Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 29.08.2016 Møtested Oslo kommune, Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Møtedato 29.08.2016 Tid 13:00 NB: Det skal være fellesmøte med Oslo kommune først med oppstart kl. 09.00. 1
Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 18/16 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding 2015 - punkt 1 19/16 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding 2015 - punkt 3 20/16 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd 2015-2016 Orienteringsnotater 9/16 Yrkesopplæringsnemnda og delegasjon 10/16 Vekslingsmodellen i Akershus fylkeskommune 11/16 Svar om deltagelse i Skole NM 12/16 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 6. mai til 15. august Innledningsvis i møtet vil det bli gitt orientering om riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid for å øke tallet på læreplasser utsatt fra forrige møte 2
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 21.04.2016 2016/6026-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting 12.09.2016 38/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.08.2016 18/16 Yrkesopplæringsnemnda 29.08.2016 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding 2015 - punkt 1 Forslag til vedtak 1. Foreliggende sak ses i sammenheng med saken om ytterligere forsterkning av oppfølging av lærlinger som fremmes for fylkestinget høsten 2016. 2. Saken tas for øvrig til orientering. Om saken Elev- og lærlingombudets årsmelding 2105 ble lagt fram for fylkestinget i møte 15.02.2016. Fylkestinget vedtok å ta årsmeldingen til orientering. I tillegg vedtok fylkestinget følgende: Fylkesrådmannen bes følge opp ombudets anbefalinger i punkt 1 og 3 i en egen sak til fylkestinget. Foreliggende sak er oppfølging av punkt 1 i elev- og lærlingombudets hovedanbefalinger i årsmeldingen. Punkt 3 behandles i en egen sak. Punkt 1 lyder: «På lik linje med at inntakskontoret oppbemannes i forbindelse med søknad om skoleplass, bør seksjon fagopplæring i avdeling for videregående opplæring oppbemannes i de perioder det er høyt antall lærekontrakter som skal godkjennes. Dette slik at saksbehandlingstiden for en godkjenning av lærekontrakt ikke overstiger tre (3) uker. For lærekontrakter der det er mangler som må rettes opp før de kan bli godkjente, bør man også tilstrebe en så kort saksbehandlingstid som mulig og selvfølgelig følge forvaltningslovens regler om midlertidig svar. Alternativt må avdeling for videregående opplæring utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden.» Elev- og lærlingombudet skriver i sin årsmelding at det i løpet av 2015 har vært flere henvendelser om manglende oppmelding til fag-/svenneprøve. Ombudet har også mottatt henvendelser der lærlingen har blitt meldt opp, men ikke har fått informasjon om avvikling av prøven. I tillegg skal det også ha vært «en økende andel henvendelser som går på lang saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter». Flertallet av de som har henvendt seg om dette skal ha ventet mer enn to måneder på godkjenning. 3
Elev- og lærlingombudet skriver videre at saksbehandlingstid ved godkjenning av kontrakter og oppmelding til fagprøve uten unntak må skje innenfor forvaltningslovens rammer og framfører at avdeling for videregående opplæring må «sikre rutiner som gjør at dette ikke skjer i fremtiden.» Vurderinger Godkjenning av kontrakter og oppmeldinger til fag-, svenne- og kompetanseprøver Punkt 1 i hovedanbefalingene omhandler kun godkjenning av lærekontrakter, men fylkesrådmannen ønsker å understreke at forvaltningslovens krav til saksbehandling også gjelder de andre forholdene som ombudet omtaler; henvendelser knyttet til oppmelding til, informasjon om og avvikling av fag-/svenneprøver. Avdeling for videregående opplæring (AVO) ved seksjon fagopplæring har ansvar for godkjenning av lærekontrakter og opplæringskontrakter. Avdelingen godkjenner også oppmeldinger til fag-, svenne- og kompetanseprøver og har ansvar for fordeling av disse til aktuelle prøvenemnder, slik at prøver kan avvikles. Etter at prøvene er gjennomført, returneres protokollene til avdelingen, og kompetansebevis og vitnemål utstedes. Antallet henvendelser varierer gjennom året, men antallet godkjenninger av lære- og opplæringskontrakter er særlig høyt på sommeren og høsten i forbindelse med formidlingen av søkere til læreplass. Tilsvarende er det også topper i antall oppmeldinger til fag-/svenne-/kompetanseprøver og utstedelse av kompetansebevis og vitnemål. Seksjon fagopplæring legger vekt på å organisere arbeidet for å kunne ta høyde for variasjonene i antallet henvendelser, og slik at forvaltningslovens krav til saksbehandling møtes. Det er imidlertid enkelte forhold som gjør forutsigbarheten i dette arbeidet lavere enn ønskelig. Det kan være vanskelig å anslå hvor mange av søkerne til læreplass som vil inngå kontrakt i løpet av formidlingen. I tillegg kommer en del kontrakter som inngås av personer som ikke har søkt læreplass i Vigo, og som det derfor ikke er mulig å ha oversikt over. Flere av kontraktene har ulike mangler som gjør at de ikke kan godkjennes før ytterligere informasjon er innhentet. Erfaringsmessig kan dette ta noe tid. En stor andel av prøveprotokollene sendes også til seksjon fagopplæring i denne perioden, og vitnemål skal utstedes i det samme tidsrommet. Ut over dette har det de siste årene vært et økende antall voksne som ønsker å avlegge fag-/svenneprøver som praksiskandidater. Arbeidet med godkjenning av oppmelding til prøver for praksiskandidater er svært tidkrevende, da dokumentasjonen til disse kandidatene ofte er mangelfull. Ovennevnte forhold bidrar til å øke saksmengden og saksbehandlingstiden for godkjenning av kontrakter og andre forvaltningsoppgaver som er tillagt seksjon fagopplæring. Arbeidet med godkjenning av lære- og opplæringskontrakter og utstedelse av vitnemål er områder hvor det kreves inngående kjennskap til gjeldende lovverk og fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Likeledes må saksbehandler beherske flere datasystemer svært godt. Det kan derfor være vanskelig å sikre tilstrekkelig kvalitet på saksbehandlingen dersom man skulle velge å oppbemanne seksjonen i enkelte perioder, slik ombudet foreslår. Når det gjelder hendelser der lærlingen har blitt meldt opp til, men ikke har fått informasjon om avvikling av prøven, er dette noe som ikke skal skje. Rutinene tilsier at lærlingen får et brev med beskjed om avvikling av prøven samtidig som oppmelding blir registrert. Det som derimot kan skje er at det tar for lang tid før prøvenemnda tar kontakt med lærlingen for å avtale tidspunkt for prøvegjennomføring. En årsak til dette kan være prøvenemndas kapasitet på et gitt tidspunkt. Det har også vært tilfeller der lærebedrifter ikke har meldt lærlinger opp til prøve innen 4
læretidens slutt, slik loven tilsier. For å sikre at dette ikke skjer kreves det et kontinuerlig informasjons- og kvalitetssikringsarbeid. Det er også nødvendig at man til enhver tid sikrer et tilstrekkelig antall prøvenemnder innen de ulike fagene. Dette kan imidlertid være utfordrende, i og med at man ikke har en fullstendig oversikt over antallet oppmeldinger som vil komme fra praksiskandidater, og heller ikke i hvilke fag. Tilsetting av rådgiver i AVO, seksjon fagopplæring og endring i organisering Fylkesrådmannen understreker betydningen av å etterleve forvaltningsloven, opplæringsloven og annet lov- og regelverk. For å bidra til å sikre at Akershus fylkeskommune ivaretar de lovpålagte oppgavene i opplæringsloven innenfor forvaltningslovens rammer, skal det tilsettes en ny rådgiver i seksjon fagopplæring. Som alternativ til oppbemanning av seksjon fagopplæring i AVO, tar elev- og lærlingombudet til orde for å utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden. I tillegg til en forsterkning av fagopplæringsfeltet i avdelingen ved tilsetting av en ny rådgiver, har fylkesrådmannen igangsatt et arbeid som tar sikte på en annen organisering av seksjon fagopplæring. Akershus fylkeskommune ivaretar i dag de lovpålagte fagopplæringsoppgavene både sentralt i fylkesadministrasjonen og regionalt ved veiledningssentrene. I 2012 ble fire rådgivere utplassert fra AVO til veiledningssentrene med blant annet ansvar for å følge opp lærlinger, lærekandidater og lærebedrifter. Ressursene avsatt til fagopplæringsoppgaver må ses i sammenheng med denne organiseringen og fordelingen av oppgaver mellom AVO og veiledningssentrene. Fylkestinget behandlet i møtet den 09.03.2015 elev- og lærlingombudets årsmelding for 2014. Fylkesutvalget vedtok 16.03.2016 følgende oppfølging av fylkestingets oversendelsesforslag til saken: «Oversendelsesforslaget om at alle lærlinger skal få besøk av avdeling for videregående opplæring innen de første 6. mnd. i læretiden følges opp ved at det legges fram en sak der man ser på hvordan en ytterligere forsterket oppfølging av lærlinger kan innføres. Saken vil ses i sammenheng med evalueringen av veiledningssentrene og fremmes etter at denne er gjennomført.» Saken om forsterket oppfølging av lærlinger fremmes for fylkestinget høsten 2016. Fylkesrådmannen anbefaler at denne saken omhandler fylkeskommunens fagopplæringsoppgaver i en bredere sammenheng, med vekt på organisering og fordeling av oppgavene samt kvalitetsutvikling av bedriftsopplæringen for lærlinger og lærekandidater. Oslo, 20.07.2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen 5
Saksframlegg Dato: Arkivref: 16.06.2016 2016/9005-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting 12.09.2016 39/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.08.2016 19/16 Yrkesopplæringsnemnda 29.08.2016 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding 2015 - punkt 3 Forslag til vedtak Felles retningslinjer for elevråd i Akershus fylkeskommune vedtas slik det framgår av saksframlegget. Om saken Elev- og lærlingombudets årsmelding 2015 ble lagt fram for fylkestinget i møte 15.02.2016, sak 13/16. Fylkestinget vedtok å ta årsmeldingen til orientering. I tillegg vedtok fylkestinget følgende: Fylkesrådmannen bes følge opp ombudets anbefalinger i punkt 1 og 3 i en egen sak til fylkestinget. Denne saken er oppfølging av punkt 3 i elev- og lærlingombudets hovedanbefalinger i årsmeldingen. Punkt 1 behandles i en egen sak. Punkt 3 lyder: Skolene må legge til rette slik at alle elevråd får tilstrekkelig støtte, og gis anledning til å møtes når det er behov for det, uavhengig om det er en undervisningstime eller ikke. Elev- og lærlingeombudet skriver i sin årsmelding at elevene i varierende grad fra skolene inkluderes i blant annet vurderingsarbeidet på skolen. I tillegg påpekes det at enkelte skoler ikke i stor nok grad støtter opp om elevrådsarbeid. Det gjelder blant annet at tillitselevene ikke får nødvendig opplæring og oppfølging. Det nevnes at noen elevråd kun gis anledning til å møtes utenom undervisningstid, i midttimer o.l., noe som ikke er i tråd med lovens intensjoner. Vurderinger 6
Elevombudets innspill dokumenterer at det per i dag kan være ulik praksis ved skolene når det gjelder å tilrettelegge for elevrådets arbeid. Fylkesrådmannen legger derfor fram forslag til felles retningslinjer for elevrådet. Retningslinjene omhandler kun elevrådet og elevrådsarbeid. Når det gjelder elevdemokrati generelt viser fylkesrådmannen til allerede eksisterende Retningslinjer for arbeid med elevenes skolemiljø. Uttalelser fra skolene og elevrådene Fylkesdirektøren for videregående opplæring har sendt forslag til felles retningslinjer for elevrådet til uttalelse til skolene og elevrådene. Skolen og elevrådet kunne sende felles uttalelser eller separate uttalelser. Fylkesrådmannen har fått skriftlig tilbakemelding fra 11 videregående skoler (Bleiker, Rosenvilde, Holmen, Nadderud, Bjørkelangen, Lillestrøm, Lørenskog, Skedsmo, Hvam, Vestby, Nes) og fra leder av fylkeselevrådet. 9 av skolene sendte en felles uttalelse fra skolen og elevrådsstyret. Seks av uttalelsene fra skolene/elevrådene gir sin tilslutning til retningslinjene uten kommentarer. Fem skoler/elevråd har følgende kommentarer: - Alle skoler må ha elevrådskontakt (Nadderud vgs/fylkeselevrådets leder) - Det må komme tydelig fram at lærerne får informasjon om hvilke elever som driver med elevrådsarbeid og at elevene melder fra om framtidig fravær (Nadderud vgs/fylkeselevrådets leder) - Elevrådsmøter bør avholdes i rimelig tid før møter i fylkeselevrådet (Nadderud vgs/fylkeselevrådets leder) - Elevrådene må registreres som bedrifter i Brønnøysundregisteret for å sikre gode rutiner for elevrådets økonomi og regnskap (Nadderud vgs) - For «streng» ordbruk: for mange skal i stedet for bør og kan (Nes vgs) - Alle skoler bør velge tillitselever samtidig (på høsten) (Nes vgs) - Savner retningslinjer for rekruttering av tillitselever, gjennomføring av valg av disse, samt innhold i opplæringen av tillitsvalgte (Vestby vgs) - Små skoler har ikke behov for et eget elevrådsstyre. Holmen skolen har f.eks. 10 elevrepresentanter. Alle disse elevrådsrepresentantene bør inkluderes i drøftinger om skolemiljø, og elevrådsleder bør automatisk være skolens representant i fylkeselevrådet (Holmen skole) - Elevene bør være representert i arbeidsmiljøutvalget i saker som vedkommer elevene (Lørenskog vgs) - Elevrådet bør ikke avkreves egen årsmelding. Mener dette er for arbeidskrevende, og at det vil føre til redusert rekruttering (Vestby vgs) Fylkesrådmannens kommentarer til innspillene: Samtlige innspill tas inn i fylkesrådmannens forslag til felles retningslinjer, med unntak av følgende: - Elevrådene må registreres som bedrifter i Brønnøysundregisteret for å sikre gode rutiner for elevrådets økonomi og regnskap (Nadderud vgs) Fylkesrådmannen anser det ikke som hensiktsmessig å registrere elevrådene som bedrifter. Elevrådenes budsjett og regnskap er i dag inkorporert i skolens budsjett og regnskap, og blir som sådan ivaretatt av fylkeskommunens økonomi- og regnskapsavdeling og godkjent årlig av fylkesrevisor. 7
- Savner retningslinjer for rekruttering av tillitselever, gjennomføring av valg av disse, samt innhold i opplæringen av tillitsvalgte (Vestby vgs) Fylkesrådmannen er av den oppfatning at retningslinjer for gjennomføring av valg av tillitselever framgår tydelig nok i forslag til felles retningslinjer. Når det gjelder rekruttering og innhold i opplæringen av tillitsvalgte, mener fylkesrådmannen at det vil være mest hensiktsmessig at dette er tilpasset den enkelte skole. Videre oppfordres skolene ved behov til å invitere elev- og lærlingsombudet for å innhente idéer og erfaringer på disse områdene (jfr. punkt 4 i forslag til felles retningslinjer). I tillegg vil fylkesrådmannen vise til fylkeskommunens brosjyre «Elevrådsveilederen» og elevog lærlingombudets brosjyre «Elevrådskontakthåndbok» med gode tips om elevrådsarbeid. - Elevrådet bør ikke avkreves egen årsmelding. Mener dette er for arbeidskrevende, og at det vil føre til redusert rekruttering (Vestby vgs) Fylkesrådmannen mener at årsmelding og regnskap for elevrådet er både nødvendig og ønskelig. Dette fungerer som en kvalitetssikring for hvordan elevrådet disponerer sine budsjettmidler, samtidig som det bidrar til at elevene får økt innsikt i bruken av sine midler. I tillegg vil vi presisere følgende når det gjelder forslaget fra Holmen skole: - Små skoler har ikke behov for et eget elevrådsstyre. Holmen skolen har f.eks. 10 elevrepresentanter. Alle disse elevrådsrepresentantene bør inkluderes i drøftinger om skolemiljø, og elevrådsleder bør automatisk være skolens representant i fylkeselevrådet (Holmen skole) Elevråd er forankret i opplæringsloven 11-6: «Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst ein medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting. Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane. Dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. Elevrådet er bunde av vedtak i allmøte i saker som er nemnde i innkallinga til møtet når meir enn halvparten av elevane på skolen er til stades og røystar». Loven legger opp til at det skal være minst 1 tillitselev per 20 elever. Fylkesrådmannen anbefaler at man har minst 1 tillitselev per klasse på mindre skoler. Dette for å sikre innføring av elevdemokrati på klassenivå. Fylkesrådmannen har ikke motforestillinger mot at elevrådsstyret på slike skoler utgjøres av samtlige klassetillitsvalgte (jfr. Holmens forslag). Forslag til felles retningslinjer for elevrådet ved de videregående skoler i Akershus 1.) Elevråd I henhold til Lov om videregående opplæring skal det velges et elevråd som elevenes høyeste organ ved skolen. Det skal fungere som et felles organ for skolens elever og rådgivende organ for skoleutvalg og rektor. Elevrådet er sammensatt av en tillitselev fra hver klasse. Alle tillitselever har uttale-, forslags- og stemmerett. Den tillitsvalgte har møteplikt på elevrådsmøter. 8
Elevrådet velger representanter til skoleutvalget, skolemiljøutvalget og fylkeselevrådet. Dersom skolen er medlem av Elevorganisasjonen bør det også velges representanter til Elevtinget. Elevene kan være representert i arbeidsmiljøutvalget i saker som gjelder elevene. Arbeidsmiljøutvalget ved denne enkelte skole avgjør om denne modellen velges. Komiteer og arbeidsgrupper som jobber med ulike prioriterte oppgaver kan opprettes og velges etter behov. Ved saker som angår enkeltelever, er elevrådsmedlemmene underlagt taushetsplikt. Elevrådet ledes av et styre som kaller inn til elevrådsmøter og forbereder saker til elevrådet. Elevrådsstyret har hovedansvaret for aktiviteten i elevrådet og for at vedtak i elevrådet følges opp. Styret sitter i ett år. Elevrådstyret avholder faste, månedlige møter med skolens administrasjon. 2) Tilrettelegging Skolen skal legge til rette for elevmedvirkning etter opplæringsloven med forskrifter (jf. forskrift om ordensreglement for Akershus fylkeskommunens videregående skoler 3). Elevene har rett til at forholdene legges best mulig til rette for at de som velges som tillitsvalgte, kan utføre sine oppgaver, både lokalt på skolen, på fylkesnivå og på nasjonalt nivå. Lærerne må bli gjort oppmerksom på hvilke elever som driver elevrådsarbeid, slik at fraværsføring kan gjøres lettere. Hver elev er pliktig til å melde om framtidig fravær pga. elevrådsarbeid til lærer i god tid. Elevrådsstyret bør disponere et eget kontor, og budsjett i forhold til elevmassen ved den enkelte skole. Alle skoler må ha en elevrådskontakt. 3) Om valg av de tillitselevene Valget av de tillitselevene skal finne sted om høsten og være avsluttet senest 1 måned etter skolestart. I forkant av valget av tillitselever skal skolen sikre at elevene får informasjon om det ansvar man har som tillitselev, og det arbeidet dette medfører. Tillitselevene velges for en periode på ett år. Valg av elevrådsstyre finner sted på det tidspunkt som passer best lokalt. 4) Om skolering av tillitselevene Skolen skal gi elevrådet skolering innen 1. oktober. Denne skoleringen skal bl.a. inneholde: - Dialog om tillitselevens rolle på skolen, og skolens forventninger til de tillitsvalgte. - Dialog om elevrådskontaktens rolle. - Informasjon om aktuelle råd og utvalg på skolen, og elevrådets rolle i forhold til disse. - Eksempler på aktuelle saker for elevrådet på skolen. - Tips og erfaringer i forhold til konstituering og arbeidsdeling i elevrådet. - Tips til hvordan gjennomføre et elevrådsmøte. - Om mulig invitere elev- og lærlingsombudet for en gjennomgang av elevenes rettigheter og plikter. 5) Om elevrådskontakten Elevrådskontakten er et bindeledd mellom elevrådet og skolens ledelse. Elevrådets kontaktperson er viktig for elevrådets arbeid. Det er derfor skolens ansvar at denne kontaktpersonen innehar tilstrekkelig kunnskap om elevrådsarbeid samt er genuint interessert i å styrke elevrådsarbeidet. Elevrådskontakten skal i samarbeid med elevrådet avklare sin rolle og sine oppgaver. 9
Elevrådet og elevrådskontakten bør evaluere samarbeidet minst en gang i løpet av skoleåret. 6) Møteplan og møteaktivitet Elevrådet skal ha minst seks møter i året. Det bør vedtas en møteplan tidlig på skoleåret. På denne måten kan tillitselevene merke seg datoene for møter, og la ledelsen og lærerne få vite når tillitseleven er borte fra undervisningen. Elevrådet skal i samarbeid med skolen finne et tidspunkt for elevrådsmøtene som er best mulig egnet for å samle tillitselevene. Hvert elevrådsmøte bør holdes minst en uke før neste møte i fylkeselevrådet, slik at elevrådene sammen kan drøfte og ta opp saker som står på sakslisten til fylkeselevrådet. 7) Om tillitselevenes kommunikasjon med elevene Det er av avgjørende betydning for elevrådets arbeid at tillitselevene har en god dialog med elevene. Dette både for å få inn innspill til saker til elevrådet, og for å informere om saker som elevrådet jobber med. Skolen skal legge til rette for at de tillitsvalgte har en arena for kommunikasjon med elevene. Dette kan for eksempel gjøres ved at det avsettes en fast klassens time, eller ved at de tillitsvalgte etter avtale med kontaktlærer/faglærer får bruke deler av undervisningstiden. Det er den enkelte tillitselevens ansvar at disse arenaene benyttes. 8) Saker som bør behandles i elevrådet Elevrådet skal blant annet arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholdene og velferdsinteressene til elevene. Dette innebærer blant annet: - Opplæringslovens 9A ( elevenes arbeidsmiljølov ) - Brukerundersøkelser - HMS-problematikk - Årlig evaluering av skolens handlingsplan mot mobbing - Saker som omhandler elevmedvirkning i undervisningen og kvaliteten på opplæringen - Sakslisten til fylkeselevrådet For øvrig kan elevrådet behandle alle saker som elevene ved skolen finner det naturlig at elevrådet behandler 9) Årsmelding Elevrådsstyret skal skrive en årsmelding på slutten av valgperioden. Årsmeldingen sier noe om hva som har skjedd i elevrådet i perioden, hvilke saker som er behandlet, hva man har oppnådd og hvordan man fikk det til. Årsmeldingen bør også inneholde en enkel oversikt over penger som er brukt og eventuelt tjent. Årsmeldingen lagres sammen med referatene fra perioden. En god årsmelding er til stor nytte for styret som skal ta over. Saksbehandler: Ulrike Sandø Oslo, 17.08.2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger saken, men som kan fås ved henvendelse til saksbehandler: ulrike.sando@afk.no 10
- Brev til skolen med forslag til felles retningslinjer for elevråd - Uttalelser fra 11 skoler og uttalelse fra leder i fylkeselevrådet - Brosjyre «Elevrådsveilederen» fra avdeling for videregående opplæring - Brosjyre «Elevrådskontakthåndbok» fra ombudet for elever- og lærlinger 11
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 02.06.2016 2015/14598-26 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting 12.09.2016 37/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.08.2016 20/16 Yrkesopplæringsnemnda 29.08.2016 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd 2015-2016 Innstilling Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering Sammendrag Akershus fylkeselevråd (AFE) avslutter nå sitt tredje operative år. I skoleåret 2015-16 har det vært avholdt 6 plenumsmøter og styret har hatt 8 styremøter. Fylkeselevrådet har bestått av totalt 46 representanter, bestående av representanter fra de 34 videregående skolene i fylket og 6 lærlingerepresentanter. Antallet lærlingerepresentanter økte fra 2 til 6 på bakgrunn av endring i vedtektene i 2015. Fylkeselevrådet vedtok årets handlingsplan på plenumsmøte 20.10.2015. Hovedsaksområder for 2015-2016 har vært: - helse og skolemiljø - fraværsgrense - kollektivtransport - lærlinger og ungdom i arbeid - oppfølging av lærere og læring I året som har gått har fylkeselevrådet fått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør i Akershus for ungdomsmedvirkning og læring, samtidig som det kontinuerlig må jobbes med å finne gode rutiner for oppfølging av vedtak og saksområder. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I sak nr. 92/12 i møte 24.09.2012 vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013/14. Vedtekter ble utarbeidet av et interimsstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte 06.05.2013. Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et 12
rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). I 2015, etter AFEs andre operative år, ble ordningen evaluert og noen av vedtektene ble endret. I fylkestingets møte 15.06.2015, sak 60/15, ble det besluttet at Akershus fylkeskommune viderefører ordningen med fylkeselevråd. Det ble også bestemt at det skal være to medlemmer fra hver region som representerer lærlingene og at det anmodes om at lærlingene skal være representert i styret. Økonomi 2014 2015 2016 Budsjettramme 300000 311000 320 000 Regnskap 227 953 271 073 53 393* * Regnskap for 2016 er fram til juni 2016. De største utgiftene påløper med «møtegodtgjørelse» i form av gavekort som vil bli utbetalt i løpet av juni/juli måned (ca. kr 50 000), og oppstartsseminar i september (ca. kr 120 000). Koordinator har styrt budsjettet. Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet 2015-16 besto av 46 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket og 6 lærlinger. Skoler som hadde over 800 elever hadde to representanter. For skoleåret 2015-16 gjaldt dette Mailand vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. To skoler meldte ikke inn representanter. Den private videregående skolen i Akershus, NTG Bærum, var invitert til å stille med representant, men takket nei. Lærlingerepresentantene ble rekruttert gjennom at alle lærlinger som var registrert med læreplass i Akershus ble kontaktet per SMS og bedt om å melde sin interesse. I år har to av lærlingerepresentantene sittet i styret. På oppstartsseminaret ble det valgt et styre med syv representanter: leder, nestleder, og fem styremedlemmer. De vedtatte saksområdene har blitt fordelt på styremedlemmene. En internasjonal gruppe på fem personer ble også valgt. Det har ikke vært andre faste arbeidsgrupper dette året. Representantene i fylkeselevrådet 2015-2016 Styret Mathias Opdahl Weseth Leder Nadderud vgs Sivaani Nirmalanathan Nestleder Lillestrøm vgs Martine Lindberget* Styremedlem Asker vgs Julie Rustad* Styremedlem Frogn vgs Vilde Skålevik Styremedlem Lærling Follo Markus Ambro Styremedlem Ås vgs Dennis Holm Styremedlem Lærling Follo Håkon Snortheim Styremedlem Nannestad vgs * Martine Lindberget trakk seg som styremedlem på plenumsmøte 20.11.15. Hun ble erstattet av Julie Rustad på plenumsmøte 14. 01.16. 13
Øvrige representanter Asker og Bærum Follo Skole Navn Skole Navn Bleiker Tonje Wettre Drømtorp Jakob Nyembo Dønski Tara Zarei Frogn Julie Rustad Eikeli Jesper Moe Larsen Nesodden Kjartan Krange Nadderud Mathias Weseth Roald Amundsen Daniel Nabi Nesbru Martine Maria Bjerck Ski Emilie Homme Rosenvilde Petter Hauge-Corneliussen Vestby Chris Torstensen Rud Håvard Yttredal Ås Ulrik O. N. Ruschke Sandvika Knut H. Guettler Ås Kristian Markus Ambro Sandvika Tobias Langås Handeland Lærling Dennis Holm Stabekk Haure Salar Said Lærling Vilde Skålevik Valler Ikke valgt Lærling Ludvig Prag Sømme Lærling Christer André Gudmundsdottir Romerike Skole Navn Bjertnes Hera Sørum Bjørkelangen Ingrid Marie Natrud Sørumsand Sina Helen Prytz Lillestrøm Sivaani Nirmalanathan Lillestrøm Hans Fredrik Dolven Oterholt Lørenskog Zain Shah Skedsmo Stephanie Powell Skedsmo Carina Wolden Strømmen Ikke valgt Mailand Kajashny Rasathurai Mailand Sven Randmæl Kjelle Fredrik Folden Rælingen Adrian Holte Hvam Nicolai Drager Eidsvoll Liv Marie Brynestad Hansen Jessheim Ingrid Louise Stensjøen Jessheim Trond Nordli Nannestad Håkon Snortheim Nes Lone Andreassen Lærling Anna Shahiri (trukket seg februar 16) Lærling Marita Enlien 14
Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt oppstartsseminar og seks ordinære plenumsmøter. Referatene er lagt fram for hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkesutvalget, og er publisert på www.akershus.nopolitiske saker og møter Sakskart og protokoller Fylkeselevrådet. I tillegg har styret hatt 8 styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. På plenumsmøtet 20.10.2016 vedtok fylkeselevrådet fem prioriterte saksområder å jobbe med i skoleåret 2015-16: Helse og skolemiljø Fraværsgrense Kollektivtransport Lærlinger og ungdom i arbeid Oppfølging av lærere og læring Se den vedlagte handlingsplanen for de konkrete tiltakene innenfor hvert område. Saker som har blitt behandlet på plenumsmøtene: vedtak av handlingsplan for 2015-16 presentasjon av og innspill til strategiplanen for yrkesfagløftet orientering om Ruters strategi for kollektivtrafikken M2016, innspill til avdeling for transport i Akershus fylkeskommune orientering om narkotikaforebyggende tiltak på skolen med hund, vedtak om å jobbe imot denne ordningen innspill fra fylkeselevrådet til nytt nettsted / hefte om vurdering orientering om nytt varslings- og krisehåndteringssystem i Akershus fylkeskommune Valg av nytt styremedlem (Julie Rustad, Frogn vgs) for å erstatte Martine Lindberget (Asker vgs) som trakk seg. diskusjon om AFEs vedtektenes 10, Del 2, 1. om kjønnsbalanse i styret ordnett pluss innspill til leverandør/fylkeskommunen orientering om arbeidet med psykisk helse v/ stortingspolitiker Tone Trøen. Innspill fra og dialog med fylkeselevrådet. orientering om aktuelle utdanningspolitiske temaer v/ stortingspolitiker Henrik Asheim. Innspill fra og dialog med fylkeselevrådet innspill til forslag om forskjøvet skoledag orientering om fylkeskommunens prosjekt Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv med innspill fra fylkeselevrådet høringsinnspill fra fylkeselevrådet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om lovfesting av/retningslinjer for råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsetting vedtak om at det skal jobbes for å tilby hjernehinnebetennelsevaksine ved alle videregående skoler i Akershus og at fylkeskommunen skal bidra til å dekke en del av beløpet. 15
vedtak om å forsøke å opprette en pott slik at de videregående skolene kan søke om økonomisk bistand (oppfølging av tema som ble tatt opp på elevrådskonferansen i februar). diskusjon om russetid og det psykososiale miljøet, vedtak om at fylkeselevrådet ikke skal jobbe for å innføre et felles russereglement for Akershus fylkeskommune Internasjonal gruppe: Fylkeselevrådet ivaretar arbeidet med å representere Akershus i relevante internasjonale fora, jf. fylkestingvedtak 92/12 i møte 24.09.2012. Dette har i år blitt ivaretatt av en internasjonal gruppe som har bestått av en gruppe på fem personer. Det internasjonale arbeidet blir i stor grad organisert gjennom ØstsamUng, et forum for ungdom fra fylkene i Østlandssamarbeidet, gjennom organisasjonene AER YRN (Assembly of European Regions, Youth Regional Network) og BSSSC (The Baltic Sea States Subregional Co-operation). Internasjonal gruppe har deltatt på følgende møter: ØstsamUng møte i Skien 8.- 10. oktober. Tema var rådgivningstjenesten i videregående skole ØstsamUng møte i Oslo, 8.-9. mars. Denne samlingen fortsatte arbeidet med rådgivningstjenesten i videregående skole. ØstsamUng jobbet med temaet den 8. mars og holdt innlegg den 9. mars i kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet der opposisjonsleder og fylkesordfører fra alle fylkene sitter Vårmøte i AER YRN i Lillehammer 30. april 2. mai. Møtet hadde sirkulær økonomi som tema. Andre aktiviteter Kontakt med politikere Anette Solli (H) og Tonje Brenna (Ap) orienterte om den politiske organiseringen på AFEs oppstartsseminar og ga tips til representantene om hvordan de kunne jobbe for å få gjennom saker. Styret har presentert fylkeselevrådet i hovedutvalget for utdanning og kompetanse. Det ble vedtatt å avholde et årlig dialogmøte med hovedutvalget jamført fylkestingsvedtak 63/14 i juni 2014. Dialogmøtet for fylkeselevrådet 2015-16 vil bli avholdt på det første møtet over sommeren, i august 2016. Ina Libak (Ap) i fylkestinget orienterte på et plenumsmøte og fikk innspill til utredningen om forskjøvet skoledag. Stortingspolitiker Henrik Asheim (H) i kirke-, forsknings- og utdanningskomiteen orienterte på et plenumsmøte og fikk innspill på viktige saker de jobber med for tiden inkludert fraværsgrense, mobbing og styrking av yrkesfagene. Stortingspolitiker Tone Trøen (H), medlem i helse- og omsorgskomiteen og helsepolitisk talsperson for Høyre, orienterte på et plenumsmøte om arbeidet med psykisk helse. Hun fikk innspill fra representantene til ny ungdomshelsestrategi. I møte til kontaktutvalget til Østlandssamarbeidet den 9. mars, la ungdommene fra ØstsamUng fram deres synspunkter om rådgivningstjenesten i videregående opplæring. Kontakt med andre fylkeskommuner Fylkeselevrådet har i stor grad hatt samarbeid med andre lignende organer i andre fylkeskommuner. 16
I Østlandssamarbeidets forum for ungdommer i Østlandsfylkene, Østsamung, har fylkeselevrådet deltatt på to samlinger, der de har hatt aktuelle temaer på dagsorden. To representanter fra fylkeselevrådet var observatører på høstmøtet til Ungdommens fylkesting i Hedmark den 14. 15. november. Likeledes deltok to representanter fra fylkeselevrådet på fylkesting for Ungdom i Sogn og Fjordane den 8.- 10. april. Lederen av fylkeselevrådet har deltatt på to møter i ANMU Arbeidsutvalget for opprettelsen av nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Kontakt med fylkesadministrasjonens avdelinger Fylkeselevrådet har på ulike måter hatt kontakt med ulike avdelinger i fylkesadministrasjonen, inkludert avdeling for videregående opplæring, avdeling for samferdsel og transport, avdeling for plan, næring og miljø og avdeling for folkehelse og frivillighet. Elevorganisasjonen Det er vedtektsfestet at Elevorganisasjonen i Akershus kan stille med observatør på fylkeselevrådets plenumsmøter, men dette har de ikke benyttet seg av dette året. I løpet året har også fylkeselevrådet fått muligheten til å stille med en observatør på møtene til Elevorganisasjonen i Akershus Mediedekning - Kronikk på Dagbladet Meninger den 13.05.16 om fraværsgrensen - Intervju med leder i fylkeselevrådet i Sogn Avis 12.04.2016 i forbindelse med deltakelse om observatør på Fylkesting for Ungdom i Sogn og Fjordane - Kronikk i Asker og Bærum Budstikke om russetiden Problemstillinger og alternativer Etter det tredje operative året har fylkeselevrådet ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør for ungdomsmedvirkning i fylket. Samtidig er det fortsatt mye å lære, og hvert år gir ny lærdom og nye områder å utvikle seg på for fylkeselevrådet til å bli et enda sterkere og robust medvirkningsorgan for ungdom i Akershus. Representantenes evaluering av året som har gått Fylkeselevrådet hadde sitt avsluttende plenumsmøte for skoleåret 2015-16 den 13. mai. Det ble da diskutert på hvilke områder fylkeselevrådet har lykkes i året som har gått og på hvilke områder det er rom for forbedring. Alle deltakende skoler på dette møtet ble bedt om å gi tilbakemelding i plenum fra talerstolen. Til tross for noen konstruktive tilbakemeldinger om forbedringspunkter, er den overordnede evalueringen i det store og det hele svært positiv. Elevrådene melder om at fylkeselevrådet gir mye kunnskap om ulike saksområder til de enkelte elevrådene. Denne kunnskapen har blitt brukt som en inngang til politiske diskusjoner ved egen skole, i tillegg til at det har vært opplysende med hensyn til diskusjoner om ulike temaer på egen skole i forkant og etterkant av møtene. Fraværsgrensen ble dratt fram som eksempel på en slik sak. Andre punkter representantene påpekte under evalueringen var: styret gjør en utmerket jobb, men det ville vært nyttig å gjøre referatene fra styremøtene tilgjengelig for alle. 17
det er fint at elevrådene blir bedt om å diskutere saker i forkant av møtene, men det bør gis i bedre tid enn det har vært til nå. Elevrådene får ofte får dårlig tid til å møtes og diskutere i forkant satsingsområdene har ikke blitt fulgt opp i stor nok grad, og det bør vurderes å la satsingsområdene gjelde i to år av gangen elevrådene har i for liten grad kommet med tips til saker fylkeselevrådet skal jobbe med Et tips er å ha en «Tips oss» - knapp på Facebook, så vil terskelen for å melde inn saker forhåpentligvis bli mindre. representantene bør være medlem av elevrådsstyret ved sin skole, hvis ikke er det vanskeligere å få tatt saker videre gjestene som har vært invitert til plenumsmøtene har i stor grad vært relevante og gode veldig bra at det er lærlingerepresentanter det er mer engasjement i år enn tidligere bra struktur på møtene, men flere syntes voteringsprosessene kan bli bedre Første året med seks lærlinger i fylkeselevrådet Som følge av en vedtektsendring i fylkestingets møte i juni 2015, var det i 2015/16 for første gang seks lærlingerepresentanter med i fylkeselevrådet. Tidligere år har det kun vært to lærlingerepresentanter med. Dette første året med seks lærlingerepresentanter har på mange måter vært positiv, og representasjon i styret har vært bra med to av 7 styremedlemmer som var lærlingerepresentanter. I tillegg er det verdt å påpeke at lærlingenes oppmøte på plenumsmøtene har vært meget godt, der så godt som samtlige representanter har deltatt på alle møter. Samtidig er det noen tydelige utfordringer som det må jobbes videre med i løpet av neste år. Mange av sakene som har vært oppe på plenumsmøtene er skolerelaterte saker som ikke har vært direkte relevante for lærlingene. Representasjon er også en utfordring da lærlingene ikke har en hjemlig arena å følge opp sakene i fra møtene slik som elevrådene har. Lærdommen som AFE vil ta med til neste år er å fortsette styrkingen av lærlingenes posisjon. Selv om skolerelaterte saker alltid vil være høyt på agendaen for fylkeselevrådet er det viktig og ikke bare styrke lærlingenes situasjon i seg selv, men også ha overordnede saksområder som berører lærlingene i like stor grad som elevene. Handlingsplan og saksområder Fylkeselevrådet har innenfor flere av saksområdene arbeidet godt, men noen av saksområdene har ikke blitt fulgt opp godt nok. Det kommer sannsynligvis av at handlingsplanen først ble klar litt utpå høsten 2015 og det ble for knapp tid til å jobbe godt nok med sakene. I tillegg har ikke fylkeselevrådet utarbeidet gode nok rutiner og systemer for oppfølgning av vedtatte saksområder og vedtak som blir fattet plenumsmøter. I det neste skoleåret vil det jobbes mer systematisk med dette for å sikre en bedre oppfølging. På oppstartsmøtet oppfordret fylkesordfører Anette Solli og opposisjonsleder Tonje Brænna representantene i fylkeselevrådet til å ha en lav terskel med å kontakte dem og andre politikere om konkrete saker. Imidlertid er fortsatt terskelen relativt høy for representantene å ta direkte kontakt med politikere om saker de er opptatt av, noe det bør jobbes med blant annet for å gjøre det lettere for fylkeselevrådet å få gjennomslag for sakene sine. Internasjonalt arbeid I året som har gått har det vært oppnevnt en internasjonal gruppe i fylkeselevrådet som skal representere ungdommer i Akershus fylkeskommune i relevante internasjonale fora, fortrinnsvis 18
gjennom aktiviteter i organisasjonene BSSSC og AER (tidligere omtalt under punktet Internasjonal gruppe) koordinert av Østsamung. Dette året har det kun vært deltakelse på et slikt internasjonalt møte, der erfaringen var at saker som ble tatt opp ikke var relevant nok sett i sammenheng med sakene som fylkeselevrådet er opptatt av. Tidligere var Østsamung først og fremst et koordinerende forum for det internasjonale arbeidet, men har de siste årene gått mer over til å også behandle lokale problemstillinger. Østsamung er derfor et svært relevant og nyttig forum for fylkeselevrådet å delta i, men det kan være relevant å utvikle andre former for internasjonalt samarbeid enn gjennom de nevnte organisasjonene. Fylkeselevrådet vil se nærmere på dette i løpet av høsten 2016. Erfaringer å ta med seg til 2016/2017 For neste år blir det viktig å opprettholde engasjementet og entusiasmen til representantene i fylkeselevrådet som vi har sett i året som har gått. Mange elevråd oppga i evalueringen av året som har gått at engasjementet i fylkeselevrådet er høyst relevant og har gitt viktig kunnskap om konkrete saksområder til de lokale elevrådene. Å styrke lærlingenes posisjon i fylkeselevrådet, å utforme enda bedre rutiner for å kunne jobbe mer systematisk med saksområder og vedtak, samt å være tettere på politikerne i fylket blir blant de viktigste arbeidsområdene å videreutvikle for neste år. Oslo, 4. august 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Guri Gjerde 19
Orienteringsnotat Dato: Arkivref: 17.06.2016 2013/17288-5 Saksnr Utvalg Møtedato 9/16 Yrkesopplæringsnemnda 29.08.2016 Yrkesopplæringsnemnda og delegasjon Notatet gjelder I møtet i yrkesopplæringsnemnda den 30.05.2016 ba representanten Torbjørn Ness (LO) om følgende: «2. Ness etterspurte også en oversikt over saker som er delegert til yrkesopplæringsnemnda. Administrasjonen følger opp.» Notatet omhandler delegasjon av oppgaver fra yrkesopplæringsnemnda til fylkeskommunen, slik dette er hjemlet i opplæringsloven. Det omtaler også lovendringer i 2007 og 2008, der oppgaver tidligere knyttet til yrkesopplæringsnemnda ble flyttet til fylkeskommunen. Til sist omtales rammene for yrkesopplæringsnemndas oppgaver slik disse settes av opplæringsloven, Akershus fylkeskommunes delegasjonsreglement og fellesreglementet for yrkesopplæringsnemnda og rådene. Redegjørelse Det er ingen særskilte oppgaver eller saker som er delegert fra fylkeskommunen til yrkesopplæringsnemnda i Akershus. Opplæringsloven hjemler ikke delegasjonsfullmakter fra fylkeskommunen til yrkesopplæringsnemnda. Derimot kan nemnda delegere oppgaver til fylkeskommunen. Loven sier følgende om delegasjon i 12-4 sjuende ledd, Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda: «Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen fullmakt til å gjere den faglege vurderinga av bedrifter eller til å utføre andre oppgåver som etter lov eller forskrift er lagde til yrkesopplæringsnemnda.» Lovendringer i 2007 og 2008 flyttet ansvaret for de praktiske oppgavene knyttet til fag- og yrkesopplæringen fra yrkesopplæringsnemnda til fylkeskommunen. Det skjedde dermed en forflytning av forvaltningsmessige oppgaver fra yrkesopplæringsnemnda til fylkeskommunen og en tilsvarende betoning av nemndas rådgivende oppgaver og funksjon, slik det går fram av opplæringsloven 12-4. I merknadene til 12-4 står blant annet følgende: «Dei praktiske oppgåvene yrkesopplæringsnemnda tidlegare har hatt, er lagde til fylkeskommunen. Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda vil etter føresegna vere knytte til dei områda det er viktig at nemnda får auka innverknad på. Dette gjeld kvalitet, dimensjonering, rådgiving og regionalt utviklingsarbeid.» 20
Delegasjon av oppgaver omhandles i merknadene til sjuende leddet: «Sjuande ledd lovfestar at yrkesopplæringsnemnda kan delegere oppgåver ho er blitt tillagd i lov og forskrift. Dette omfattar også den faglege vurderinga av bedrifter før fylkeskommunen gjer godkjenningsvedtak.» De praktiske oppgavene knyttet til den faglige vurderingen av bedrifter før det gjøres godkjenningsvedtak er lagt til fylkeskommunen ved avdeling for videregående opplæring (AVO), seksjon fagopplæring. Også før de ovennevnte lovendringene i 2007 og 2008, var disse oppgavene delegert fra nemnda til fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemndas rolle, oppgaver og mandat ble lagt fram for nemnda i møte den 30.11.2015 (utsatt sak). Yrkesopplæringsnemndas oppgaver etter 12-4 i opplæringsloven kan oppsummeres slik: fremme behov og synspunkter fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen arbeide for å heve kvaliteten i hele fag- og yrkesopplæringen, både i skole og bedrift særlig fremme forslag til organisering, arbeidsmåter og strategier for å utvikle kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og -sikring i fagog yrkesopplæringen vurdere og uttale seg om fylkeskommunens rutiner for å sikre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen, vurdere hvordan samhandlingen mellom skoler og lærebedrifter kan bedres og kompetanseutvikling kan sikres arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringen og gi råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettingen av opplæringstilbudet gi råd om hvordan utvikling av fag- og yrkesopplæringen og samhandling mellom skoler og bedrifter kan medvirke til regional utvikling, blant annet utvikling av nye virksomheter og arbeidsplasser. En kan dermed si at yrkesopplæringsnemnda, i kraft av sin kompetanse om arbeidslivet og fagog yrkesopplæringen, har gått fra å være et forvaltnings- og kontrollorgan til å bli et rådgivende organ for fylkeskommunen. I ovennevnte møte ba yrkesopplæringsnemnda (mot 1 stemme), i tilknytning til orienteringen om nemndas oppgaver, rolle og mandat, blant annet om følgende: «( )Yrkesopplæringsnemnda ber om at Akershus fylkeskommune styrker Yrkesopplæringsnemndas rolle og tar hensyn til nemndas råd i slike saker vi blir involvert i.» I politiske saker som fylkesadministrasjonen fremmer for politiske utvalg og fylkestinget, er det disse organene som fatter vedtak. Mange saker fremmes for yrkesopplæringsnemnda før de går til videre behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse (HU-UTD) og fylkestinget (FT). Det betyr at yrkesopplæringsnemnda kan gi råd i sakene, mens det er HU-UTD eller FT som fatter vedtakene. I praksis er yrkesopplæringsnemndas to politiske representanter budbærere for nemnda til hovedutvalget og fylkestinget, da de også er medlemmer her. Yrkesopplæringsnemndas protokollførte råd og uttalelser tas med under behandlingen av saker som går videre til HU-UTD og eventuelt FT. Selv om det ikke er krav til politisk representasjon i nemnda i opplæringsloven, 21
jf. 12-3, har Akershus fylkeskommune valgt å ha dette for å kunne målbære yrkesopplæringsnemndas råd og synspunkter i politiske utvalg med vedtaksmyndighet. I merknadene til opplæringsloven 12-3 og 12-4 (Innst. O. nr. 87 (2006-2007) sies det følgende om nemndas faglige rolle og fylkeskommunens sekretariatsansvar: «Der Yrkesopplæringsnemnda skal gi konkrete faglige bidrag vil dette være en del av den prosess som fylkeskommunen har startet og vil følge videre. Flertallet viser til at fylkeskommunen vil være sekretariat for yrkesopplæringsnemnda i tilknytning til virksomheten til det som vil være hovedområder for nemnda. Dette vil innebære at fylkeskommunen vil legge frem fakta og dokumenter for yrkesopplæringsnemnda og følger arbeidet. Flertallet mener at fylkeskommunens behov for innsyn er godt ivaretatt når fylkeskommunen nå selv vil «ha hånden på rattet». Flertallet legger til grunn at det er en selvfølge at fylkets folkevalgte blir holdt løpende orientert om nemndas jobb. Flertallet mener også at folkevalgte nå i større grad enn tidligere vil kunne være premissleverandør for Yrkesopplæringsnemndas saker.» Akershus fylkeskommunes fellesreglement for yrkesopplæringsnemnda og rådene (vedtatt i fylkestinget 15.12.2014) setter, sammen med opplæringsloven og fylkeskommunens delegasjonsreglement, rammene for den rollen og funksjonen nemnda har. For øvrig er ikke yrkesopplæringsnemnda delegert videre myndighet fra fylkestinget, og det vil kreve endringer i delegasjonsreglementet og fellesreglementet innenfor begrensningene i opplæringsloven for å endre yrkesopplæringsnemndas formelle status. Oslo, 17.08.2016 John Arve Eide fylkesdirektør Saksbehandler: Kristin Monsen Vedlegg som ikke følger notatet, men som kan fås ved henvendelse til saksbehandler kristin.monsen@afk.no: PP-presentasjonen «Yrkesopplæringsnemndas rolle, oppgaver og mandat», lagt fram for yrkesopplæringsnemnda i møtet den 30.11.2015. 22
Orienteringsnotat Dato: Arkivref: 06.07.2016 2016/4696-6 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting 12.09.2016 5/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.08.2016 10/16 Yrkesopplæringsnemnda 29.08.2016 Vekslingsmodellen i Akershus fylkeskommune Notatet gjelder Akershus fylkeskommune deltar i utdanningsdirektoratet sitt nasjonale forsøk med vekslingsmodellen på Bjørkelangen videregående skole i samarbeid med tre kommuner. Dette forsøket er ferdig sommeren 2017. Det er 10 lærlinger i forsøket fordelt på helsefagarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Rådmannen har vurdert mulighetene for å starte opp vekslingsmodellen ved flere av våre videregående skoler i etterkant av verbalforslag fra fylkestinget 13. juni om at: Yrkesfagløftet videreføres med bruk av vekslingsmodell og 4-årig løp med mulighet til studiekompetanse, ved flere av våre videregående skoler. Redegjørelse I det pågående forsøket på Bjørkelangen videregående skole er det søkt om et avvik fra rundskriv Udir-1-2013 Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Fag- og timefordelingen er justert og det samlede årstimetallet i programfaget kommunikasjon og samhandling er flyttet i forhold til 2 + 2 modellen. Dette utgjør at det ikke er mulig med en direkte overføring av forsøket til en annen skole uten om å søke på et nytt forsøk. Forsøket er finansiert av statlige midler som har gjort at vi har hatt økonomiske muligheter til å utvikle forsøket med lokal prosjektleder, administrasjons tilskudd til kommunene og frikjøp til andre møte- og samarbeidsarenaer. Underveisevalueringene av forsøket er positivt, og erfaringene vi gjør her kan på sikt være til nytte ved utvikling av nye opplæringsmodeller i fremtiden, som for eksempel vekslingsmodellen. 23
Sammendrag fra nasjonal følgeforsking Fafo og NIFU er engasjert av utdanningsdirektoratet til å følge forske på de nasjonale utprøvingene av vekslingsmodellen hvor de følger seks prosjekter i dybden. Den første delrapporten kom i desember 2015 (Vedlegg 1. kan fås ved henvendelse til saksbehandler). I delrapportens oppsummering står det: Tendensen kan peke mot at utprøving av vekslingsmodellen i praksis blir avsluttet før planlagt prosjektslutt. Prosjektlederne rapporterer til Utdanningsdirektoratet at sviktende rekruttering av elever som er interesserte i å gjennomføre vekslingsløp og tilgang på læreplasser er hovedårsaker til denne nedskaleringen av lokale prosjekter. Sviktende elevrekruttering og mangel på læreplasser har gjort at flere fylker har valgt å ikke starte opp nye vekslingsklasser. En annen utfordring som disse fortalte om, var økt arbeidsbyrde for lærere på grunn av nye krav til oppfølging, og vanskeligheter i tilpasning av undervisning når elever i vekslingsløp og ordinært løp skal være på skolen samtidig. Hvis dette innebærer at skolen må dele elevene i ulike klasser, medfører det økte kostnader. Pr. 1. februar 2015 meldte prosjektlederne til Utdanningsdirektoratet at elevene som deltok i vekslingen var tilfredse, og i enkelte tilfeller hadde det skjedd en økning i antall læreplasser. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler å vente med å starte opp nye vekslingsløp til eget forsøket på Bjørkelangen videregående skole er ferdig evaluert høst 2017, og til sluttrapporten til Fafo/NIFU sin nasjonale følge forsking er ferdigstilt. Strukturen for fag- og yrkesopplæringen og nasjonale læreplaner er også under revidering i denne perioden, noe som gjør det hensiktsmessig å vente med å starte opp nye vekslingsløp. Oslo, 17.08.2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trond Pettersen Vedlegg som ikke følger notatet 1. Evaluering av vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen, delrapport 1. 24