INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN

Like dokumenter
EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

Vedlegg 5 - Spørreskjema

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

Møte i markedsføringsutvalget ved AFT torsdag 6. desember

Analyser og evalueringer

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord

Institusjonelle undersøkelser ved HiST

B1FOA+BATA Folkehelsearbeid og tannpleie 24 svar

Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 23 svar i 2018

Inntakskvalitet Inntakskvalitet 2012

Studiestartundersøkelse Hovedrapport

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Forfall: Ivar Sørensen (ALM), John Arild Wiggen (EDT) og Lars Gunnar Landrø (BIO)

SKJEMA FOR EVALUERING TIDLIGERE STUDENTER

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

Spørreundersøkelse blant søkere med NTNU som førsteprioritet Del 2 Høsten Gjennomført av Sentio Research Norge

:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Studiestartundersøkelse Hovedrapport

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

9. NOVEMBER Studiestartundersøkelsen 2017

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT NOEN TABELLER

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Opplæring gjennom Nav

Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Nord-Trøndelag

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Oppsummering av Registreringssdata KMT 11/12

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Evaluering LandeveisBirken 2012

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Birkebeinerløpet 2016 Markedsundersøkelse

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Studentopptaket Opptak til BA- og MA programmene PPU studiet og Skapende kuratorpraksis. Opptaksrapport 2012 side 1

Fravær i videregående skole skoleåret

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

Birkebeinerrittet 2016 Markedsundersøkelse

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen Sarpsborg kommune

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

Studentundersøkelsen 2014

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Transkript:

Høgskolen i Sør-Trøndelag INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN Høsten 2011

INNHOLD 1 EVALUERINGENS FORMÅL... 5 1.1 Inntaket en prosess i flere faser... 5 1.2 Inntakskvalitet operasjonalisert... 6 2 INNTAKSPROSESSEN... 7 2.1 Inntaksprosessen helhetlig... 7 2.2 Rekruttering/kommunikasjon... 9 2.3 Forhåndsinformasjon... 9 3 OPPTAKET...13 3.1 Informasjon under opptaket...13 3.2 Oppfølging av nye studenter...14 3.3 Quak!snakk...14 3.4 Studentinntaket...16 4 OPPSTARTEN...16 4.1 Varierende tilfredshet med åpningsarrangementet...16 4.2 Quak!...17 5 MØTET MED STUDIEPROGRAMMET...19 6 SENTRALE INDIKATORER I FORHOLD TIL OPPLEVD TILFREDSHET...20 6.1 Styrker og utfordringer i inntaksprosessen...20 6.2 Samvariasjon mellom komponenter knyttet til tilfredshet...21 6.3 Tilfredshet og studentbakgrunn...23 6.4 Generelle tilbakemeldinger fra studentene...24 VEDLEGG Vedlegg 1. Om undersøkelsen Vedlegg 2. Vurderingsscorer (Eget vedlegg) Vedlegg 3. Tilfredshetsvurderinger for de enkelte avdelinger (Eget vedlegg) - AFT - AHS - AITeL - ALT - ASP - TØH Vedlegg 4. Spørreskjemaet (Eget vedlegg) Vedlegg 5. Åpne svar (Eget vedlegg) Vedlegg 6. Svarfordelinger og åpne svar etter program for avdelinger som ønsket det (Eget vedlegg) 2

FIGURER OG TABELLER Figur 1.1 Inntaksprosessen illustrert.... 6 Figur 2.1 Inntaksprosessen vurdert. Gjennomsnittlig vurderingsscore.... 8 Figur 2.2 Informasjonsvurdering. Prosent....12 Figur 3.1 Bruk av nettsiden NyStudent. Prosent....13 Figur 3.2 Vurdering av Quak!snakk format....15 Tabell 1.1 Inntakskvalitet operasjonalisert.... 6 Tabell 2.1 Inntaksprosessen helhetlig.... 7 Tabell 2.2 Kjennskap til studiene før søknad om opptak... 9 Tabell 2.3 Tilfredshet med å motta opptaksinformasjon per e-post.... 9 Tabell 2.4 Viktigste kilder til informasjon om HiST (inntil to mulige valg). Prosent....10 Tabell 2.5 Motivasjon i valg av studium. Prosent....11 Tabell 2.6 Vurdering av HiSTs informasjonsomfang relativt til egne forkunnskaper....12 Tabell 2.7 Vurdering av HiSTs informasjon i søkefasen, helhetlig sett....13 Tabell 3.1 Vurdering av informasjon på NyStudent....14 Tabell 3.2 Vurdering av Jumpstartsamtalen...14 Tabell 3.3 Vurdering av Quak!snakk....15 Tabell 3.4 Vurdering av informasjon fra HiST under søking og oppfølging etter opptak..16 Tabell 4.1 Vurdering av åpningsarrangementet...16 Tabell 4.2 Deltagere: Vurdering av fadderordningen Quak!...17 Tabell 4.3 Vurdering av Quak!-arrangementer...18 Tabell 4.4 Vurdering av Quak!...18 Tabell 5.1 Vurdering av mottaket på studieprogrammet...19 Tabell 6.1 Beste vurderinger (score over 4,0)...20 Tabell 6.2 Tiltaksvurderinger (score 3,5 eller lavere)...21 Tabell 6.3 Samvariasjon mellom indikatorer på helhetlig tilfredshet med oppstarten ved HiST....22 Tabell 6.4 Helhetlig tilfredshet med oppstarten ved HiST etter sosiale og demografiske bakgrunnskjennetegn, 2010....23 3

INNTAKSUNDERSØKELSEN 2011 Inntakskvalitetsundersøkelsen kartlegger hvordan studentene opplever inntaksprosessen. Kartleggingen følger studentene fra søkeprosessen våren 2011 til gjennomføringen av inntaket om høsten. I kommentarene sammenliknes viktige resultater året 2011 med tilsvarende resultater i siste års undersøkelser 2008-2010. Prosessen deles inn i ulike faser, som vurderes detaljert og helhetlig. Vurderingene gis langs en (ordinal) 5-delt vurderingsskala, der svarkategoriene varierer med spørsmålsformuleringene: 1= Svært liten grad / Svært uenig 2= I nokså liten grad / Delvis uenig 3= Verken eller 4= I nokså stor grad / Delvis enig 5= I svært stor grad / Helt enig Vurderingsscorer på 3,5 eller lavere er utgangspunkt for vurdering av tiltak. For utfyllende informasjon om årets undersøkelse, se vedlegg 1. Sammendrag: 1. De fleste studentene er våren 2011 tilfredse med inntaket. Tilfredsheten er stort sett stigende siden 2008. Den helhetlige scoren 4,1 tilsvarer en svak men stabil vekst på om lag ett desimalpoeng per år siden 2008. For de fleste vurderingene er variasjonene små på tvers av studieprogrammene. Dette var tilfellet også for 2010-undersøkelsen. 2. Av 63 ulike indikatorer og samlede vurderinger peker 11 i retning av tiltaksvurdering. De fleste av disse resultatene ligger like under grenseverdien for slik vurdering. 3. På de fleste områdene er studentenes vurderinger stabile siden 2010. De områdene som viser størst endring det siste året er en framgang på 0,5 poeng for Quak!-arrangementet Sportsdagen, for kjennskapen til HiST generelt, og kjennskapen til studietilbudet ved HiST (+0,4 poeng). Velkomsten av avdelingen under åpningsarrangementet (-0,8 poeng) og fadderkontakten under åpningsarrangementet (-0,6 poeng) viser størst tilbakegang. 4. Tidligere har studentenes forhåndskunnskap om høgskolen før studiestart hatt noe lav score (3,3 i 2010, mot 3,2 i 2011). Her er kartleggingens vurderingskriterier nå endret en del. Mottaket på studieprogrammet får en 2011- score på 3,8 mot tidligere 3,6. Positiv opplevelse under mottaket er for øvrig blant de forhold som har sterkest samvariasjon på den samlede studenttilfredsheten. 5. Studentene gir samlet score for forhåndsinformasjonen om HiST på 3,7. 6. Studentene gir lav score av åpningsarrangementet i Erkebispegården (2,4). Dette er blant evalueringens svakeste tilbakemeldinger. Studentene gir relativt lav score på fadderkontakt og på måten fadderne ivaretar nye studenter (2,9) under åpningsarrangementet. 7. Studentene i 2011 er mer tilfredse enn i 2010 med mottaket på studieprogrammet (score 3,5, en økning fra 3,2). Aktuelle indikatorer her er bl.a. tilgang datarom (score 3,5), trådløst nettverk (3,6), semesterregistrering på StudentWeb (3,6) og generelt oppstartens studieforberedende bidrag (3,5). 8. Studentene gir informasjonstiltakene noe varierende vurdering: mulighetene for å høre tidligere studenters erfaringer (3,5), informasjonen om kravene til 4

forkunnskap (4,1), og om studiets faglige innhold (4,0). Jumpstartsamtalen får relativt god tilbakemelding (score 3,8), og enkelte studenter nevner denne eksplisitt i sine positive tilbakemeldinger. Hjemmesiden NyStudent, som er ny av året, ser ut til å ivareta studentenes informasjonsbehov på en god måte (score 4,0). 9. Studentene setter pris på å få Quak!snakk tilsendt (score 4,4), og de er gjennomgående tilfredse med innholdet. Seks av ti foretrekker å lese magasinet på papir. 10. De beste vurderingene er knyttet til mengden informasjon om Trondheim som studieby (4,4) og kjennskapen til at HiST er lokalisert i Trondheim (4,8). Studentene var også meget godt forøyd med mulighetene for å finne avdelingen under åpningsarrangementet (score 4,5) og med fadderordningen (score 4,2). 1 EVALUERINGENS FORMÅL Dimensjonen inntakskvalitet omfatter aktiviteter og prosesser fra man søker om studieplass og til man er blitt student ved høgskolen: søkerens forkunnskaper og forutsetninger markedsføring/rekruttering og opptak mottak av nye studenter og oppstart av første studieår Gjennom Inntakskvalitetsundersøkelsen ønsker høgskolen å kartlegge studentenes informasjons- og kontaktbehov i søkeprosessen, kvaliteten på informasjonen fra høgskolen til studenten før studiestart, åpningsarrangementene og de faglige og sosiale oppleggene ved studiestart, samt erfaringene fra det første møtet med studieprogrammet. Med utgangspunkt i den generelle problemstillingen, avgrenses fokus i denne undersøkelsen til hvordan studentrekrutteringen og studentenes opplevelse under første møte med studiestedet bygger opp under høgskolens overordnede målsetting om en god studiestart. 1.1 Inntaket en prosess i flere faser Studentenes vurderinger følger generelt sett søkeprosessen og inntaket kronologisk, slik det fortoner seg for studentene (Figur 1.1). Inntaksprosessen betraktes for enkelhets skyld som en trinnvis prosess. På hvert trinn foretar studenten valg, i henhold til tilbud fra HiST og andre konkurrerende studiesteder. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad HiST framstår blant studentenes førstevalg i forhold til et endelig karrieremål, som det studiested som antas å gi det beste utfall gitt egne investerte ressurser. Undersøkelsen kan ikke gi et fullstendig svar på dette spørsmålet, ettersom den er avgrenset til studenter som er tatt opp ved høgskolen. Siktemålet er å vurdere om inntaksprosessen bygger opp under denne generelle målsettingen. 5

Figur 1.1 Inntaksprosessen illustrert. Avsluttet utdanning Første møte - Kompetanse Valg av studium - Faglig - Value for money Valg av høgskole - Kjennskap til studiene - Sosialt Tidligere studier - Kjennskap til HiST - Interesser Demografi - Evner - Vurdering av HiST - Bosted - Forutsetninger - Vurdering av omgivelser - Kjønn - Fagkompetanse - Alder Bakgrunn Opptak Studiet Avslutning 1.2 Inntakskvalitet operasjonalisert De tre overordnede fasene under inntaket, er videre operasjonalisert og presisert i form av ulike kvalitetsindikatorer (Tabell 1.1). Tabell 1.1 Inntakskvalitet operasjonalisert. Aktivitet Forstått som Indikatorer a) markedsføring/ rekruttering og opptak hvilke informasjonskanaler som bidrar til studentens studie- og studiestedsvalg respondentenes informasjons- og kontaktbehov i søke-prosessen årsaker til at studenten takket ja til studieplassen kvaliteten på informasjonen fra høgskolen til studenten før studiestart funksjonaliteten til åpningsarrangementene rekrutteringstiltak på avdeling/program b) søkerens forkunnskaper og forutsetninger c) mottak av nye studenter og deres oppstart av første studieår studentens forkunnskaper, forutsetninger og motivasjon (mtp. den faglige planleggingen) kjennskap til studentens vurderinger av hvilke forhold som gjør inngang til studenttilværelsen god de faglige og sosiale oppleggene ved studiestart antall kvalifiserte primærsøkere pr. studieplass studentenes forkunnskaper eller forutsetninger for å gjennomføre studiet evt. forkunnskapstester studieforberedende mottak på programmet vurdering av startprogram (for eksempel ENTERing) tilfredshet med mottak og arrangement score Undersøkelsen rettes inn mot å belyse de studentbaserte vurderingene om god sosial og faglig oppstart. Hovedmålsettingen er å legge til rette for kvalitetssikring av de interne arbeidsprosessene gjennom: a) Kartlegging av søkernes motivasjon, kjennskap til HiST og informasjonsbehov. b) Kartlegging av studentenes vurderinger av inntaksprosessen. c) Kartlegging av studentenes sammensetning (for målretting av tiltak). Eventuelle avvik fra kvalitetsstandardene skal vurderes, eventuelt foreslås, gjennomføres og rapporteres. 6

Et forbehold Et viktig forbehold ved de studentbaserte vurderingene er at spørreundersøkelsen foretas etter at studentene er tatt opp ved høgskolen. Den kan dermed ikke uten videre benyttes til å vurdere høgskolens synlighet, attraktivitet, etc. blant norske studenter i sin alminnelighet. Tilsvarende vil respondentene ha gjennomført søke- og opptaksfasen, noe som kan innebærer at det er de mest positive og motiverte utdanningssøkere som vurderer inntaket. 2 INNTAKSPROSESSEN Spørreskjemaet følger studentene gjennom inntaket slik den illustreres i Figur 1.1 (over). Vurderingene er basert på standardiserte indikatorer og svarskalaer. Indikatorene varierer imidlertid innholdsmessig med de spesifikke forhold som vurderes, men benytter gjennomgående vurderingsskalaen fra 1 (dårligst) til 5 (best). 1 2.1 Inntaksprosessen helhetlig Studentene er bedt om å gi sin helhetlige vurdering av inntaksprosessen: Tabell 2.1 Inntaksprosessen helhetlig. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) OPPSTART HELHETLIG Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle Oppstarten på HiST alt i alt 2011 4,0 4,2 4,0 3,8 4,1 4,2 4,1 Antall 325 172 89 151 103 225 1065 Oppstarten på HiST alt i alt 2010 4,0 3,9 4,1 3,8 4,0 4,3 4,0 Antall 252 215 88 183 84 99 921 Oppstarten på HiST alt i alt 2009 4,0 4,1 3,9 3,9 3,9 4,1 4,0 Antall 282 145 85 118 65 109 804 Oppstarten på HiST alt i alt 2008 4,0 3,9 3,9 3,6 3,8 3,8 3,9 Antall 137 132 53 102 92 69 658 Tilfredsheten er relativt høy. Gjennomsnittsvurderingene for alle studentene (score 4,1) ligger godt over grensen for tiltaksvurdering. Totalscoren er stigende i perioden siden 2008 (score 3,9). Variasjonene er relativt små mellom studenter ved de ulike avdelingene. Endringene siden 2008 i de enkelte avdelingene er også små. Gjennomgående vises stabil eller svakt stigende tilfredshet for alle. Ved AFT representerer stigende tilfredshet samtidig en tredobling av studenttallet 2, i forhold til for fire år siden. ALT-studentene gir derimot de relativt sett svakeste tilbakemeldingene hvert år siden 2008. Vi skal i det følgende se nærmere på hvilke forhold dette kan skyldes. I hvilken grad reflekterer den helhetlige vurderingen studentenes oppfatning av de ulike fasene i inntaket (Figur 2.1)? Rekrutteringsfasen viser i 2011 jevnt høy tilfredshet for alle vurderingsforholdene, på rundt score 4,0. Dette innebærer noe fremgang siden i fjor når det gjelder studentenes kjennskap til studiene før søknad om opptak. Jumpstartsamtalen vurderes også noe bedre (score 4,1 mot 3,9 i 2010). 3 1 Studenter som svarer Vet ikke er holdt utenfor beregningene. 2 Den store økningen i antall kan forklares med at AMMT er blitt inkludert i AFT, samt at forkurs er tatt med i undersøkelsen i år. 3 Tilfredshet med kjennskapen til studiene før søknad om opptak har tidligere vist lav tilfredshet (score 3,3 i 2010). Kriteriene som inngår i vurderingen er endret i 2011. 7

I tilknytning til oppstarten er tilfredsheten igjen lavere enn 3,5 i forhold til åpningsarrangementet (score 3,2), som dessuten er det laveste nivå for denne indikatoren siden 2008. Deretter stiger tilfredsheten til inntaksvurderingens høyeste nivå ved fadderordningens inntreden (score 4,2) men faller noe tilbake igjen under Quak!arrangementene og mottaket på studieprogrammet. Trenden er den samme som tidligere, samtidig som nivået de siste to årene er hevet. Figur 2.1 Inntaksprosessen vurdert. Gjennomsnittlig vurderingsscore. Det er da særlig åpningsarrangementet som peker seg ut som faser for tiltaksvurdering i 2011. Mens forhåndsinformasjonen og Jumpstartsamtalen tidligere har vært blant de indikatorene med lavest score, ser situasjonen ut til å ha bedret seg i 2011 (vi må ta et forbehold, fordi noen indikatorer og indikatorenes måleegenskaper er noe justert i perioden). I det følgende ser vi nærmere på de ulike enkeltkriteriene, for å se i hvilken grad den helhetlige tilfredsheten skjuler variasjoner i vurderingene mellom enkeltfaser og studieprogrammer. 8

2.2 Rekruttering/kommunikasjon Rekrutteringsfasen omfatter studentenes første orientering mot HiST, som kan være bevisst eller tilfeldig. Forhåndskunnskap kritisk Inntaksprosessen starter med at studentene orienterer seg i forhold til studiesteder og studieprogrammer (Tabell 2.2). Tabell 2.2 Kjennskap til studiene før søknad om opptak Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Kjennskap til studiene før søknad om opptak 4,0 4,0 4,0 3,9 4,2 3,8 4,0 Studieprogrammet jeg begynte ved 3,8 3,7 3,5 3,7 4,2 3,6 3,7 1058 Studietilbudene ved HiST 3,6 3,8 3,8 3,5 3,9 3,3 3,7 1055 HiST generelt sett 3,7 3,7 3,9 3,6 3,9 3,5 3,7 1059 Visste at HiST lå i Trondheim 4,9 4,8 4,9 4,8 4,9 4,6 4,8 1069 Kjennskapen ligger over grensen for tiltaksvurdering. Scoren på kjennskap om studiestedets lokalisering (4,8) trekker den samlede vurderingen opp. Variasjonene mellom avdelingene er små, og stort sett ikke signifikante. De mest kritiske vurderingene finner vi blant ALT-studentene (score 3,9). 4 Tilfredsheten er høyest ved ASP (som også har scoret høyt de to foregående årene). Denne avdelingen kan eventuelt benyttes som godt eksempel i samband med aktuelle tiltaksvurderinger. Tilfredse med opptaksinformasjon på e-post Studentene fikk som søkere i 2011 all opptaksinformasjon tilsendt per e-post. Dette er en modell som kan videreføres (Tabell 2.3). Tabell 2.3 Tilfredshet med å motta opptaksinformasjon per e-post. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Informasjonsutveksling 3,9 3,8 4,1 3,8 4,1 4,1 3,9 Mottak av informasjon på e-post 3,9 3,8 4,1 3,8 4,1 4,1 3,9 1054 Studentene er gjennomgående tilfredse med den elektroniske kommunikasjonsutvekslingen (score 3,9). Tilfredsheten er lavest blant AHS- og ALT-studentene (score 3,8). Men disse skiller seg ikke vesentlig fra AFT (score 3,9) og de øvrige studentene (score 4,1). 2.3 Forhåndsinformasjon Når tilfredsheten med forhåndsinformasjonen om HiST er relativt høy, er det interessant å se nærmere på selve orienteringsfasen. 4 ALT-studentenes tilbakemelding i forhold til bevisstheten om at HiST ligger i Trondheim (score 4,8) er da på nivå med svarene i de andre avdelingene, og indikerer at ALT-studentene ikke ensidig er de mest kritiske, uansett vurderingskriterium. 9

HiST inngår i akademisk søkeprosess Kanalene for første kjennskap til HiST er ikke målt i 2011. I 2010 viste tilbakemeldingene at man først og fremst blir kjent med HiST gjennom internett (47%), at man hører om høgskolen blant venner (42%), eller at man alltid har kjent til høgskolen. Disse forholdene nevnes hyppigst uansett avdeling. Deretter nevnes at man fikk informasjon ved skolebesøk (26%). Studentene er i minst utstrekning orientert gjennom media eller familie. Dette gelder også på tvers av avdelingene. Fra 2009 vet vi dessuten at halvparten av studentene oppgav at de fant høgskolen mens de søkte etter hvem som tilbød den utdanningen de var interesserte i. Ellers var prioriteringene om lag de samme. Internett, kjente og søkerhåndboka viktige informasjonskilder HiST dukker gjerne opp som alternativ mens man er i en søkefase. Hvilke informasjonskilder er i så fall de viktigste? Studentenes søking etter studiested er sammensatt. I gjennomsnitt krysses det av for tilnærmet to alternativer, av to mulige (Tabell 2.4). Høgskolens informasjonsside på Internett hist.no, er dominerende, og besøkes av åtte blant ti studenter. Hjemmesiden er dessuten en gjenganger siden 2008, da syv-åtte av ti nevnte den. 3 av 10 bruker Søkerhåndboka, 2-3 søker informasjon gjennom venner og kjente. 1-2 av 10 benytter studiekatalogen eller har besøkt utdanningsmesse. De øvrige kildene oppsøkes av 1 av 10 (studierådgivere i videregående skole, møte med studiestedet, sosiale medier). Rekkefølgen på kildene er stort sett den samme som de foregående årene. Søkemønsteret er dessuten relativt likt på tvers av avdelingene. For eksempel er de digitale mediene ikke hyppigere benyttet av AITeL-studentene enn av de øvrige. Tabell 2.4 Viktigste kilder til informasjon om HiST (inntil to mulige valg). Prosent. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle hist.no 82,9 82,0 83,5 76,2 72,8 70,4 78,2 Venner og kjente 30,2 23,3 26,4 36,4 28,2 35,0 30,4 Søkerhåndboka fra Samordna opptak 17,4 33,1 34,1 27,2 28,2 22,1 24,7 Studenter ved HiST 16,5 13,4 16,5 14,6 9,7 16,4 15,0 HiSTs studiekatalog 13,7 15,7 17,6 12,6 13,6 10,6 13,5 Annet 10,4 6,4 6,6 5,3 6,8 6,6 7,6 Familie 5,2 6,4 7,7 6,0 9,7 11,5 7,5 Utdanningsmesse 7,9 5,8 3,3 10,6 5,8 7,5 7,3 Skolebesøk 4,6 3,5 6,6 2,6 2,9 10,2 5,3 Studierådgiver på videregående skole 4,3 4,7 2,2 6,6 5,8 5,8 5,0 Ansatte ved HiST 4,3 1,2 2,2 1,3 2,9 0,9 2,3 HiST i sosiale medier (Facebook, Twitter) 0,9 4,1 1,1 2,0 3,9 0,9 1,9 Gj. snitt antall kilder 2,0 2,0 2,1 2,0 1,9 2,0 2,0 n 328 172 91 151 103 226 1071 Lokalisering og studietilbud styrer valget Etter at studentene har orientert seg på ulike måter og via ulike kilder, foretas det endelige valg av studiested. Hvilke forhold legger studentene mest vekt på i dette valget (Tabell 2.5). 10

Tabell 2.5 Motivasjon i valg av studium. Prosent. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle Ønsket å studere i Trondheim 60,4 63,4 54,9 74,3 82,5 63,7 65,1 Studiet passer med dine karriereplaner 47,0 45,3 42,9 48,6 39,8 40,3 44,9 Studiets faglige profil og innhold 26,2 31,4 48,4 20,9 10,7 33,6 28,1 Studiets faglige kvalitet 11,9 19,2 13,2 6,1 21,4 26,5 15,6 Hadde et godt inntrykk av HiST 11,9 14,0 20,9 12,8 10,7 11,1 13,0 Har venner i Trondheim 11,3 10,5 14,3 8,8 15,5 11,1 11,3 Det var her du kom inn 9,1 7,0 8,8 8,8 3,9 9,3 8,2 Studiets varighet/lengde 17,4 3,5 7,7 2,0 0,0 1,3 7,4 Studiets sosiale miljø 4,6 5,2 7,7 10,1 7,8 9,3 6,8 Anbefalt av venner å studere ved HiST 11,0 3,5 5,5 4,7 2,9 4,9 6,4 Annet 2,7 2,3 5,5 1,4 1,0 1,8 2,4 Anbefalt av foreldre å studere ved HiST 1,8 1,7 2,2 2,7 2,9 1,3 2,0 Gj.snitt antall grunner 2,2 2,1 2,3 2,0 2,0 2,1 2,1 n 328 172 91 148 103 226 1068 6 av 10 ønsker å studere i Trondheim, 4-5 av 10 mener HiST-studiene passer egne karriereplaner, mens 3 av 10 vektlegger studiets faglige profil og innhold. I noen grad motiverer også studienes faglige kvalitet, det generelle inntrykk man har av høgskolen og/eller at man har venner som studerer der. Andre forhold virker i mindre utstrekning styrende, og nevnes blant færre enn én av ti. Det er de samme vurderingene som vektlegges på tvers av avdelingene, med noen særtrekk: AFT: vektlegger studiets varighet og lengde, venners anbefaling AITeL: vektlegger studiets faglige profil, har godt inntrykk av HiST AHS: (ingen spesielle trekk) ALT: mindre vekt på faglig kvalitet og varighet, noe mer vekt på sosialt miljø ASP: ønsker å studere i Trondheim, vektlegger faglig kvalitet, færre har HiST som sistevalg TØH: vekt på faglig kvalitet Studiemotivasjonen er stort sett den samme nå som i de to foregående årene med hensyn til geografisk beliggenhet, tilpasning til karriereplaner og faglig profil som hyppigste drivere. Informasjonsnivået er omtrent passe Når studentene blir bedt om å vurdere HiST-informasjonens omfang, sier de oftest at den er omtrent passe (Tabell 2.6). 11

Tabell 2.6 Vurdering av HiSTs informasjonsomfang relativt til egne forkunnskaper. Gjennomsnittlig vurderingsscore (Alt for lite/mye=1, Litt for lite/mye=3, Omtrent passe=5) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Informasjon i forhold til forkunnskap 3,9 3,9 4,0 3,8 4,0 4,0 3,9 Studiebyen Trondheim 4,4 4,4 4,2 4,4 4,3 4,4 4,4 1020 Studentmiljøet ved HiST 4,3 4,3 4,2 4,2 4,3 4,4 4,3 1020 Fadderordningen Quak! 4,1 4,3 4,0 4,2 4,2 4,4 4,2 1055 Krav til forkunnskaper 4,2 4,2 4,3 3,8 4,3 4,1 4,1 1036 Faglig innhold og opplegg 3,9 4,0 4,1 4,0 4,1 4,1 4,0 1053 Hvem kontakte ved HiST ved spørsmål 4,1 3,8 4,0 3,4 3,8 3,9 3,8 1036 SITs velferdstilbud 3,6 3,8 4,1 3,7 3,9 3,7 3,7 1002 Jobb- og karrieremuligheter etter studiet 3,6 3,5 3,8 3,9 4,1 3,8 3,7 1040 Tilrettelegging for funksjonsnedsetting 3,5 3,8 3,6 3,5 3,5 3,2 3,5 779 Tidligere studenters vurdering 3,6 3,2 3,5 3,2 3,4 4,0 3,5 1013 Tilfredsheten er størst når det gjelder Trondheim som studentby, fadderordningen, studentmiljøet, kravene til forhåndskunnskaper og informasjon om Studentsamskipnadens velferdstilbud. Tilbakemeldingene er mest kritiske i forhold til formidling av tidligere studenters erfaringer. Også informasjon om tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsetting oppleves noe mangelfull, men her er det færre studenter som tar stilling. Vurderingene er stort sett sammenfallende mellom avdelingene. Størst informasjonsunderskudd finner vi blant AHS- og ALT- studentene i forhold til formidling av tidligere studenters erfaringer (score 3,2). Figur 2.2 Informasjonsvurdering. Prosent. Betrakter vi vurderingene i forhold til informasjonsoverskudd/underskudd, ser vi at halvparten eller flere studenter i de fleste tilfellene mener informasjonen er «omtrent passe» (Figur 2.2). I forhold til studiebyen Trondheim, studentmiljøet og særlig fadderordningen, mener noen at informasjonen er i overkant. Ellers er det gjennomgående litt for lite informasjon på de fleste områdene. 2 av 10 studenter melder «alt for lite» når det gjelder tilrettelegging for funksjonsnedsettelse og studenterfaringer. 12

Prosent av studentene Den helhetlige informasjon til utdanningssøkerne Etter vurderingen av de enkelte informasjonstiltakene, er studentene bedt om å oppsummere informasjonen de har mottatt fra HiST i søkefasen (Tabell 2.7). Tabell 2.7 Vurdering av HiSTs informasjon i søkefasen, helhetlig sett. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Informaskjon som søker - helhetlig Tilfredshet med informasjon 3,7 3,9 3,8 3,5 4,0 3,9 3,8 1062 De fleste studentene er tilfredse (score 3,8). Best tilbakemelding gir studentene ved ASP (4,0), etterfulgt av AHS og TØH (3,9). ALT-studentenes score ligger på grensen for tiltaksvurdering (3,5). I 2009 ble det iverksatt flere ulike informasjonskampanjer, blant annet bygd opp rundt historier innrettet mot de enkelte fagområdene. Kampanjene hadde generelt sett begrenset oppmerksomhet og effekt sett fra studentenes side, og de er nedtonet i 2010 og i 2011. I 2010 ble nettsiden histme.no brukt som rekrutterings- og informasjonskanal for nye studenter. Vi har innledningsvis sett at 8 av 10 studenter vurderer hist.no som viktigste kilde til informasjon om HiST. 3 OPPTAKET 3.1 Informasjon under opptaket Fra og med 2011 får de nye studentene all viktig informasjon om studiene tilrettelagt på nettsiden NyStudent, som erstatter nettstedet histme.no. 5 8 av 10 studenter har brukt nettsiden (Figur 3.1). Dette gjelder stort sett på tvers av avdelingene, men andelen er noe lavere ved TØH og noe høyere ved ASP enn ved de øvrige avdelingene. Figur 3.1 Bruk av nettsiden NyStudent. Prosent. 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 72,3 76,1 78,2 80,6 82,1 83,3 78,8 TØH AITel AFT ALT AHS ASP ALLE 5 Tre av hundre vektla i 2010 hjemmesiden histme.no. Nivået speilet muligens at studentenes kjennskap til siden foreløpig var begrenset og at den ikke var umiddelbart tilgjengelig, f.eks. ved integrasjon mot hist.no. Enkelte studenter oppfattet det som rotete at det var ulike kanaler inn til informasjonen om HiST. 13

De aller fleste er godt tilfredse, på tvers av avdelingene. Scoren impliserer at det er grunn for høgskolen å fortsette denne informasjonsutvekslingen, og å øke andelen besøkende på siden ved å referere til de positive erfaringene blant studentene som har besøkt NyStudent. Tabell 3.1 Vurdering av informasjon på NyStudent. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Informasjon på nettsiden NyStudent Tilfredshet med informasjon 3,9 4,1 3,9 4,0 4,2 4,0 4,0 861 3.2 Oppfølging av nye studenter Forut for studiestart blir studentene ringt opp av fadderordningen Quak! for Jumpstartsamtale, som et tilbud i fadderordningen. Jumpstartsamtalen forbedret 7 av 10 studenter bekrefter at de er oppringt (som i 2010), én avkrefter dette og én av ti ikke kan huske å ha blitt kontaktet. Kontaktraten er gjennomgående lik på tvers av avdelingene, men noe lavere ved TØH (21%) og noe høyere ved ALT og ASP (34%) enn ved de øvrige avdelingene. Andelen oppringte studenter er på linje med situasjonen i 2010 og 2008. Vurdering av Jumpstartsamtalen framgår av Tabell 3.2: Tabell 3.2 Vurdering av Jumpstartsamtalen Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Jumpstartsamtalen 3,6 4,0 4,1 4,2 3,7 3,8 3,8 718 Studentene er relativt godt fornøyde (score 3,8). Dette gjelder uavhengig av avdeling, selv om vurderingene i ASP og AFT ligger på grensen. Nytten vurderes likevel bedre nå enn både i 2008 (score 3,1) og 2010 (score 3,5), og på linje med 2009 (score 3,7). Erfaringene fra samtalene synes dermed varierende, både på tvers av avdelinger og over tid. ALT-studentene gir her den beste tilbakemeldingen. Jfr. for øvrig de åpne svarene (vedlegg 5). 3.3 Quak!snakk I tilknytning til fadderordningen distribueres magasinet Quak!snakk, som sendes ut til studentene før studiestart. Relativt høy tilfredshet med Quak!snakk De fleste studentene mottar magasinet i tilsvarende omfang som de to foregående årene (8 av 10) 6. De fleste studentene er dessuten relativt godt fornøyde med Quak!snakk (score 3,9), som gis den samme vurderingen på tvers av studieprogrammene. Jfr. Tabell 3.3. 6 Respondenter som ikke har mottatt magasiner er anmodet om å gå til neste spørsmål i undersøkelsen. Det skilles dermed ikke eksplisitt mellom ikke å ha mottatt magasinet og frafall av andre årsaker i vurderingen. 14

Tabell 3.3 Vurdering av Quak!snakk. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Vurdering av Quak!snakk 3,9 4,2 3,8 4,2 4,2 4,1 4,1 Quak!snakk tilsendt 4,3 4,7 4,2 4,6 4,5 4,4 4,4 879 Informasjonsverdi 4,2 4,4 4,0 4,4 4,5 4,3 4,3 867 Underholdningsverdi 3,8 4,1 3,6 4,0 4,1 4,0 4,0 861 Forventninger som skapes 3,9 4,2 3,7 4,1 4,0 4,0 4,0 863 Annonsemengde 3,5 3,9 3,4 3,8 3,9 3,7 3,7 803 Studentene er i år spurt om hva de synes om å få Quak!snakk tilsendt. Tilbakemeldingen er god (score 4.1). 7 av 10 sier at de er svært fornøyde. Blant AHS- og ALT-studentene får dette tiltaket en av inntaksprosessens beste vurderinger totalt sett (score 4,7 og 4,6 henholdsvis). Vurderingene av magasinets innhold varierer. Tilfredsheten er høyest med informasjonsverdien (score 4,3), sammen med underholdningsverdi og magasinets evne til å skape forventninger til studiestarten (begge scorer 4,0). Annonsemengden trekker det generelle inntrykket noe ned (score 3,7). Vurderingene 2011 er litt lavere enn tilbakemeldingene foregående 3 år (henholdsvis 3,9; 3,9 og 3,8). Quak!snakk blir lest helst på papir Studentene er i år spurt om hvilket format de ønsker å lese Quak!snakk på. I den forbindelse bekrefter 9 av10 samtidig at magasinet blir lest. 7 Høyest lesehyppighet finner vi blant AHS-studentene (98%) mens den er lavest ved AITeL (83%). De fleste studentene ønsker å lese magasinet på papir (Figur 3.2). 6 av 10 foretrekker papirformatet, 2 av 10 mener formatet ikke er av betydning. AITeL- studentene sier tre av ti at de gjerne vil lese magasinet elektronisk. Figur 3.2 Vurdering av Quak!snakk format. Prosent av studenter som har lest magasinet (n=974) 7 Spørsmålet om hvilket format man ønsker har som rest-kategori «Jeg leste ikke Quak!snakk». 15

3.4 Studentinntaket Studentene har vurdert forhåndsinformasjonen de har mottatt under søkerfasen og oppfølgingen fra HiST etter studieaksept. De fleste tilfredse med forhåndsinformasjon og oppfølging De fleste studentene er tilfredse med oppfølgingen de har fått etter at de takket ja til studieplassen (Tabell 3.4: score 3,8). Igjen er variasjonene relativt små mellom avdelingene. ALT-studentene er de mest kritiske (scorer på 3,5). Tabell 3.4 Vurdering av informasjon fra HiST under søking og oppfølging etter opptak. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Forhåndsinformasjon - helhetlig Informasjonen fra HiST som søker 3,7 3,9 3,8 3,5 4,0 3,9 3,8 1062 Oppfølging fra HiST etter aksept 3,9 3,9 4,0 3,5 4,0 3,8 3,8 1057 Tilfredsheten med informasjonen under opptaket er på nivå med vurderingene i 2010 (3,9), i 2009 (3,8) og i 2008 (3,7). Tidligere år er også vurderingene relativt samstemte på tvers av avdelingene. I tillegg til disse spesifiserte vurderingene har studentene også hatt anledning til å gi en generell tilbakemelding på informasjonen de har fått fra HiST som søkere og etter aksept av studieplassen. Tilbakemeldingene er som forrige år konkrete og henviser til spesielle erfaringer, slik som betaling av semesteravgift, påloggings- og registreringsrutiner, studieplan og eksamensoppmelding. (Jfr. for øvrig vedlegg 5.) 4 OPPSTARTEN 4.1 Varierende tilfredshet med åpningsarrangementet De aller fleste studentene (94%) deltok i år på åpningsarrangementet i Erkebispegården. Dette gjelder på tvers av avdelingene, med unntak av AITeL-studentene (78%). Jfr. Tabell 4.1. Den samlede vurderingen plasserer åpningsarrangementet innenfor kriteriet for tiltaksvurdering (score 3,2). Trenden er delvis nedadgående fra 2008 (3,6), til 2009 (3,4) og 2010 (3,6). Antall vurderingskriterier varierer imidlertid noe i undersøkelsene fra år til år. Tabell 4.1 Vurdering av åpningsarrangementet Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Åpningsarrangementet 3,3 3,3 3,4 2,8 3,1 3,3 3,2 Arrangementet i Ekeberggården - helhetlig 2,3 2,3 2,7 2,3 2,7 2,3 2,4 1007 Godt mottatt i Erkebispegården 3,6 3,7 3,7 3,2 3,6 3,6 3,5 1000 Lett å finne avdelingen 4,2 4,3 4,1 4,4 4,6 4,5 4,3 1001 Hilst velkommen av avdelingen 3,0 3,1 3,3 2,2 2,5 3,4 2,9 993 Fikk kontakt med fadder 3,1 3,0 3,5 2,4 2,6 3,0 2,9 993 Ble ivaretatt av fadderne 3,3 3,2 3,5 2,7 2,8 3,0 3,1 994 Oppfatningene varierer. Studentene er mest tilfredse med hvor lett det er å finne avdelingen (4,3) og mottaket i Erkebispegården (3,5). De øvrige forholdene vurderes under tiltaksgrensen, slik som måten de blir ivaretatt av fadderne på (score 3,1), 16

hvordan de er ivaretatt av fadderne og hilst velkommen i avdelingen (begge 2,9), samt åpningsarrangementet helhetlig sett (2,4). Sistnevnte er da blant inntaksprosessens svakeste elementer i 2011. Åpningsarrangementet foregår utendørs. I 2011 var det betydelig mengde regn under arrangementet. Situasjonen gjentas dermed delvis sammenliknet med 2010, da flere av forholdene rundt arrangementet ble vurdert under kritisk grense. Scorene blant ALT- og ASP-studentene trekker totalvurderingen ned. Særlig velkomsten og faddernes mottakelse oppfattes nokså negativt. 4.2 Quak! Quak! er en fadderordning med over 700 frivillige, som tar imot 3000 nye studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Dronning Mauds Minne Høgskole, Norges Kreative Fagskole og Norges Merkantile Fagskole. Fadderordningens målsetting er å gi studentene det best mulige førsteinntrykk av studiested og studieprogram, samt å gjøre dem kjent med hverandre. Deltakerne godt tilfredse med fadderordningen Omlag åtte av ti studenter vurderer fadderordningen Quak! på generelt grunnlag slik: Tabell 4.2 Deltagere: Vurdering av fadderordningen Quak! Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Fadderordningen Quak! 4,1 4,3 4,1 4,1 4,3 4,3 4,2 Førsteinntrykk av HiST 4,2 4,2 4,3 4,0 4,3 4,3 4,2 896 Førsteinntrykk av Trondheim 4,5 4,5 4,4 4,5 4,6 4,6 4,5 862 Fadderordningen generelt 3,9 4,2 4,0 4,1 4,2 4,2 4,1 890 Informasjon om program under fadderuka 3,8 4,1 3,9 3,9 4,0 4,1 4,0 889 Ordningen er blant de forhold ved inntaket studentene setter størst pris på (4,2). Den vurderes dessuten stadig bedre (score 3,9 i 2008, 4,1 i 2009 og 4,3 i 2010), med forbehold om at vurderingene er basert på ulikt antall kriterier fra år til annet. Bildet speiler da situasjonen i 2010 for disse kriteriene. I tillegg vurderes i år informasjonen om programmet under fadderuken, som gir god tilbakemelding (score 4,0). Fadderordningen plasseres med andre ord på alle disse områdene godt utenfor tiltakssonen, og står dels i kontrast til tilbakemeldingene til fadderne under åpningsarrangementet. Den generelt høye tilfredsheten gjenspeiles blant studentene på de enkelte fag. Førsteinntrykket av Trondheim får en av vurderingens høyeste scorer blant ASP- og TØHstudentene (score 4,6). Varierende deltakelse og tilfredshet med Quak!-arrangementene Deltakelsen på de enkelte Quak!-arrangementene er varierende. 6-7 studenter av 10 deltar på immatrikuleringsfesten, og om lag halvparten på avdelingsvise fadderdager og på rebusløpet. Quak!bånd-dagen, Sportsdag og Dagen med det rare i er de minst besøkte arrangementene. Her deltar 3-4 av 10 studenter. 17

Tabell 4.3 Vurdering av Quak!-arrangementer Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd). Deltakerandel er basert på deltakere som har vurdert arrangementene Vet ikke betraktes som ikke-deltakelse) 8 Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Deltakelse Quak!arrangementer 4,0 4,2 4,0 3,9 4,2 4,0 4,1 % Stand-up 4,3 4,5 3,9 4,2 4,8 4,4 4,4 363 39,1 Gatefest 4,1 4,4 4,4 4,3 4,1 4,3 4,3 507 46,2 Maskeradeball 4,1 4,2 4,3 3,8 4,2 4,2 4,1 463 42,1 Immatrikuleringsfesten 4,2 4,4 4,2 3,6 3,9 3,9 4,1 693 64,1 Avdelingsvise dager 4,0 4,1 3,8 4,1 4,1 4,1 4,0 633 58,4 Dagen med det rare i 4,1 4,1 3,9 3,9 4,1 3,8 4,0 392 35,5 Sportsdag 4,0 4,2 3,7 3,9 4,2 3,8 4,0 358 33,5 Rebusløp 3,9 3,7 4,0 3,6 4,3 3,8 3,9 563 51,0 Quak!bånd-dagen 3,8 4,0 3,9 3,7 3,7 3,5 3,8 339 31,1 Enkeltarrangementer med høy tilfredshet er Gatefesten, Stand-up, Maskeball og Immatrikuleringsfesten (scorer på 4,1 til 4,4). Disse er besøkt av 4-6 av 10 studenter. Quak!bånddagen, som har den laveste besøksandelen viser samtidig den laveste tilfredsheten blant deltakerne (score 3,8). Rebusløpet, som halvparten av studentene har deltatt i, rangeres midt på treet (3,9). Ingen arrangementer har lite tilfredse deltakere (score mindre enn 3,0). Oppsummeringsvis er Quak!-deltakerne bedt om å vurdere arrangementet helhetlig, i forhold til drikkepress 9, og i hvilken grad de kan tenke seg å delta som fadder på neste års Quak! (Tabell 4.4). Tabell 4.4 Vurdering av Quak! Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Quak! opplevelse 3,7 3,8 3,6 3,6 3,9 3,7 3,7 Delta som fadder under Quak! 2012 3,3 3,5 3,3 3,4 3,4 3,7 3,4 802 Ikke drikkepress under årets Quak! 3,7 3,9 3,6 3,5 4,2 3,6 3,7 871 Drakk selv ikke for mye alkohol i fadderuka 4,0 3,9 4,0 3,7 4,2 3,9 3,9 873 Deltakerne mener stort sett at deres eget alkoholinntak har vært moderat (score 3,9), selv om vurderingene trekker noe lenger i retning av at det har vært drikkepress under arrangementet (score 3,7). ALT-studentene vurderes drikkepresset på grensen av tiltaksvurdering (3,5). Skepsisen er større i forhold til å delta som fadder på neste års arrangement (score 3,4), lavest ved AITel (score 3,3) og høyest ved TØH (score 3,7). Mange ulike erfaringer med Quak! Studentene gir, som ved tidligere år, ulike og til dels spesifikke tilbakemeldinger på Quak!. Flere er svært godt tilfredse, blant annet med Jumpstartsamtalen, og mener arrangementet er et «supert opplegg». Andre er mer tilbakeholdne og hevder at fadderordningen er for lang, at det er trengsel på arrangementene, at Quak!båndet ikke fungerte etter forventningene, at fadderne var for få, for lite informerte og fokuserte for mye på fest, etc. Enkelte synes programmet blir for stramt, særlig i kombinasjon med studiearbeid. 10 8 En del studenter har ikke besvart disse spørsmålene, og har da heller ikke eksplisitt krysset av for «Deltok ikke». 9 Spørsmålene om eget alkoholkonsum og drikkepress er snudd i forhold til spørreskjemaet, slik at score på 3,9 og 3,7 her betyr delvis uenig. 10 En fullstendig utlisting av tilbakemeldingene er gjengitt i Vedlegg 5. 18

5 MØTET MED STUDIEPROGRAMMET Etter den generelle semesteråpningen, orienterer studentene seg mot de respektive studieprogrammene. Studentenes vurderinger av denne fasen framgår av følgende tabell: Tabell 5.1 Vurdering av mottaket på studieprogrammet Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Mottaket på studieprogrammet 3,9 3,8 3,9 3,2 4,0 3,7 3,8 Måten du ble tatt i mot på 4,2 4,4 4,0 3,7 4,3 4,1 4,2 1050 Tildeling av ID-kort 4,2 4,1 4,3 3,4 4,5 3,9 4,0 1040 Informasjon om faglig innhold 4,0 4,2 4,0 3,5 4,2 4,0 4,0 1052 Informasjons fra administrasjonen 3,8 4,0 3,6 3,0 4,2 3,7 3,7 1038 Semesterregistreringen på StudentWeb 3,7 3,7 3,8 2,8 4,1 3,6 3,6 1047 Tilgang til trådløst nettverk 3,8 3,3 4,2 3,2 3,4 3,7 3,6 988 Oppstartens studieforberedende bidrag 3,6 3,5 3,7 3,1 3,6 3,5 3,5 1015 Tilgang til datarom og lignende 3,8 3,3 3,9 2,9 3,5 3,2 3,5 947 Studenter flest synes å være tilfredse med mottaket på studieprogrammet, selv om vurderingene varierer noe (score i 2011: 3,8, mot 3,6 i 2010 og 3,7 i 2009). Tilfredsheten er som tidligere høyest når det gjelder mottaket (4,2), informasjon om studiets faglige innhold samt tildeling av IT-kort (begge scorer 4,0, mot 3,9 i 2010 og score 3,8 i 2009). Lavest tilfredshet, relativt sett, finner vi i denne fasen med tilgangen til trådløst nettverk og datarom (score 3,6 score 3,3 i 2010), samt til oppstartens studieforberedende bidrag (score 3,5 - score 3,3 i 2010). Sistnevnte scorer gir grunnlag for å vurdere tiltak. For øvrig er uttrykt tilfredshet varierende mellom avdelingene, jfr. blant annet ALTs score. 19

6 SENTRALE INDIKATORER I FORHOLD TIL OPPLEVD TILFREDSHET I det følgende skal vi se nærmere på hvilke enkeltindikatorer som bidrar til å forme den totale tilfredsheten blant nye studenter tatt opp høsten 2011. 6.1 Styrker og utfordringer i inntaksprosessen Vi har sett at studentene gjennomgående er tilfredse med de fleste fasene under inntaket. Av 60 ulike vurderingskriterier er det ingen som viser uttrykt mistilfredshet (under scoren 2,0), selv om sceneprogrammet under åpningsarrangementet vurderes lavt. La oss først se på de beste vurderingene, samlet sett (Tabell 6.1). Tabell 6.1 Beste vurderinger (score over 4,0) Gjennomsnittlig vurderingsscore og antall respondenter Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (n) Antall studenter 325 172 89 151 103 225 1065 Visste at HiST lå i Trondheim 4,9 4,8 4,9 4,8 4,9 4,6 4,8 1069 Førsteinntrykk av Trondheim 4,5 4,5 4,4 4,5 4,6 4,6 4,5 862 Quak!snakk tilsendt 4,3 4,7 4,2 4,6 4,5 4,4 4,4 879 Stand-up 4,3 4,5 3,9 4,2 4,8 4,4 4,4 363 Studiebyen Trondheim 4,4 4,4 4,2 4,4 4,3 4,4 4,4 1020 Lett å finne avdelingen 4,2 4,3 4,1 4,4 4,6 4,5 4,3 1001 Informasjonsverdi 4,2 4,4 4,0 4,4 4,5 4,3 4,3 867 Studentmiljøet ved HiST 4,3 4,3 4,2 4,2 4,3 4,4 4,3 1020 Gatefest 4,1 4,4 4,4 4,3 4,1 4,3 4,3 507 Fadderordningen Quak! 4,1 4,3 4,0 4,2 4,2 4,4 4,2 1055 Førsteinntrykk av HiST 4,2 4,2 4,3 4,0 4,3 4,3 4,2 896 Fadderordningen Quak! 4,1 4,3 4,1 4,1 4,3 4,3 4,2 Måten du ble tatt i mot på 4,2 4,4 4,0 3,7 4,3 4,1 4,2 1050 Krav til forkunnskaper 4,2 4,2 4,3 3,8 4,3 4,1 4,1 1036 Quak!maskeradeball 4,1 4,2 4,3 3,8 4,2 4,2 4,1 463 Fadderordningen generelt 3,9 4,2 4,0 4,1 4,2 4,2 4,1 890 Vurdering av Quak!snakk 3,9 4,2 3,8 4,2 4,2 4,1 4,1 Oppstarten på HiST alt i alt 4,0 4,2 4,0 3,8 4,1 4,2 4,1 1059 Quak!arrangementer 4,0 4,2 4,0 3,9 4,2 4,0 4,1 Immatrikuleringsfesten 4,2 4,4 4,2 3,6 3,9 3,9 4,1 693 Flere kriterier indikerer høy tilfredshet blant studentene. Disse kriteriene viser til forhold som i liten grad er knyttet til studiets faglige innhold: kjennskap om HiSTs lokalisering, førsteinntrykk av Trondheim og informasjon om byen. De beste forholdene ved HiST knyttes til distribusjonen av Quak!snakk, Quak!-arrangementet Stand-up, informasjonsverdien i Quak!snakk, mengde informasjon om studentmiljøet og Quak!- arrangementet Gatefæsten (alle score 4,3-4,5). De fleste vurderingene i toppen av skalaen er gjengangere de siste årene. 20

Områder for mulige tiltaksvurderinger De svakeste tilbakemeldingene avdekker potensielle forbedrings- potensialer: Tabell 6.2 Tiltaksvurderinger (score 3,5 eller lavere) Gjennomsnittlig vurderingsscore og antall respondenter Fag AFT AHS AITeL ALT ASP TØH Alle (n) Antall studenter 325 172 89 151 103 225 1065 Godt mottatt i Erkebispegården 3,6 3,7 3,7 3,2 3,6 3,6 3,5 1000 Info om tilrettelegging for funksjonsnedsetting 3,5 3,8 3,6 3,5 3,5 3,2 3,5 779 Tidligere studenters vurdering 3,6 3,2 3,5 3,2 3,4 4,0 3,5 1013 Oppstartens studieforberedende bidrag 3,6 3,5 3,7 3,1 3,6 3,5 3,5 1015 Tilgang til datarom og lignende 3,8 3,3 3,9 2,9 3,5 3,2 3,5 947 Delta som fadder under Quak! 2012 3,3 3,5 3,3 3,4 3,4 3,7 3,4 802 Åpningsarrangementet 3,3 3,3 3,4 2,8 3,1 3,3 3,2 Ble ivaretatt av fadderne 3,3 3,2 3,5 2,7 2,8 3,0 3,1 994 Fikk kontakt med fadder 3,1 3,0 3,5 2,4 2,6 3,0 2,9 993 Hilst velkommen av avdelingen 3,0 3,1 3,3 2,2 2,5 3,4 2,9 993 Arrangementet i Erkebispegården - helhetlig 2,3 2,3 2,7 2,3 2,7 2,3 2,4 1007 I denne enden av skalaen finner vi forhold knyttet til åpningsarrangementet og til indikatorer som gjelder fadderordningen, avdelingens velkomst, datarom mm. 6 forhold i 2011 (16 i 2010) ligger innenfor rammen av tiltaksvurdering. Små variasjoner i vurderingene mellom avdelingene Som tidligere år er det gjennomgående større variasjoner mellom enkeltvurderingene enn mellom avdelingene for samme vurdering. De aller svakeste vurderingene finner vi for Åpningsarrangementet (score 2,3-2,7). ALT-studentene gir dårligste tilbakemeldinger. 6.2 Samvariasjon mellom komponenter knyttet til tilfredshet Vi har ovenfor sett at studentene har varierende oppfatninger av de enkelte stadiene i inntaksprosessen. Hvilke forhold bidrar til å skape variasjoner i den helhetlige tilfredsheten, og hvilke forhold bør fokuseres i forhold til å heve tilfredsheten? Jfr. i denne sammenheng Tabell 6.3. Tabellen viser samvariasjonen (statistisk korrelasjon) mellom vurderingene av enkeltkomponentene i inntaksprosessen og studentenes helhetlige tilfredshet. Korrelasjoner i intervallet 0,3 0,39 bør betraktes som svake, korrelasjoner i intervallet 0,4 0,69 som moderate. Indikatorer med høyest korrelasjon knytter seg til ulike forhold ved inntakets siste fase mottaket på studieprogrammet. Førsteinntrykket av HiST, samt helhetsinntrykket av informasjonen mottatt som søker og oppfølgingen etter at man takket ja til studieplassen, inngår også her. Det er for øvrig samme type indikatorer som har høyest korrelasjon i 2010-undersøkelsen. 21

Tabell 6.3 Samvariasjon mellom indikatorer på helhetlig tilfredshet med oppstarten ved HiST. Pearson s r. Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppstarten på HiST? Inntakskriterium Korrelasjon Signifikans n Gj.sn.score Mottaket: Måten du ble tatt imot på 0,40 0,00 1049 4,2 Fadderordningen: Førsteinntrykket du fikk av HiST 0,37 0,00 894 4,2 Mottaket: I hvilken grad oppstarten ved studieprogrammet bidro til at du følte deg 0,35 0,00 1014 3,5 Mottaket: Informasjonen om studieprogrammets faglige innhold 0,33 0,00 1051 4,0 Mottaket: Informasjonen fra administrasjonen 0,31 0,00 1037 3,7 Alt i alt, hvordan vurderer du informasjonen du fikk fra HiST som søker? 0,31 0,00 1057 3,8 Alt i alt - oppfølgingen etter at du takket ja til studieplassen 0,30 0,00 1052 3,8 Mottaket: Tildelingen av ID-kort 0,30 0,00 1039 4,0 NyStudent - hvor fornøyd var du med informasjonen? 0,27 0,00 858 4,0 Quak!arrangementene: Immatrikuleringsfesten 0,26 0,00 692 4,1 Fadderordningen: Fadderordningen generelt 0,25 0,00 888 4,1 Mottaket: Semesterregistreringen på StudentWeb 0,25 0,00 1946 3,6 Fadderordningen: Førsteinntrykket du fikk av Trondheim 0,22 0,00 860 4,5 Quak!arrangementene: Quak!bånd-dagen 0,22 0,00 338 3,8 Quak!: Jeg følte det ikke var drikkepress under årets Quak! 0,21 0,00 869 3,7 Informasjon - Faglig innhold i studieprogrammet 0,20 0,00 1048 4,0 Erkebispegården: Jeg ble godt mottatt i Erkebispegården 0,20 0,00 996 3,6 Quak!snakk: Forventningen til studiestarten som ble skapt i Quak!snakk 0,19 0,00 861 4,0 Quak!snakk: Informasjonen i Quak!snakk 0,19 0,00 865 4,3 Quak!arrangementene: Gatefæsten 0,19 0,00 506 4,3 Quak!snakk: Mengden annonser i Quak!snakk 0,17 0,00 801 3,7 Quak!arrangementene: Avdelingsvise dager 0,17 0,00 632 4,1 Quak!: Jeg kan tenke meg å delta som fadder på Quak!2012 0,17 0,00 800 3,4 Quak!snakk: Underholdningsverdien i Quak!snakk 0,17 0,00 859 4,0 Quak!arrangementene: Rebusløpet 0,16 0,00 561 3,9 Informasjon - kontaktperson ved HiST 0,15 0,00 1032 3,8 Erkebispegården: Jeg ble ivaretatt av fadderne 0,15 0,00 990 3,1 Mottaket: Tilgang til datarom o.l. 0,15 0,00 946 3,5 Quak!arrangementene: Quak! maskeradeball 0,15 0,00 462 4,1 Erkebispegården: Jeg fikk kontakt med en fadder 0,15 0,00 998 2,9 Quak!arrangementene: Dagen med det rare i 0,15 0,00 391 4,0 Quak!snakk: At du fikk Quak!snakk tilsendt 0,15 0,00 875 4,4 Erkebispegården: Jeg ble hilst velkommen av noen fra avdelingen min 0,14 0,00 990 2,9 Informasjon - fadderordningen Quak! 0,14 0,00 1050 4,2 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med at informasjonen blir sendt via epost hell 0,13 0,00 1049 3,9 Alt i alt - åpningsarrangementet i Erkebispegården 0,13 0,00 1003 2,4 Jumpstartsamtale: I hvilken grad vurderer du samtalen som nyttig? 0,13 0,00 716 3,9 Informasjon - krav til forkunnskaper 0,13 0,00 1031 4,1 Fadderordningen: Informasjonen om programmet under fadderuka 0,12 0,00 887 4,0 Quak!arrangementene: Stand-up 0,12 0,02 362 4,4 Mottaket: Tilgang til trådløst nettverk 0,11 0,00 987 3,6 Erkebispegården: Det var lett å finne avdelingen min 0,11 0,00 997 4,3 Informasjon - studentmiljøet ved HiST 0,11 0,00 1016 4,3 Informasjon - fra tidligere studenter 0,10 0,00 1009 3,5 Informasjon - om SiT 0,08 0,02 998 3,7 Kjennskap til HiST - Studieprogrammet du begynte på 0,07 0,02 1052 3,7 Quak!: Jeg synes selv jeg ikke drakk for mye alkohol under fadderuka 0,07 0,03 871 3,9 Quak!arrangementene: Sportsdagen 0,07 0,18 357 4,0 Informasjon - studiebyen Trondheim 0,07 0,03 1016 4,4 Informasjon - tilrettelegging for funksjonsnedsettelse 0,06 0,12 775 3,5 Kjennskap til HiST - Studietilbudene ved HiST 0,05 0,08 1049 3,7 Kjennskap til HiST - HiST generelt sett 0,05 0,11 1053 3,7 Informasjon - jobb- og karrieremuligheter 0,03 0,37 1035 3,7 Kjennskap til HiST - Du visste at HiST lå i Trondheim -0,01 0,79 1063 4,8 22

6.3 Tilfredshet og studentbakgrunn I tillegg til forholdene under søking og opptak, vil tilfredsheten med inntaket kunne styres av sosiale- og demografiske forhold samt av tidligere studieerfaring (figur 1.1). Studentenes bakgrunn er imidlertid i begrenset grad kartlagt i 2011. Beskrivelsen baseres derfor på kartleggingen fra 2010 (jfr. tabell 6.4). Variasjonene i helhetlig tilfredshet er små mellom de ulike kategoriene, og styres i begrenset grad av studentenes bakgrunn. Tabell 6.4 Helhetlig tilfredshet med oppstarten ved HiST etter sosiale og demografiske bakgrunnskjennetegn, 2010. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Gjennomsnitt n Std.avvik Avdeling AFT 4,0 229 1,00 AHS 3,9 222 1,15 AITel 4,1 80 1,13 ALT 3,8 162 1,14 ASP 4,0 94 1,06 TØH 4,3 129 1,02 Alder 18 år 3,7 20 1,12 19 år 4,0 146 1,13 20 år 4,1 223 1,08 21 24 år 4,0 362 1,04 Eldre enn 24 år 3,9 162 1,16 Kjønn Kvinne 4,0 570 1,09 Mann 4,0 343 1,08 Oppvekststed Troms eller Finnmark 3,7 33 1,32 Nordland 3,9 89 1,20 Nord-Trøndelag 4,1 93 1,08 Sør Trøndelag 4,0 290 1,08 Møre og Romsdal 4,0 98 1,03 Rogaland, Hordaland eller Sogn og Fjordane 4,0 60 1,04 Agderfylkene 3,1 10 1,13 Telemark eller Buskerud 4,2 22 1,24 Vestfold eller Østfold 4,0 46 1,15 Hedmark eller Oppland 4,2 63 0,97 Oslo eller Akershus 4,1 97 0,97 Utlandet 3,8 11 1,32 Total 4,0 912 1,09 Studieerfaring Ingen 4,0 509 1,08 Studert ved HiST tidligere 3,9 112 1,13 Studert ved NTNU 4,0 179 1,09 Studert ved et annet norsk universitet 3,9 48 1,14 Studert ved annen norsk høgskole 4,0 117 1,13 Studert i utlandet 3,7 23 1,25 23