LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller Type forslag 1 Sør Endring/ Legge til (Kapittel og) linjenummer gjennomgåen de i teksten 2 Sør Tillegg hvem er vi 33-35 Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: LHBT LHBTI fordi det inkluderer intersex i begrepet, noe også LLH har foreslått til sitt landsmøte Målgruppa vår er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive og andre som faller utenfor de tradisjonelle normene rundt kjønn og seksualitet, men alle som støtter organisasjonens formål er velkomne som medlemmer. Målgruppa vår er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, intersex, skeive og andre som faller utenfor de tradisjonelle normene rundt kjønn og seksualitet, men alle som støtter organisasjonens formål er velkomne som medlemmer. Legge til for å inkludere intersex i den helhetlig teksten 3 Sør Endring/l egge til hvorfor "skeiv"? 44-45 Ungdoms medlemmer definerer seg selv som skeiv, men at organisasjonen ønsker å inkludere flere enn de som måtte definere seg som lesbiske, homofile, bifile eller trans 4 Bodø Endring 50-51 Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksualitet Ungdoms medlemmer definerer seg selv som skeiv, men at organisasjonen ønsker å inkludere flere enn de som måtte definere seg som lesbiske, homofile, bifile, trans eller intersex Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv, uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskategorisering og seksualitet. for å inkludere Intersex i begrepet Kjønnskategorisering er også med på å hindre folk fra å være seg selv i dagens samfunn, dette er spesielt for å inkludere intersexpersoner. 1
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller Type forslag (Kapittel og) linjenummer 5 Sør Endring Rusfrihet 79-82 Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For:. Steder der det er like verdifult å identifisere seg med utradisjonelle begreper som med tradisjonelle, hvor det er like verdifult å velge å la være å definere seg og vi respekterer hverandre og lærer å se hverandre som mennesker uavhengig av kjønn, seksuell orientering, preferanser, hudfarge eller andre kategorier. 6 Trøndelag Endring 1.2, linje 191 Å være heteroseksuelle blir selvfølgelig og heteroseksualiteten blir ikke problematisert i undervisningen. 7 Sør Tillegg 1.2 mobbing 215 8 Trøndelag Endring 2, linje 221-223 Disse fristedene skal være åpne for normbryting, og baseres på respekt mellom mennesker uavhengig av kjønn, seksuell orientering, preferanser, hudfarger og/eller andre kategorier. Å være heteroseksuell blir en selvfølge og heteronormativiteten blir ikke problematisert i undervisningen. - At kjønnsidentitet blir respektert i skole og barnehage. Kategorier brukes til å forstå medmenneskene du ser rundt deg, problemet oppstår i det øyeblikket man enten ikke vet hvor man skal plassere noen, eller man har forhåndsplassert noen som ikke vil være i den kategorien. Kategorier brukes til å forstå medmenneskene du ser rundt deg, problemet oppstår i det øyeblikket man enten ikke vet hvor man skal plassere noen, eller man har forhåndsplassert noen innen en kategori de ikke identifiserer seg med eller ikke vil være i. Grammatisk riktig skrevet og bedre formulert Det er ikke heteroseksualitet som skal problematiseres, men heteronormativiteten. (og en liten grammatisk endring i starten) ift. riktig bruk av pronomen av lærere og medelever. Understreker at en både kan identifisere seg innen en kategori og velge å ikke ønske å bruke kategorien. 2
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller Type forslag (Kapittel og) linjenummer 9 Bodø Endring 235-237 "Sannheten" om at det bare finnes to kjønn er ikke representativ for det naturlige mangfoldet som finnes innenfor kroppslig kjønn og kjønnsidentitet. 10 Trøndelag Endring 2.1, linje 258-260 Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: De strenge normene som setter grenser for hva som er tillatt og ikke tillatt i forhold til hvordan man kan uttrykke sitt kjønn. Alle har et kjønnsuttrykk rammer hele befolkningen, ikke bare de av oss som tilhører en kjønnsminoritet. "Sannheten" om at det bare finnes to kjønn er ikke representativ for det naturlige mangfoldet av kropper og kjønnsidentitet. De strenge normene setter grenser for hva som er tillatt og ikke tillatt i forhold til hvordan man kan uttrykke sitt kjønn. Og fordi alle har et kjønnsuttrykk rammer dette hele befolkningen, ikke bare de av oss som tilhører en kjønnsminoritet. å bruke kroppslig kjønn sier at kroppen ens har noe med hvilket kjønn man har, noe som er uheldig språkbruk. Oppklaring av språk, den gamle teksten gav ikke mening. 3
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller 11 Martine Yri (Rogaland), Irene Sletthei (Sør) og Eirik Rise (sst) Type forslag (Kapittel og) linjenummer Legge til Kapittel 2.1 nytt avsnitt på linje 267 og nytt kulepunkt på linje 281 Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: - Legge til under kapittel 2.1 «Kjønn og samfunn», nytt avsnitt på linje 267 Tokjønnsmodellen i samfunnet påvirker hvordan vi snakker. Pronomen er kjønnet og mange opplever at andre ikke respekterer ens selvvalgte pronomen. Kjønnsnøytrale pronomen åpner opp for en større forståelse av kjønn og et mindre kjønnet språkbruk i samfunnet. Det er få tilfeller det er nødvendig å kjønne for å omtale andre og kjønnsnøytrale pronomen kan være et alternativ både for de som selv ønsker omtales med dette og der det er unødvendig med kjønnet pronomen. Kjønnsnøytrale pronomen var i 2015-16 et punkt i arbeidsprogrammet, men kjønnsnøytralt språk er på ingen måte reflektert i politisk plattform. Derfor foreslås det å legge til et krav om innføring av kjønnsnøytralt pronomen og et avsnitt om hvorfor dette er viktig. 12 Bodø Endring 269-270 Alle har et kjønnsuttrykk rammer hele befolkningen, ikke bare de av oss som tilhører en kjønnsminoritet. 13 Bodø Endring 304 Blant annet ved klær, stil, sminke, hårsveis og osv. Legge til nytt kulepunkt under «Skeiv Ungdom krever», linje 281 - at kjønnsnøytralt pronomen tas inn i norsk ordbok og blir tatt i bruk i barnehagen og i utdanning Alle har et kjønnsuttrykk, ikke bare de av oss som tilhører en kjønnsminoritet. Blant annet ved klær, stil, sminke, frisyre og osv. opprydding av setningen Frisyre høres mer formelt ut, og bedre i denne type dokument. 4
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller 14 Martine Yri (Rogaland), Irene Sletthei (Sør) og Eirik Rise (sst) Type forslag (Kapittel og) linjenummer Legge til Kapittel 2.2 nytt avsnitt på linje 312 og nytt kulepunkt på linje 346 Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: - Legge til nytt avsnitt under kapittel 2.2 «Kjønnsidentitet og -uttrykk», linje 312 Loven om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trådde i kraft 1. januar 2014. I dag er kun et mindretall av offentlige institusjoner tilgjengelige og tilrettelagte for personer som bryter med normene for kjønn. Samtlige offentlige institusjoner må iverksette konkrete tiltak for å følge opp loven, dette inkluderer innføringen av kjønnsnøytrale toaletter, garderober og omkledningsrom. Dette vil bidra til å forebygge diskriminering og fremme likestilling i henhold til lovverket. Kjønnsnøytrale toaletter og omkledningsrom har lenge vært en kampsak for Skeiv Ungdom, samtidig står det ikke som krav i politisk plattform. Derfor foreslås det å legge til dette som krav og underbygge dette med å henvise til den nye diskrimineringsloven. 15 Bodø Endring 328-329 at ingen kan kreve at en persons kroppslige kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet må falle innenfor samme kategori. Legge til nytt kulepunkt under «Skeiv Ungdom krever», linje 346 at alle offentlige institusjoner, inkludert skoler og svømmehaller, og private bedrifter må innføre kjønnsnøytrale toaletter, garderober og omkledningsrom At ingen kan kreve at en persons kroppslige trekk, kjønnsutrykk og kjønnsidentitet må falle innenfor samme kategori. Kroppslige trekk høres bedre ut enn kroppslig kjønn, og passer bedre inn med hva vi mener kjønn er. 5
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller Type forslag (Kapittel og) linjenummer 16 Trøndelag Sletting 2.2, linje 330-333 Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: at verden har rom for både mennesker som definerer seg innenfor ett kjønn, mennesker som definerer seg innenfor flere kjønn, og mennesker som ikke definerer seg i forhold til kjønn samfunnsproblem, og ikke skyldes at man er dårlig til å tilpasse seg som individ eller har en psykiatrisk lidelse. at verden har rom for både mennesker som definerer seg innenfor ett kjønn, mennesker som definerer seg innenfor flere kjønn, og mennesker som ikke definerer seg i forhold til kjønn. Den siste delen i gammel tekst gir ingen mening, og intensjonen med den faller bort. Vi kom ikke opp med noe som kunne erstatte det, og mener derfor det bør fjernes. 17 Sør Endring 2.2 Kjønnsidentite t og -uttrykk 344-346 at spørsmål om kjønn til for eksempel statistiske analyser skal være saklig begrunnet, og også inneholde alternativene annet og ønsker ikke å svare. 18 Bodø Endring 378-379 at personer som ikke identifiserer seg som kvinne/mann diskriminert juridisk, i det at man ikke får anerkjennelse for egen oppfatning av kjønnsidentitet. 19 Sør Tillegg 2.3 Juridisk 381 20 Bodø Endring Gjennomgåen de i 2.4 Behandling at personer som ikke identifiserer seg som kvinne/mann diskriminert juridisk, i det at man ikke får anerkjennelse for egen oppfatning av kjønnsidentitet. Seksjon for transseksualisme at spørsmål om kjønn til for eksempel statistiske analyser skal være saklig begrunnet. at spørsmål om kjønn skal inneholde alternativene annet og ønsker ikke å svare. at personer som ikke identifiserer seg som kvinne/mann blir diskriminert juridisk, i det at man ikke får anerkjennelse for egen oppfatning av kjønnsidentitet. at personer som ikke identifiserer seg som kvinne/mann blir diskriminert juridisk, i det at man ikke får anerkjennelse for egen oppfatning av kjønnsidentitet. Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme(nbts) Dette er egentlig to punkter og fungerer uavhengig av hverandre rydde opp i setningen uten "blir" gir ikke setningen mening Få rett navn på avdelingen. 6
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller Type forslag (Kapittel og) linjenummer 21 Bodø Endring 410-412 Konkret ønsker vi at det skal opprettet seksologiske sentere i hver av de 5 helseforetakene i landet. De seksologiske senteret skal ha ansvar for utredning og diagnostisering. 22 Sør Endring 2.4 Behandling 442 23 Bodø Endring Gjennomgåen de I 2.5. Intersex Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: at det bør opprettes et regionale sentre for utredning i vet av landets regionale helseforetak for å sikre best og mest mulig mangfoldig behandling. Dette vil også muliggjøre en realistisk fornyet vurdering. 24 Bodø Endring 460-461 I dag er det slik at mange barn som defineres som intersex som defineres som intersex gjennomgår medisinsk kosmetisk behandling for å gi dem kjønnskaraktrestikker som bekrefter en entydig kjønnstilhørighet i en av de to majoritetskjønnskatgoriene (kvinne/mann). Konkret ønsker vi at det skal opprettet sexologiske sentere i hver av de 5 helseforetakene i landet. De sexologiske senteret skal ha ansvar for utredning og diagnostisering. at det bør opprettes et regionale senter for utredning i hvert av landets regionale helseforetak for å sikre best og mest mulig mangfoldig behandling. Dette vil også muliggjøre en realistisk fornyet vurdering. Rettskriving av sexologisk sannsynligvis skrivefeil ved ordet "senter" og "hvert" Intersex folk intersexpersoner Intersexpersoner høres bedre ut I dag er det slik at mange barn som defineres som intersex gjennomgår medisinsk kosmetisk behandling for å gi dem kjønnskaraktrestikker som bekrefter en entydig kjønnstilhørighet i en av de to majoritetskjønnskatgoriene (kvinne/mann). unødvendig at en del av setninga skal stå to ganger. 7
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller 25 Cecilie Marianne Andersen (sst) og Eirik Rise (sst) Type forslag (Kapittel og) linjenummer Endring Kapittel 3. Nytt avsnitt på linje 513 og nytt kulepunkt på linje 540 Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: - Nytt avsnitt, linje 513 PrEP står for "Pre- Exposure Prophylaxis" og er et legemiddel som bidrar til å forebygge hivsmitte i de tilfellene der det er stor risiko for at smitteoverføring har funnet sted. Det er viktig at medisiner og hjelpemidler som kan bidra til å redusere smitteoverføring er tilgjengelige i Norge og Europa. PrEP erstatter allikevel ikke behovet for økt kunnskap om sikrere sex og alle har et ansvar for å praktisere sikrere sex og teste seg for seksuelt overføre infeksjoner. Nytt punkt under «Skeiv Ungdom krever», linje 540 - at PrEP godkjennes som hivforebyggende behandling i Norge og i resten av Europa PrEP er en legemiddelbehandling som har blitt kjent de siste årene og har ved flere anledninger vist seg å kunne hindre smitteoverføring i de tilfellene der det har vært stor sannsynlighet for at smitteoverføring av hiv har funnet sted. PrEP er en mild form for hivmedisin som virker ved at de beskytter de hvite blodlegemene slik at hivviruset ikke får tatt over disse og reprodusert seg selv. De store hivorganisasjonene og LLH har stilt seg positive, mens Helseutvalget sier at de er skeptiske og ønsker mer kunnskap. Skeiv Ungdom har ved flere anledninger måtte ta stilling til hvorvidt vi støtter dette, men har per i dag inget standpunkt. 8
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller Type forslag (Kapittel og) linjenummer Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: 26 Sør Endring 3.1 HIV 530 at alle har ansvar for sikker sex. at alle har ansvar for sikrere sex. det finnes ikke sex som er helt sikker. 27 Bodø Endring 544-548 Med dagens reglement for blodoverføring får ikke menn som har sex med menn (MSM) lov til å donere blod. Årsaken er at menn som har sex med menn, som gruppe betraktet, har økt risiko for å bli smittet med hiv og hepatitt. Her defineres alle homofile menn som en risikogruppe, grunnet sin seksualpraksis. Dette mener Skeiv Ungdom er diskriminering fordi ikke alle homofile menn har en usikker seksualpraksis. 28 Bodø Endring 553 Vi mener imidlertid atferd må være avgjørende, ikke seksuell orientering slik det kan trekkes slutninger til. 29 Malene Fotland, Sara Lindstedt og Eirik Rise Legge til Kapittel 2.2 ny tekst fra linje 312 og nye kulepunkt fra linje 610 og 618 Med dagens reglement for blodoverføring får ikke menn som har sex med menn (MSM) lov til å donere blod. Årsaken er at menn som har sex med menn, som gruppe betraktet, har økt risiko for å bli smittet med hiv og hepatitt. Her defineres alle MSM som en risikogruppe, grunnet sin seksualpraksis. Dette mener Skeiv Ungdom er diskriminering fordi ikke alle MSM har en usikker seksualpraksis. Vi mener ens helsesituasjon må være avgjørende, ikke seksuell orientering slik det kan trekkes slutninger til. Gammel tekst får det til å høre ut som om MSM og homofil er synonymer, noe de ikke er. gammel tekst kan få det til å virke som om alle hivpositive har hatt en uansvarlig adferd, noe sannheten ikke er - SE VEDLEGG 1, s. 15 SE VEDLEGG 1, s. 15 9
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller Type forslag (Kapittel og) linjenummer 30 Bodø Sletting 665-668 -at kunnskap rundt prinsippene for BDSM skal bli tatt opp i seksualundervisningen på videregående skole, med et særlig fokus på at det ikke er sykelig, og at sikkerhet og samtykke er viktig. -at informasjon er lett tilgjengelig hos helsesøster og hos helsestasjoner. 31 Bodø Sletting 683-684 at prinsipper rundt BDSM og fetisj blir forklart i seksualundervisningen. (om en skal drive med det er alle ansvarlige for å lese seg opp på sikkerhet og ekstra fokus på samtykke). 32 Bodø Ny setning 33 Sør Tillegg bdsm og fetisjisme 691-692 Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: ingen ingen 690 Ingen -at kunnskap rundt prinsippene for BDSM skal bli tatt opp i seksualundervisningen på videregående skole, med et særlig fokus på at det ikke er sykelig, og at sikkerhet og samtykke er viktig. -at informasjon er lett tilgjengelig hos helsesøster og hos helsestasjoner. Alt politi som arbeider med overgrepssaker må ha kjennskap til BDSM og fetisjisme. Helsearbeidere må få økt kompetanse rundt BDSM og fetisjisme, nøler med å oppsøke hjelp dersom situasjoner som påvirker helse skulle oppstå. at politi som arbeider med overgrepssaker må ha kjennskap til BDSM og fetisjisme. at Helsearbeidere må få økt kompetanse rundt BDSM og fetisjisme, nøler med å oppsøke Flyttes til Skeiv Ungdom krever står allerede en annen plass rett over Står i dag i Skeiv Ungdom mener, og hører mer hjemme under Skeiv Ungdom krever. - 10
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller Type forslag (Kapittel og) linjenummer Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: 34 Malene Fotland, Sara Lindstedt og Eirik Rise (arbeidsgr uppe for relasjonsp olitikk) Endring Nytt helhetlig forslag til underkapittel 4.3 - SE VEDLEGG 2, s. 17 I arbeidsprogrammet for 2015-16 står det Skeiv Ungdom skal i perioden utvikle sin egen politikk med tanke på samliv og mennesker som utfordrer parnormen.. På landsstyremøtet i januar 2015 ble det vedtatt at det skulle settes ned en arbeidsgruppe som sentralstyret satte ned og som har jobbet fram et helhetlig forslag til ny relasjonspolitikk som bygger på det gamle. 35 Malene Fotland, Sara Lindstedt og Eirik Rise (arbeidsgr uppe for relasjonsp olitikk) Endring Ny tittel kapittel 4.3 Relasjoner (alternative relasjoner, monogami, polyamori) Relasjoner Eksisterende tittel er annerledesgjørende. Selvfølgelig omhandler relasjoner alle former for relasjoner, ikke kun heteronormative og tittelen bør reflektere dette. 11
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller 36 Funksjons normutval get 37 Reidar Jessen (sst) og Eirik Rise (sst) Type forslag (Kapittel og) linjenummer Endring k4.4, L 761-770 Legge til Nytt underkapittel 4.5 Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: SE VEDLEGG 3, s. 20 SE VEDLEGG 3, s. 20 Revidering og konkretisering ut i fra FNU sitt mandat fra LS. Det er lagt til mer om kjønnsidentitet og om overgrep. Fokuserer enda mer på holdningsarbeid. SE VEDLEGG 4, s. 22 SE VEDLEGG 4, s. 22 Sexarbeid er et tema forbundet med mye stigma og tabuer. Samfunnet anerkjenner i dag i liten grad skeive som selger sex, noe både forskning og hjelpetiltak bærer preg av. Dette gjør terskelen høy for å oppsøke helsetilbudene. Spørsmålet om man er for eller imot sexkjøpsloven tar ofte fokuset bort fra de tiltakene som er nødvendige for at de av oss som selger sex skal ha god helse og selv kunne bestemme over eget liv og kropp. 12
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller Type forslag (Kapittel og) linjenummer Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: 38 Ida Tønnesse n (sst) og Eirik Rise (sst) Legge til Nytt kapittel legges til som nummer 5 og påfølgende gis nytt nummer - SE VEDLEGG 5, s. 24 SE VEDLEGG 5, s. 24 39 Sør Gramati kk 41 Eirik Rise (sst) Kapittel 5: Internasjonalt 826 Legge til Nytt kapittel 6 og påfølgende kapitler renumereres utenriksdepartement utenriksdepartementet Grammatikk - SE VEDLEGG 6, s. 26 SE VEDLEGG 6, s. 26 13
LANDSMØTET 2016 # Forslagsstiller 42 Malene Fotland, Sara Lindstedt og Eirik Rise Type forslag Legge til (Kapittel og) linjenummer Nytt kapittel om interseksjonali tet legges inn som kapittel 6, påfølgende kapitler renumereres 43 Bodø Endring 836-838 Fra et menneskerettsperspektiv er det ikke heldig at vi pålegger folk å gå tilbake inn i skapet, spesielt for kvinner kan situasjonen bli ille, da disse ved hjemsendelse også kan risikere tvangsekteskap. 44 Bodø Endring 860-861 at diskresjonskriteriet tvinger skeive tilbake i skapet, samt utsette dem for fare ved retur til opprinnelsesland. 45 Bodø Ny setning Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse For: - SE VEDLEGG 7, s. 29 SE VEDLEGG 7, s. 29 Fra et menneskerettighetsperspektiv er det ikke ønskelig at vi pålegger folk å gå tilbake inn i skapet. Spesielt for kvinner kan situasjonen bli ille, da disse ved hjemsendelse også kan risikere tvangsekteskap. at diskresjonskriteriet tvinger skeive tilbake i skapet, samt utsetter de for fare ved retur til opprinnelsesland. 879 - at asylsøknadene til skeive personer ikke behandles ut ifra et vestlig perspektiv på kjønn og seksualitet. Rydde opp i setningen og endre heldig til ønskelig, da heldig kan få det til å høres ut som om det handler om flaks Rette opp skrivefeil viktig å synliggjøre kulturelle forskjeller i språk om kjønn og seksualitet. 14
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 1 VEDLEGG 1 # 29 Forslagstiller Type Forslag Kapittel og linjenummer For: Malene Fotland, Sara Lindstedt og Eirik Rise Legge til Kapittel 2.2 ny tekst fra linje 312 og nye kulepunkt fra linje 610 og 618 Gammel tekst - ingen Ny tekst Etter linje 601, legge til ny tekst Heteronormen påvirker hvordan samfunnet forstår seksualitet. En heteronormativ forståelse av seksualitet legger til grunn at relasjoner skal bestå av to personer av ulikt kjønn som opplever en romantisk og seksuell tiltrekning til hverandre og har en forpliktende relasjon med hverandre. Samfunnet er tilpasset en heteronormativ forståelse og dette påvirker hvilke forventninger enkeltmennesket opplever knyttet til seksualitet. Seksualitet er et sammensatt område og omhandler mer enn seksuell praksis. Ved å utfordre heteronormative forståelser av seksualitet åpner vi for at flere får frihet til å selv kunne velge og forvalte seksualitet på en måte som er til gode for oss selv og andre. Seksualitet består av både seksuelle følelser og romantiske følelser. Følelsene er forskjellige fra person til person og kan endre seg over tid. Noen opplever kun romantisk eller seksuelle følelser, andre opplever begge deler, og dette varierer avhengig av relasjonen til den/de andre. Det kan være fra ingen seksuell tiltrekning til seksuell tiltrekning, fra ingen romantisk tiltrekning til romantisk tiltrekning. Seksualitet er ikke enten eller - det finnes et mangfold av seksualiteter. Enten man ønsker å ha seksuelle relasjoner eller ikke, er det grunnleggende at det er personen selv som får definere og at samfunnets normer ikke legger press på hvordan seksualitet man skal ha og hvordan man praktiserer denne. Begreper som aseksualitet og aromantikk er paraplybegreper som brukes om personer som bryter med normative forestillinger om seksualitet. Innenfor begrepene finnes det like mange variasjoner og tolkninger av termene som det finnes mennesker som identifiserer seg med begrepene, og det finnes ikke noen kategori som kan dekke mangfoldet av seksuelle uttrykk. Grunnloven og menneskerettighetene sier at alle skal være frie for diskriminering i samfunnet. En forskningsrapport publisert i psychology today viste at aseksuelle er den seksuelle minoriteten heterofile mennesker har størst fordommer mot. Dette reflekteres ikke i dagens lovverk og forskning og aseksuelle og aromantiske er ikke beskyttet mot diskriminering i lovverket. Å bryte med normen gjør at du kan bli mer utsatt for diskriminering og det må reflekteres i lovverket. Alle seksuelle uttrykk basert på likeverd og samtykke er like mye verdt og har rett på den samme anerkjennelsen og lovbeskyttelsen. Sex-normen i samfunnet fremhever sex som noe alle vil ha og begrenser menneskelige relasjoner til seksuelle relasjoner. Det ligger en forventning om at vi må være interessert i og ha lyst på sex i møte med andre, og reproduktiv seksuell praksis blir ofte framstilt som meningen med seksualitet i en heteronormativ verden. Det 15
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 1 å ikke ønske å ha seksuelle eller romantiske relasjoner med andre kan oppleves som fremmed, og flere opplever det konstante sex- og reproduksjonspresset som uønsket. Å ha flere møter mellom mennesker hvor det er åpent for at relasjonen like så godt kan være ikke seksuell som seksuell, ikke romantisk som romantisk kan åpne for et større mangfold mellommenneskelige relasjoner. Seksuell helse er en grunnleggende del av mennesket og påvirker allmennhelsen. Normene for seksualitet påvirker muligheten for god seksuell helse, og de som bryter med normene for kjønn og seksualitet har mindre tilgang til informasjon og kunnskap. Normativitet i skolen, hos familie, venner og i fritiden skaper hindre for god seksuell helse. Alle mennesker skal ha lik mulighet for god seksuell helse uavhengig om man følger eller bryter heteronormen og andre begrensende normer. Verken lover eller normer skal begrense seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd. Nye punkter legges til fra linje 610, under Skeiv ungdom mener - at kunnskapen om aseksualitet og aromantikk i samfunnet økes - at aseksualitet og aromantikk skal bli anerkjent som seksuelle orienteringer - at aseksualitet og aromantikk inkluderes i interseksjonelle perspektiver - at normative forventninger til seksualitet begrenser muligheten til å være seg selv og fører til dårlig seksuell helse - at alle seksuelle uttrykk basert på likeverd og samtykke er like mye verdt og har rett på den samme anerkjennelsen og lovbeskyttelsen - at seksualundervisningen må styrkes slik at elevene lærer hvordan kommunisere og gi samtykke i relasjoner Nye punkter legges til fra linje 618, under Skeiv ungdom krever - at aseksualitet og aromantikk blir en del av pensum i seksualundervisningen - at det aseksualitet og aromantikk inkluderes i forskning på levekår i Norge - at aseksualitet, aromantikk, BDSM og fetisjisme skal ha samme beskyttelse i diskrimineringsloven som andre seksuelle orienteringer - at helsepersonell har kompetanse om normbrytende seksualitet og ikke opptrer normativt i møte med pasienter - at skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom styrkes og har kompetanse om normbrytende seksualiteter - at lovverket tilpasses slik at alle har samme rettigheter og muligheter uavhengig av seksualitet og seksuell praksis - at alle skal ha et likt tilgang til helsehjelp, testing behandling av rådgiving uavhengig av identitet, kropp eller seksuell praksis Begrunnelse Kapittelet om seksualitet har i dag lite om seksualiteter som ikke baserer seg på sex og seksuell tiltrekning. Myndighetene anerkjenner ikke aseksualitet som noe grunnleggende ved en person. En persons seksualitet er noe grunnleggende ved en, uavhengig om det er et ønske om sex eller ikke. Forslag til tekst bygger på resolusjonen fra lansstyremøtet i november og åpner for en mer inkluderende forståelse av seksualitet som rommer mangfoldet. Foreslår også endre tittelen fra sex og relasjoner til seksualitet og relasjoner, da ikke ikke all seksualitet handler om sex. 16
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 2 VEDLEGG 2 # 34 Forslagstiller Malene Fotland, Sara Lindstedt og Eirik Rise (arbeidsgruppe for relasjonspolitikk) Endring Type Forslag Kapittel og linjenummer Nytt helhetlig forslag til underkapittel 4.3 For: Gammel tekst - ingen Ny tekst 4.3 Relasjoner Det eksisterer et mangfold av relasjoner i samfunnet i dag, og mulighetene er mange. Allikevel begrenses relasjoner til forventningen om at mennesker skal leve sammen sammen to og to i et forpliktende seksuelt og romantisk forhold. Denne parnormen kommer av heteronormen, og de som følger denne får privilegier i samfunnet. Normfølgerne har flere muligheter til å få barn, samt juridiske, økonomiske og skattemessige fordeler. Det ligger en forventing om at en må følge parnormen for å være lykkelig. Denne normen dominerer populærkultur, filmer, bøker, reklamer, osv. Ekteskapet blir ofte fremstilt som hovedingrediensen for et lykkelig liv. Det er mange måter å bryte med parnormen på. For eksempel ved å være singel, leve sammen flere enn to personer, eller ved å ha ikke-seksuelle eller ikke-romantiske relasjoner. Begrensende normer og normative familiesyn gjør at ikke alle får like rettigheter eller muligheter, og de som bryter med parnormen risikerer å bli utsatt for ulike former for sanksjoner. For å ha reel valgfrihet må vi ha reelle muligheter. Uten å lære om hvilke ulike relasjoner som finnes, begrenses også mulighetene til å finne den relasjonsformen som passer en selv. Ved å utfordre parnormene åpner vi for flere måter å bygge relasjoner. Skolen, skolehelsetjenesten og helsestasjonene har et ansvar for at barn og unge lærer om ulike relasjoner på en måte som åpner for valgfrihet og selvbestemmelse. Dette må ikke bare reflekteres i hva vi lærer i skolen, men også i de lovene og reglene som regulerer relasjoner og samliv i dag. Staten har et ansvar for å tilrettelegge for at ulike relasjoner skal anerkjennes på lik linje når det kommer til mulighet for å få barn, arv og andre juridiske og økonomiske fordeler. Skeiv Ungdom tar avstand fra alle former for relasjoner basert på utnyttelse og tvang. Alle relasjoner basert på samtykke og likeverd må anerkjennes, uavhengig om man har en partner, flere partnere, om relasjonen er seksuell eller aseksuell, romantisk eller aromantisk. Skeiv Ungdom anerkjenner at interseksjonalitet påvirker hvilke muligheter man selv har for å velge relasjoner. Om du tilhører for eksempel et trossamfunn som har strenge normer for hvilke relasjoner som er akseptert og som utøver streng sosial kontroll over livet til medlemmene begrenser dette muligheten til å selv velge hva slags relasjon en ønsker leve i. Ingen skal oppleve seg tvunget til å velge mellom sin religiøse tilhørighet, 17
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 2 familie og seksualitet. Enkeltindivider må være frie til å selv bestemme over sitt liv og sin kropp, og kan ikke tvinges inn i relasjoner de ikke selv ønsker. Det er viktig å skape mer åpenhet om ulike relasjoner og familieformer i religiøse miljøer. 4.3.1 Foreldreskap Lovene for foreldreskap, assistert befruktning og adopsjon er bygget opp rundt samfunnets normer, og legger begrensninger for hvem som har mulighet til å få barn. Mann og kvinne med barn blir fortsatt framstilt som den mest selvfølgelige familieformen både i media og i det offentlige. Biologi har lenge vært et avgjørende prinsipp for hvem som skal ha omsorgsrett for barn. Dette reflekterer ikke hvem som reelt sett har omsorg for barna. I dag har mange barn flere eller færre enn to omsorgspersoner, uavhengig av biologisk tilknytning. Samtidig er det kun den som fødte barnet, og eventuell medforesatt som får omsorgsrett ifølge loven. Dette gjør barna sårbare for eventuelle forandringer hvis for eksempel den med omsorgsrett går bort, og barnet risikerer å miste de omsorgspersonene som ikke anerkjennes av staten. Det er barnets beste å ha rett til alle sine omsorgspersoner, da dette gir trygghet til barnet. Et kjønns- og antallsnøytralt lovverk vil gjøre det mulig å likebehandle samtlige foresatte. Inseminasjon og embryodonasjon gjør det mulig for personer som ikke selv har sæd eller egg å få barn. Embryodonasjon åpner blant annet for at to personer kan ha felles barn ved at den ene bidrar med egg og den andre bærer fram barnet. Alle bør ha tilgang til de samme hjelpemidlene og mulighetene for å få barn slik at de selv kan velge hva som passer for dem. Bioteknologiloven må endres slik at de som ønsker det kan få mulighet til å få barn. Surrogati er når en tredjeperson bærer fram et barn for noen andre. Alle former for surrogati er ulovlig i Norge i dag. Skeiv Ungdom er mot all form for utnyttelse av mennesker, og det å føde barn mot betaling reiser etiske og moralske spørsmål rundt samtykke og hvilken reell mulighet en person har til å si nei til å bære fram et barn for noen andre. Altruistisk surrogati er når noen bærer fram et barn for noen andre uten betaling. Skeiv Ungdom er åpne for at altruistisk surrogati gjøres lovlig i Norge. Adopsjon er i dag på papiret en mulighet for single og samkjønnspar. Flere land stiller krav som gjør at single og samkjønnspar i realiteten har begrenset mulighet til å adoptere. Når to ønsker å adoptere sammen, stilles det krav til hvordan disse skal leve sammen. Flere enn to kan ikke adoptere sammen. Norske myndigheter må jobbe for å bedre rammene for adopsjon for single og samkjønnspar, og åpne opp for foreldreskap for flere enn to personer. Normer knyttet til antall og relasjon kan ikke være en målestokk for en persons omsorgsevne. Samfunnet må endres slik at hetero- og parnormative forståelser av relasjoner ikke begrenser muligheten for å få eller ha omsorgsrett for barn. 4.3.2 Skeive barn Barn er skeive, og barn vokser opp med skeive familier i samfunnet i dag. Å følge samfunnets normer er ikke det samme som barns beste. Barns beste er å ha trygge omsorgspersoner og ha rett til identitet. Alle barn skal ha mulighet til selv å uttrykke hvem de er, uten begrensing fra undertrykkende forventninger i samfunnet. Retten til å bli hørt er en grunnleggende forutsetning for at barns rett til identitet skal ivaretas. Barn må derfor ha mulighet til å uttrykke sin kjønnsidentitet og seksualitet uavhengig av hvorvidt foresatte eller verge liker dette. Foreldre har ingen rett til å kontrollere barna eller begrense barnas rettigheter slik at de risikerer psykisk eller fysisk skade. 18
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 2 I tilfeller der foreldre nekter å anerkjenne barnas rett til identitet må barnevernet eller annen egnet instans bryte inn, for å sikre at barnet har trygghet og kan leve som den de er. Det er viktig at barn har en klagemulighet eller tredjepart som kan ivareta barnets beste dersom foreldre ikke er i stand til dette. Barn og ungdom har rett til informasjon som gjør det mulig å være seg selv uavhengig av normene for kjønn og seksualitet i samfunnet. Informasjonen må være tilgjengelig og formidles gjennom oppveksten, i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser som møter barn og unge. Foreldre må også ha informasjon om seksualitet og kjønnsidentitet, slik at de kan best mulig støtte barna. Å ha foreldre som støtter opp om og lar barna uttrykke sin identitet er en grunnleggende forutsetning for at barnas rettigheter skal bli ivaretatt. Skeiv Ungdom mener - at alle relasjoner basert på samtykke og likeverd skal anerkjennes, uavhengig av kjønn, antall, romantisk eller seksuell relasjon - at det er enkeltmennesket som må bestemme hvordan relasjoner man ønsker, og ikke samfunnets normer - at relasjonen du har er avgjørende for om du er en god omsorgsperson, ikke biologisk tilhørighet - at relasjoner som baserer seg på gjensidighet og respekt åpner for større frihet og selvbestemmelse - at skeive familier er barns beste på lik linje med andre familier - at relasjonsform skal ikke være avgjørende for hvilke muligheter man har til å få barn - at biologiske bånd ikke skal være avgjørende for foreldreskap - at funksjonalitet er ikke avgjørende for om du er en god omsorgsperson - at religiøse normer ikke skal begrense muligheten til å selv velge hvilke relasjoner man ønsker - Skeiv Ungdom krever - at biologiteknologien må åpne for at de av oss som lever i relasjoner som bryter med at parnormen skal ha mulighet for å få barn - at embryodonasjon blir lovlig i Norge - at single og personer som bryter med parnormen må ha samme muligheter til inseminasjon og adopsjon som de som følger normen - at barn må lære om ulike relasjoner i barnehagen og skolen - at staten må jobbe for å få på plass avtaler som gir likekjønnede par lik mulighet til å adoptere som andre - at det må jobbes for at alle blir likt prioritert under adopsjonsprosessen uavhengig av kjønn og antall partnere - at altruistisk surrogati skal være lovlig i Norge - at skolen må inkludere ulike samlivsformer som en likeverdig del av seksualundervisningen - at ulike relasjoner må ha tilgang til de samme juridiske og økonomiske fordelene som parnormative, uavhengig av seksuell og romantisk tiltrekning Begrunnelse I arbeidsprogrammet for 2015-16 står det Skeiv Ungdom skal i perioden utvikle sin egen politikk med tanke på samliv og mennesker som utfordrer parnormen.. På landsstyremøtet i januar 2015 ble det vedtatt at det skulle settes ned en arbeidsgruppe som sentralstyret satte ned og som har jobbet fram et helhetlig forslag til ny relasjonspolitikk som bygger på det gamle. 19
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 3 VEDLEGG 3 # 36 Forslagstiller Funksjonsnormutvalget Type Forslag Endring Kapittel og linjenummer k4.4, L 761-770 For: Gammel tekst Skeiv Ungdom mener: - at alle har rett på å ha sin egen seksualitet og få den annerkjent - at man må jobbe mer for å bryte ned fordommer rundt funksjonshemmede i dagens skeive miljø. - at publikasjoner og kommunikasjon fra myndigheter, offentlige institusjoner og skeive organisasjoner må representere et mangfold av personer med ulik funksjonsevne, etnisitet, kjønnsidentitet og seksuell orientering. - at skeive organisasjoner og møteplasser må jobbe aktivt for å bli synlig inkluderende og tilgjengelige, og må være åpne for deltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, etnisitet og kjønnsidentitet. at det er viktig med trygge møteplasser for unge skeive med nedsatt funksjonsevne og i den grad det er mulig bidra til dette. Skeiv Ungdom krever: - at helsepersonell som jobber med de av oss med nedsatt funksjonsevne må trenes i interseksjonalitet for å kunne forstå og møte behov. - at seksualiteten til de av oss med nedsatt funksjonsevne ikke må usynliggjøres, men anerkjennes og respekteres. - at umyndiggjøringen av de av oss med nedsatt funksjonsevne må ta slutt og retten til et seksualliv og til å leve som det kjønnet de er må respekteres fullt ut. - at de av oss med nedsatt funksjonsevne må få tilgang til de seksuelle hjelpemidlene de trenger for å kunne leve ut sin seksualitet og kjønnsidentitet, etter samme modell som med andre aktivitetsmidler. Ny tekst Mener: - Alle har rett til å ha en seksualitet, definere den selv og få den anerkjent. - At funksjonshemmede transpersoner skal bli tatt på alvor og har like rettigheter som alle andre til å få støtte og behandling om nødvendig. - At holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring rundt temaet er viktig og at man skal unngå problematisering av seksualiteten til personer med nedsatt funksjonsevne. - At det finnes for mange fordommer og negative holdninger til funksjonshemmede i skeive miljøer og at disse gjør det vanskeligere for skeive med nedsatt funksjonsevne å bli en del av det skeive miljøet. - At funksjonshemmede er i større grad utsatt for overgrep og hatkriminalitet ol. og at dette bør straffes hardere. Krever: 20
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 3 - At alle skeive organisasjoner må jobbe mot fordommer mot funksjonshemmede i eget miljø. - At publikasjoner fra myndigheter, offentlige institusjoner og skeive organisasjoner viser et mangfold av personer med ulik funksjonsevne samt andre identitetsfaktorer. - At seksualiteten eller kjønnsidentiteten til de av oss med nedsatt funksjonsevne ikke skal bli usynliggjort, men anerkjent og respektert. - At de av oss med behov for seksuelle hjelpemidler skal få dette ut ifra sine behov, etter samme modell som aktivitetshjelpemidler. Begrunnelse Revidering og konkretisering ut i fra FNU sitt mandat fra LS. Det er lagt til mer om kjønnsidentitet og om overgrep. Fokuserer enda mer på holdningsarbeid. 21
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 5 VEDLEGG 4 # 37 Forslagstiller Type Forslag Reidar Jessen (sst) og Eirik Rise (sst) Legge til Kapittel og linjenummer Nytt underkapittel 4.5 For: Gammel tekst - ingen Ny tekst 4.5 Sexarbeid Forståelsen av sexarbeid i samfunnet i dag er preget av heteronormative antagelser knyttet til hvem som kjøper og selger sex. Denne forståelsen bygger på tokjønnsmodellen og en maktforståelse hvor sexarbeid er ensbetydende med menn som utfører seksualisert vold mot kvinner. Forståelsen ekskluderer majoriteten av skeive sexarbeidere og fører til at helsetilbud og tiltak verken er tilpasset eller når ut til skeive sexarbeidere. Skeiv Ungdom erkjenner at det ikke er tilfeldig hvem som selger sex. Flere unge skeive har opplevd å bli tilbudt kompensasjon i form av gaver eller penger i forbindelse med seksuelle tjenester, og grensene for hva som forstås som salg av sex består av mange gråsoner. Å ønske å selge sex er i seg selv ikke problematisk. Samtidig vet vi at det å bryte med normer i samfunnet, for eksempel knyttet til kjønn, hudfarge og seksualitet, begrenser ens muligheter, og at mange selger sex i mangel på andre alternativer. De av oss som selger sex gjør det ikke nødvendigvis hele livet, men i perioder med få andre muligheter. Det må skilles mellom de av oss som selger sex ved ren tvang, og de av oss som velger å selge sex i mangel på andre muligheter. For den første gruppen er det viktig å avdekke slike tvangsforhold og bekjempe dem, mens for den sistnevnte gruppen vil bedring av levekår og bekjempelse av strukturell diskriminering være mer hensiktsmessig. Skeiv Ungdom er redd for at diskusjonen knyttet til om en er for eller mot sexkjøpsloven tar fokuset bort fra hvilke politiske løsninger som passer best for de ulike forholdene. Vi mener at politikken må rettes mot tiltak som reduserer stigma, letter folks tilgang til arbeidsmarkedet og slik gir den enkelte mer autonomi over egen kropp og liv. Skeiv Ungdom mener: - at salg av sex kan anses som arbeid hvis den som selv gjør det definerer det slik 22
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 5 - at undertrykkende samfunnsstrukturer som rammer de av oss som selger sex må bekjempes - at retorikken som brukes av politikere og i media bidrar til umyndiggjøring og offergjøring av de av oss som selger sex - at hvert menneske skal kunne bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv - at alle seksuelle relasjoner skal være sunne, sikre og samtykkende Skeiv Ungdom krever: - at det innføres tiltak for å bedre helse og levekår, og redusere stigma for de av oss som selger sex - at myndighetene anerkjenner at personer som bryter med normene for kjønn og seksualitet er overrepresentert blant de av oss som selger sex, og at dette på reflekteres i hjelpetiltak - at det må forskes mer på skeive som selger sex - at kompetansen om skeive sexarbeidere må styrkes i offentlige institusjoner og tjenestetilbud - at det gjøres mer for å skape økt bevissthet rundt ungdom som selger sex, og at kunnskapsnivået heves hos de som på ulike måter har med ungdoms helse å gjøre Begrunnelse Sexarbeid er et tema forbundet med mye stigma og tabuer. Samfunnet anerkjenner i dag i liten grad skeive som selger sex, noe både forskning og hjelpetiltak bærer preg av. Dette gjør terskelen høy for å oppsøke helsetilbudene. Spørsmålet om man er for eller imot sexkjøpsloven tar ofte fokuset bort fra de tiltakene som er nødvendige for at de av oss som selger sex skal ha god helse og selv kunne bestemme over eget liv og kropp. 23
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 5 VEDLEGG 5 # 38 Forslagstiller Type Forslag Kapittel og linjenummer For: Ida Tønnessen (sst) og Eirik Rise (sst) Legge til Nytt kapittel legges til som nummer 5 og påfølgende gis nytt nummer Gammel tekst - ingen Ny tekst 5.1 Menneskerettigheter Menneskerettighetene er grunnleggende rettigheter og friheter som ethvert menneske har. De er regulert gjennom internasjonale konvensjoner slik som den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen er norsk lov gjennom menneskerettsloven som har forrang over annen norsk lovgivning. Barnekonvensjonen er også tatt inn menneskerettsloven. Yogyakarta-prinsippene er prinsipper utviklet av internasjonale menneskerettighetseksperter i Yogyakarta, Indonesia i 2006. Disse prinsippene viser hvordan internasjonale menneskerettigheter kan anvendes til seksuell orientering og kjønnsidentitet. Skeiv Ungdom mener at menneskerettighetene må sees i lys av normene i samfunnet og at normbrytere oftere blir utsatt for brudd på menneskerettighetene på grunn av sitt normbrudd. Normene er forskjellige fra kultur til kultur og derfor rammes ulike mennesker forskjellig. Normene knyttet til kjønn, seksualitet, etnisitet, hudfarge, religion, funksjonsevne, sosioøkonomisk-status, kan alle være grunnlag for menneskerettighetsbrudd. Skeiv Ungdom anerkjenner og jobber hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet og mener at alle mennesker skal nyte de samme grunnleggende frihetene. Menneskerettighetene er et viktig verktøy for å oppnå vårt formål, og vårt formål bidrar til å oppfylle menneskerettighetene. Skeiv Ungdom mener at arbeidet for mangfold og mot diskriminering ikke kan kjempes på en front alene, men at det er nødvendig med solidaritet som bygger på en interseksjonell forståelse. Alle er mennesker med ulike identitetsmarkører og kampen for rettigheter er ikke vunnet før alle har de samme rettighetene. Arbeidet med å styrke menneskerettighetene må jobbe med ulike grunnlag parallelt og ta inn over seg normkritiske perspektiver, både i forståelsen av hvem som opplever menneskerettighetsbrudd, men også når saker om menneskerettighetsbrudd behandles i menneskerettsdomstolen. Barnekonvensjonen beskytter barns rettigheter. Barns rettssikkerhet står svakt i Norge og det er få sanksjonsmuligheter ved for eksempel mobbing. I den norske pasientrettighetsloven begrenses barns rett til å bli hørt til 12 år, barnekonvensjonen setter ingen nedre aldersgrense for retten til å bli hørt. Dette blir særlig relevant i spørsmål rundt kjønnsidentitet hvor det er lite kunnskap hos foreldre og hvor barnet er avhengig av 24
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 5 foreldres samtykke. Videre har enslige mindreårige asylsøkere over 15 år ikke rett til barnevernet, men er under utlendingsdirektoratets omsorg. Barnevernet eksister for å sikre utsatte barn forsvarlig omsorg og er bedre egnet til å ivareta omsorgen for mindreårige asylsøkere, deriblant også skeive mindreårige asylsøkere. Skeiv Ungdom mener: - at menneskerettighetene er universelle og gjelder for alle mennesker uavhengig av status - at normbrytere er mer utsatt for menneskerettighetsbrudd enn normfølgere og har særlig behov for beskyttelse - at sammensatte tilfeller av menneskerettighetsbrudd der rettighetene brytes på flere enn ett grunnlag må anerkjennes - at menneskerettighetene sikres ikke kun ved håndheving av loven, men også ved forebyggende og normfokusert arbeide Skeiv Ungdom krever - at myndighetene må jobbe forebyggende og normkritisk for å styrke alles menneskerettigheter - at skeive barns rettigheter anerkjennes av norske myndigheter og at nødvendige tiltak må innføres for å ivareta rettighetene til barn som bryter med normene for kjønn og seksualitet - at menneskerettighetene må anerkjenne sammensatt diskriminering og at ulike identitetsmarkører må sees i sammenheng - at Yogyakarta-prinsippene legges til grunn ved menneskerettighetsbrudd på grunnlag av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet - at det ikke kan være noen nedre aldersgrense for barns rett til å bli hørt og at nedre aldersgrensen på 12 år i pasientrettighetsloven blir fjernet - at enslige mindreårige asylsøkere får tilgang omsorg fra barnevernet og ikke utlendingsdirektoratet - at Norge må underskrive tilleggsprotokollen som gir barn individuell klagerett for å styrke barns rettigheter i samfunnet Begrunnelse Skeiv Ungdom har lenge jobbet med menneskerettigheter. Myndighetene er forpliktet til å følge menneskerettighetene og ved å argumentere for bedre rettigheter ved å vise til menneskerettighetene har Skeiv Ungdom mulighet for å få enda større gjennomslagskraft. I avskaffelsen av tvangskastrering av transpersoner var det faktum at praksisen var et menneskerettighetsbrudd en viktig forutsetning for å legge press på myndighetene til å endre dette. I 2015-16 samarbeidet Skeiv Ungdom, Redd barna og LLH om en skyggerapport om skeive barns rettigheter til FNs barnekomite hvor Norge har rapporteringsfrist i år. Skeiv Ungdom har søkt om å få være medlem i forum for barnekonvensjonen, hvor det er en forutsetning at man jobber med menneskerettigheter. Selv om Skeiv Ungdom jobber mye med menneskerettigheter har vi ikke mye politikk om dette, derfor foreslår vi å innføre dette kapittelet med fokus på skeive og barns menneskerettigheter. 25
LANDSMØTET 2016 - VEDLEGG 6 VEDLEGG 6 # 41 Forslagstiller Type Forslag Kapittel og linjenummer For: Eirik Rise (sst) Legge til Nytt kapittel 6 og påfølgende kapitler renumereres Gammel tekst - ingen Ny tekst 6 Hatkriminalitet og hatprat Hatkriminalitet er straffbare handlinger begått mot en person på grunn av deres antatte eller reelle gruppetilhørighet. I norsk lov har personer beskyttelse mot hatkriminalitet på følgende grunnlag: hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne. Hatprat, eller hatytringer, er tekster, ord, bilder og symboler som blir brukt for å spre hat, trusler og oppfordre til vold mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppetilhørighet. Krenkelser i form av hatkriminalitet og hatytringer er forbudt ved lov. Personer som bryter med normene for kjønn og seksualitet er mer utsatt for sanksjoner i form av hatkriminalitet enn de som følger normene, det være ulike former for trusler og trakassering, både fysisk, verbalt og seksuelt. Skeive barn og ungdommer møter hatkriminalitet og hatytringer på internett, i skolen og samfunnet generelt. Myndighetene har et ansvar for å skape et samfunn som er trygt for alle. 6.1 Hatkriminalitet Forskning viser også til større utsatthet for vold i nære relasjoner blant personer med skeiv seksualitet. I et heteronormativt samfunn er skeive barn særlig utsatte på grunn av av sin avhengighet av foreldrene. Det må være nulltoleranse for at foresatte eller andre familiemedlemmer krenker eller utøver vold mot barn. I Norge ble det i 2015 anmeldt 33 tilfeller av hatkriminalitet på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. I Sverige er tallene flere ganger så høye. Det lave antallet som rapporterer hatkriminalitet er det grunn til å tro at det finnes store mørketall og at antallet som blir utsatt reelt sett er mye høyere enn antallet anmeldelser. Interseksjonelle perspektiver er viktige å inkludere i bekjempelsen av hatkriminalitet. Skeive med minoritetsbakgrunn har særlig liten tillit og flere forteller om rasisme fra politiet. Lovene som skal beskytte mot hatkriminalitet anerkjenner ikke sammensatt diskriminering. Det betyr at når noen blir utsatt for hatkriminalitet må de velge på hvilket grunnlag de skal anmelde, selv om gjerningen kan være gjort på flere grunnlag. Kompetansen hos politiet og påtalemyndighetene er for lav og politiet må vise at de tar hatkriminalitet på alvor og styrke tilliten hos de som blir utsatt slik at de rapporterer. Lavterskel rapporteringsmuligheter og effektiv håndheving er viktig for at flere skal rapportere. 26