Amtmanninne Weidemann og Chrestiane Hedewig side 3 side 11

1 2014 MEDLEMSBLAD FOR NORSKE AKEVITTERS VENNER Nå 7200 i opplag! Amtmanninne Weidemann og Chrestiane Hedewig side 3 side 11

PER HARALD GRUE President PRESIDENTEN HAR ORDET GRUNNLOVSAKEVITTEN INNVIES 28. MARS 2014. Denne store begivenheten markerer vi sammen med NAV Eidsiva og Arcus på Festiviteten et steinkast fra Eidsvollsbygningen. Halvor Heuch har fått utviklet en særegen akevitt med røtter og smak preget av våre store og stolte akevittradisjoner. DET ER GODT DOKUMENTERT HVA EIDSVOLLSMENNENE spiste og drakk i 1814. Drikkevarene var preget av det danske eneveldets politikk gjennom flere hundre år. Danskekongen hadde systematisk holdt norsk brennevinsproduksjon nede i flere hundre år. På dette og mange andre områder hadde Danmarks politikk begrenset nordmenn muligheter til å utvikle næringer og skape arbeid og inntekt for en fattig befolkning. www.norsk-akevitt.org President: Per Harald Grue Brekkeveien 39 1430 Ås Telefon: 64 94 30 78 Mobil: 970 33 526 E-post: pharagru@online.no Sekretariat: Norske Akevitters Venner v/lars Ole Ørjasæter Boks 119 Manglerud 0612 Oslo Telefon: 23 15 85 00 E-post: post@norsk-akevitt.org Utgiver: Norske Akevitters Venner AquaVIT utkommer fire ganger årlig og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Venner. Redaktør: Sjur Harby Mobil: 488 97 714 E-post: sjur.harby@norsk-akevitt.org ET VIKTIG SIKTEMÅL MED GRUNNLOVEN i 1814 var å sikre økonomisk vekst og utvikling i et av Europas fattigste land, både for nye næringer og de tradisjonelle næringer. Dette perspektivet på Grunnlovens betydning har hatt alt for liten plass både ved denne og tidligere grunnlovsmarkeringer. En av de fremste talsmenn for ny økonomisk vekst var lensmann og bonde Anders Lysgaard fra Biri. Han la fram et omfattende grunnlovsforslag om en ny næringspolitikk. Hans forslag om å grunnlovsfeste bøndenes rett til å foredle sine råvarer til sprit ble ikke vedtatt på Eidsvoll. ANDERS LYSGAARD FIKK LIKEVEL EN DELVIS SEIER. I Grunnlovens paragraf 101 heter det at «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden ikke bør tilstedes nogen for Fremtiden.» Allerede i 1816 fulgte Stortinget opp og vedtok lovendringer som liberaliserte brennevinsbrenningen. Det ble dermed adgang for selveiende bønder i landdistriktene å brenne brennevin. I TIÅRENE SOM FULGTE ØKTE BRENNEVINSPRODUKSJONEN basert på poteter som var det billigste og beste råstoff. Brennevinet skapte sosiale problemer, men for norsk jordbruk var brennevinsproduksjonen en viktig løftestang. Bøndene fikk økte inntekter og kunne investere i økt matproduksjon. Brennevinsbrenningen var et viktig ledd i et vellykket nasjonalt program for å øke korn- og potetdyrkingen og for å gjøre landet mer uavhengig av import. JORDBRUKSPRODUKSJONEN ØKTE STERKT I ÅRA ETTER 1814. Økningen var raskere enn den raskt økende folkemengde og gjorde oss mindre avhengig av import. Samtidig kunne Norge langt på veg gjøre seg uavhengig av import av brennevin. Den økte brennevinsproduksjon førte til at det etter hvert ble markedsmessig nødvendig å foredle brennevinet til produkter med bedre kvalitet og høyere pris. De norske fatmodnete akevittene Lysholm, Løiten, Opland og Simers ble skapt. NORSK AKEVITT HAR MANGE FEDRE. Grunnloven av 1814 og eidsvollsmennenes innsats er en av de aller viktigste. Derfor må alle akevittvenner utbringe mange og velfortjente skåler for Grunnloven nå ved 200-årsjubileet. IKKE MINST SKAL VI SKÅLE FOR EIDSVOLLSMANNNEN ANDERS LYSGAARD FRA BIRI. Språkansvarlig: Tore Rygh E-post: juryg@online.no Design: AVRANDEN&CO Trykk: Merkur Trykk Opplag: 7.200 Redaksjon avsluttet: 28. februar Forsidefoto: Eva Brænd Foto side 2: Sjur Harby 1 2014 INNHOLD 3 En 7 Harald 11 reseptbok fra Kristiansand Bredrup: Vi tenker på lang sikt Velkommem til Ditlevines bord 16 17 Ny bok om pinnekjøtt Siden sist 18 Arrangementer 2 AQUAVIT 1 2014

FOTO: ELSE BRASETH SNART 250 ÅR GAMMEL: President Per Harald Grue blar varsomt i reseptboken. EN RESEPTBOK Den har fulgt familien i generasjoner, reseptboken som nylig ble gitt Norske Akevitters Venner i foræring. Og innholdet? Oppskrifter på akevitt. Mange akevitter. Men hva mer er det å fortelle? TEKST: SJUR HARBY FOTO: EVA BRÆND Dette er skjøre saker, sier president Per Harald Grue og tør knapt åpne boken som ligger foran ham på bordet. Rett over jul i år tok brødrene Jørgen Just og Johan Julius Moe kontakt med Norske Ake vitters Venner om det gamle klenodiet som hadde fulgt familien i generasjoner. Jeg var til middag på restaurant Gamle Rådhus før jul i fjor, sier Jørgen Just Moe. Der så jeg et nummer av AquaVIT og tenkte at denne boken måtte være noe for dere. Den har ikke lenger noen praktisk nytte for oss, men utvilsomt en kulturhistorisk interesse for en organisasjon som Norske Akevitters Venner. En samling resepter Vi sitter på Engebret Café i Oslo en kveld i midten av januar. Det er Grue, brødrene Moe og undertegnede, og dette er en begivenhet. På bordet ligger boken; fotograf Eva Brænd rigger til utstyret sitt, mens en forsamling turister kaster lange blikk mot oss. Reseptboken er håndskrevet med penn og blekk og innbundet i skinn med initialer preget i gull. Sidene er tettskrevet, flekkete, gulnet og med enkelte bretter og rifter. Den er brukt, godt brukt, men ellers i god stand. Håndskriften er ikke den samme gjennom hele boken, noe som kan tyde på at den er flere generasjoners verk. Noen løse ark ligger sammenbrettet mellom de første sidene. Håndskriften lar seg delvis lese, men skal vi få noe utbytte av den, bør den skrives av og oversettes av folk som har greie på slikt. Den tåler ikke all verdens behandling, og strengt tatt burde vi ha hatt hvite hansker på når vi sitter her og blar forsiktig. Skjøre saker Den har nok hovedsakelig fulgt kvinnene i familien inntil den kom i vår bestefars eie, sier Johan Julius Moe. Og bestefar døde i 1952. Deretter gikk den videre til våre foreldre og til slutt havnet den hos Jørgen Just Moe. Men da hadde boken for lengst tapt sin betydning og var blitt en kuriositet. Per Harald Grue er begeistret og har aldri sett noe liknende. Håndskrevne oppskriftsbøker, ja, men ikke så gammel som denne. Dessuten, det spørs om vi ikke snakker om akevitt til medisinsk bruk, mer enn til ren glede. Skjønt, det lot seg jo kombinere den gangen også. Boken kunne 1 2014 AQUAVIT 3

GIVERE OG GLAD MOTTAKER: F.v.: Johan Julius Moe, president Per Harald Grue og Jørgen Just Moe. gjøre seg godt i samlingene på Atlungstad Brenneri. Samtidig er dette så skjøre saker, at den kanskje bør oppbevares i et arkiv. Grue filosoferer høyt om bokens videre liv, mens vi andre forsøker å få en mening ut av ordene. Se hit, sier fotograf Eva Brænd. Litt opp med haken og bikk forsiktig på boken. Takk! Det blitser i rommet. Opplysningstiden Det var i februar 1770 at Chrestiane Hede wig Christensen satte seg til skrive - bordet, og det skjedde i den lille sjø fartsbyen Kristiansand. Det var før vi fikk trykte kokebøker i Norge, det var opplysningtid og kanskje hadde hun lest om Anna av Sachsen som på slutten av 1500-tallet var én av Europas fremste akevitt produsenter. Den samme Anna skal ha hatt et stort kjemisk laboratorium til disposisjon der hjemme i Dresden, og det ble sagt at hun hadde fire kjeler som kontinuerlig brant råsprit og destillater. Ingrediensene var både mange og merkelige, sett med dagens øyne, og best ble resultatet om akevittene ble fremstilt av inn samlet morgendugg. Kan hende hadde hun også hørt nyss om Christopher Blix Hammer på Melbostad, Gran på Hadeland, som oppfordret norske bønder til å brenne selv. Vi vet det foreløpig ikke, men at Chrestiane var en velorientert kvinne med store kunnskaper, er hevet over tvil. Christiane Hedwig Men hvem var hun? Brødrene Moe rister forsiktig på hodet og sier at for dem er hun ukjent. Hvem kan vite noe om det som skjedde for snart 250 år siden? Derfor ringer vi til historiker og tidligere direktør ved Vest-Agder fylkesmuseum, Jan Henrik Munksgaard i Kristiansand. Han svarer straks bekreftende at jo, Chrestiane er ingen ukjent dame der i byen. Hun ble født i 1751 og giftet seg 20 år gammel med Daniel Isaachsen, én av landets rikeste menn. Samme år som bryllupet sto, overtok han farens forretninger og skal på det meste ha hatt 21 skip som seilte i Middelhavet og på de Vestindiske øyer. Hun hadde altså god tilgang på urter og råstoffer som ellers kunne være vanskelige å få fatt i. Hva mer vet vi? Jo, hun dør i 1798, 47 år gammel. Da var syv barn satt til verden, den siste puljen kom i 1779, trillinger som alle var døde innen to dager. Ektemannen var fra seg av sorg og skrev til felles slekt og venner at det hadde «behaget forsynet» å bortkalle hans kone Christiane Hedwig. For Julius Moe gir disse opplysningene mening, og i en senere e-post foreslår han en eierrekke til boken som vi skal stifte bekjentskap med. Men først må vi vite hva som står i boken, og vi har derfor levert den inn til avskrift hos Statsarkivet i Hamar og Inger-Karin Martinsen. I neste nummer ser vi nærmere på oppskriftene og hva teksten ellers kan fortelle om tiden og akevitten. Følg med! 4 AQUAVIT 1 2014

PORTRETTET MACK ER 100 % FAMILIEEID: VI TENKER PÅ LANG SIKT Det tynnes ut blant familieeide bryggerier i Norge. Mens de andre i tur og orden er tatt over av storkonserner og kjeder, står Mack i Tromsø og Aass i Drammen tilbake blant de siste på skansen, om vi holder mikrobryggerier og hjemmebryggere utenfor. Til gjengjeld har hverken Mack eller Aass tenkt å oppgi selvstendigheten med det første. TEKST: ULF ANDENÆS 1 2014 AQUAVIT 5

PORTRETTET I Drammen overlot den mange årige sjef Terje Aass i fjor ledelsen til neste generasjon og uttrykte da glede over at bryggeriet kunne bli i familien. For ham personlig var det viktig å få familien inn i lederposisjoner på bakgrunn av en «used vanlig stor kjærlig het for denne bedriften», sa Aass til pres sen etter at generasjons skiftet var gjennom ført. (Aftenposten. 5.2.14). Familien holder taket Hos Mack er holdningen tilsvarende: Våre planer er å fortsette som familie bedrift, noe vi har et sterkt ønske om, sier Harald Bredrup, administrerende direktør i Macks bryggeri. Han er femte slektledd eiere, siden Ludwig Mack satte i gang på 1800- tallet. I tillegg er han leder for Bryggeriforeningen. Fortsatt er eierskapet 100 % på familiens hender, påpeker Bredrup. De ganger vi har følt det riktig med kapitalutvidelse, har vi valgt å gjøre det internt blant familieaksjonærene. Vi spurte ham hvordan vilkårene er for å drive et familieeid bryggeri i dag. Er det et liv i klemme mellom et ugunstig regime fra Staten og oppkjøpsfremstøt fra storkonsernene? Å drive familieselskap byr på en særskilt utfordring ved generasjonsskifter. Formue skatten ved generasjonsskifter er svært krevende for dem som skal prøve å bygge opp styrke til å overleve omstillinger og svingninger i markedene. Under de økonomiske prøvelser vi har måttet hamle opp med i de siste årene, har det uansett ikke vært de store kapitalinntekter å skatte av. Det startet med en tysk baker Vår aksjonærgruppe har vært svært spredt. Vi er i dag hele 158 aksjonærer alle etterkommere etter Ludwig Mack; etter noen generasjoner er vi blitt ganske tallrike. En stor del av aksjonærene har 6 AQUAVIT 1 2014 imidlertid små andeler, og eierskapet er blitt mer konsentrert i de senere år. I likhet med Aass i Drammen, som startet opp i 1861, har Mack en lang og særpreget historie. Faren til grunnleggeren Ludwig Marcus Mack var opprinnelig en innvandrer fra Braunschweig i Tyskland som kom til ishavsbyen på 1830-tallet og åpnet bakeri i Storgata. Ludwig gikk i lære hos sin far og i flere år i bakerier i Tyskland, men valgte i 1877 å starte bryggeri fremfor å drive sin fars bakeri videre. Mack sendte sitt første bayerøl ut på markedet året etter. Senere ble øl ledsaget av brus og mineralvann. Etter Macks død overtok hans sønner sammen med svigersønnen Lauritz Bredrup. Bryggeriets historie forteller om stormfulle tider, der avholdspolitikere og forbudstilhengere lenge hadde vind i seilene. Avgiftene vokste jevnt og trutt og byen måtte slite med økonomisk nedgang under bankkriser og når fisket slo feil. En tid var virksomheten på konkursens rand, men bedriften «sto han av», som det heter. Etter mange runder med politikerne åpnet bryggeriet i 1928 den etter hvert så vidgjetne Ølhallen. Den var opprinnelig ment som et tiltak for å bøte på at kommunen i de tider ikke hadde tillatt noe annet skjenkested for øl i byen. Etter at forbudstilhengernes makt gradvis ebbet ut, og de harde tider ble avløst av vekst og velstand, ble det i stedet en kamp for å tilpasse seg vår tids raske endringer og ubarmhjertige krav til omstilling. Vi tenker på lang sikt Som familiebedrift er det viktig å unngå å bli for innadvendte, mener Bredrup. Vårt styre er sammensatt av profesjonelle utenfra. Det tror jeg er sunt. Jeg er den eneste fra familien som arbeider i bryggeriet. Det er noen likheter mellom de to familieeide bryggerier: Da Christian Aug. Aass som 39-åring i fjor rykket inn som daglig leder for Aass i Drammen, var også han, i likhet med Bredrup i Tromsø, femte generasjon av slekten. Christian Aass fortalte da offentlig at det ikke hadde vært noen selvfølge at han skulle inn i bryggeribransjen, men at veien dit hadde gått gjennom et arbeid med eiendomsutvikling som etter hvert brakte også ham inn på produksjonssiden. Også Mack-arvingen Bredrup hadde i ung dommen slått inn på en annen vei, valgt en annen slags utdannelse og tatt doktorgrad i bedriftsøkonomi om hvordan konkurranseevnen kan måles på ulike typer bedrifter. Jeg tenkte på helt andre karrièreløp, men så var det ting som gjorde at jeg ble bedt om å komme tilbake, forteller han. Hva som kjennetegner familie bedrifter, er en sterk drivkraft for å holde fast ved bedriften som en uavhengig enhet, mener Bredrup. Det blir ikke så mange lettvinte kortsiktige beslutninger. Det tenkes på lang sikt. I bunnen ligger tanken om at jeg skal etterlate virksomheten i bedre stand enn da jeg overtok den; verdiene må bygges opp, når slekt skal følge slekters gang. Lokalt rotfeste Opplever dere et press fra konserner og kjeder som ønsker å kjøpe dere opp? Slikt sto sterkere på dagsorden før, om vi går ti tolv år bakover i tid. Denne bransjen er allerede så konsentrert at det er hverken sunt eller ønskelig med flere fusjoner. Det passet formodentlig godt for en familiebedrift at den blå regjeringen fjernet arveavgiften? Den forandringen var svært positiv for oss. Generasjonsskifter er vanskelige nok som de er, om man ikke skal ha arveavgiftens komplikasjoner i tillegg. Landets mest kjente eksempel på en familiearving Johan H. Andresen har stått frem og hevdet at familiebedrifter

PORTRETTET HARALD BREDRUP Født 1966. Bedriftsøkonom og sivilingeniør fra NTH, senere forsker på SINTEF. Doktorgrad i bedriftsøkonomi 1995 med avhandlingen Performance measurement in a changing competitive industrial environment breaking the financial paradigm. Driftssjef i Mack fra 1995. Administrerende direktør fra 1999. Leder i Bryggeriforeningen siden 2006. NOEN NØKKELTALL OM MACK: 120 ansatte i 2013 Produserte ca. 12 mill. liter øl i 2013 Netto omsetning 330 MNOK Driftsresultat i 2013 ca. 0 den kostbare innkjøring av ny fabrikk ga ikke plass for overskudd dette året. nyter større tillit i samfunnet enn anonyme børsnoterte eller statseide selskaper. Støtter du ham i et slikt syn? Vi trenger familiebedriftene, ikke minst i lokalsamfunn, der de kan ha en helt avgjørende betydning, ofte som hjørnesteins bedrifter. Ute i distriktene har vi ikke den tilgangen på kapital som finnes i Oslo-gryta. Da er familiebedriften med et lokalt rotfeste viktig å ha. Er din egen arvefølge klar? Det er det ikke godt å si noe om alt nå. Min bror og jeg eier til sammen 30 % av aksjene. Hva fremtiden vil bringe, er fortsatt åpent. Den eldste av mine barn er 22 år og må i likhet med sine søsken ta egne valg. Vi håper at det langsiktige perspektivet vil bli ivaretatt. Dyrt, men nødvendig å flytte Det ble et kostbart løft, da dere flyttet produksjonen til et nytt anlegg på tettstedet Nordkjosbotn i Balsfjord. Har dere kommet over den påkjenningen? Vi har vært gjennom noen harde år. I forveien hadde vi mistet mye inntekt etter at en avtale med Coca-Cola om salg av mineralvann ble redusert. På toppen av dette hadde vi vært gjennom en nådeløs priskrig i markedet som var ødeleggende. Vi innså at hvis vi ble revet med i en ny priskrig, ville det ta knekken på oss. Vi satt med et nedslitt anlegg i Tromsø sentrum, foreldet og ineffektivt. Om vi skulle bygge nytt, måtte vi treffe planken med hensyn til hva slags teknologi vi skulle bygge for. Hvis vi ikke traff riktig, ville det bety kroken på døra. Skulle gjenbruk av emballasje fortsatt innebære at vi skulle bruke de gamle returflaskene på nytt, eller skulle vi få anledning til gjenvinning, ved å smelte ned de gamle flaskene og lage nye flasker av massen? Det siste ville bety en enorm besparelse og rasjonalisering, desto mer slik logistikken er hos oss i nord, inntil nylig med sortering og transport av ulike typer flasker til ulike bedrifter, ofte via Trondheim. Nå får vi en preform, formet som et lite reagensrør, som vi blåser opp til nye flasker. Forbrukerne vil ikke merke forskjell, de vil fortsatt få pant på tomflasker og ølbokser som de leverer inn. Det berget oss at vi fikk grønt lys for gjenvinning. Christian Ringnes i nord Vårt finansielle grunnlag for om stil lingen var eiendommene i byens sentrum. Vi trengte en partner. Skulle vi selge ut alt, ville vi miste verdiøkningen gjennom eien doms utvikling. Å drive som eiendoms utviklere på egenhånd manglet vi kompetanse for. Så ble det en partneravtale med Christian Ringnes og hans firma Eiendomsspar. Ringnes var vel ikke noe dårlig navn for å utvikle eiendommene til et bryggeri? Det kan du si. Vi fikk dette på plass i siste liten. Vi måtte være ute av de gamle bygningene innen en tidsfrist. Innkjøringsfasen av det nye anlegget har vært stri; vi måtte gå ut til aksjonærene for å få inn ny kapital. Utvikling av de gamle eiendommene vil dessuten ta tid, før det gir avkastning. Blir det noe igjen av virksomheten til Mack i Tromsø sentrum? Vi beholder hovedkontoret der, og kontakten med publikum vil nesten bli sterkere enn tidligere. Ølhallen lever videre og får knyttet til seg et mikro bryggeri. Vi får et besøksenter, viet øl kultur og drikke kultur, vår historie og våre produkter, og omvisninger. Det skal bli flott. I den gamle hallen der øltankene sto, kommer studentenes hus med scene for rockemusikere. Kraftig på smaken Mack-ølet har hatt tilhengere på de forskjelligste kanter av landet. Selger dere mye utenom egne hjemtrakter i nord? Det stemmer at vi har vært på plass i mange hyller, men vi har vært mer 1 2014 AQUAVIT 7

beskjedne utenfor hjemmeterritoriet en tid under den vanskelige omstillingen de senere årene. Vi vil komme sterkere tilbake etter hvert. Hva er fortrinnet med Mack-ølet, som dere kan skryte av? Vår grunnlegger hadde en visjon om å lage et næringsrikt og smaksrikt øl som skulle passe ikke minst for fiskere og fangstfolk og andre sjøfarende som vi har hatt så mange av i vårt område. Vårt kjennetegn har vært at ølet skulle være kraftig på smak og fylde. De som skal ha ølet så lett som mulig, synes kanskje det kan bli drøyt på smaken, men dette særpreget ville vi ikke kompromisse på. For dem som absolutt skal ha det så lett, har vi laget noe for deres smak i likhet med «Arctic Beer». Med den smaken som har rådd i senere år, er det de lyse, lette øltypene som selger mest, men vi svikter ikke vårt kjernepublikum som vil ha det smaksrike øl. Samtidig ser vi nå at tendensen har snudd: Det lyse ølet taper, etter en lang glansperiode, litt terreng, noe som ikke minst er utløst av mikrobryggerienes produkter. I USA ser vi det tydelig. Blant amerikanerne var det lenge «Budweiser» for alle pengene, men nå er mikrobryggeriene over alt med det de kaller «Craft beer» ølet som håndverksprodukt som tar en mye større del av verdien i markedet der borte enn det foreløpig gjør i Norge. Mikrobryggerier er bra for oss Er mikrobryggeriene en brysom konkurrent for dere? Tvert imot. De fleste i bryggerinæringen er svært positive til dem og vil gjerne støtte opp om dem. I en tid da mange er gått over fra øl til vin, er mikrobryggeriene viktige for oss, fordi de øker oppmerksomheten om øl som produkt gjennom å skape mangfold, kultur, ny livsstil med appell til dem som vil ligge langt fremme med det nye. Den gamle renhetsloven, som krevet at ølet skulle være fritt for tilsetninger utenom sine fire pålagte ingredienser malt, humle, gjær og vann ble opphevet for noen år siden. Blir den savnet? De fleste norske bryggerier følger fortsatt renhetsloven frivillig. Noen erstatter malten med billige alternativer som ris, mais og lignende, men det er nok helst i utlandet, sier Bredrup. Han tror alle her hjemme holder fast ved den edle malt. 8 AQUAVIT 1 2014

1 OG 2: Både krydder og eikefat er viktige bestanddeler i akevittproduksjonen hos Agder Brenneri. 3: Tidligere eier og destillatør Ole Puntervold vil fortsatt være knyttet til sitt gamle selskap. 4: Agder Brenneri overtok en del av produksjonen fra gamle Fuhr i Grimstad da dette firmaet ble lagt ned. ÅRETS AKEVITTHANDEL Det Norske Brenneri AS kjøper K G Puntervold AS/Agder Brenneri i Grimstad og blir med dette landets nest største brennevins produsent med merkevarene Arvesølvet og Hellstrøm i spissen. K G Puntervold AS ble etablert i 1951 og er, i tillegg til brennevinsproduksjon, én av de største på friskpresset eplemost i Norge. Ifølge Agder posten er kjøpesummen på omlag ti millioner kroner. Det Norske Brenneri AS er selskapets største kunde og har i løpet av få år markert seg som et brennevinselskap med stor suksess. I juli 2005 falt endelig det siste produksjonsmonopolet for brennevin i Norge, og K G Puntervold AS som nå er solgt, ble Norges første uavhengige brenneri etter 80 år med monopol. I tillegg til akevittproduksjon er selskapet under merkenavnet Agder Brenneri også en stor produsent av eplebrennevin, fruktbrennevin og norsk gin. Det var også Puntervold som i 2012 lanserte den aller første norske whiskyen under merkenavnet Audny. Rekordproduksjon Flere av produktene har hevdet seg internasjonalt. I 2013 ble det også satt ny rekord for eplemostproduksjonen med hele 370.000 liter. I 2013 ble det også produsert 200.000 flasker akevitt. Bak det Norske Brenneri står investorene Kjetil Holta, tidligere sjefredaktør i Se og Hør, Odd J. Nelvik og Stig Bareksten. Sistnevnte har en lang fartstid i norsk og internasjonal brennevinsbransje. Dette er en spennende mulighet for oss akevittelskere, men vi ønsker også å videreføre og videreutvikle produksjonen av eplemost. Det betyr at hageeiere på Sørlandet kan ta eierskiftet med stor ro. Vi ser også et stort potensial for å øke salget av merkevarene våre som Arvesølvet, både på hjemmemarkedet og ikke minst for eksport, sier styreleder Odd J. Nelvik i Det Norske Brenneri. Mange markeder, i både Europa, USA og Østen, har kastet sine øyne på norsk akevitt og annet kvalitetsbrennevin. Det er ingen tvil om at den er i verdensklasse. Det viser alle prisene vi har fått, blant annet for Arvesølvet i internasjonale konkur ranser. Arvesølvet Helt Klar var også best i test hos Vinmonopolet og blir å finne på samtlige Vinmonopol i Norge fra mars 2014, sier Nelvik. Det Norske Brenneri AS vil ved kjøpet av Puntervold få sitt eget destilleri. Tidligere eier og destillatør, sivilingeniør Ole Puntervold, vil en tid være knyttet til sitt gamle selskap som rådgiver. Det føles riktig å gi stafettpinnen videre til nye eiere. Jeg har hatt et mangeårig, fruktbart samarbeid med Det Norske Brenneri og vet at de står for seriøsitet og kan videreføre driften på en profesjonell måte, sier Ole Puntervold. K G Puntervold AS omsatte i 2013 for cirka 19,8 millioner kroner, og overskudd vil ligge rundt 3,5 millioner. Norskeid Største eier i Det Norske Brenneri AS er Sand Box Capital AS, et heleid datterselskap av Holta Invest AS. Dette kontrolleres hundre prosent av industri mannen og investoren Kjetil Holta. Jeg har troen på denne bransjen, fordi den har jevn vekst samtidig som så mye ennå er ugjort. Tross alt er det få år siden produksjonsmonopolet ble opphevet, sier Kjetil Holta, som ønsker å bidra til fort - satt positiv utvikling ved brenneriet i Grimstad. Norge har noen av verdens beste råvarer innenfor frukt og bær, og som brenne vinsprodusent har Det Norske Brenneri vist at vi kan hevde oss i konkurransen. Dessuten ser vi at Vin mono - polet i større grad enn før etterspør norske og nordiske produkter. Dessuten har Puntervold vært en pionér, sier Holta. I mange år har selskapet stått for produksjonen av en rekke lokale akevitter, og Holta understreker at disse produktene skal videreføres i samarbeid med de lokale interessene. Det er inngått en langsiktig leieavtale i eksisterende eiendom i Østerhus næringspark, og videreutviklingen skal bygges rundt dagens miljø i Grimstad. Også i 2014 vil vi lansere nye norske brennevinsprodukter, basert på norske råvarer. Vi har verdens beste frukt og bær i Norge, og dette må vi benytte oss av, sier Stig Bareksten, produktutvikler i Det Norske Brenneri. 1 2014 AQUAVIT 9

GRUNNLOVSJUBILEET «HELLER LITT FOR LITE ENN LITT FOR MEGET» Visst er Amtmanninnen og hennes døtre en kulturhistorisk kokebok, men like mye handler den om embetsmannsstatens vekst og fall, filtrert ned på en familie. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY «For embedsgaardene paa landet rum met i slutningen av 18de aarh. og frem deles i den tidsalder, som her fore ligger, en stor for ikke at si den største del av landets høieste dannelse og av de sterkest drivende kulturkræfter i landet. Hvad der fra dem er utgaat av vækkende aandelig oplysning, av vei ledning i alt offentlig og kommunalt stel, av kunnskapsmeddelelse om haandverk og jordbruk og anden praktisk bedrift, kan bedre anes end paa vises», skriver kunsthistorikeren Carl Wille Schnitler i boken Slegten fra 1814. Amtmannsgården Stenberg på Østre Toten er en relikvie fra en tid langt borte fra vår egen. Vemod Visst er det vemodig lesning å følge de ugifte søsknenes siste år på Stenberg, det moderne gårdsanlegget som ved en slags skjebnens ironi ble akterutseilt i samfunnsutviklingen, som til slutt ble assosiert med møllkuler og gamle peppermøer, med sparsommelighet og forfall, som mistet mesteparten av sitt innbo på en auksjon i 1902, men som ble fredet av en forutseende riksantikvar (Harry Fett) i 1923 og kjøpt av Toten museumslag i 1934. Nå er gården vekket varsomt opp igjen. Bygningene er restaurert, den 30 mål store engelske landskapsparken er skjøttet, og i fjor utga Stiftelsen Toten økomuseum og historielag oppskriftsamlingen som amt - manninne Ditlevine Weidemann og hennes døtre Ingeborg Marie, Nahyda og Amalie etterlot seg. Spinnesiden Ikke bare kommer vi familien tettere inn på livet, men gjennom denne boken trer også spinnesiden på Stenberg frem i lyset. For mens amtmannen selv, Lauritz Weidemann, 10 AQUAVIT 1 2014 i kraft av å delta i Riksforsamlingen på Eidsvoll, fikk sitt navn meislet i stein, sank minnet om Ditlevine og hennes døtre ned i folketradisjonen. Altfor ofte har kvinnene forsvunnet ut kjøkkendøren på denne måten, mens mennene med sine karrièrer og livsverk er hyllet av både samtid og ettertid. En samling med matoppskrifter handler i dette tilfellet derfor ikke bare om mat og ernæring, om skikk og bruk eller kulturhistorisk kuriosa, men like mye om kvinners ansvar og plikter, om organisering av en omfattende og krevende husholdning, om økonomisering med råvarer og arbeidskraft og om stolthet og æresbegreper knyttet til hus og hjem. «Mange ganger i årenes løp», skrev journalisten Ulla Meyer i boken Norske mødre, «når jeg har beskjeftiget meg med kjente folks vita, har det slått meg at mødrene liksom er blitt rent borte, er forsvunnet fra landskapet så å si; det er så en kunne bli fristet til å tro at en flerhet av våre berømte landsmenn og -kvinner var kommet til verden uten mor». Forstår vi dem rett? Gamle matresepter lar seg ikke uten videre oversette til moderne forhold. «Da vi startet arbeidet med oppskriftene, ble vi ganske forvirret over skrivefeil, mulige tolkningsfeil av råvarer eller andre navn», skriver forfatterne innledningsvis i boken. For hvem kan vite at «paasteg/posteg» er det samme som en paté, og at «ratafia» er en sval drikk med vodka, vin, sukker, bær eller urter? Skal vi yte menneskene og kulturarven rettferdighet, er vi derfor avhengig av at det finnes fagfolk som er fortrolig med tiden, med språket og forholdene oppskriftene ble til under. Det er tilfellet med Amtmanninnen og hennes døtre. BESØK STENBERG PÅ ØSTRE TOTEN Amtmannsgården Stenberg er i dag et friluftsmuseum som viser 1800-tallets byggeskikk og sosiale forhold på Toten. Tunet ligger omgitt av en park og av åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet består anlegget av elleve forskjellige hus, samt en nesten 30 mål stor park i engelsk landskapsstil. Anlegget står stort sett uendret fra før Lauritz Weidemann døde i 1856. Interiører i hovedbygningen og drengestua er delvis intakt fra Weidemanns tid. Amtmannens døtre, Amalie, Nahyda og Ingeborg, bodde her sammen med broren Hannibal, alle ugifte, til den sistlevende, Amalie, solgte gården til gårdbestyreren Jens Stenberg i 1899. Familien Weidemann ligger gravlagt på det private gravstedet bak låven. Mer informasjon finner du på: mjosmuseet.no/ museene/stenberg

AMLIEN BJØRHOVDE DAHL GUSTAD WENTZEL-LARSEN GRUNNLOVSJUBILEET Amtmanninnen og hennes døtre KULTURHISTORISK KOKEBOK FRA TOTEN Kokeboken fra tidlig på 1800-tallet ble nok ikke skrevet i en pedagogisk hensikt, men heller som en påminner for folk med god matkunnskap. Den rommet familietradisjoner i to generasjoner. Oppskriftene var upresise i både mengder og temperaturer. De trengte omfattende tolkning og bearbeiding til dagens mat lagings metoder, slik den nylig utgitte kokeboken viser. 1 2014 AQUAVIT 11

VED EVA SØRLIE FOTO (FRA BOKEN): PER-ERIK BJØRNBACK AMTMANNINNEN OG HENNES DØTRE KULTURHISTORISK KOKEBOK FRA TOTEN 12 AQUAVIT 1 2014

GRUNNLOVSJUBILEET / MAT OG AKEVITT Velkommen til amtmanninne Ditlevines bord. Amtmanninnens husholdning var preget av nøkternhet til hverdags. Men med gjester til gårds ble det vist stor raushet. Familien Weidemann på Stenberg kunne da by på retter laget av råvarer fra eget naturalhushold, handelsvarer og til og med importvarer. De tilhørte de kondisjonerte, må vite. Fra hennes en gang håndskrevne kokebok har vi plukket noen smakfulle retter. PRODUKTUTVIKLINGSSJEF I ARCUS IVAN ABRAHAMSEN FORESLÅR: Viltpaasteg: Gammel Opland Aquavit Broon Suppe over Oxekiød Brøst: Fru Lysholm Aquavit Eplekompott: Lysholm Line Double Cask Rugbrødpudding: Lysholm Linie Double Cask Martsne: Gammel Opland EDEL madeirafat Stikkelsbærkake: Gilde Maquavit Paasteg, som postei, er et ord som hadde en litt annen betydning før. I dag vil pai være en nærmere beskrivelse. Suppen har et sterkt innslag fra den store verden, ingredienser som ikke var tilgjengelige for alle på den tiden. VILTPAASTEG Til 12 personer som forrett i butterdeigskister. Eller til 6 personer som gryterett med salat og ris. 400 g elgskav 300 g kyllingfilet 200 g persillerot 250 g sjalottløk 150 g skogsopp eller sjampinjong 50 g smør til steking 1 ts pepper 1 ts salt 1 dl finhakket sylteagurk 1 ss fersk ingefær 1 dl matfløte ca. 1 ss maismel 1 dl rødvin 4 plater butterdeig (frosne) egg til pensling 1. Alt skjæres i småbiter og brunes godt. Krydre med salt, pepper og ingefær. 2. Kok ut pannen med litt vann og bruk det som god kraft. 3. Bland alle ingrediensene og gi det oppkok. Jevn med en blanding av vin og maismel. Kok i tre minutter under omrøring. Viltpaasteg skal være ganske fast. 4. Til forrett: Del hver butterdeigsplate i tre når de er tint. Skjær et firkantet snitt på 3 x 3 cm til lokk. Pensle med sammenvispet egg og stek ved 225 grader i 15 minutter. Skjær lokket av og ha i fyll. BROON SUPPE OVER OXEKIØD BRØST 500 g høyrygg av okse 2 liter vann 1 ss salt 100 g smør 50 g hvetemel 2 ½ dl rødvin 1 dl rosiner 4 5 sitronskiver 1 dl sukat 1 ts nellik 1 ts muskatblomme 1 ss brunt sukker 1 kopp rød saft 1. Legg kjøttet i kjele, tilsett vann og salt. La vannet stå over kjøttet. 2. La kjøttet trekke i 1½ 2 timer. Ta kjøttet opp og la det hvile. 3. Skjær kjøttet i ca. 1 cm terninger. Sil kraften. 4. Smelt smøret og brun kjøttet godt på over middels sterk varme. 5. Lag en jevning av smør og hvetemel. Spe med kjøttkraften og tilsett det øvrige. Kok i fem minutter. Smak til med salt og pepper. 6. Slå suppen over kjøttet og server. OPPSKRIFTENE FORTSETTER 1 2014 AQUAVIT 13

En kompott har, i motsetning til frukt grøt, så hele biter som mulig i en sukkerlake. Den røde fine fargen kommer fra visse eplesorter. Tvebakker er en betegnelse på skonroker eller kavringer, med andre ord tørkede, sprø rundstykker eller hveteboller som er delt i to. Her er den søte varianten som var vanlig tilbehør til desserter som frukt kompotter og supper. Tvebakker hadde lang holdbarhet og ble også knust og brukt i en del retter istedenfor mel. EPLEKOMPOTT 1 kg epler 200 g sukker 1 ss kanel 1 dl korinter/rosiner skall og saft av 2 sitroner 1. Skrell og skjær eplene i båter. Bruk gjerne lyse rosiner. 2. Kok dem møre med de andre ingrediensene i en kjele. 3. Avkjøl litt før de helles opp i en dessertbolle. 4. Serveres med fløtemelk og små sukkertvebakker. (se under) SUKKERTVEBAKKER 500 g hvetemel 125 g sukker 125 g smør 2½ dl melk 50 g gjær 1. Smelt smøret og bland det i fingervarm melk, ca. 37 grader. Rør gjæren ut i melken. 2. Tilsett salt og mel og elt til en smidig deig. Settes til heving til dobbelt størrelse. 3. Ta deigen ut på bakebordet og fordel i passe store emner. Trill boller og etterhev dem på stekeplate. 4. Stekes på 200 grader til de er gylne. Deles i to når de er kalde og legges tilbake på platen. 5. Tørkes i ovnen ved 75 grader til de er tørre. Sett ovnsdøren på gløtt, bruk en sleiv. 6. Oppbevares i tett boks. Amtmanninnen var en nøktern kvinne; her gikk intet til spille. Brød var gjerne grovt, rug var en mye brukt kornsort. Rester ble så omskapt til noe annet godt! En frisk surmelkfromasj eller martsne rød saus hører til. RUGBRØDPUDDING 5 dl rugbrød i småterninger 6 egg 3 dl matfløte 2 ts kardemomme skall av 2 sitroner 1. Det er fint å bruke brød som er tørt. Skjær brødet opp i små terninger. 2. Vask sitronen godt og riv skallet. 3. Visp eggene godt sammen med fløten, kardemommen og revet sitronskall. 4. Pensle en brødform eller ildfast form, legg brødet i og hell eggblandingen over. 5. Stek rugbrødpuddingen ved 100 grader til den er stiv, ca. én time. 6. Stekes puddingen i en brødform, er det fint å vende den på et serveringsfat. Server rød saus til. RØD SAUS 5 dl saft av røde bær 1 liten ss potetmel litt vann 1. Bland ut saft noe sterkere enn til drikke. Om nødvendig tilsett sukker. 2. Rør ut potetmel i litt kaldt vann. 3. Kok opp saften og tilsett jevningen i en tynn stråle under omrøring. Sausen holdes på kokepunktet ett minutt. MARTSNE 5 dl kefir eller kulturmelk 150 g sukker ½ dl sitronsaft 4 ts rom 10 12 plater gelatin 5 dl kremfløte 1. Legg gelatin i kaldt vann i fem minutter. 2. Visp melk, sukker, sitron og rom godt sammen. Pisk kremfløten. 3. Klem vannet ut av gelatinen og løs den opp i ½ dl kokende vann. Hell blandingen i en tynn stråle i melken, rør godt hele tiden. 4. Vend den vispede kremfløten raskt inn. Hell i randform. 5. La den stå kaldt i minst to tre timer før den vendes på fat. 6. Server med rød saus. Oppskrift under Rugbrødpudding med rød saus. 14 AQUAVIT 1 2014

EPLEKOMPOTT SUKKERTVEBAKKER RUGBRØDPUDDING MARTSNE 1 2014 AQUAVIT 15

GRUNNLOVSJUBILEET / MAT OG AKEVITT BOKOMTALE OM BOKA PINNEKJØTT Helge Christie fra Hodalen i Tolga kom nylig med bok om tradisjonsretten pinnekjøtt. Er ikke det meste sagt allerede? TEKST: SJUR HARBY Hagebær og urter, i tillegg til grønnsaker, vokste det mye av i Stenberggårdens hager. STIKKELSBÆR KAGE Deig: 150 g hvetemel 150 g smør 2 3 ss vann Fyll: Ca. 10 dl stikkelsbær 6 egg 1 dl sukker 3 ss kanel 4 ss maismel 2 ½ dl lettrømme 2 ½ dl matfløte 1. Bland hvetemel, smør og vann i en matmølle (matprosessor). Ta ut deigen og la den hvile en halv time. 2. Trykk deigen ut i en ildfast form eller en kakeform. Prikk deigen lett med en gaffel og forstek ved 200 grader i ca. 15 minutter. 3. Legg bærene i formen. Er de veldig sure, dryss litt ekstra sukker på. 4. Pisk eggene sammen med sukker, kanel, maismel, rømme og fløte og hell det over bærene. 5. Stek ved 150 grader i 30 minutter. Pinnekjøtt er julemiddag for 37 prosent av befolkningen i hele landet og 73 prosent på Vestlandet, sier Christie. Enda flere spiser denne retten i løpet av jula eller før jul. Bare griseribbe slår pinnekjøttet på julekvelden. En så viktig matrett fortjener ei bok. Hvor trekker han så grensen mellom pinne kjøtt og tørket sauebog og lår når mange regioner har det som en felles tradisjon? Vel, svarer han, feite saueribber var ettertraktet til julemat. Dessuten var bare saueribbene fer dig tørket til jul, mens bog og lår først ble ferdig spekekjøtt når gauken gol i mai. Definisjoner En vanlig definisjon av pinnekjøtt er saltet, tørket, eventuelt røkt saueribbe som dampkokes på pinner. Men det lokale mang foldet er stort, ikke minst når det gjelder pinnene og hva som egentlig menes med nettopp «pinne». Den vanligste oppfatningen er at pinnene skal være av bjørk som dampkokes sammen med kjøttet i en gryte. Men i Bergen er pinnene ofte synonymt med ribbeina i «pinne-sida» saueribba. I Rogaland derimot mener mange at det er selve stekepinnen, altså den pinnen som kjøttet stikkes inn på for å steke glostek, som menes. En fjerde 16 AQUAVIT 1 2014

SIDEN SIST ÅRETS LASSKJØRER DRAM ER KLAR Årets Lasskjørerdram er klar og er nå til gjengelig på Vinmonopolet. Lasskjørerdrammen har hatt en litt «omflakkende» tilværelse når det gjelder produsent, men har nå havnet på Atlungstad Brenneri og hos Arcus. Ifølge destillatør Halvor Heuch er dette den beste Lasskjørerdrammen noensinne... Uansett er innholdet i akevitten satt sammen av blant annet mandelpotetsprit fra Atlungstad (årgang 2002) samt jule akevitt og linjeakevitter. FOTO: ATLE AURAN definisjon av «pinne» er den en stakk inn i veggen for å henge sauesidene til tørk på. Nord-Norge, Trøndelag, Nord-Østerdalen og Vest-Telemark har stekt eller kokt tørket saueside uten pinner og aldri kalt det pinnekjøtt. Det er da ikke pinnene vi skal spise! Røyketradisjoner Særlig på Vestlandet er det regioner, der det har vært vanlig å røyke kjøttet. Men både folk og slakterier har flyttet på seg, og dette har spredt røyketradisjonene til nye landsdeler. Pinnekjøtt har dessuten endret seg over tid. I tidligere tider har tørkete ribbestykker blitt kokt eller stekt sammen med skiver av tørket bog og lår. Fra 1920-tallet var det kun brukt saueribbe uten nakke, rygg og kotelett. På 1970-tallet spredte metoden med å dampkoke over pinner seg til nye forbrukere over hele landet. Samtidig fikk folk bedre råd og spurte etter mer kjøtt og mindre bein. Det ble løst ved at både rygg, nakke, kotelett og delvis skiver av bogkjøtt ble solgt som pinnekjøtt. I Stavanger selges det flere ti talls tonn med et produkt som heter pinne kjøtt av bog pinnebog. Riktig tilberedning Boken gir mange historier om hva pinne kjøtt er, hvilke navn som brukes og hvordan det konserveres og tilberedes. Hva med å teste ut mandelpotet i vann og vørterøl, legge pinnekjøttet oppå og dampkoke kjøttet i 2½ time uten at potetene sprekker? Hva med å prøve metoder fra andre landsdeler, avslutter Christie. Torbjørn Auran, her med akevittsuksessen Lykkens Portal, ble gjenvalgt som president i NAV Nidaros. VELLYKKET ÅRSMØTE I NAV NIDAROS Med president Per Harald Grue som hedersgjest ble årsmøtet i NAV Nidaros gjennomført 14. februar. Omkring 20 personer deltok på restauranten Den Gode Nabo. Under ledelse av sin lokale president Torbjørn Auran ble de vanlige årsmøtesakene gjennomført og vedtatt enstemmig. Nytt av året var behandling av lagets statutter, som i stor grad bygger på statuttene for vår sentrale organisasjon, Norske Akevitters Venner, tilpasset lokale forhold. NAV Nidaros kan rapportere om god økonomi, og laget har etter lanseringen av Lykkens Portal også fått en del nye medlemmer. På årsmøtet ble det valgt tre nye medlemmer til styret av NAV Nidaros; Lisbeth Karterud, Margunn Karlsen og Reidar Dahl med Ivar Skjetlein som varamedlem. Torbjørn Auran ble gjenvalgt som president, og styremedlemmene Gøril Fjelstad, Harald Setsaas, Gunnar Lysholm og Terje Bratberg ble gjenvalgt som styremedlemmer. Før middag med hyggelig samvær ga Per Harald Grue en fengende orientering om aktivitetene i Norske Akevitters Venner og om planene fremover. Han fortalte blant annet om NAVs engasjement i forbindelse med Atlungstad Brenneri. 1 2014 AQUAVIT 17

ARRANGEMENTER GRUNNLOVSAKEVITTEN LANSERES Arcus lanserer i samarbeid med Eidsiva Akevittlag og Norske Akevitters Venner Grunn lovsakevitten i anledning av grunnlovsjubileet på Eidsvoll fredag 28. mars. Lanseringen skjer i forbindelse med et kultur arrangement, der det også blir servert et måltid i grunnlovsårets ånd. Dette er et lukket arrangement, men Norske Akevitters Venner har noen ytterst få plasser til disposisjon og her gjelder prinsippet «først til mølla» for dem som vil være med. Programmet består i hovedsak av presenta sjon av Grunnlovsakevitten, kåseri, musikalsk innslag og en treretters middag datert 1814. Arrangementet starter kl. 18.00 og avsluttes kl. 22.00. Det vil etter all sannsynlig het bli satt opp buss fra Oslo. Pris for arrangementet er NOK 700 pluss evt. transport. Interesserte bes henvende seg så snart som mulig til post@norsk-akevitt.org NAV OSLO ØST TIL OSCARSBORG OG TIL KONGSBERG Norske Akevitters Venner, region Oslo Øst, planlegger to arrangementer i 2014, nemlig busstur til Oscarsborg festning med påfølgende middag på Kumlegaarden i Drøbak og busstur til Kongsberg for å besøke Kongsberg-akevittens venneforening. Turen til Oscarsborg festning med påfølgende middag på Kumlegaarden i Drøbak går av stabelen 26. april 2014, og turen til Kongsberg er tidfestet til 25. oktober. Merk av i kalenderen nå. Mer informasjon kommer senere. FOTO: WIKIPEDIA COMMONS NAV-ØSTFOLD: ÅRSMØTE PÅ VILLA MAT & MER MYSEN SMALAHOVE PÅ VOSS? Akevittstyret i Bergenhus har gleden av å invitere akevittvenner i Bergen og resten av landet til smalahovetreff på Voss lørdag 18. oktober 2014. Hos Ivar Løne får du smalahove, pinne kjøtt, Vossabrygg, kaffe og kake. Underholdning ved Jon Aske (Vossa får mannen). Transport Buss fra Voss til Løne med retur til Voss om kvelden. Overnatting på Voss vandrerheim med pålagt sengetøy, håndkle og frokost. Pris For alt dette betaler du NOK 1 200 kr. per person om du skal bo på dobbeltrom. NOK 18 AQUAVIT 1 2014 1 400 om du vil ha enkeltrom. For ikke medlemmer kommer et tillegg på NOK 200. Ut over Vossabrygget må du kjøpe det du vil ha av øl og akevitt til maten. Meld deg på så raskt som mulig, senest 1. juni. Her er det «først til mølla»-prinsippet som gjelder. Påmelding Bindende påmelding skjer ved å betale inn beløpet til konto 9722 38 49397. Husk å oppgi navn. Merk innbetalingen «Smalahove». Eventuelle spørsmål om inn betalinger kan rettes til Bjørn Hofstad på epost b-hofs2@online.no eller til Vera Espe land på telefon 55 20 17 88. Velkommen! Årsmøte i Norske Akevittens Venner, region Østfold, avholdes torsdag 20. mars 2014 kl. 19.00. Vi avslutter som seg hør og bør med et godt måltid! Villa Mat & Mer er et flott spisested, hvor lokal og tradisjonell mat står i høysetet. Program: 19.00 19.30: Årsmøte 19.45: Middag med lokale råvarer og drikke (også alkoholfrie) Meny: Østfoldmeny med nasjonal smak: FORRETT: Gravet hjort fra hjortefarmen til Bill i Trømborg HOVEDRETT: Flesk og duppe Østfolds signalrett DESSERT: Smaken av Norge hjemmelaget crème brûlée med brunost Kuvertpris: NOK 350. Drikkepakker. Underholdning: Boller og granitter? Hva er Østfold-mat og godt drikke? Tommy Tindlund har skrevet En smak av Norge 1 og 2, Den kulinariske Oslofjorden og De kulinariske fylkene. Påmelding: ann-kra@online.no / 995 91 916 innen 15. mars.

ARRANGEMENTER VÅRFEST I LØITEN BRÆNDERI Follougske Akevittselskab inviterer til vårfest på Løiten Brænderi, lørdag 5. april 2014. Vårfesten starter med «Middag med mord» som er en treretters festmiddag med innlagt interaktiv kriminalkomedie med godt drikke til. Publikum trekkes aktivt med i forestillingen sammen med skuespillerne. Overnatting lørdag til søndag skjer ved Quality Hotel Astoria i Hamar. Søndag er det muligheter for omvisning ved Atlungstad Brenneri i Stange. Lørdag 5. april: Kl. 14.00: Seneste ankomst Quality Hotel Astoria (parkering i parkeringshus like ved, kr. 60,- pr. døgn) Kl. 15.00: Buss fra hotellet til Løiten Brænderi Kl. 17.00: «Middag med mord» Kl. 20.00: Hyggelig samvær med innlagt årsmøte Kl. 23.00: Buss tilbake til hotellet Søndag 6. april: Kl. 11.30: Avreise til Atlungstad Brenneri (frivillig tilbud) Pris: «Middag med mord» inkl. buss, velkomstdrink, treretters middag, teater forestilling og kaffe kr. 750 pr. person. Valgfritt drikke kan kjøpes. Overnatting: NOK 1 050 i dobbeltrom inkl. frokost. Enkeltrom NOK 850 Bindende påmelding: Innen 14. mars ved innbetaling av NOK 750 pr. deltaker til konto 1644 31 71545. Påmeldte bestiller selv overnatting ved Quality Hotel Astoria: 62 70 70 00. Oppgi referanse «Akevitt 050414». Ved evt. matallergi: Gi beskjed til styret på e-post: mb@maraholding.com Hjertelig velkommen til spennende opplevelser i Løiten Brænderi! NAV NIDAROS MED VÅRTUR TIL HEGRA FESTNING OG ERSGARD Årets vårtur går lørdag 10. mai til Hegra. Det blir omvisning på Hegra festning og middag på gården Ersgard. Selvfølgelig med godt drikke til. Ersgard er utpekt som sted for feiring av grunnlovens 200-års jubileum, fordi eieren i 1814 var eidsvollsmannen Petter Johnsen Ertzgaard. Vår historiker Terje Bratberg vil holde foredrag om Ertzgaard, og vi får en presentasjon av gårdens historie. Antall plasser: Maks 50. Avreise: Fra Trondheim torg 10. mai kl. 13.00. Retur fra Ersgard ca. kl. 21.30. Påmelding: Ved innbetaling av NOK 750 til vår konto 6401.68.16599 (send samtidig e-post til torbjorn.auran@gmail.com) innen 1. mai 2014. OPPLEVELSESKALENDER 2014 FOTO 1, 2, 3 OG 5: ISTOCK FOTO 4: ARCUS 20. mars: Årsmøte i NAV Østfold 5. april: Follougske Akevittselskab inviterer til vårfest på Løiten Brænderi 11. april: Oplandske Akevittvenner inviterer til akevittaften på Arcus i samarbeid med Akevittruten. 13. april: Akevittens dag markeres over hele landet. 26. april: NAV Oslo Øst til Oscarsborg 10. mai: NAV Nidaros med vårtur til Hegra festning og Ersgard 6. juni: NAV Hedmark inviterer til sommersamling på Kongsvinger festning, Slaveriet. 13. juni: Oplandske Akevittvenner inviterer til «Sommerakevitt på Viken II» Primo juni: NAV Bergenhus inviterer til 1814-vandring i Bergen med sildeaften og akevittsmaking 22. august: NAV Bergenhus inviterer til uformelt akevitt-treff på Femte-i-andre bar, kl. 18.00 22. 25. august: Opplev fantastiske Helgeland. 30. august: Oplandske Akevittvenner inviterer til «En dag i Akevittens tegn». Tur til Atlungstad Brenneri med Skibladner. 10. 12. oktober: Oplandske Akevittvenner inviterer til Akevittquiz. 10. november: NAV Bergenhus inviterer til bursdagsfeiring. «Vorspiel» på Femte-i-andre bar, kl. 18.00. 14. november: Oplandske Akevittvenner inviterer til lutefiskaften på Gamletorvet Spiseri kl. 19.00 5. desember: NAV Bergenhus inviterer til uformelt juletreff for akevittvenner på Femte-i-andre bar kl. 18.00 1 2014 AQUAVIT 19

Returadresse: Norske Akevitters Venner, Postboks 119 Manglerud, 0612 Oslo B NORSKE AKEVITTERS VENNERS AUTORISERTE RESTAURANTER NAV anbefaler alle medlemmer og deres venner å besøke de 22 utvalgte spise- og drikkestedene som har oppnådd å bli autoriserte serveringssteder for norsk akevitt. Utmerkelsen henger høyt og er en garanti for god kvalitet når det gjelder service, mat og drikke. God fornøyelse. Nettbutikken til Norske Akevitters Venner har gaver som passer for alle akevittelskere. Gå inn på www.norsk-akevitt.org og klikk på Butikk i venstre spalte for bestilling og full oversikt over vareutvalget. Porto og ekspedisjon kommer i tillegg til oppgitte priser. Her er en smakebit: AKEVITTLOFTET NYVÅGAR Storvåganveien 22 i Kabelvåg Telefon: 76 06 97 00 BACKLUND RESTAURANT Kirkegaten 39 i Levanger Telefon: 74 08 15 55 BISTROHUSET/CITY BISTRO Madlaveien 18 i Stavanger Telefon: 51 53 95 70 BRYGGEN TRACTEURSTED Bryggestredet 2 i Bergen Telefon: 55 31 40 46 BRYNE KRO & HOTELL Morenefaret 3 på Bryne Telefon: 51 78 77 10 BØKEKROA Bøkeskogen i Larvik Telefon: 33 18 10 53 CAFÉ SORGENFRI Bryggetorget 4 på Aker brygge i Oslo Telefon 21 50 10 90 ENGEBRET CAFÉ Bankplassen 1 i Oslo Telefon: 22 82 25 25 FEMTE I ANDRE BAR Strandkaien 2 a i Bergen Telefon: 55 29 04 30 FOSSHEIM TURISTHOTELL Lom Telefon: 61 21 95 99 FYRET MAT & DRIKKE Youngstorget 6 i Oslo Telefon: 22 20 51 82 GAMLAVÆRKET St. Olavs gate 38 i Sandnes Telefon: 51 68 51 70 GAMLETORVET SPISERI Øvre Torvgate 24 på Gjøvik Telefon: 61 17 04 44 HILDURS URTERARIUM Brønnøysund Telefon: 75 02 51 34 HOTELL FRØYA Sistranda Telefon: 72 46 45 00 JÆGTVOLDEN FJORDHOTELL Jektvollvegen 89 på Inderøy Telefon: 74 12 47 00 M/S MIDNATSOL Hurtigruten asa Telefon: 994 87 277 NORSK AQUAVIT BAR NO. 1 Olav Tryggvasons gate 24 i Trondheim Telefon: 73 50 17 16 RESTAURANT DET GAMLE RAADHUS Nedre Slottsgate 1 i Oslo Telefon: 22 42 01 07 WESSEL BAR Øvre Ole Bulls plass 6 i Bergen Telefon: 55 55 49 49 VERTSHUSET SKARVEN Strandtorget 1 i Tromsø Telefon: 77 60 07 20 ØRLAND KYSTHOTELL Rådhusgata 10 i Brekstad Telefon: 72 51 33 00 75,- PR.STK.+ FORSENDELSE OG PORTO Det gylne måltid Lokal mat, kortreist mat og norske produkter er i vinden som aldri før. Norske Akevitters Venner var tidlig ute med littera - tur innen dette området, og Det gylne måltid tar for seg smaken av Norge. FORFATTERINSTRUKS Artikler mottas på norsk. Tekst, bilder og billedtekst skal sendes på e-post (eventuelt CD) til redaktøren: sjur.harby@norskakevitt.org En artikkel må ikke overstige to A4-sider med 12 punkt skrift i 1,5 linjeavstand. Fotografier leveres digitalt i høyeste oppløsning (eventuelt papirbilder). Navn på fotograf skal medfølge, og rettigheter må være avklart. Andre illustrasjoner etter avtale. Frister for innlevering av stoff i 2014: 2: 2.mai 3: 5. september 4: 7. november