler på ulike indikatorer) 9,0 % 8,0 % 7,0 % Nordlamd Troms Finnmark 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 %