Sanderstolen har alt: Førsteklasses kj Spa, svømmehall, badstuer, trimrom. på alle rom og bar med alle rettlghetc



Like dokumenter
En orientering om synsforstyrrelser etter hjerneslag Slag og syn

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om synsforstyrrelser etter hjerneslag

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Når slaget rammer - hva ser du da?

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

SYNSPEDAGOGISK OPPLÆRING ETTER SYKDOM ELLER SKADE. Synspedagog Eva Iren Barkved Leirvik Synspedagog Grethe Trevland Hegreberg

Del Hjerneslag

Nervesystemet og hjernen

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær)

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Gode råd ved utforming av butikk

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre

Øyet og synsfunksjonen

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

Hvem er vi? The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

Fra valp til førerhund

ØYET. - Verdens fineste instrument

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

gjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Angst en alarmreaksjon (1)

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Enkle ledsagerteknikker

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen?

Har du hjerteflimmer?

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

PPT Informasjon 26 Januar Helsehuset, Fosnagata Kristiansund Telefon Runar Alstad, Optiker.

Gode råd til en bedre utformet butikk

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk. Syn og CP 2007

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Norsk Forening for Slagrammede (NFS) HJERNESLAG. En orientering til slagrammede og pårørende

Alt går når du treffer den rette

Ulike løsninger og muligheter. Simon Birkals Optiker/Rådgiver // Rådgivning og utredning NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Viktig sikkerhetsinformasjon

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen?

Leve hele livet - i et synsvennlig hjem!

alt du bør v i t e o m s y n e t d i t t

Pasientveiledning Lemtrada

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO)

Fortsett å bli bedre!

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Hva i all verden er. epilepsi?

Del Hjertesykdommer

Bekkenbunns- og blæretrening

Til deg som er barn. Navn:...

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Fallforebygging. Fagfag om fall

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

Transkript:

Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om synsforstyrrelser etter hjerneslag 42 o Oslo-Aiesund Sanderstolen har alt: Førsteklasses kj Spa, svømmehall, badstuer, trimrom. på alle rom og bar med alle rettlghetc Norsk vinter på det beste! Milevis med godt preparerte. løyper. Terreng som passer kort vei 111 alpinsenter. Lys bakke for de minste og e< skøytebane. Firehjuls IT'' barn og ungdom. VInterferien du drøm Full av opplevelser ute hele familien. Stort bame skoleferien, med bl.a. tl) vinterridning. Bamedoskc Familiepakke for 2 Inkl. full peo 5 dogn: 8500,-, Se: www.sander ~ ~ REISELIV ;.;;::s- -- ----- - ~... ;.:.:.:,~ :.-:..: Slag og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Hjerneslag er en skade der det har oppstått en forstyrrelse i blodtilførselen til hjernen. Dette skjer hovedsakelig på to måter: Ved blodpropp hvor en blodåre tettes igjen av levret blod (ca. 85 /o av tilfellene), eller ved hjerneblødning hvor et blodkar i hjernen sprekker (ca. 15 /o). Hjerneskade kan oppstå få minutter etter svikt i blodtilførselen. l Norge rammes årlig om lag 15 000 mennesker av hjerneslag, menn noe hyppigere enn kvinner og risikoen øker betydelig med alderen. Det er stort sett eldre mennesker som blir utsatt for hjerneslag, men unge kan også bli rammet. De ulike vanskene som kommer etter et slag, er bestemt av hvor i hjernen skaden er lokalisert. Språkvansker og motoriske forstyrrelser er kjente følger av slag. Mindre kjent er det at over 60 /o opplever synsforstyrrelser. Forstyrrelsene varierer i art, omfang og grad, og kan gi store vansker med f.eks. lesing og orientering. -~ REISELiv - ----- ~r::~- - --- ~,.:::.;:,.";.":.:' Oslo-Ålesund Uforstyrret blikk: Slik ser avissiden ut for en med normalt syn. Det er ikke mange som vet at over 60 /o opplever synsforstyrrelser etter hjerneslag. HIERNESLAG Hjerneblødning (l 5o/o av tilfellene) skyldes sprekk i pulsåre i hjernen. Blodpropp (85o/o av tilfellene) skyldes blodpropp som kan: Oppstå i hjernens pulsåre. ~--~-- Løsne fra pulsåre på halsen. Oppstå i hjertet, f.eks. ved hjerteflimmer eller hjerteinfarkt.

Ikke den samme: Jegeren og idrettsmannen Henning Fredriksen (53) ble hardt rammet av slag for ni år siden. -Jeg er blind på høyre øye og ser bare litt på venstre. Jeg kan ikke lenger lese, forklarer Henning, som også har fått pro-blemer med å snakke. o Arsaker og varsellamper De viktigste risikofaktorene for å få slag er de samme som for hjerteinfarkt: Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, arvelig disposisjon, røyking og diabetes (sukkersyke). Overvekt, alkoholmisbruk og liten fysisk aktivitet kan også spille en rolle. Symptomene på hjerneslag varierer fra lett utmattelse eller prikking i huden til bevisstløshet og død. Man skal umiddelbart kontakte lege eller ri nge 11 3 dersom noen av følgende symptomer opptrer pl utselig: Tåkesyn, synstap eller dobbeltsyn, svekkelse/ nummenhet i ansiktet, armer, bein eller siden av kroppen, sterk hodepine uten opplagt årsak, uforklarlig svimmelhet, ustøhet eller fall ledsaget av ett eller flere symptomer som nevnt over. Dersom medisinsk behandling iverksettes raskt, kan skadene reduseres. Noen ganger kan man få forvarsler, f.eks. føle seg uvel eller få kortvarig synstap på ett øye, synsfeltutfall eller forbigående dobbeltsyn. Dette kan være et lite slag (drypp) og bør ikke ignoreres, men vurderes av lege. l noen tilfeller kan kraftigere slag forebygges ved å ta disse signalene på alvor.

Synsforstyrrelser etter slag Synsimpulsene har lang vei fra lysbrytning, via netthinnen og gjennom synsnerven til forskjellige hjerneområder før det dannes et helhetlig bilde. Det vanligste synsproblemet ved slag er synsfeltutfall som rammer evnen til å se til en av sidene, såkalt homonym hemianopsi. Utfallet kan også være i øvre eller nedre hjørne av synsfeltet. Er skaden lokalisert i høyre del av hjernen, opptrer synstapet på venstre side, og motsatt. Enkelte kan bli blinde etter slag, på ett øye eller begge. Øyemusklene fungerer i et fint samspill for å kunne fokusere på det vi ønsker å se. Etter et hjerneslag forekommer ofte svekkelse av denne øyemotorikken, slik at synsinntrykkene blir uoversiktelige og usammenhengende. Visuell neglekt kan være en annen konsekvens. Det er ikke et fysisk sansetap som synsfeltutfallet, men en redusert/manglende oppmerksomhet på gjenstander/ mennesker i den ene synsfelthalvdelen. Andre synsforstyrrelser etter slag er: Dobbeltsyn, lysømfintlighet, tørre/såre øyne, hallusinasjoner (ser syner) og svekket visuell hukommelse (gjenkjenner ikke ansikter, objekter, bokstaver). Flere av forstyrrelsene kan oppstå samtidig, de kan være forbigående eller varige. Borte: Den synsforstyrrelsen som er oftest forekommer etter slag, er utfall i synsfeltet. Mest vanlig er at man ikke ser til en av sidene. Men utfallene kan også være i øvre eller nedre hjørne av synsfeltet.

livet etter slaget Sjeldent tilfelle: Bare 27 år gammel fikk Ros-Mari Emilsen (29) hjerneslag. - jeg ser stykkevis og delt, noe som f.eks. gjør det vanskelig å gå i trapper og å lese, sier hun. Problemer med synet etter et slag, kan skape store vansker i dagliglivet. Noen opplever ikke selv at det er noe i veien med synet. Det som blir borte i synsfeltet oppfattes ikke nødvendigvis som et svart hull eller noe som mangler. Bildet fylles ut på et vis. Men med utfall i synsfeltet, støter man ofte borti ting som befinner seg i det området hvor synet er borte. Å gå i butikker kan være vanskelig fordi ting/mennesker plutselig dukker opp fra den blinde siden. Å skille trappetrinn fra hverandre blir gjerne en utfordring. Man velter kanskje glass og overser det som ligger i blindsonen på tallerkenen. Synsfeltutfallet gjør at ord forsvinner i en tekst. Det blir strevsomt å lese. Svekkelse i øyebevegelsene, som gir usammenhengende synsinntrykk, fører også til orienteringsvansker og leseproblemer. Ved neglekt er det vanlig at vedkommende overser "det som skjer" på den ene siden. En mann med neglekt kan f.eks. unnlate å barbere den ene siden av ansiktet. Mange synes de blir mer klumsete og usikre som følge av synsforstyrrelsene. Ikke sjelden blir også tankemessige ferdigheter og hukommelsen redusert etter slaget. Noen blir redde for å forlate hjemmet. Dette fører til lavere aktivitetsnivå og ensomhet. Personer med disse synsforstyrrelsene har ofte et forklaringsproblem overfor omgivelsene som ikke forstår at vedkommende kan se potetene på tallerkenen, men ikke kjøttet. Eller at man ikke gjenkjenner en venn på gata, fordi denne er i blindsonen. Det er et ikke-synlig synsproblem!

Behandlingsmuligheter Synsforstyrrelser etter hjerneslag avdekkes i liten grad og vies ikke mye oppmerksomhet i rehabiliteringsapparatet. Kartlegging av synsfunksjonen skjer gjennom avanserte tester i et samarbeid mellom øyelege, spesialist i hjerneskade, synspedagog og optiker. Dette er viktig for å få maksimalt utbytte av restsynet og for å planlegge tilpasning og trening. Synet betyr svært mye for resten av rehabiliteringen. Medisinsk behandling finnes ikke mot disse vanskene. Derfor blir pasientene ofte fortalt at det ikke er noe å gjøre. Ny, norsk forskning viser imidlertid at målrettet synstrening har en positiv effekt. Synstreningen består av ulike øvelser som trener øyemotorikk og muskulatur og stimulerer det skadde synsfeltområdet. Bruk av spesielle dataprogram, bokstavbrikker, plansjer, lysbilder og tekst-hjelpemidler gir økt kapasitet i synsfeltet og stødigere øyemuskulatur. Resultatet blir riktigere og raskere lesing, samt bedre orienteringsevne. Det er viktig å komme tidlig i gang med denne behandlingen for å oppnå best mulig resultat. Øyetrening: Hos synspedagog Evy Baustad trener Ros-Mari Emilsen øyemotorikk og -muskulatur, f.eks. ved at bokstavbrikker beveges foran øynene.- Det skadde synsfeltområdet stimuleres og hun øves i å utnytte restsynet maksimalt, forklarer Baustad.

Rehabilitering og hjelpemidler Det er viktig å vite om mulighetene til å leve et aktivt liv til tross for nedsatt syn. Norges Blindeforbunds (NBFs) sosial- og besøkskontakter er selv synshemmede. De kan komme hjem til deg å fortelle om tilbud og rettigheter. På NBFs kurssentre lærer man å mestre dagliglivets gjøremål med redusert syn, får orienteringstrening med hvit stokk og opplæring i punktskrift (blindeskrift). NBF har spesialkurs for deg med synsforstyrrelser og nedsatt bevegelsesevne. Ved tap av synsfunksjonen ( voksen alder, kan man søke om opptrening på hjemstedet etter Lov om opplæring (herunder voksenopplæring). Kompetansesentrene Huseby og Tambartun tilbyr rehabilitering for voksne ny-synshemmede. De kan diagnostisere, kartlegge synsfunksjon, utprøve hjelpemidler, anbefale tiltak og tilby kurs og opplæring. Slagrammede kan ha nytte av spesiallamper med lysdemping, filterbriller mot lysømfintlighet, svaksyntoptikk (luper, elektronoptikk), forstørrende lese-tv og lydbøker. Med hvit stokk eller førerhund bl ir det lettere å ta seg trygt fram. Mange av disse hjelpemidlene kan en søke om å få låne fra Folketrygden (hjelpemid-delsentralen i fylket). Nytte og glede: Egil Borg (80) har synsproblemer etter en hjerneblødning.- Jeg kan velte glasset og overser deler av maten på tallerkenen, sier han. På Blindeforbundets kurs har han lært å bruke hjelpemidler og møtt mange i samme båt. Snakk med synskontakten eller ergoterapitjenesten i din kommune. Enkle knep kan lette hverdagen for en som har lese- og orienteringsvansker: En rød strek langs høyre marg i boka, vil fortelle en med høyresidig synsfeltutfall at linja er slutt. Ved å dreie tallerkenen, kommer kjøttet til syne. Ommøblering og tilpasninger i hjemmet kan hjelpe den som bare ser til en side. Mange legger seg til kompenserende hodestillinger for å få øye på det som befinner seg i "blindsonen". Dette kan imidlertid føre til belastningsvansker. Trening av øyemotorikken vil være en bedre løsning.