Kortnebbgås/hvitkinngås Status og resultater fra beiteregistreringer/dokumenterte skadeomfang Kort om internasjonal avtale Ingunn M. Tombre, NINA Jesper Madsen, AU Einar Eythórsson, NIKU m.fl.
Presentasjon Kort bakgrunn - bestandene, konfliktene, overvåking og forskningsprosjekter Feltregistreringer i Vesterålen Feltregistreringer i Trøndelag - gåseregistreringer, registrering av gåseekskrementer Modellutvikling - datainput, prosess, implementering, oppdatering Beiteskadeforsøkene Internasjonal prosess Veien videre
Overvåking og forskningsprosjekter NFR-finansierte forskningsprosjekt (2000 2013) LANDRING, AGRIGOOSE, MIGRAPOP Supplert med finansiering fra Direktoratet fra naturforvaltning og miljøvenavdelingene hos fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag Senere supplert med andre midler - Sortland kommune - Landbruksavdelingen FMNT - Framsenteret i Tromsø Forskning og overvåking nært koblet Kort vei mellom forskning/overvåking og forvaltning
Feltregistreringer i Vesterålen Systematiske gåseregistreringer siden 1988 (samarbeid med NOF) Berørte kommuner: Sortland, Andøy, Hadsel, Øksnes Alle berørte lokaliteter kan registreres i løpet av ett døgn m. to personer 1 km
Feltregistreringer i Nord-Trøndelag Systematiske gåseregistreringer siden 2004 (registreringer i 1996, 1999-2003) Kommuner: Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger (flere kommuner kommet til senere år) Ikke mulig å rekke over alle lokalitetene lit t samme døgn m. to personer (geografiske avstander, flere gjess, avstand til gjessene) Ekskrementtellinger, modellutvikling
MODELL som predikerer sannsynligheten for gjess Input data ( Species Distribution ib ti Model ) daglige gåseregistreringer (2004-2007) detaljert 2005 (Steinkjer & Inderøy); gåseekskrementer, marktyper, jageforhold økologiske studier; 1991-2007 (stedtrohet, arealpreferanser, hvileplasser) GIS (GEOVEKST Nord-Trøndelag) Prioritering av arealer kanteffekter sammenhengenhet ( connectivity ) avstand til hvileplass stedtrohet
Modellen rangerer 1008 mikro-områder (ID-kodet...) Hensiktsmessige sammenslåinger A-, B-, C-, D- og E-områder (20%) A-områder: andelen av lokalitetene som har størst sannsynlighet for å ha gjess
2011-2013 (MIGRAPOP) Modellen oppdateres Forstatt samme fire kommuner (...) Mer informasjon om jageaktivitet (diverse undersøkelser for å kartlegge dette + eget feltarbeid 2012) Jo bedre data inn i modellen deste bedre blir den å forutsi gåseforekomster
Beiteskadeforsøk Midler FMNT, landbruksavdelingen d li -> inkludere Bioforsk (fra 2011) Midler Framsenteret -> inkludere Midtre Hålogaland landbrukstjeneste (2012) Trøndelag & Vesterålen: 4 (4 2), 2 5 meter - første års gresseng - følger samme feltene - biomassemålinger 1. og 2. slått (rå- og tørrvekt) - artsammensetning - næringsanalyser (fórkvalitet) resultater fra selve feltene data til dose-responskurve; input til modell som beregner kostnader i større områder koble Species Distribution Model med Resource Depletion Model totalte kostnader for landbruket (regionsvis) (MIGRAPOPs hovedmål...)
Yield level, 1. harvest Total yield (1. + 2. harvests) Means for all fields Fenced Open Fenced Open
Betydelig innslag av nye arter (ugras) i feltene med gåsebeite etter én sesong I samlet mengde ingen forskjell, men følger dette videre i sesong 2
Omregnet i melkefórenheter; For ett av gårdsbrukene ble denne redusert med 25 % Nivåer av beitetrykk Arbeidet fra 1.sesong til vurdering i Grass and Forage Science Arbeidet fortsetter, håper på flere år også i Vesterålen Bevisst på formidling/media
Internasjonal prosess FLYWAY PLAN for kortnebbgjess godkjent (AEWA, AU, DN) Nyhetssak www.nina.no + Aarhus Universitet Viktige elementer -redusere konflikter med landbruket - bestandsmål -jakt - arktisk tundra Nord-Trøndelag sentral (jakt) GOOSEHUNT Nord-Trøndelag + Vesterålen - viktige angående landbrukssaker ( Goose friendly agricultural practice? )
Veien videre.... Videre overvåking av bestandene (på hvilket nivå?) Nye forskningsprosjekter... Modellene må brukes! Men hvor ofte oppdatere? Prøver ut ny registreringspraksis i Vesterålen; - evaluerer kostnadsbehov, registreringsfrekvens og metode - bruk av modellen også i Vesterålen? Blir utviklet...
WORKSHOP desember 2013 - finansiert av NFR - inviterte deltakere - implementering av prosjektene MIGRAPOP og GOOSEHUNT
656 macro-områder, områder, 1008 micro-områder; områder; disse rangeres! Omkreds:areal ratio Makro-site område Afstand til hvileplads Antal år med gæs Rang-sum ID Værdi Rang Værdi Rang Værdi Rang Værdi Rang 1 18,4 307 0,05 626 6596 932 1 397,5 2262,5 2 220,4 954,5 1,21 224 5825 903 1 397,5 2479 3 12,4 167 0,11 501,5 5579 892 1 397,5 1958 4 168,1 776,5 0,13 479 3536 756 0 771,5 2783 5 9,0 71 1,21 224 3891 787 3 106 1188 6 44,44 512 001 0,01 745,55 3691 768 1 397,5 2423 7 6,9 33 1,21 224 3564 761 2 198 1216 8 12,4 168 0,13 479 3064 710 1 397,5 1754,5