NORGES HYTTEFORBUND Arbinsgt. 1 0253 Oslo Oslo 25. juni 2013 SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 Norges Hytteforbund (NHF) har ca. 21.000 medlemmer gjennom individuelt medlemskap og de Hytteforeninger landet rundt som er tilsluttet forbundet. Fordi adgang til hytteliv er en typisk norsk livsstil, er mange opptatt av hvordan de politiske partier vil legge til rette for at hyttedrømmen blir oppnåelig for folk flest, og hvordan de politiske partier vil påvirke lovgivning for, og beskatning av, fritidseiendommer i Norge. Norges Hytteforbund ber de politiske partier redegjøre for sitt syn på 6 områder, alle av stor betydning for livet på hytta. Samt gi partiene anledning til å presentere spesielle programposter av betydning for hyttefolket. Vi vil offentliggjøre svarene i vårt medlemsblad Hytte-og Fritid, og på våre nettsider før valget, og komme med klare anbefalinger om hvilke svar som er til hytteeiernes fordel, og hvilke som eventuelt ikke er det. Dersom dette er interessant for andre medier stiller vi oss fritt til å publisere resultatet andre steder enn de angitte. Vi ønsker svar fra deres parti innen 15. juli slik at vi kan ta resultatet inn i vårt medlemsblad. Med vennlig hilsen Trygve Jarholt Styreleder Norges Hytteforbund
SPØRSMÅL 1. KOMMUNAL EIENDOMSSKATT Nye regler for verdifastsettelse av eiendom for eiendomskatt i kommunene er gjort gjeldende fra 1.1.2013. Nå kan kommunene for BOLIGER bruke de skattedata som allerede er på plass for fastsettelse av FORMUESKATTEGRUNNLAGET. Dette gir for BOLIGER en sjablongmessig og mykere verdivurdering, enn en individuell besiktigelse og takstfastsettelse av omsetningsverdi som tidligere var påkrevet. Slik verdifastsettelse skal likevel ikke kunne skje for verdifastsettelse av FRITIDSEIENDOMMER. Her skal det fortsatt kun brukes individuell taksering av antatt OMSETNINGSVERDI. Dette mener Norges Hytteforbund på sikt vil kunne gi klart høyere takseringsnivå for fritidseiendommer i forhold til boliger. Samt minske behovet for høye bunnfradrag som fritidseiendommer ville dratt nytte av, fordi skattegrunnlaget for dem med stemmerett i kommunen er gjort flatere. 1. Mener ditt parti at det generelt skal være likebehandling av fritidseiendommer og boliger i kommunen ved fastsettelse av eiendomsskatt? 2. Vil ditt parti i kommende stortingsperiode ta initiativ til, eller aktivt støtte, at lignende system for verdifastsettelse ved eiendomsskatt for boliger også skal kunne gjøres gjeldende for fritidseiendommer? For eksempel ved at det fastsettes en sjablongverdi for tomt og at bygningsmasse takseres ut fra fullverdi forsikringssum med fratrekk for alder? 3. Mener ditt parti at en årlig kommunal eiendomsskatt på 0,7 pct av individuelt taksert omsetningsverdi - uavhengig av eiers reelle skatteevne - representerer et riktig skattenivå for fritidseiendommer i Norge? Hvis ikke, vil partiet ta initiativ til å reformere loven, eventuelt støtte en reduksjon av skatteøret for eiendomsskatt i kommunene? Svar på 1, 2 og 3: Eiendomsskatten er ikke perfekt og kan i likhet med andre skatteformer treffe skjevt. En frivillig kommunal eiendomsskatt gir lokaldemokratiet en alternativ inntektskilde og dermed mulighet til å styrke tjenestetilbudet. En gjennomgang av kommunenes atferd mht. eiendomsskatt i 2009 viste at kommunene i stor grad holder eiendomsskatten på et relativt nøkternt nivå. Vi har p.t. ingen planer om å gjøre større endringer i eiendomsskatten, men er åpen for å diskutere eventuelle skjeve utslag som følge av de nye reglene som ble gjort gjeldende fra 1.1.2013. SPØRSMÅL 2. TOMTEFESTELOVEN Etter dom 12.juni 2012 i Den europeiske menneskerettsdomstolen må Norge endre Tomtefesteloven. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal fremme forslag til endringer- men dette kommer etter valget. Vi ønsker å få fram de politiske partiers synspunkter før valget og stiller derfor følgende to spørsmål: 1. Vil ditt parti avvikle hele tomtefesteordningen, eller i det minste gi lik rett til innløsning for alle festere?
2. Vil dere foreslå eller støtte en ny formulering av tomtefestelovens 33 som ligger så nær den gamle loven som mulig slik at festeavgift ikke kan økes urimelig? Svar på 1 og 2: Arbeiderpartiet vil fortsette å kjempe for at de som i dag fester tomt til bolig eller fritidseiendom, skal bli eiere av sine tomter. Arbeiderpartiet vil derfor gjennomgå lovverket med sikte på å vurdere mulighetene for å styrke festernes innløsningsrett. Arbeiderpartiet vil videre arbeide for at tomtefesteavgiften skal holde seg på et rimelig nivå som ivaretar de boligsosiale hensyn som ligger til grunn for dagens lovgivning. SPØRSMÅL 3. PRAKTISERING AV BOPLIKT Mange kommuner har innført boplikt for boligeiendommer for å sikre at viktige områder i kommunen har fast beboelse året rundt. Dette setter skranker for hvordan boligeiendommer kan brukes til fritidsformål der dette kommer i konflikt med boplikten. Norges Hytteforbund mener praktisering av boplikt i landets kommuner må underlegges regelmessig vurdering i kommunene, for å sikre at lovforbud det ikke lenger er praktisk behov for ikke blir unødvendig opprettholdt 1. Vil ditt parti opprettholde hovedprinsippene i lov om boplikt? Arbeiderpartiet vil opprettholde hovedprinsippene i lov om boplikt. 2. Hvis ja, vil ditt parti ta initiativ til, eller støtte, at kommunene pålegges jevnlig å vurdere fortsatt nødvendighet av innført boplikt for bopliktområdene i den enkelte kommune? Det er i stor grad opp til kommunene hvordan de praktiserer boplikt. Vi forutsetter at kommunene er i stand til å vurdere forholdene lokalt, også når det gjelder nødvendigheten av innført boplikt. Dette kan for eksempel være naturlig å vurdere ved de anledninger som kommuneplanen rulleres. SPØRSMÅL 4. SAMARBEID MELLOM HYTTEFOLK OG VERTSKOMMUNE Fritidseiendommer eies og bebos ofte av personer med fast bosted UTENFOR hyttekommunen. I kommunen der hytta ligger har heller ikke den enkelte hytteeier stemmerett og individuell politisk innflytelse. Men samtidig har mange lokalpolitiske beslutninger stor betydning for hytteeieren, det være seg vegspørsmål, renovasjon, eiendomsskatt, reguleringsplaner og boplikt. Her har hytteeiere i utgangspunktet ingen påvirkning. Norges Hytteforbund mener det bør etableres konsultasjonsforum mellom hytteeierne og vertskommunen for å sikre samarbeid, og et minimum av innflytelse for hyttefolket 1. Vil ditt parti i kommende stortingsperiode ta initiativ til, eller aktivt støtte, en lovjustering for å sikre at kommunene innfører slike konsultasjonsordninger mot hytteforeningene i den enkelte kommune? Det er viktig at kommunene har god dialog også med de som har fritidseiendommer i kommunen. Fritidseiendommer vil kunne gi ringvirkninger som er positive for det øvrige lokalsamfunnet. Vi tror
ikke det er noen løsning å lovfeste, og sånn sett pålegge kommunene, et slikt konsultasjonsforum. Men det er åpenbart at kommuner med fritidseiendommer vil ha nytte av god kontakt med hytteeiere i kommunen. Plan- og bygningsloven legger opp til at berørte parter skal høres i forbindelse med kommuneplanlegging. Høring er en mulig måte, men det er også gode eksempler på kommuner som avholder folkemøter o.l. Dette vil også gjelde hytteeiere. SPØRSMÅL 5. PRAKTISERING AV STRANDLOVEN - BYGGEGRENSER I STRANDSONEN En sterk lovgivning har de siste 40 år sikret allmenhetens rettighet til opphold og ferdsel i strandsonen landet rundt. Bygging langs kysten og ved innlandsvann og vassdrag er underlagt strenge krav til kommunale planer og helhetsløsninger. Samtidig ser vi at dette er særlig er aktuelt i de tettbygde områder langs kysten i øst-og sør Norge, mens bygging i strandsonen mange steder på vestlandet og i nord Norge med store øde kystlinjer ikke vil representere noe problem, men tvert imot kunne skape økonomisk aktivitet og beboelse i ellers øde områder. Norges Hytteforbund mener byggeforbud i strandsonen må praktiseres fleksibelt, etter det behov for beskyttelse av kystlinjen og innlandsvann som FAKTISK finnes i kommunene rundt om. Det betyr at kommuner med store øde områder bør få anledning til å utøve en relativ liberal dispensasjonspraksis der dette ikke betyr innskrenking av REELL eller planlagt offentlig ferdsel og bruk. 1. Mener ditt parti at dagens lovgivning er tilfredsstillende for de forskjellige utfordringer kommunene møter for bygging i strandsonen landet rundt? Etter den siste endringen reglene for bygging i strandsonen er det i dag en differensiering, slik at regelverket er strengere i pressområder enn i områder hvor det ikke er mye press på strandsonen. Dette er fornuftig. Friluftsliv og muligheten til å benytte seg av naturen rundt seg er en viktig verdi - og allemannsretten er en viktig forutsetning for at alle skal ha mulighet til naturopplevelser og friluftsliv. Arbeiderpartiet vil fortsette å legge strenge regler til grunn for bygging i strandsonen. 2. Vil ditt parti i kommende stortingsperiode ta initiativ til, eller aktivt støtte, lovendringer eller mer fleksible retningslinjer for bygging i strandsonen, der denne ellers ikke er gjenstand for allmenhetens aktuelle eller planlagte ferdsel eller aktive bruk? Dagens regelverk er differensiert mellom pressområder og områder med mindre utbygging og press på strandsonen. Arbeiderpartiet vil ikke myke opp regelverket ytterligere. Allemannsretten er et viktig prinsipp i Norge, streng praksis for bygging i strandsonen er en forutsetning for at allemannsretten skal være reell, og dermed at alle skal ha den samme muligheten til naturopplevelser, friluftsliv og rekreasjon i strandsonen. SPØRSMÅL 6. UTGIFTER SOM PÅFØRES VERTSKOMMUNENE FRA HYTTEFOLKET Vertskommunene har generelt store INNTEKTER fra sin hyttebefolkning. Jfr Stortingsmelding nr 13 2012/2013, kapittel 3.1.12 Her skapes etterspørsel etter entreprenør og håndverktjenester, hyttefolket kjøper sine dagligvarer og annet utstyr i nærområdet og bidrar med store inntekter til kommunekassene ved betaling av offentlige avgifter og skatter. Men samtidig kan hyttefolket representere en utgiftsside i sammenheng med bruk av helse-eller sosiale tjenester som vertskommunen må fronte bekostningen av, uten at vedkommende hytteeier nødvendigvis er skattepliktig til vertskommunen. Norges Hytteforbund mener det bør vurderes å innføre en
fordelingsordning mellom bosteds-og vertskommunene for de spesielle utgifter en vertskommune her kan påføres. 1. Vil ditt parti ta initiativ til, eller støtte forslag om, at slike fordelingsordninger til fordel for vertskommunene, innføres i neste stortingsperiode? Det er helt riktig at vertskommunene har generelt store inntekter fra sin hyttebefolkning. Dagens kommunale inntektssystem er utformet på en slik måte at kommunene skal få kompensert for de utgiftene de har for å tilby velferdstjenester. Dette skal fange opp at det er ulike behov i ulike kommuner. Det er imidlertid vanskelig å lage et helt finmasket system som tar høyde for alle ulikheter kommunene i mellom. Derfor er det innført et skjønnstilskudd som skal gis til kommuner som har utgifter som faller utenfor systemet. Det er skrevet inn i retningslinjene for skjønnstilskuddet at dette skal kunne gå til kommuner som har høye kostnader knyttet til mange fritidsboliger. 7. Åpent spørsmål. Har ditt parti programposter som er av særlig betydning for hyttefolket ber vi om at disse kort redegjøres for.