EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG NETTBASERT Vår 2011 INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTERSTUDIUM FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNVITSKAP OG LÆRARUTDANNING (HSL) Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø
2 VELKOMMEN TIL STUDIET! Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø (UiT) ønsker deg velkommen til Examen facultatum. Studiet er en innføring i samfunnsvitenskapelige og humanistiske tenkemåter, historie og vitenskapsteori, og er obligatorisk i alle bachelorprogrammer ved fakultetet. Emnet utgjør en tredjedel av det første semesteret (10 studiepoeng) i en bachelorgrad, og tas vanligvis sammen med ex. phil. og/eller et fagemne fra studieprogrammet du er tatt opp til. Emnet gir en første introduksjon til sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger innen det samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagfeltet. I tilknytning til dette vil det også bli gitt en historisk framstilling av de ulike fagenes oppkomst, samt av debatten omkring de ulike vitenskapstypene. Gjennom undervisning i lærdomshistorie skal emnet også introdusere nye studenter til universitetet ved å presentere trekk av universitetsinstitusjonens historie, og noen av dens organisatoriske særtrekk. Nettvarianten av Ex.fac. Nettvarianten er en kombinasjon av forelesninger og arbeid i digitalt klasserom. Undervisninga blir gitt gjennom opptak av forelesninger i tillegg til individuelt og gruppebasert seminararbeid i digitalt klasserom. I stedet for oppmøte til seminarundervisning må studentene, som obligatorisk arbeidskrav, levere svar på arbeidsoppgaver i de to disiplinene som inngår i studiet, nemlig samfunnsvitenskapenes og humanioras historie, og vitenskapsteori. Minimum 75 % av arbeidskravet i hver disiplin må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Men vi råder studentene til å levere inn så mange steg som mulig Eksamen består av to skriftlige innleveringer. Emnet har to hovedkomponenter. Seminar I, Samfunnsvitenskapenes og humanioras historie, gir en innføring i samfunnsfagenes og humanioras historie, og drøfter ulike vitenskapelige tenkemåter. Emnet tar opp forholdet mellom vitenskap og samfunn, og ulike samfunnsmessige og etiske krav som kan stilles til vitenskap generelt og til human- og samfunnsvitenskapene spesielt. Ulike måter å legitimere vitenskap på tematiseres gjennom en historisk innfallsvinkel, og sentrale forskningsetiske problemstillinger vil bli drøftet. Seminar II, Vitenskapsteori, gir en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske tema og problemstillinger. Seminaret konsentrerer seg om ulike metoder, begrunnelsesmåter og typer av forklaringer som benyttes i samfunns- og humanvitenskapene. Det gis også en elementær innføring i logikk. Undervisningen Informasjon om undervisningen, arbeidsoppgaver fra seminargrupper og plansjer fra forelesningene vil bli distribuert til studentene på Fronter. Studenter må aktivere sin tilgang til Fronter. (http://www.uvett.uit.no/fronter/). Forelsesningene har som formål å gi oversiktskunnskap. Forelesere er førsteaman. Bård A. Berg, førsteaman. Mariann Solberg og universitetslektor Øyvind Stokke.
3 Det digitale klasserommet Arbeidet i digitalt klasserom skal gi rom for fordypning og kritisk refleksjon over spørsmål som blir behandlet i forelesningene og lærebøkene. Det forutsetter høy grad av studentaktivitet og krever selvstendighet. Studenten diskuterer og besvarer ukentlig et oppgavesett med obligatoriske arbeidsoppgaver. Selv om de ulike stegene er individuelle innleveringer, vil det være nyttig å ha diskutert oppgavene med hverandre på forehånd. Undervisningsopplegget i seminarene er tilgjengelig i Fronter hver onsdag fra og med klokka 16.00. Det er svært viktig at studentene gjør seg kjent med de fil-formatene de kan levere inn oppgaver i. Lenke med informasjon om gyldige fil-format ( Krav til innlevering av oppgave ) fins på hjem - siden i det digitale klasserommet. (PDF, Word eller RTF-fil). På hjem -sida i det digitale klasserommet ligger det ei lenke til en innføringsmanual i bruk av Fronter. Meldinger og nyheter Meldinger blir benyttet til spørsmål og kommentarer til andre studenter og lærerne. Det er et poeng at studentene vender seg til lærerne i Meldinger og ikke individuelt. Grunnen til dette er at alle skal kunne dra lærdom av diskusjon, spørsmål og svar. I nyheter har bare lærerne skriverettigheter. Her kan de informere alle studentene om ting i forbindelse med undervisningen. Det er viktig at studentene sjekker nyheter når de er inne på Fronter. Organisering av arbeidsuka Ei normal arbeidsuke er organisert slik: Onsdag: Følgende blir lagt ut ca kl 16.00: - lærerens forslag til svar på oppgaver fra forrige periode - eventuell forelesning/introduksjon - oversikt over pensum/annet materiale for periodens tema - oppgaver For eksempel Onsdag til lørdag: Lese pensum, se evt. forelesning. Lørdag til tirsdag: Skrive svar på oppgaver. Tirsdag: - innlevering av svar på oppgavene i den aktuelle disiplinen, før kl. 22.00. Innleveringsmappene stenger kl. 22.00 på tirsdag slik at det ikke er anledning til å levere etter dette tidspunktet. Fra onsdag i første uka til tirsdag i andre uka skal du altså også lese pensum, se forelesning, ta notat, eventuelt skrive inn spørsmål og kommentarer til lærerne og andre studenter i Meldinger. Kanskje vil dere også treffes (fysisk, på telefon, sms, msn eller lignende) for å samarbeide om svar på oppgaver eller for å diskutere lærestoffet. Kort kommentar fra læreren til den enkelte student på oppgavesvar fra forrige steg, med beskjed om godkjent/ikke godkjent legges ut i god tid før publikasjon av neste steg. Det er viktig at studentene leser de individuelle kommentarene og samtidig holder kontroll på hvor mange steg de har fått godkjent.
4 Kontaktopplysningar og bilde Vi oppfordrerr alle til å legge inn bilde av seg selv på lista over deltakerne i Fronter, i tillegg til kontaktopplysninger av ulikt slag. Telefonnummer og e-post adresse til lærerne finner en allerede på kontaktkorta i Fronter (i mappa Deltakere ). Arbeidskrav For å få anledning til å gå opp til eksamen må studentene ha minst 75% innleverte og godkjente svar på oppgaver i begge disiplinene. Det vil si at en minimum må ha godkjente svar på 9 steg i samfunnsvitenskapenes og humanioras historie og 9 steg i vitenskapsteori, siden det er 12 steg totalt i hver disiplin. Studentene plikter å holde seg orientert om arbeidskravet og se til at det blir oppfylt, siden lærerne først ved semesterslutt vil gjennomgå arbeidskravet til den hver enkelt student. Eksamen Eksamen består av to skriftlige innleveringer, en mindre på omlag 4 sider, deretter en lengre på omlag 6 sider. Begge oppgavene er disiplinovergripende. Den som har fått godkjent arbeidskravet, dvs. har levert og fått godkjent svar på 75 % av arbeidsoppgavene i begge disiplinene kan framstille seg til eksamen. Oppgavene blir vurdert under ett og får en samlet karakter. For å få bestått karakter må hver av de to delene være godkjent. Det benyttes en karakterskala fra A til F, der F er ikke bestått. Ved karakteren F kan godkjente arbeidskrav tass med til ny eksamen. Det blir ikke arrangert kontinuasjonseksamen for kandidater som har strøket ved ordinær eksamen. Men studenter som har gyldig grunn for ikke å gjennomføre eksamen, og som kan legitimere at fraværet har gyldig grunn (for eksempel legeattest ved sykdom), kan fremstille seg til utsatt prøve straks nytt semester har startet. En må da melde seg opp til utsatt prøve innen gitt frist ved starten av neste semester. Vi viser ellers til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø på universitetet sine hjemmesider. Studentene har plikt til å kjenne disse. To eksamensoppgaver De to eksamensoppgavene er primært en prøving i pensum og er oppgaver der en må svare på begge spørsmålene i en gitt oppgave. Pensumoppgaven skal være på om lag 4 normalsider, mens avsluttende innleveringsoppgave skal være på om lag 6 normalsider (dvs. skriftstørrelse: 12, skrifttype: new times roman eller arial, venstre- og høyremarg: 2,5 cm, og lineavstand: 1,5. Husk også å sette på sidetall, og sist men ikke minst: skriv navnet ditt på dokumentet de leverer inn. Det blir ikke gitt tilbakemelding til den enkelte studenten på eksamensoppgavene.
5 PENSUM Seminar 1: Samfunnsvitenskapenes og humanioras historie Krogh, Tomas (m.fl):historie, forståelse og fortolkning, Ad Notam forlag, 2003: Innledning Kap.1: Paideia og retorikk i antikkens Hellas. Kap.2: Renessansehumanismen. Kap.3: Videreutvikling av historismen. Kap.6: Grunntrekk i universitetenes historie. Kap.8: Hermeneutikkens tidlige historie. Kap.13: Aristoteles poetikk tragedien har en plass i bystaten. Kap.14: Kan smak diskuteres? Grimen, Harald: Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, Universitetsforlaget, 2004: Kap.1: Innledning. Kap.2: Samfunnsfagenes framvekst. Kap.3: Menneskemodeller i samfunnsvitenskapene. Kap.5.3: Skole, utdanning og vitenskap. Kap.10: Forsker og forskningsobjekt. Kap.11: Samfunnsvitenskapene og samfunnet. Kap.13: Verdifrihet, vitenskapens etos og forskningsetikk. Kap.14: Profesjonsetikk. Seminar 2: Vitenskapsteori Krogh, Tomas (m.fl):historie, forståelse og fortolkning", Ad Notam forlag, 2003: Kap. 4: Debatten om de ulike typer vitenskaper. Kap.5.1: Hvilke forklaringstyper brukes i historievitenskapen? Kap.9: Gadamers oppfatning av hermeneutikk Kap.10, del A: Debatten mellom Habermas og Gadamer. Gilje og Grimen: Samfunnsvitenskapenes forutsetninger, Universitetsforlaget 1993: Kap.2: Testing og hypoteser. Kap.3.1-3.4: Logisk positivisme. Kap.4: Kritisk rasjonalisme. Kap.5: Paradigmer og vitenskapelige revolusjoner. Kap.6: Forklaringstyper. Johannesen, Finn R.: Logikk, stensil UiT, 1987. INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTERSTUDIUM FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNVITSKAP OG LÆRARUTDANNING (HSL) Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø