Innovasjonskonferansen 2008 Intervjuer og referater fra foredragene Sola Strand Hotel, Stavanger 18. september
Tanken med å ha en årlig nasjonal innovasjonskonferanse er å lage en møteplass der de forskjellige nivåene innen helsesektoren kommer sammen med øvrige innovasjonsaktører. For å lykkes jobbet vi hardt med å lage et spennende og motiverende program, sier Merete Rørvik. Her ser vi mange av deltakerne samlet på konferansen. Samling for innovasjon i helsesektoren Vi ville samle alle nøkkelaktører som er viktige for å få til innovasjon i helsesektoren, sier sekretariatsleder i InnoMed, Merete Rørvik. Som sagt så gjort. 18. september ble Innovasjonskonferansen 2008 avholdt på Sola Strand Hotell ved Stavanger. Mens fjorårets innovasjonskonferanse i Trondheim i hovedsak samlet aktører fra helsesektoren, som jo er de som har behovet, ville vi i år utvide. Dermed inviterte vi i tillegg helsesektorbedriftene, som skal inn som konkrete leverandører. Dessuten deltok virkemiddelapparatet som er med og finansierer innovasjonsprosjekt, myndighetene som tilrettelegger for innovasjon samt forskningsmiljøet som bidrar med ideer og unik forskningskompetanse. Bakgrunnen for å arrangere en innovasjonskonferanse er Regjeringens 5-årige satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Stimulering Innovasjon blir i utgangspunktet ikke prioritert i helsesektoren, det er pasientbehandlingen som står i fokus. Det er derfor viktig å sette i gang ulike tiltak for å stimulere og motivere aktørene til økt fokus og satsing på innovasjon i helsesektoren, sier Merete Rørvik. Rørvik poengterer at mye spennende er på gang i denne sammenhengen. Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene (RHFene), Forskningsrådet og Innovasjon Norge har inngått et nasjonalt samarbeid for å bidra til betydelig økt innovasjonsaktivitet i helsesektoren. I tillegg er RHFene i ferd med å iverksette en felles handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling med betydelig vilje bak. Det vil bli fokus på innovasjonsledelse og utvikling av innovasjonskultur i helseforetakene, og det vil bli utpekt innovasjonsansvarlige i helseforetakene. Målet er å få de som jobber i helsesektoren til å tenke innovasjon, og at helseforetakene fungerer som krevende kunder i innovasjonsprosjekt i samarbeid med norske bedrifter. Dessuten er kommunehelsetjenesten, gjennom KS, i gang med en spennende satsing på omsorgsteknologi i samarbeid med NHO. Flere andre gode eksempler kunne også vært nevnt. Barrierebrytere Rørvik poengterer at innovasjon ikke nødvendigvis er enkelt å få til ofte ser vi at ulike barrierer må brytes for å lykkes. Det er viktig å ha myndighetene med og bevisstgjøre dem på disse barrierene. De har et ansvar for å fjerne barrierer og tilrettelegge for innovasjon, sier hun. Mens innovasjonskonferansen i 2007 samlet 80 deltakere, fant 150 personer veien til årets konferanse. Tilbakemeldingene i ettertid viser at deltakerne har hatt godt utbytte av den innholdsrike konferansedagen. Vi har sendt ut evalueringsskjema pr. e-post, og tilbakemeldingene viser at vi har nådd de målene vi satte oss i forkant av konferansen. Vi har lykkes med å favne bredt og skape en møteplass hvor deltakerne drar veksler på hverandre. Det er vi svært fornøyd med, sier sekretariatslederen.
Jeg tror vi vil se stadig mer av mobile tjenester og hjemmebaserte tjenester i årene som kommer. Behandling som effektiviserer og samtidig ivaretar kvaliteten i helsetjenestene, er det stort behov for, sier Maiken Engelstad, underdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet. Innovasjon - et nasjonalt ansvar Myndighetene har et helt klart ansvar i å være med å sette innovasjon på dagsorden, sier Maiken Engelstad, Underdirektør Maiken Engelstad i Helseog omsorgsdepartementet poengterer at hennes departement, samt Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet jobber med å løfte fram den norske innovasjonssatsningen. Vi har også et ansvar for å sette fokus på den behovsdrevne innovasjonen som kan bidra til et bedre helsevesen, sier Engelstad. Hun mener myndighetene spiller en rolle i forhold til å få forankret en innovasjonssatsning. Det må være forståelse for innovasjonssatsningen fra alle i helsesektoren. Fra de som jobber konkret med pasientene og til de som sitter på toppen og bestemmer. Den felles målsettingen må være å få til bedre tjenester i helsesektoren, sier hun. Synliggjøring sentralt Engelstad mener synliggjøring av det som skjer innen innovasjon på dette feltet er svært viktig. Synliggjøring øker forståelsen som igjen bidrar til forankring. Hovedutfordringen i helse- og omsorgssektoren er eldrebølgen og da spesielt alle de syke eldre. bedre tilgjengelighet. Men hun ser også utfordringene i forhold til behovsdrevet innovasjon. Utfordringene ligger både i den kulturelle barrieren, resursbruk og tidsbruk. Når man involverer pasienter er det mange hensyn som må tas; Både praktiske og etiske. Det er en tidkrevende prosess. Det er behov for et apparat som tillater at man jobber med prosjekter med et langt tidsperspektiv, sier hun. Prioriteringsspørsmål I dag er det et gap mellom hva som er medisinskfaglig mulig å gjøre og hva sykehusene har budsjett til å gjøre. Nytteverdien må hele tiden vurderes opp mot pengene som brukes for å gjennomføre de forskjellige tiltakene. Det må være samfunnsmessig forsvarlig å gjennomføre de tiltak som igangsettes, sier underdirektøren. På tross av utfordringer er hun optimist og mener det er nyttige prosesser og tiltak i gang som vil bidra til at helsevesenet blir rustet for framtidens utfordringer. Hun ser positivt på prosjekter på innovasjonssiden i Norge. Det er svært bra at forskningen implementeres i pasientbehandling for å skaffe pasientene et bedre tilbud og helsesektoren mer effektive løsninger. Det er fint at flere aktører har oppfattet signalene fra myndighetene og grepet fatt i utfordringene vi står ovenfor, sier Maiken Engelstad. Dessuten er sykdomsbildet endret. I tillegg til at pasientenes forventninger er annerledes nå enn for tjue år siden, sier hun. Maiken Engelstad mener behovsdrevet innovasjon kan være en nøkkel i forhold til å jobbe fram løsninger som effektiviserer samtidig som de gir god kvalitet og
Det vi gjør med dagens pasienter skal også gagne morgendagens pasienter, sier direktøren ved Odense Universitetshospital & Svendborg sygehus, Peder Jest. Hverdagsfellen Vi binder for mye energi i hverdagsproblemer i stedet for å jobbe mot framtida. Det er en av hovedhindringene i forhold til å få fart på den innovative utviklingen, sier Peder Jest. Direktøren ved Odense Universitetshospital & Svendborg sygehus, mener potensialet for behovdrevet innovasjon er stort. Han påpeker at innovasjonen ikke kan styres ovenfra, men at det derimot er ledelsens ansvar å fange opp innovative mennesker og hjelpe dem fram. Innovasjon i helsesektoren betyr for meg å få fatt i de tanker, ideer og metoder som gagner det kliniske personalet i deres daglige oppgaver, og som også gagner pasientene konkret. Må våge mer Han mener det ikke er mangel på ideer, folk eller penger. Men vi mangler et lederskap som holder fast ved å prøve ut ideer. De bruker energien sin på andre ting. Mange henger fast i hverdagsproblemer. Mange sykehus sliter med millionunderskudd og store omorganiseringer. Likevel er det nødvendig å rydde plass for nye tanker og innovasjon, sier Jest og tilføyer: Vi må tørre å satse på langsiktige tanker. Vi må våge å gå inn i prosjekter som ikke er igangsettbare i dag, men som om fem eller ti år kan gjøre en stor forskjell. Odense Universitetshospital har i flere år jobbet systematisk med behovsdreven innovasjon som et effektivt virkemiddel for å oppnå bedre kvalitet og økt effektivitet i helsetjenestene sine. Nasjonal innovasjonssatsning I 2006 la myndighetene i Danmark fram målsetting om at de skal være et av verdens mest innovative land. Sykehusdirektøren opplever at intensjonene blir fulgt opp. Myndighetene har noen overordnede programmer som tilrettelegger for innovasjon. Vi har blant annet mottatt 8 millioner for å kartlegge pasientenes og de ansattes behov. Vi jobber sammen med pasientforeningene, diabetesforeningen, kreftforeningen og flere private aktører, for sammen å finne fram til behov som kan løses gjennom innovasjon. Denne forskningen er et viktig supplement til den klassiske helserelaterte forskningen, påpeker Jest. Han mener det er naturlig at myndighetene setter innovasjon på dagsorden slik at det ikke bare blir et innholdsløst buzz word. Den nasjonale satsningen er viktig. Den gjør også samarbeid enklere. I Danmark jobber de regionale teknologisentrene sammen om å løse problemer. Kommunikasjon er helt essensielt, også innad på de forskjellige sykehusene. Det er en utfordring å jobbe inn tankegangen gjennom hele systemet. Fra topp til bunn. Det kan være vanskelig å være visjonær og få aksept for ideer som ikke umiddelbart lar seg konkretisere. Derfor er det helt essensielt at alle i systemet forstår behovet for innovasjon. Vi må jobbe i fellesskap for å løse utfordringene, sier Peder Jest. Vi arbeider bevisst med å avdekke behovet pasientene og de ansatte har. Når det er avklart, kan vi jobbe med metoder for å få fram innovasjonen som de har behov for, sier Jest.
Som administrerende direktør ved Ringeriket sykehus er Unn Teslo opptatt av at helsetjenester en noe som skapes i møte mellom pasient og behandler/behandlingsteam. Innovasjon nedenfra Initiativet må gjerne komme ovenfra, men løsningene kommer ofte nedenfra, mener sykehusdirektør Unn Teslo. Hun har stor tro på helsepersonell sin evne til å finne løsninger. Unn Teslo er administrerende direktør ved Ringeriket sykehus HF. En av utfordringene i forhold til å få til god innovasjon, er at vi mangler verktøy for å fange opp de mulighetene klinkerne ser for forbedringer. Det kan være enkeltpersoner som har brilliante ideer. Det er en utfordring å utløse kreativiteten som ligger der, påpeker hun. Men Teslo har tro på at helsepersonell sammen kan komme opp med mange konstruktive løsninger. Derfor mener hun det er behov for møteplasser hvor man identifiserer behov og diskuterer seg fram til løsninger. Hun mener det er viktig at alle som jobber innen helsesektoren, stiller seg selv spørsmålet: Er det andre og nye måter å gjøre dette på? Virker sammen Teslo gjør oppmerksom på at sykehus er sammensatt av mange mikrosystemer. Fastlegen, polyklnikken etc. Det fører til at om et mikrosystem gjør en positiv forandring i arbeidsrutinene sine, så kan det virke negativt på en annen del. Det er en hektisk hverdag på et sykehus som vårt, od det tror jeg de aller fleste sykehusene kjenner seg igjen i. I tillegg er det slik at vi har et stort forbedringspotensial når det gjelder å finne målepunkter og å evaluere om vi har gode resultater eller ikke. Det er først når vi vet hvor god eller dårlig jobben vi gjør er, at vi kan identifisere forbedringspotensialet og jobbe med å bli dyktigere, sier direktøren. Innovasjonsbehov Når vi ber Teslo om å komme med et konkret ønske i forhold til innovasjon, trekker hun fram det Ringerike sykehus i sin hverdag har opplevd som et kritisk punkt: Når pasientene skrives ut fra sykehuset med ny medisin og sendes hjem, er det ikke alltid de forstår hvordan medisinene skal taes. Kanskje er heller ikke hjemmetjenesten eller fastlegen tilstrekkelig orientert. I slike tilfeller hadde en elektronisk oppdatering vært nyttig. Et elektronisk system som sikrer at alle leddene i en behandlingskjede er oppdaterte og kommuniserer godt, vil gi store gevinster. Her er det, slik jeg ser det, behov for nasjonal styring. Det kunne forhindret dobbeltarbeid blant helsepersonell og usikkerhet hos pasientene, sier UnnTeslo. Det er essensielt å huske på at vi virker sammen. Lykkes vi først med det, kan vi ofte finne fram til radikale og nyttige løsninger. Hun mener det er en reell fare for at de hverdagslige syslene på sykehusene binder opp energien som kunne vært brukt til å tenke innovative tanker.
På de neste sidene presenterer vi foredragsholderne og referater fra foredragene som ble holdt under konferansen.
Maiken Engelstad representerte Helse- og omsorgsdepartementet på konferansen. Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Maiken Engelstad er underdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen har iverksatt en satsning på behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Maiken Engelstad fortalte om hvilke muligheter myndighetene ser og hvilke forventninger de har. Hun startet med å si at utvikling av nye produkter og tjenester er nødvendig for å imøtekomme utfordringene helsesektoren står ovenfor. Mangel på hender I følge tall fra Statistisk Sentral Byrå vil helse, pleie og omsorg, i år 2025, vokse fra 29% til 32% av samlet sysselsetting i offentlig sektor. Noen av grepene som kan avhjelpe behovet for stadig flere helsepersonell er større satsing på hjemmebaserte tjenester som oppleves bedre både for pasient og personell. Engelstad nevnte Web Choice for kreftpasienter og hjelpemidler for KOLS-pasienter, som eksempler. I tillegg kom hun inn på at telemedisin, e-resept og elektroniske behandlingslinjer kan være nyttig i behandlingsforløpet og bidra til å gi helhetlige tjenester. Aktørene må ta ansvar HOD og NHD gir oppdrag og så er det opp til aktørene å iverksette prosjekter, sa Engelstad. Hun poengterer at samhandling mellom de ulike aktørene er viktig for å lykkes i innovasjonssatsningen. Næringsliv, offentlige virksomheter, forskningsmiljøene, leverandører, offentlige myndigheter, forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler, kunder/brukere og kapitaltilbydere, bør utveksle kunnskap og trekke veksler på hverandre, sa Engelstad. Departementet er overbevist om at tilgjengelige ressurser ikke brukes godt nok. Det ligger et uforløst potensial her, sa Engelstad. Hun fortalte videre at myndighetene i år legger fram en innovasjonsmelding med en strategi for en bærekraftig framtid. Det vil i følge Engelstad legge til rette for omstilling i offentlig sektor. Andre områder som vil understøtte dette, vil være fokus på langsiktig kunnskapsoppbygging og satsing på innovasjon i næringslivet. Målsettingen med innovasjon er både økt privat verdiskapning gjennom næringsutvikling, men like mye økt offentlig verdiskapning gjennom sikring av kvalitet og kostnadseffektivitet, sa Engelstad. Hun poengterte at det er et politisk ønske om å styrke innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren, og skisserte to tilnærminger til innovasjon: Den behovsdrevne innovasjonen som blant annet kan framskaffe nye smarte organisatoriske løsninger. Og den forskningsbaserte innovasjonen som for eksempel kan komme opp med nye medikamenter.
Eirik Normann fortalte om noen av Norges Forskningsråds støtteordninger knyttet mot innovasjon. Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann er avdelingsdirektør i Norges Forskningråd. Forskning, slik NFR ser det, er et viktig premiss for å utvikle et mer kunnskapsbasert næringsliv. Forskningsbasert innovasjon fører til vesentlig verdiskaping, det gjør bedriftene mer robuste, mer attraktive som samarbeidspartnere og som arbeidsplass, sa Normann. Han påpekte at NFR mener offentlig støtte til forskning i næringslivet bidrar til å øke bredden i prosjektene, at målsettingene blir mer ambisiøse, og gjennomføringshastigheten blir større. Normann trakk også fram at offentlig støtte gjør det mer attraktivt å gjennomføre prosjektet med forskningsinstitutter og utenlandske samarbeidspartnere. Normann forklarte at Forskningsrådet disponerer en rekke ulike virkemidler/søknadstyper. En av disse er kalt Brukerstyrte innovasjonsprosjekter; forkortet BIP. Virkemiddelet skal understøtte den forskningsbaserte innovasjonsvirksomheten. Prosjektene vurderes i lys av forskningsinnhold, innovasjonsgrad, samfunnsnytte og verdiskapingspotensiale. fra biomedisinsk industri, bioteknologi, prosessindustri, vareproduserende industri, bygg og anlegg, store deler av IKT-næringen og deler av tjenesteytende næringer henvender seg til BIA. 50% av alle investeringer i privat utført FOU gjøres i bedrifter som har BIA som sitt eneste tilbud i NFR. BIA er NFRs største program med et budsjett på ca 370 mill i 2008, fordelt på ca 185 prosjekter. Forskningshøyden i prosjektporteføljen kommer til uttrykk blant annet ved at det er knyttet ca 105 dr gradsstipendiater til disse prosjektene og 20 post doc er. Normann fortalte at BIAs portefølje av helserelaterte innovasjonsprosjekter i dag er på circa 90 mill kroner (d.v.s. Forskningsrådets forpliktelser i 2008). Det er forventet at denne andelen øker i 2009 da det viser seg at nesten 1/3 av søknader vi får inn for tiden kommer fra bioteknologi/biomedisinske miljøer/bedrifter og de har relativt godt gjennomslag i totalvurderingene. Vi mener at Forskningsrådet har en viktig rolle i å stimulere denne delen av næringslivet som er preget av stor faglig dynamikk. Men det er også store utfordringer med å modne en industri som sliter med svært lange utviklingsløp og store kapitalbehov, sa Normann avslutningsvis. Normann fortalte videre at evalueringer viser at dette virkemiddelet bidrar til at næringslivet selv investerer betydelig summer og at det er stor grad av lønnsomhet i disse prosjektene, både for bedriftene og for samfunnet som helhet. Brukerstyrt innovasjon I foredraget pekte Normann spesielt på Forskningsrådets program, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Programmet er verken tematisk innrettet eller har bransjemessig prioritering. Kun prosjektenes kvalitet vurderes. Næringsgrupper
Oddbjørn Clausen sier det er store muligheter for innovative foretak til å få støtte til prosjekter fra Innovasjon Norge. Han mener nytenkning i helsesektoren er essensielt. Virkemidler for å støtte innovasjonsprosjekter innenfor helse Oddbjørn Clausen er programansvarlig for IFU/OFU i Innovasjon Norge. Clausen begynte med å skissere dagens Helsenorge: Utgiftene i et samlet Helsenorge ligger på 203 milliarder kroner årlig. 3 milliarder kroner går til forskning på medisin i Universitets- og Høyskolesektoren (UoH). i 2008 går omlag 50-60 millioner kroner av offentlige forskings- og utviklingskontrakter (OFU) til helseprosjekter. Dette betyr at det er store muligheter for vekst, påpekte Clausen. Samarbeid sentralt Clausen trakk fram at samarbeid er mye viktigere enn de fleste tror. Samarbeid skaper bedre løsninger og bedre resultat i markedet. Særlig der hvor det er inngått et forpliktende og strategisk bevisst samarbeid, ser vi at det oppnås raskere og bedre resultater i innovasjonsarbeidet hos bedrifter og offentlig virksomhet. Et av OFU-prosjektenen Innovasjon Norge har støttet, og som Clausen snakket spesielt om, var prosjektet som jobber med å øke oppløsningen i ultralydbilder. Økt oppløsning vil gi bedre kvaliteten på bildene som igjen kan gi mer presise kirurgiske inngrep. Det er Medi-Stim ASA som i samarbeid med St. Olavs Hospital HF er offentlig utviklingspartner på prosjektet. I tillegg er hjerteklinikken ved St. Elisabeths Hospital involvert. De totale kostnadene på prosjektet er estimert til 23,36 millioner kroner. Tilskuddet fra Innovasjon Norge var 5,85 millioner kroner i 2006. Oddbjørn Clausen sa i foredraget at det er et enormt potensial innen innovasjon knyttet til helsesektoren. Som eksempel nevnte han undersøkelser som viser at omlag 25 prosent av en sykepleiers tid går med til å lete etter journaler og liknende. Dersom en god elektronisk journal hadde blitt jobbet fram, ville mange spart mye tid og frustrasjon. Risikoavlaster Oddbjørn Clausen poengterte at en av Innovasjon Norges viktigste oppgaver er å bidra som risikoavlaster og til økt vekst i bedrifter. En kompetent norsk bedrift som jobber for å finne fram til en ny løsning eller et produkt for en krevende kunde, for eksempel, et helseforetak, inngår gjerne et forpliktende samarbeid. Da kan Innovasjon Norge være med å støtte dette samarbeidet gjennom en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU). På det viset får man en større finansiell trygghet. Man får en risikoavlaster. Clausen påpekte behovet for en enhetlig innovasjonspolitikk. Han nevnte at Norsk helseindustri er ung og at den må bygges nedenfra. Han mente også at fokus på strategiske klynger og tidlig-faseselskaper er nødvendig. En forskningsintensiv bransje tilsier nært samarbeid med Forskningrådet, sa Clausen. For å lykkes er det viktig at innovasjonsvirksomhet forankres og prioriteres av ledelsen. Det må avsette tilstrekkelige ressurser og man må samhandle med Helsefortakenes Forsknings- og innovasjondirektører i samarbeid med InnoMed. Helseforetakenes innkjøpspolicy må endres slik at OFU-kontrakter legger grunnlag for et større nasjonalt markedspotensiale, sa Clausen. Han trakk fram Ringeriket sykehus som modige. Gjennom samarbeidet med Imatis har de grepet fatt i utfordringer mange sykehus sliter med. De jobber for å utvikle og implementere en fulldigitalisert løsning for sanntids overvåkning av prosesser og styringsindikatorer tilpasset alle typer sykehus. De har vist nytenkning innen organisering og tverrfaglig kommunikasjon, sa Clausen avslutningsvis.
Unn Teslo fortalte at ekstremsportaktivitet i regionen gjenspeiles i type skader pasientene som kommer inn til Ringeriket Sykehus har. Hva skal til for å utløse innovasjonspotensialet? Unn Teslo er administrerende direktør ved Ringeriket sykehus HF. Hva skal til for å utløse innovasjonspotensialet i helsesektoren? Teslo mener et av svarene er å satse på innovasjonsledelse og utvikling av en innovasjonskultur i helsesektoren. Ringerike sykehus har satt dette på dagsorden og Teslo delte noen av sine erfaringer og tanker rundt temaet med konferansedeltakerne. Vi har gått fra å være et statisk sykehus på 70-80 tallet til å bli et fleksibelt og endringsvillig sykehus. Vi er på vei fra å driftes som et søylebasert sykehus til å bli prosessorganisert. Det er krevende og skaper en del utfordringer i overgangen, men vi vil prøve å se om det er mulig å styre et sykehus gjennom de horisontale prosessene, nemlig pasientbehandlingsforløp. Vi ønsker å være et pilotsykehus for dette, sa Unn Teslo. Av innovasjonsmetodene Ringerike sykehus jobber med, trakk hun blant annet fram Pasientfokusert redesign. Det er et Idé- og implementeringsverktøy; Et strukturert system for å fange opp og realisere gode ideer for forbedring av helsetjenester. Målet er å skape god faglig kvalitet, pasientopplevd kvalitet og effektivitet. Medvirkning essensielt I følge Teslo er styrken med pasientfokusert redesign at det gir et pasient/bruker-fokus, omfatter medvirkning og er ledelsesforankret. lydhør for personalets ideer fra alle ledd i prosessen. Vi evaluerer oss selv kontinuerlig. Det forløser kreativitet hos både ledere, ansatte og samarbeidspartnerne våre, sa Unn Teslo. Fulldigitalisering Et av de utviklingsprosjektene som Ringerike Sykehus HF jobber med, er et innovasjonsprosjektet mellom Ringerike Sykehus HF og Imatis. Prosjektet består i å utvikle og implementere en fulldigitalisert løsning for sanntids overvåkning av behandlingsforløp med definerte styringsindikatorer som kan tilpasses alle typer sykehus. Løsningen vil være sentral i forbedringsarbeidet ved sykehuset. Sykehusdirektøren nevnte også det hun ser på som kritiske elementer og mekanismer for å oppnå innovasjon. Her påpekte hun at innovasjon er nødvendig for framtidig eksistens. For å lykkes er det sentralt at administrerende direktør og lederne kontinuerlig stimulerer til og etterspør forbedring. Jo mer radikale vi klarer å være, jo bedre. Vi må ha et system for endring/forbedring og for involvering. I tillegg er det viktig at kompetanse og ressurser øremerkes og at tiltak som igangsettes gir verdi for de som skaper verdiene i organisasjonen, sa hun. Hun påpekte at prosessen kan oppleves forskjellig ut fra de enkeltes ståsted, enten det gjelder pasientbehandlingsforløp eller administrative støtteprosesser som bestilling av tekniske tjenester. De som deltar i endringsprosessene er alltid representanter fra lederteamet og medarbeidere som kjenner prosessen. Hun mener det er viktig å være
Peder Jest fortalte at sykehus og helseforetak Kiel-regionen trekker veksler på hverandre. Brugerdreven innovation i sundhedssektoren Peder Jest er direktør ved Odense Universitetshospital & Svendborg sygehus. Odense Universitetshospital har i flere år jobbet systematisk med behovsdrevet innovasjon som et effektivt virkemiddel for å oppnå bedre kvalitet og økt effektivitet i helsetjenestene. Jest fortalte at på Fyn er situasjonen den at et sykehus har blitt lagt ned annethvert år. Nå er alle hospitaler på Fyn underlagt Odense Universitetshospital. I tillegg går spesialister over til det private på grunn av at det der er høyere lønninger. Odense Universitetshospital & Svendborg sygehus har 100 000 innleggelser i året og 300 000 ambulerende besøk. Budsjettet er på 4,5 milliarder kroner og de har 11 000 ansatte. Pasientprinsipp Sykehusdirektøren forteller at på tross av store omstruktureringer og millionunderskudd greier Odense Universitetshospital å jobbe målrettet med behovsdrevne innovative løsninger. Sykehuset jobber ut fra det de kaller pasientprinsippet: At de til enhver tid skal tilby sine pasienter den mest kompetente behandling, at det skal skje i forhold til nasjonale og internasjonale anvisninger og utvikling, at det skjer innenfor de politisk gitte ressurser og at det skal gjelde alle pasienter. Sykehuset tar alltid utgangspunkt i pasientprinsippet når nye tiltak skal innføres. De poengterer at forandring og utvikling ikke er et mål i seg selv, men har som formål og gi pasienten den mest kompetente behandling som til en hver tid er mulig å oppdrive. Telemedisinske løsninger er noe av det Odense Universitetshospital har kommet langt med. De har blant annet etablert en sentral tolketjeneste. Vi har behov for 30 000 tolketjenester i året. Den sentrale tolketjenesten har bidratt til å korte ned på tidsbruken til disse, og i og med at det er kompetente tolker som leverer tjenesten, føler vi oss sikrere på at de er av god kvalitet, sa Jest. Også innenfor KOLS har Universitetshospitalet innført innovative løsninger. KOLS-pasienter skrives ut etter en til to dager. De reiser hjem med en såkalt pasientkoffert. Pasientkofferten inneholder en datamaskin og gjennom den kan pasient og lege kommunisere direkte. Pasientene rapporterer selv inn hvordan sykdommen forløper mens de er hjemme og legen kan gå inn og avlese dette. Kofferten er enkel å bruke og pasientene opplever at de får god oppfølging, forklarte Jest. Pasienten som dialogpartner Jest snakket om at ideen er å skape et sammenhengende pasientforløp gjennom brukerdreven innovasjon ved å styrke pasientens rolle som dialogpartner. Målsettingen er å skape et fundament av kunnskap om brukernes erkjente og ikkeerkjente behov. På bakgrunn av dette kan det utvikles redskaper som styrker pasientenes mulighet for dialog rundt eget behandlingsforløp. Han poengterte at samarbeid er viktig og at det er et poeng og stjele ideer fra andre. Sammen kommer vi lengre, er hans holdning. I forhold til innovasjon handler det også om å velge ut de innovasjonsideene som er verdt å satse på. Vi kan ikke vanne 10 000 blomster samtidig. Vi må identifisere og pleie de som har potensial for å vokse seg store og sterke, avsluttet Peder Jest.
Rolf Walstad og Jarl Reitan ser for seg at KOLS heim framover kan være en arena for ny organisering, samhandling og behovsdrevet innovasjon. Behandler KOLS-pasienter hjemme Rolf Walstad er overlege og professor ved St. Olavs Hospital HF. Jarl Reitan er forsker ved SINTEF Helse og prosjektleder i InnoMed. Walstad og Reitan jobber sammen i forhold til KOLSproblematikken. Et helseproblem som eskalerer i takt med en stadig aldrene befolkning. 90 prosent av de som rammes av KOLS gjør det på grunn av røyking. De gjenværende 10 prosentene får sykdommen på grunn av forurensning, infeksjoner, immunologi eller arv. Å røyke er omtrent som å spille russisk rulett med helsen sin, bare at du har fire kuler i revolveren isteden for én, sa Walstad. Hjemmebehandling I dag er det slik at hver tredje akuttpasient som legges inn på lungeavdelingen ved St. Olavs hospital har KOLS. Derfor jobber lungeavdelingen sammen med SINTEF Helse og Trondheim kommune for å finne løsninger for å flytte behandlingen og rehabiliteringen av KOLS-pasienter ut av sykehuset og inn i hjemmene. De to snakket om prosjektet KOLS-heim hvor mye av behandlingen av pasientene foregår hjemme i pasientenes stuer. Prosjektet er et samarbeid mellom Lungeavdelingen, St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed. Det er tilknyttet prosjektet Samhandlingskjeden kronisk syke. Selvrapportering KOLS-dagboken begynner med at lungelegen/ prosjektsykepleier og pasienten sammen fyller ut hvordan de skal definere hva som er pasientens normale sykdomsforløp og hvilken grad av forverringer som krever ekstra medisinering. Deretter skal pasienten sammen med hjemmesykepleien daglig fylle ut et observasjonsskjema hvor symptomer på forverring er listet opp. Målet er at pasienten og hjemmesykepleien skal kunne sette i gang behandling når pasienten har en forverret tilstand, før det har gått så langt at det er nødvendig med sykehusinnleggelse. Kommunikasjonen foregår gjennom hjemmebesøk og telefonisk kontakt mellom pasient og KOLS-sentralen på sykehuset. Vi har valgt en løsning som er loteck. Dette for å komme raskt i gang. I neste fase av prosjektet vil vi se på behovet for ny teknologi knyttet opp til dette, sa Reitan. Prosjektet så langt 20 pasienter er til nå inkludert i studien. Det har vært gjennomført 40 hjemmebesøk og fem vellykkede hjemmebehandlinger. 2 av pasientene er døde. Målet er å øke livskvaliteten hos KOLS-pasienter og minske trykket på den travle lungeavdelingen. Det er opprettet en KOLS-sentral ved lungeavdelingen på St. Olavs hospital, samtidig som hjemmesykepleien har blitt kurset og lært opp i å bruke en KOLS-dagbok hjemme hos pasienten. Prosjektet jobber for å øke effektiviteten og samhandlingen mellom profesjoner og nivåer i helsetjenesten. De vil også bidra til å utvikle IT-verktøy for å effektivisere samarbeidet mellom partene.
Frode Lærum, Torbjørg Åmdal og Christoffer Ellingsen har samarbeider i forhold til den mobile røntgentjenesten. Vi flytter teknologien i stedet for pasienten mobile helsetjenester Torbjørg Åmdal er overlege ved Paulus sykehjem som drives av Kirkens bymisjon. Frode Lærum er professor ved Universitetet i Oslo/Rikshospitalet HF. Christoffer Ellingsen er seniorrådgiver ved Medinnova og innovasjonsrådgiver i InnoMed. Ellingsen, Åmdal og Lærum snakket spesielt om mobil, digital røntgen. Utgangspunktet for denne helsetjenesten, som foreløpig bare finnes i Oslo, var en idé fra Lærum. Behovet for en annen ordning i forhold til røntgentjenesten var åpenbar. Jeg opplevde det som et etisk dilemma at gamle og syke mennesker skulle utsettes for store påkjenninger for å bli undersøkt. Det å isteden kunne bringe et røntgenapparat til der hvor de er, syntes som en mye bedre løsning, sa Frode Lærum. Dermed begynte en lang prosess for å realisere ideen. Via Høykom-prosjekt gikk Oslo kommune og Ullevål sykehus til sist sammen i et ideelt spleiselag slik at hovedstaden fikk en rullende røntgentjeneste som et prosjekt. Men et slikt finansieringsgrunnlag er foreløpig svært så skjørt. Tjenesten er nedleggingstruet tross begeistrede brukere, både pasienter, pårørende og fagfolk. Ressurssparende Torbjørg Åmdal kjenner godt til behovet for den mobile helsetjenesten og har opplevd det svært positivt å få tjenesten på besøk på Paulus sykehjem. Hun fortalte om ressursbruken knyttet til den mobile røntgentjenester. Før, når pasientene måtte fraktes til sykehuset, ble det to ambulansetransporter med til sammen fire personer eller to taxier med to personer følgeperson fra sykehjemmet måtte uansett være med. I tillegg var en eller to radiografer på sykehuset involvert. Med den mobile røntgentjenesten er det kun en radiograf, assistert av en sykehjemsansatt lokalt, som trengs for å få gjort undersøkelsene. Samfunnet sparer mye per undersøkelse, poengterte Åmdal Status for prosjektet Det er nå fire år siden mobil røntgen startet opp som prosjekt i Oslo. Status per august 2008 er at 2560 pasienter fra alle sykehjem i Oslo har blitt undersøkt. Det har vært gjennomført omlag 3000 undersøkelser og pasientene har hatt en gjennomsnittsalder på 86 år. Det er lunger/hjerte, bekken og hofter som oftest blir røntgenfotografert av den mobile tjenesten. Dernest kommer ben og føtter. Av de som har blitt undersøkt, har de mistenkte diagnosene i 58 % av tilfellene blitt bekreftet, resten ble avkreftet. Behovet for den mobile røntgentjenesten er dokumentert og pasienten ønsker tjenesten velkommen. Både initiativtaker og medarbeidere er entusiastiske. Det er nasjonaløkonomisk forsvarlig. Alle er enige i at tiltaket er godt. Rådene fra premissleverandører for å få permanente finansieringsordninger er fulgt. Likevel er det etter fire års prøvedrift fortsatt kun et prosjekt. Varig finansiering av samhandlingstiltak på tvers av nivåer og budsjettgrenser er vanskelig å oppnå. Det handler mye om systemhindringer. Det er en kløft mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som gjør det vanskelig å få dette til. En samfunnsøkonomisk lønnsom aktivitet som gir gevinst i forhold til et kostnadssted, kan imidlertid fører til økte utgifter for et annet. Det er likevel merkelig at man ikke klarer å trenge gjennom dette og gjennomføre medisinsk høyverdige tiltak som i store deler av befolkningen er billigere for samfunnet og bedre for pasientene, sa Frode Lærum og tilføyde: Men jeg tror mobil, digital røntgentjeneste er kommet for å bli. Nå har konseptet fått avleggere i både Sveits og Sverige, og da er det mitt håp at det ikke blir nedleggelse, men videre spredning i Norge også.
Meldingene sendes i et lukket nett og gjør pasientinformasjon tilgjengelig raskere og mer presis, sa Egil Rasmussen og Ove Nordstokke om pilotprosjektet for elektronisk meldingsutveksling som de har jobbet med i Stavanger. Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Egil Rasmussen er prosjektleder i Stavanger kommune. Ove Nordstokke er prosjektleder ved Stavanger Universitetssykehus. Elektronisk samarbeid Kommunikasjonene mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er ofte en utfordring. Det er ikke uvanlig at informasjon blir forringet eller går tapt på veien. Dette ville helsetjenesten i Stavanger til livs. I 2002 startet sykehuset å sende elektroniske epikriser til de kommunale fastlegene. Samtidig ble elektronisk journal innført i kommunens pleie- og omsorgstjenesten. Forandring er alltid en utfordring. Helsepersonell må læres opp og vennes til nye rutiner. For å rydde vei for de elektroniske meldingene, dro vi rett og slett rundt og fysisk hentet inn de gamle papirskjemaene, forklarte Ove Nordstokke. De fant ut at de kunne bruke meldingsformen til å sende elektroniske meldinger fra sykepleier på sykehus til sykepleier i kommunen. Dermed kunne de som skulle følge opp pasienten i kommunen, få nødvendige opplysninger fra sykehuset tilgjengelig når de trengte dem. KITH (kompetansesenter for informasjonsteknologi i helsevesenet) ble involvert og midler fra si@- prosjektet via Helse Vest kom på bordet. I desember 2003 suste den første elektroniske meldingen avgårde. Høsten 2004 ble Stavanger kommune valgt til Fyrtårnskommune for elektronisk samarbeid. Gradvis utviklet de flere meldinger og meldingstyper. Positive erfaringer Samarbeidet mellom universitetssykehuset og kommunen har gått som tannhjul i hverandre, sa Egil Rasmussen. Erfaringene fra prosjektet er også positive. Personale på sykehuset melder om mindre tid brukt på telefonsamtaler for tolking av håndskrevne rapporter. Mottakersiden er fornøyd med å få betydelig raskere tilgang på rapporter. Med utgangspunkt i meldingsutvekslingsprosjektet i Stavanger ble Elin-k-prosjektet (ELektronisk INformasjonsutveksling Kommuner) startet. I dette prosjektet samarbeider Norsk sykepleierforbund og KS. Prosjektet støttes av Innovasjon Norge. Målsettingen er å skape bedre samhandling i helsetjenesten, effektivisere og kvalitetssikre informasjonsoverføring og kommunikasjon samt frigi mer tid til direkte arbeid med pasientene. Utfordringer Løsninger er tatt i bruk, og det vises til gode resultater. Men det er utfordringer både i forhold til leverandører, i forhold til adressering av meldinger, avvikshåndtering og spredning av løsningene. Ikke minst er det en utfordring å få en vellykket pilot til å bli en nasjonal løsning. Det må etableres varige nasjonale strukturer for godkjenning og vedlikehold av standarder for elektronisk informasjonsutveksling i helsesektoren, poengterte de to foredragsholderne.
Glenn Haugeberg er overlegen som også ble gründer av et helserelatert IT-system. Fra kliniker til helsegründer Glenn Haugeberg er overlege ved Sørlandet sykehus og gründer for Dia GraphIT AS. Han er spesialist innen diagnose og behandling av revmatiske sykdommer. I en årrekke har han hatt behov for gode løsninger som gir rask oversikt over pasientens sykdomsforløp. Selv har han utviklet en løsning som imøtekommer dette behovet. Den er nå tatt i bruk i deler av helsesektoren nasjonalt og internasjonalt. Haugeberg forklarte forskjellen på eksisterende IT-system og på GoTreatIT som han selv har vært med på å utvikle. Kort sagt er eksisterende system et pasientadministrativt system, mens GoTreatIT er et diagnosespesifikt system som skal fange opp en kronikers sykdomsforløp. Vanligvis utnyttes pasienten alt for lite til å innhente informasjon om hans/hennes helse. Gjennom GoTreatIT henter vi inn ufiltrerte pasientopplysninger ved at pasienten driver selvrapportering og fyller inn data direkte i det elektroniske skjemaet, sa Haugeberg. Informasjonsoptimalisering Han påpekte viktigheten av å ha måleverktøy innen medisinen for å kunne behandle pasientene på best mulig måte. Vi gjør mye fantastisk medisinsk arbeid innen helsevesenet, men vi tar oss sjelden bryet med å finne ut hvor bra arbeidet er og hva vi oppnår. Registrering av sykdomsmål og effektmål i oppfølgingen av pasienter med kroniske sykdommer, i den kliniske hverdagen, muliggjør beskrivelse av virkeligheten. Har man først kvalitetsindikatorer på produktet, letter det både diagnostiseringen og behandlingen, påpekte han. Poenget med å utvikle GoTreatIT var å få et verktøy som ville gjøre det lettere å: validere diagnoser som stilles, dokumenterer grad av sykdomsalvorlighet, dokumenterer pasientens selvrapporterte helsestatus og sykdomsopplevelse, dokumenterer behandlingstiltak og følge sykdomsutviklingen over tid. Denne arbeidsmetoden gir lett oversikt over sykdomsmål på individ- og gruppenivå og dokumenterer i tillegg effekt av behandlingstiltak som settes i gang (da spesielt dyr behandling som for eksempel biologisk behandling). Haugeberg mener verktøyets styrke også ligger i den store graden av pasientbrukermedvirkning. Samt at sykdomsmål og effektmål kommer inn som daglig rutine, både på individ- og avdelings/gruppenivå. Han framhever at det blir effektivisering som ikke går på bekostning av kvaliteten. GoTreatIT er solgt inn til St. Olavs Hospital, Lillehammer sykehus, Diakonhjemmet sykehus, Martina Hansen Hospital, Betanien Hospital og Sørlandet sykehus. Mange flere sykehus ønsker verktøyet, men mangler penger! Hvorfor bruker ikke det offentlige et par millioner på kvalitetsindikatorer av revmatiske sykdommer når det bruker en milliard på biologisk behandling til denne pasient gruppen? undret Glenn Haugeberg. Å være innovatør har sine utfordringer.
Hovedmålet med det medisinske utstyret vi produserer er at det skal hjelpe til med å redde liv, sier Tore Lærdal. Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk Tore Lærdal er styreleder i Laerdal Medical AS Tore Lærdal fortalte historien om familiebedriften som fra starten i 1940 gikk fra å være et barnebokforlag via leketøy i tre og plast til å bli en verdensledende produsent innen opplærings- og behandlingsutstyr for akuttmedisin. Vendepunktet kom med introduksjonen av munn-til-munn metoden i 1958. Ved utvikling av opplivningsdukken Anne tok bedriften tak i behovet for et hjelpemiddel for å lære og motivere legfolk til å gi munn til munn innblåsning på en bevisstløs og tilsynelatende død person. I de påfølgende 50 år har rundt ti ulike modeller blitt utviklet og benyttet til opplæring av anslagsvis 300 millioner livreddere over hele verden. Bedriftens sysselsetter i dag over 1300 medarbeidere i 24 land, og produktporteføljen innbefatter et bredt utvalg rettet mot helsepersonell, ambulanse, brann, politi, militæret, frivillige hjelpeorganisasjoner, mm. Fond for forskning I 1980 ble Lærdals fond for akuttmedisin opprettet i et samarbeid med Universitetet i Oslo. Ved fortsatte donasjoner fra bedriften opp gjennom årene, disponerer fondet i dag over kr 350 mill i kapital, og deler ut ca kr 20 millioner årlig til forskningsprosjekter innen akuttmedisin. Bedriften har videre sammen med Stavanger Universitetssykehus og Stavanger kommune opprettet SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research). SAFER er et eksempel på at lokale aktører innen forskning og industri jobber sammen. Vi har som mål og bidra til bedre opplæring og kompetanseutvikling, praktisk rettet forskning, og i tillegg stimulere lokale og internasjonale nettverk, sa Lærdal. Pasientsimulatorer nytt satsingsområde De siste årene har bedriften lansert mer avanserte pasientsimulatorer. Disse benyttes til teamtrening i avanserte akuttmedisinske prosedyrer. Dukkene kan simulere nær sagt enhver tenkelig akutt-pasient, med alle relevante hjerterytmer, blodtrykk, pulsvariasjoner, pustefrekvenser og hjerte- og lungelyder. De leveres med et bibliotek av ferdige pasientscenarier, eventlogging og video-dokumentasjon for debriefing. Simulatorene fins både som nyfødte, barn og voksne. Årsaken til at simulatorer er nyttige verktøy er at de kan gi realistisk forberedelse til sjeldne og vanskelige pasienter. Det er i tillegg lov å gjøre feil. Ingen pasienter skades av at man øver på en simulator. Man kan ta så mange repetisjoner man ønsker. Simulering er en effektiv læremetode, og har fått økt vind i seilene med senere års økte fokus på pasientsikkerhet, poengterte Lærdal.
Paul Hellandsvik syns det var gledelig å se at så mange møtte på Innovasjonskonferansen i Stavanger. Konferansen hadde omtrent dobbelt så mange deltakere som i fjor, og samspillet mellom aktørene var godt. Oppsummering Lærerik og inspirerende konferanse Å høre at noen har slitt for å skape innovasjon og så har lyktes, fungerer inspirerende på andre, sier Paul Hellandsvik. Hellandsvik er tidligere administrerende direktør i Helse Midt-Norge. Han var en av arkitektene bak dagens organisering og en av sykehusreformens fremste aktører. På innovasjonskonferansen i Stavanger var Hellandsvik møteleder. Vi ba ham om hjelp til å oppsummere konferansen. Etter å ha fulgt innovasjonsmiljøet siden tidlig 90-tallet opplever jeg at det er svært viktig å se at det nytter, gjennom å møte innovasjonsaktører som har lyktes. Det er også lærerikt å høre om hvordan de har overvunnet problemer underveis. Jeg tror også myndighetene lærte noe om hvordan man kan oppnå større smidighet innen feltet, sier Hellandsvik. Viktig samhandling Han mener at å høre om hva som rører seg i miljøet, kan sette i gang nye tanker hos deltaker og gi grunnlag for nye innovasjoner. Han syns også det var interessant å diskutere samhandlingsprosjektet som Bjarne Håkon Hansen har igangsatt. Det er essensielt å se på samspillet mellom kommune og sykehus, og mellom pasient og behandler, påpeker han. Det var også svært utbytterikt å høre danske erfaringer. De har kommet lengre enn oss når det gjelder å forankre innovasjon i behandlingsstrukturen, mener han. Hellandsvik satte pris på at myndighetene var tydelige på at de ønsker innovasjonssatsningen velkommen. Positive tilbakemeldinger Så godt som alle deltakerne svarte på evalueringsskjemaet de fikk tilsendt i etterkant. 52,8 prosent ga score fem av seks mulige på spørsmålet om møteplassen svarte til deres forventninger. 19,4 prosent ga full score på dette spørsmålet. På avslutningsspørsmålet om deltakerne ønsker å være med på tilsvarende møteplass i framtiden ga 91,7 prosent positivt svar. Hellandsvik mener de positive tilbakemeldingene som kom fram gjennom evalueringen forteller at det var et tydelig behov for en slik konferanse. Grunnen til at konferansen ble så høyt verdsatt tror jeg er at den tilbød en kombinasjon av at man ble presentert for konkrete resultater, man ble faglig oppdatert, man fikk sendt signaler til myndighetene om hva som er vanskelig innen gründervirksomhet i Norge, og man møtte aktører med forskjellig innfallsvinkel til innovasjon. Samspillet og nyttige meningsutvekslinger mellom aktørene fungerte også fint. Kombinasjonen av dette ga konferansen høy verdi, poengter Paul Hellandsvik. Hellandsvik mener InnoMeds dobbeltfokus på både å fremme innovasjon i forhold til industrielle produkter, og å framskaffe nye og bedre måter å gjøre ting på, er nyttig og nødvendig også framover. Bevegelsen i kunnskapsfronten innen helsesektoren går så raskt at det er stort behov for at InnoMed holder innovasjonsaktørene oppdatert på hverandre. InnoMed binder aktørene sammen og fungerer som et nav i hjulet mellom dem, sier Paul Hellandsvik. De tenker ikke bare dingser og bomser når de snakker om innovasjon, men også innovasjon i forhold til å jobbe fram løsninger som gir bedre behandlingsmåter innen helsesektoren. Det er positivt, sier han.
Tekst og foto: Unni Skoglund Grafisk: Tore Christian B. Storholmen /SINTEF Helse