Bevaring av verdens naturmangfold FNs tusenårsrapport og WWFs naturvernarbeid Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Tønsberg 03.04.06
Naturen: vårt livsgrunnlag Naturens mangfold er naturens egen livsforsikring Mennesket er en av millioner av arter, som er gjensidig avhengig av hverandre og økosystemers funksjon Naturen huser enorme naturressurser Naturen bruker tusenvis av år på å framskaffe variasjon Går arter tapt, får vi dem aldri tilbake I dag taper vi artsmangfold 100 til 1000 ganger fortere enn det som har vært naturlig de siste millioner år
Menneskets press på naturen Gj.sn.fotavtrykk = 2,3/person Jordas biokapasitet = 1,9 /person
Millennium Ecosystem Assessment (1) FNs utredning om naturens tjenester og status for verdens økosystemer fra 2005 Utredet av 1360 forsker fra 95 ulike land Et uavhengig styre bestående av 80 redaktører Kommentert av 850 eksperter og regjeringer FN v/kofi Annan tok initiativet i 2000 En rekke land, organisasjoner, næringsliv, FN-kontorer og eksperter involvert
Millennium Ecosystem Assessment (2) Hva skjer med Jordas naturrikdom? Situasjonen for store deler av verdens natur er alvorlig: En av fire av kommersielle fiskebestander er overfisket En av fem korallrev er gått tapt, og ytterligere ett av fem er delvis ødelagt 10-30 % av jordas pattedyr, fugl og amfibier er truet av utryddelse Tropisk skog hogges ned hvert år i et omfang tilsvarende halve Norges areal
Millennium Ecosystem Assessment (3) Mer areal ble dyrket opp i løpet av de siste 30 år enn til sammen i perioden 1700 og 1850 Mengden vann i vannreservoarer har blitt redusert til en fjerdedel etter 1960 Uttak av vann fra elver og innsjøer er doblet etter 1960 > 50 % av all kunstgjødsel som er blitt brukt, er brukt etter 1985 60 % av økningen i atmosfærisk konsentrasjon av CO2 siden 1750 har skjedd etter 1959
Millennium Ecosystem Assessment: Habitat Loss to 1990 Mediterranean Forests Temperate Grasslands & Woodlands Temperate Broadleaf Forest Tropical Dry Forest Tropical Grasslands Tropical Coniferous Forest Tropical Moist Forest Source: Millennium Ecosystem Assessment 0 50 100 Percent of habitat (biome) remaining
Hvorfor er intakte økosystemer nødvendige?
Irreversibelt tap av arter
Overutnytting av naturressurser kan få alvorlige konsekvenser
Hovedkonklusjonen fra FN-rapportene: 60 % av økosystemtjenestene som er vurdert, er blitt ødelagt eller utnyttet på en måte som ikke er bærekraftig Mennesket har endret Jordas økosystemer mer de siste 50 år enn noen gang tidligere Dette har medført betydelig og i stor grad irreversibelt tap av naturrikdom på Jorda Dersom ikke utviklingen snus, vil det få betydelige konsekvenser for menneskets helse, økonomi og sikkerhet Det som trengs for å snu er per i dag ikke på plass
Hva må til for å snu? Investering i offentlige goder og fattigdomsreduksjon Fjerne handelsbarrierer og ødeleggende subsidieordninger Utstrakt bruk av aktiv og tilpasningsdyktig ledelse Investering i utdannelse Investere i utvikling av teknologi for å øke effektiviteten i bruken av økosystemtjenestene Utstrakt bruk av betaling for økosystemtjenster (verdsetting)
Nødvendige endringer for å lykkes Redusere befolkningsvekst og migrasjon Økonomisk aktivitet (økonomisk vekst, forskjeller i velstand og handelsmønster) Sosiopolitiske faktorer (redusere konflikter/kriger, øke demokratisk deltakelse i beslutningsprosesser) Kulturelle faktorer Teknologi Internasjonale avtaler Lovverk Tøffe politikere som tenker globalt
WWFs nettverk til stede i ca 110 land
HVA + HVOR = WWF'S GLOBAL CONSERVATION PRIORITIES SKOG HVA? ARTER HVOR? FERSKVANN MILJØGIFTER KYST & HAV KLIMAENDRINGER GLOBAL 200 ECOREGIONS
WWF-Norges program for miljø og utvikling Naturvern: Viktig for fattigdomsbekjempelse!
WWF- Norges landmiljøprogram EU/EØS og miljø Villrein, fjell Rovdyr Skogvern og skogforvaltning Biologisk mangfold, politikk, informasjon Naturindeks Økoturisme
WWF tenker miljø på europeisk nivå... 85 % av vår miljølovgiving fra Brussel. Norge sakker etter i naturvernet ift EU. EUs natur ligger i det nye Europa.
WWF- Norges havmiljøprogram Petroleumsfrie områder Fiskeriforvaltning, overfiske og ulovlig fiske Villaks Oppdrett Oljevernberedskap Shipping, olje og gass Prosjekt Ren kyst Forvaltningsplan for Barentshavet Marint vern
Norges natur vårt internasjonale ansvar 26 naturgeografiske regioner representert (flest i Norden) Store fjellområder med bl.a. 90 % av Europas villreinbestand Hav og kyst med enorme naturrikdommer, hvorav bare deler er kjent Variert vassdragsnatur Skogen inneholder halvparten av aller arter på rødlista Stor variasjon av våtmark, hvorav en rekke truede myrtyper Store områder med tilnærmet villmark på Svalbard
Er Norge en miljønasjon? Gode tilløp og stort engasjement på tidlig 1990-tall Bare ca. 10 % av norske kommuner har egen miljøvernleder Bevilgninger til natur- og miljøvern er betraktelig mindre enn i Sverige Miljø er ikke høyt forankret politisk problematisk Miljø taper mot store sektorinteresser Lokal Agenda er nesten død Stadig nye initiativer, men mangelfull kontinuitet og puslete satsing Norge henger etter EU når det gjelder systematisk naturvern Norge har ikke en offensiv politikk i fht. det som skjer innen EU på miljø Har vi grunn til å slå oss selv på brystet i utlandet? NEI!
Norges fotavtrykk: En av de største utfordrignene Norge har verdens 10. høyeste økologiske fotavtrykk Norges fotavtrykk for CO2- utslipp har økt mest Hvis alle forbrukte like mye om nordmenn, ville vi trenge nærmere 3 ½ jordkloder
Naturvern i EU: Natura 2000 Mål: Opprettholde eller gjenskape gunstig bevaringsstatus for de naturtyper som omfattes Natura 2000 innebærer progresjon, finansieringsmekanismer og sanksjonsmuligheter Bygger på habitatdirektivet Minimumsdirektiv: Hvert land skal implementere reglene i sin lovgivning. Overnasjonalt rammeverk som supplerer nasjonale lover. Systematisk tilnærming basert på faglige kriterier
Naturvern i Norge Ikke en systematisk tilnærming til vern av norske naturverdier Mens noen naturtyper er overrepresentert i verneområder (eks. fjell), er andre underrepresentert (eks. edellauvskog) Norge er et av de siste landene som startet pilotprosjekt for Emerald Network Naturtypene i Emerald Network er ikke godt egnet for beskrivelse av norsk natur Natura 2000 er mye strengere enn Emerald Network Ingen oppfølgingsregime i Emerald Network
Hva skjer med norsk naturrikdom? WWFs naturindeks viser trender for 165 norske dyrearter: Totalindeks 1,2 Marin indeks 1 Indeksverdi 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 0,64 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 0,71 År År Terrestrisk indeks Ferskvannsindeks Indeksverdi 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 1,08 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 0,47 År År
Det er tillatt å ødelegge norsk natur!
Hvordan ivareta norsk naturrikdom? Verktøy for naturtrender f. eks. Naturindeks Bærekraftig høsting Vern av viktige naturområder. Sikre representativt vern Bærekraftig bruk og skjøtsel Strengt lovverk (NML, havressurslov, planlov) Overvåking og formidling Ansvarsfordeling og koordinering Kompetanse og kapasitet
Vi må sikre at kommende generasjoner overtar de samme naturrikdommer som vi forvalter i dag!
Takk for oppmerksomheten! www.wwf.no