Vil tvinge fram storkommune

Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr.8 Fredag 07.03.2003 Gratis Kommentar side 2 «Kan man være feminin og feminist på samme tid?» TEMA: KVINNEDAGEN Foto: Elin Harstad Iversen Unge kvinner - Vi vil ikke bli ledere, sier Stine M. Innselset (19), Stine Fet (18) og Marielle Hauge (18) (bildet). Side 8 og 9 TVANG: - Vi må tvinge kommunene sammen, sier Svein-Helge Hanken, fylkesleder i Unge Høyre. (Foto: Elin Harstad Iversen.) Vil tvinge fram storkommune Mange kvinner Volda ligger helt i teten når det gjelder likestilling. Kommunen er på 9. plass i følge en rangering fra Statistisk sentralbyrå. Eldre kvinner Side 4 SAMMENSLÅING. Møre og Romsdal Unge Høyre vil tvangsredusere antall kommuner i fylket fra 38 til 10. Dette innebærer at Volda, Ørsta, Herøy, Ulstein, Hareid, Sande og Vanylven blir én kommune. MOTSTAND. Ungdomsrådet i Ørsta går i mot forslaget. De mener forholdene er store nok allerede og frykter at en sammenslåing vil føre til tap av nærhet. Side 3 18 mill. til Remmereit LØNNSOMT. Jan Remmereit gjer stadig god butikk på Natural ASA. Nær 18 millionar kroner netto får nå Voldamillionæren i aksjeutbytte. Side 5 Foto: Hilde Kristin Strand Øyralandet Kvinneforeining er den eldste kvinneforeininga i Volda. Sjølv om snittalderen er godt over 80 år held, Hjørdis Kvangarsnes (bildet) og dei seks andre damene framleis koken. Side 6 og 7

2 LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - Fredag 07.03.2003 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Tøft med tvang Igjen reiser Høyre diskusjonen om effektiviseringa av kommune-norge. Denne gangen er det ungdomspartiet som er ute med forslaget. Under forrige helgs Fylkesårsmøte i Høyre ble de yngres forslag mottatt med solid støtte. Søre Sunnmøre skal slås sammen til en storkommune, og det skal, om nødvendig, gjøres med tvang. For Søre Sunnmøre vil det en ny storkommune bety at sju tidligere kommuner, i varierende størrelse, slås sammen til én. Unge Høyre tror at dette vil gi bedre tjenestetilbud, økonomisk gevinst, mer ressurser til helse og skole og å danne en motvekt mot Ålesund. Det er på det rene at Norge er på topp i Norden i antall kommuner. Våre 434 kommuner er i en klasse for seg sammenliknet med både Sverige og Danmark. I omorganiseringa av kommune- Norge ligger det helt klart store økonomiske gevinster. Hvorfor skal vi ha sju administrasjoner, så lenge vi kan klare oss med en? Kommunerøttene våre er dype og strekker seg naturlig nok langt tilbake i tid. Det er heller ikke reint få kameler en volding må svelge for å frivillig forene seg med Ørsta og Hareid og omvendt. Men en skal også huske på at digital revolusjon, bedre samferdselsløsninger og nye måter å utføre tjenester på, sakte men sikkert tvinger fram endringer av offentlig sektor. Det er en realitet vi må innse. Likevel må kommunesammenslåing også i framtida være en frivillig sak. Og valget må gjøres av hensyn til innbyggernes ve og vel. Ikke fordi et ungdomsparti synes det høres tøft ut i et partiprogram. E r jeg feminist? Hva er det i så fall? Jeg identifiserer meg ikke med Ottar eller Fittstim. Jeg brenner ikke bh er jeg kjøper pushup. Jeg barberer leggene hver dag og elsker at menn åpner dører og kjøper blomster. Kan man digge både kvotering og Chanel? Kan man være feminin og feminist på samme tid? M ange jenter av i dag velger å si at de er negative til kvinnekamp. Celina Midelfart uttalte at hun ikke var feminist, og menn i hele landet pustet lettet ut. Den pene dama, det ville ødelagt alt om hun hadde vært rødstrømpe! Alt er jo så greit for Celina. Alt er egentlig greit for meg óg. Men hvorfor er det dét? Fordi noen har kjempet kampen for oss. Jenter, enten dere vil det eller ikke; rødstrømpene har gitt oss den friheten vi har i dag. De ofret bh er og blanke legger for vår skyld. I FEMININ FEMINIST ettertid er feminisme blitt et skjellsord. Svært få jenter gir seg selv merkelappen feminist fordi ordet er negativt ladet. Det forbindes med hårete, mandige damer med slappe bryst og piggsveis. Feminist er lik mannehater. Hvilket ikke er akkurat idealkvinnen i 2003. Vi trenger visst et nytt ord, et vi tør bruke. For vi kan ikke lene oss tilbake og være fornøyde.det private næringslivet har kun 7 prosent kvinner i toppledelsen innenfor NHO-området. Styrene i de børsnoterte selskapene er også svært mannsdominerte med en mannsandel på over 90 prosent. Flere forskningsrapporter fastslår at kvinner ikke bare er kvalifiserte, men også ønsket i lederposisjoner. Hvorfor skjer det da ingenting? Regjeringen vedtok i 2002 et forslag om kjønnskvotering til næringslivet. Innen 2005 må allmennaksjeselskap oppnå kravet om 40 prosent kvinneandel i styrene, ellers vil loven tre i kraft. En lov. Fordi vi ikke er bra nok. M an kommer jo ikke utenom kvotering. Dette ordet som vekker slik harme både hos kvinner og menn. Argumentene går blant annet ut på at kvotering vil føre til b-stempel eller at de best kvalifiserte til jobben vil bli forbigått. For å unngå dette kan man Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, se www.presse.no eller ring tlf. 22 40 50 40. Redaksjon Illustrasjon: Trygve Selnes Nielsen eventuellt ty til moderat kvotering. Det vil si at av to med like kvalifikasjoner blir kvinnen foretrukket. Slik slipper man også problemet med at den beste ikke vinner. Et lite sidespor; hvem bestemmer hvilke som er best kvalifisert? Er ikke det ofte gutteklubben grei? J enter er også gjerne mot kvotering. Det er nedverdigende, mener de. Jaså. Hva med alle de menn som i kraft av nettopp det å være mann har blitt kvotert inn i styrer i årevis? Er det bare jeg som stusser når jeg på TV ser møter fra FN, fra EU, fra Kværner, fra hva som helst som har med makt å gjøre og ser nesten bare menn? Jeg må få lov å reagere på det! Hever dere øyenbrynene, jenter? Og hva med dere, gutter? Synes dere det skal være sånn? Vi kommer aldri til å gå tilbake til kjøkkenbenken! Så frykter dere at vi vil ta over verden? Det er nok ikke det vi ønsker. F or jeg vil være jente, jeg. På alle måter. Jeg vil nå frem uten å måtte oppføre meg som en mann. For det klarer jeg ikke uansett. Så la meg være feminin, men se ikke forbi meg av den grunn. Ikke le og kall meg rødstrømpe hvis jeg blir sint fordi menn overkjører kvinner. Jeg trenger ikke løfte blikket særlig høyt for å se at det skjer rundt meg, det skjer med meg, og det er ikke alltid jeg legger merke til det engang. Svært mange kjønnsmønstre ligger dypt forankret i oss, og det er kanskje derfor mange ikke hever øyenbrynene ved et TVbilde fyllt av menn i dress. La meg si at det opprører meg. La meg si det, uten å få høre at jeg vil at kvinner skal herske alene i verden. La meg si det, uten at jenter rynker på nesen og sier at de er mot de feminist-greiene. La meg si det, uten å få høre at jeg er søt når jeg er sint. Det er nemlig ennå ting som er feil. Kari Spets RI spetsk@student.hivolda.no SPETSKARI SP fghfghdrgdfghj Ansvarleg redaktør: Paul Bjerke Vaktsjef: Jarle Fredagsvik Tipstelefon: 70 07 51 89 Tipsfaks: 70 07 76 72 E-post: neravis@student.hivolda.no Nærnett: nernett.hivolda.no Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Aarflots Prenteverk, Volda Opplag: 1200

Næravisa - Fredag 07.03.2003 NYHENDE 3 Vil ha storkommune Unge Høyre i Møre og Romsdal vil slå sammen Volda, Ørsta, Herøy, Ulstein, Hareid, Vanylven og Sande til én kommune. Dette bør skje under tvang, mener ungdomspartiet. ELIN HARSTAD IVERSEN Forslaget til Unge Høyre går ut på å redusere antall kommuner i Møre og Romsdal fra 38 til 10. Dagens sju kommuner på Søre Sunnmøre blir da slått sammen til én. Under fylkesårsmøtet i Høyre forrige helg fikk ungdomspartiet med seg mange sentrale høyrepolitikere på forslaget, blant andre ordfører i Kristiansund Dagfinn Ripnes. - Dessverre ble det likevel ikke flertall for tvungen sammenslåing av kommuner, sier en skuffet Svein-Helge Hanken, fylkesleder i Unge Høyre. - Overmoden Hanken argumenterer med at sammenslåing vil gi bedre tjenestetilbud til innbyggerne: - Kommunesektoren er overmoden for en omstilling. Det er flere hundre millioner kroner å spare på å slå sammen kommunene slik vi foreslår. Ved å kutte administrative stillinger kan det settes inn flere ressurser på viktige områder som helse og skole. En større regionenhet på Søre Sunnmøre vil også utgjøre en motvekt mot Ålesund, mener han. Støtte lokalt Linda Løvik i Volda og Ørsta Unge Høyre støtter partiet i planene om sammenslåing. - Jeg stiller meg helt og fullt bak dette forslaget. Vi bor i et overadministrert land, hvor kommunegrensene er foreldet. Det er på tide å bruke tvang for å slå sammen kommunene på Søre Sunnmøre, sier Løvik. - Hvor reelt er det at dere får viljen deres gjennom? - Vi håper at politikerne lokalt vil forstå hvor viktig sammenslåing er for å spare penger og bedre kommunale tjenester. Greier de å forstå dette, vil de være positive, tror Løvik. - Taper ikke nærhet Hun frykter ikke at innbyggerne vil føle tap av nærhet og identitet i en storkommune. - Jeg tror ikke folk bryr seg så mye om det. I dag reiser vi mye rundt og benytter oss av tilbud i nabokommunene. Jeg har faktisk inntrykk av at mange ønsker å bli større. - Har dere tenkt på hvor admi- STORKOMMUNE: - Alle de sju kommunene på Søre Sunnmøre bør slås sammen med tvang, mener Linda Løvik i Volda og Ørsta Unge Høyre. (Foto: Hedda Lunder Bredvold) nistrasjonen for en storkommune skal ligge? - Ørsta eller Volda vil være det naturlige senteret på Søre Sunnmøre, mener Løvik. Unge i Ørsta protesterer - Det er neppe lurt å slå sammen alle disse kommunene, sier Lars Øye og Jon Gjersdal, henholdsvis leder og nestleder i Ørsta Ungdomsråd. De tror en slik løsning kan gi økonomiske fordeler, men at tap av nærhet vil gi et mer tungrodd system. - Vi som driver ungdomsarbeid ser hvor lang tid det kan gå å få gjennom saker i Ørsta kommune i dag. Hvordan vil det da bli hvis vi skal slå oss sammen med seks andre kommuner? Forholdene er store nok allerede, mener Øye og Gjersdal. iversel@student.hivolda.no Markert nedgong for allmennfag Dei vidaregåande skulane på Søre Sunnmøre opplever ti prosent nedgong i talet på søkjarar til allmennfagleg studieretning i forhold til i fjor. HILDE KRISTIN STRAND På Søre Sunnmøre har det vore ei dreiing i retning av at fleire søkjer yrkesfag dei siste åra. Det fortel assisterande fylkesutdaninngssjef Sverre Hollen. Dersom ein ikkje tek omsyn til at talet på elevar som søkjer har minka noko, opplever Volda vidaregåande skule ein nedgong på 50 prosent i søkjinga til allmenne fag. - Dette er færre søkjarar enn me rekna med, men det er viktig å merka seg at desse tala berre gjeld dei som har allmennfag som førsteval, seier Ingeborg Øye Dahl ved Volda vidaregåande skule. Volda har tradisjonelt vore sterk på allmennfag, men trenden med færre søkjarar byrja i fjor. Då var skulen overraska over at dei greidde å fylla fire grunnkursklassar. Til hausten er det ikkje sikkert at det vert meir enn tre førsteklassar på allmenne, økonomiske og administrative fag. Media populært Allmenne, økonomiske og administrative fag har ein oppslutnad på berre 28,5 prosent i Møre og Romsdal. Talet har aldri vore så lågt før. Den største oppgongen finn ein på mekaniske fag, sal og service og helse-og sosialfag. Av 88 avgangselevar på Volda ungdomsskule er det berre 23 som har søkt allmennfag som førsteval. Dette er ein klar nedgong frå i fjor. Liknande tal frå Ørsta ungdomsskule manglar, i og med at elevane for første gong har søkt via internett i år. Men det som er klart, er at musikk, dans og drama og medium og kommunikasjon er populære linjer, og desse er ein konkurrent til allmennfag. Vil til Ørsta - Hos oss har over 50 prosent av 10.klassingane søkt yrkesfag i Ørsta, fortel rådgivar ved Dalsfjord skule, Marit Tjelle Drabløs. Dette er ein trend som har vore dei siste åra. Ved Folkestad skule er det ingen som har sett allmennfag opp som førsteval på søknaden sin, fortel rådgivar Per Arne Kile. - Elevane ønskjer heller studiekompetanse med ei spesialisering, så nokre av elevane som til dømes Unge i Volda vel yrkesfag stranhi@student.hivolda.no 10. klassingane Birgit Strøm Synnevåg, Rune Fet og Anders Lundberg følgjer trenden med å søkja seg vekk frå allmennfag. HILDE KRISTIN STRAND Birgit har søkt medium og kommunikasjon grunnkurs, medan Rune og Anders ønskjer å gå sal og service. Alle tre er elevar ved Volda ungdomsskule. Talet på voldaelevar som vil gå på Noko nytt - Kvifor søkjer de ikkje allmennfag? - Allmennfag er kjedeleg, eg trur karakterane mine hadde vorte dårlegare dersom eg skulle gå der, meiner Anders. - Og ein kjem inn på det uansett, trur Rune. - No har me gått her i tre år, og då kan det vera greitt å prøva noko anna, seier Birgit, og legg til det me har her er jo tilnærma allmenn- fag. Ho har plassert allmennfag på andre plass på søknaden sin, Rune har det på tredje. Lite på skule - Eg trur fleire elevar vil gå mindre har søkt medium og kommunikasjon hadde nok søkt på allmennfag dersom desse nye linjene ikkje hadde vorte oppretta. Også Sæbø skule, Austefjorden skule og Vartdal skule rapporterer om flest søkjarar til yrkesfaglege studieretningar. på skule, og då er yrkesfag med to år på skule og to år i lære eit godt alternativ, seier Anders. Verken han, Rune eller Birgit er sikre på kva dei vil verta. stranhi@student.hivolda.no IKKJE ALLMENN: Anders Lundberg (t.v), Birgit Strøm Synnevåg og Rune Fet er blant 10. klassingane som ikkje har søkt allmennfag.(foto: Hilde Kristin Strand)

4 NYHENDE Næravisa - Fredag 07.03.2003 KVINNEVELDE: På Volda Sjukehus jobber det 90 prosent kvinner. Kirurgisk avdeling er intet unntak. (Foto: Katharina Dale Håkonsen) På topp ti i likestilling Volda ligger helt på topp i landet når det gjelder likestilling. Av alle landets kommuner er Volda på 9. plass. Møre og Romsdal får derimot bunnoteringer. KATHARINA DALE HÅKONSEN Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Volda kommune ligger på niende plass av 434 norske kommune. Oversikten har prøvd å få frem i hvilken grad kvinner deltar i politikken, har høyere utdanningen og er yrkesaktive. Bevisst tenkning Volda kommune skårer svært høyt på flere områder. De har full barnehagedekning, og kvinner er bra representert i kommunesty- ret. Voldas varaordfører, Ingeborg Lyngnes Dahle, forteller at kommunen bevisst arbeider for likestilling. Ved politiske valg prøver vi alltid å få annenhver mann og kvinne til å stille på partilistene. Vi arbeider også for å få flest mulig kvinner i ulike styrer, sier varaordfører. Pinlige tall Leder i Likestillingsutvalget i Møre og Romsdal, Gudny Fagerhol, mener at sykehuset og Høgskulen i Volda fører til at kommunen skårer svært bra på oversikten. På sykehuset er det 90 prosent kvinnelige ansatte og mange kvinner jobber på høgskolen og videregående skole. Inntektsnivået på skolene er relativt høyt. Det er en av faktorene som bidrar til at Volda gjør det bra på en slik oversikt, forteller Fagerhol. Derimot er lederen i Likestillingsutvalget skuffet over resten av kommunene i Møre og Romsdal. De ligger helt på bunnen sammenlignet med landets fylker. I praksis blir det ikke ført en likestillingspolitikk i kommunene. Vil hindre ulykker Flere ti-talls gravstøtter ligger i horisontalt stilling på kirkegården i Volda. Gravstøttene er nede i påvente av sikring, ifølge kirkevergen ved Volda kirke, Jostein Stråbø. ARILD STRØMMEN Volda kirke har i høst og vinter sikret to hundre av omtrent 1000 gravstøtter, som ledd i forebyggende arbeid for å hindre ulykker. Arbeidet vil pågå utover våren. NEDE FOR TELLING: Gravstøtter ligger nede i påvente av sikring. (Foto: Arild Strømmen) Farlige gravminner Sikringsarbeidet startet etter at gravminner som veltet forårsaket flere tragiske ulykker i fjor sommer. På Værnes kirkegård i Stjørdal forsøkte en 4 åring fra Volda å klatre opp på et gravminne som ikke var boltet fast. Støtten veltet over jenta, og hun omkom senere av skadene. Familienes ansvar Volda kirke har sikret et par hundre gravstøtter så langt. Det meste av arbeidet ble gjort i høst, men også under mildere perioder i vinter. Når tela forsvinner kan de gjenstående 800 gravstøttene bli boltet fast til sokkelen, slik gravferdsloven pålegger. Loven, som trådte i kraft i 1997, slår fast at alle gravsteiner skal boltes fast. Videre er det festeren av graven som skal betale for sikringen. Det er hver enkelt families oppgave å påse at gravstedet er sikret, men vi har det overordnede ansvaret. Det er et omfattende arbeid å kontakte familiene, sier kirkevergen, som håper arbeidet skal være ferdig senest 1. oktober. stroma@student.hivolda.no Tallene er både nedslående og pinlige. De viser også at arbeidet med likestilling ikke har ført frem, sier Fagerhol i et intervju med NRK. Mannsvelde i Ørsta Ørsta kommune ligger midt på treet med en plassering på 255. plass. Til tross for at 75 prosent av de ansatte i kommunen er kvinner, består ledergruppen av kun menn. Både rådmannen, lederen for sentraladministrasjonen og de tre seksjonssjefene er menn. Randi Aarseth, lønn- og personalsjef i Ørsta, innrømmer at Distriktsvegsjef Kirsti Slotsvik vitja i går Ørsta og Volda i samband med utforminga av Handlingsprogrammet frå 2006, men ville ikkje uttala seg om kva prosjekt som var viktigst. - Kommunane må sjølv prioritera ynskjelista si, var det einaste ho ville seia. Dermed spela distriktsvegsjefen ballen over til kommunen, men ordførar Knut Bere hadde mange ynskje og ville ikkje koma med prioriteringar. Han legg likevel ikkje skjul på at kommunen ikke har noen umiddelbare planer for å forbedre likestillingen. Har dere vurdert å ansette et likestillingsombud? Nei, det har vi ikke. Jeg tror ikke det vil gi resultat. Men i hvert enkelt tilfelle tenker vi likestilling, sier Aarseth. Ørsta er tilknyttet likestillingsplanen for fylket. Kommunen plikter derfor å forbedre likestillingen. hakonk@student.hivolda.no Kommunane må prioritera vegprosjekt Ordførar Knut Bere presenterte ei lang ynskjeliste for distriktsvegsjef Kirsti Slotsvik i går då ho vitja Volda. Høgt på lista står ynskjet om nattferje. SIRI HANDELAND ynskjet om nattferje på E39 står høgt på lista. Aktuelt med anbod Distriktsvegsjefen kunne ikkje lova noko konkret for nattferja si utvikling, men peika på kor viktig det er at desse strekningane ikkje stansar opp om natta. - Me må poengtera for dei i hovudstaden at distrikta heng i hop, også om natta, sa vegsjefen. - Vil det vera aktuelt å leggja ferjeløyvet ut på anbod? - Ikkje så langt eg veit førebels, men det avheng av utviklinga vidare. Dersom det skjer vil også tilbodet om nattferje stå sentralt i eit slikt løyve, fortalde Slotsvik. Ordførar Bere ser heller ikkje bort ifrå at anbod kan bli aktuelt. handes@student.hivolda.no

Næravisa - Fredag 07.03.2003 NYHENDE 5 18 millionar i utbytte Millionær Jan Remmereit tener seg stadig rikare på sal av kosttilskot. Han får nå eit utbytte på nær 18 millionar kroner netto. SIRI HANDELAND - Dette vil eg ikkje kommentera, seier Remmereit sjølv. I innkallinga til generalforsamlinga 19. mars foreslår styret i Natural ASA eit utbytte på fem kroner per aksje i 2003. Med tre og ein halv millionar aksjar gjer voldingen dermed god butikk på sal av kosttilskotet Tonalin CLA. Rein inntekt Når han nå kan ta ut utbyttet sitt og overføra pengane frå firmaet til seg sjølv, vil også verdien i selskapet minka tilsvarande. Dette vil seia at når Remmereit hevar utbyttet sitt, vil teoretisk sett verdien på dei attverande aksjane i Natural minka med fem kroner. - Når ein aksjonær tar ut utbyttet, vil verdien på aksjane synka der og då, men over tid uttrykker dette ei forteneste, seier Torstein Dahle, høgskulelektor ved Høgskulen i Bergen. - Selskapet blir fattigare og det får mindre kapital å møta framtida med. Men for aksjonæren er dette ei rein inntekt, trass i at verdien på aksjane synk der og då. Fryktar skatt Mange aksjonærar fryktar at ak- sjeutbytte vil bli skattepliktig og difor ynskjer ein gjerne å ta ut utbyttet sitt nå. Den 19. mars tar generalforsamlinga i Natural r den endelege avgjerda om kor mykje aksjonærane får ta ut. Lisensavtale 17. februar i år trådte lisensavtalen mellom Natural ASA og den internasjonale ingrediensleverandøren Cognis i kraft. Dette gir Cognis eksklusive rettar til produksjon, sal og marknadsføring av Tonalin CLA. Som eit resultat av denne avtalen, blir nå store delar av inntekta tilbakeført til selskapet sine aksjonærar. FAKTA Kva er Tonalin CLA? Tonalin CLA (Conjugated Linoleic Aid- konjugert linolsyre) er ei fleirumeitta feittsyre som finst naturleg i storfékjøt og meieriprodukt. Moderne fóring, industrielle jordbruksmetodar og lågfeittprodukt har ført til at den naturlege delen av CLA i kosten vår har sunke kraftig. Difor skal CLA hjelpa kroppen til eit betre forhold mellom feitt og musklar. Undersøkingar hevdar at trening kombinert med bruk av Tonalin CLA gir ein feittreduksjon på opp til 20 prosent utan at muskelmassa blir redusert, mot fire prosent for dei utan bruk av Tonalin. Kjelde: tonalin.no handes@student.hivolda.no STADIG RIKARE: Jan Remmereit kan nå ta ut eit utbytte på 18 millionar kroner (Foto Audun Asphjell) Drosjene reiser fra venterommet FLYTTER: Drosjesjåførene flytter fra kaia til Moritzmarka til høsten. Fra da av må kundene vente utendørs. (Foto: Hedda Lunder Bredvold) Drosjesentralen i Volda har fått nok av å betale for et venterom som grises til. På den nye sentralen på Moritzmarka må du vente ute. HEDDA LUNDER BREDVOLD Venterommet har blitt utsatt for mye hærverk. Dette har ført til større kostnader enn drosjesentralen er villig til å ofre. Nå flyttes kundene utendørs. - Noen negative reaksjoner kommer det sikkert, men det er egentlig kommunens oppgave å sørge for et offentlig venterom, sier John Einar Gjelsvik på Drosjesentralen i Volda. - Kommunens problem - Vi kommer til å si opp avtalen om venterom med Statens vegvesen. Rommet har blitt benyttet av alle og enhver. Vi forstår at kommunen ikke har penger til å supplere oss, men det koster for mye for oss også. Kommunen kunne i det minste ha satt en strek over både vann- og søppelavgift siden rommet benyttes av offentligheten, sier Gjelsvik. Nå er det opptil kommunen å skaffe tak over hodet på ventende drosjekunder. Leskur Om det ikke blir venterom så vil kommunen bygge et leskur på Moritzmarka. Det kom fram på møtet i planutvalget på tirsdag. Det blir bygd i forbindelse med den nye bussholdeplassen som bygges på samme sted. Drosjesjåførene ser fram til å flytte fra kaiområdet - Det blir roligere. Her på kaia har hvilende sjåfører våknet av fergetrafikken. Dessuten er sentralen vi har i dag vanskelig å kjøre både inn og ut av. Det er trangt og uoversiktlig både for kundene og oss, sier Gjelsvik. Plasseringen av sentralen er allerede godkjent av kommunen. bredvh@student.hivolda.no

6 REPORTASJE Næravisa - Fredag 07.03.2003 Med ein snittalder på godt over 80 held Øyralandets Kvinneforeining framleis koken. Og ikkje har dei tenkt å gi seg med det første heller. ENNO MED: Liv Hjorthaug (t.v.), Anna Bjørdal og Aashild Klepp er tre av sju medlemmer i den eldste kvin Spreke gamle damer LESTAR TIL MISJONEN: Eldbjørg Rotevatn var dagens vertinne. Ho er svelemeister og strikkar lestar til inntekt for misjonen. - Me held på så lenge me orkar, og tek eitt møte om gongen, smiler Eldbjørg Rotevatn. - Men vil du ikkje drikka kaffi før du byrjar å skriva? Saman med Margit Flote, Liv Hjorthaug, Anna Bjørdal, Aashild Klepp, Svanhild Bringsvor og Hjørdis Kvangarsnes er Eldbjørg den eldste kvinneforeininga i Volda. For ganske nylig er ogsaa en Kvindeforening for Voldens Sogn paabegynt. Den er for ny til at noget videre endnu om den kan berettes. Dette skreiv dåverande formann i Volda Misjonsforeining i årsmeldinga for 1861. Sidan den gong har foreininga eksistert, og har hatt 50 medlemmer på det meste. No er det berre desse sju att. Søst og tynne kaffikoppar Eldbjørg serverer kaffi og kaker, og damene småpratar. Assosiasjonane går kjapt i retning av søndagskaffi hos mormor slik det var då eg var liten. Bladfyken får smaka søst, mjølk som er kokt til ho vert klumpete. Så er det tilsett rosiner. Dette skal etast i lag med lefser. Damene er nøgde med at eg veit kva søst er. Eller rauddravle, som det heiter i min del av landet. Bordet er dekka med duk i hardangersaum og tynne koppar. Det går på omgong å vera foreiningsvertinne. Dei første åra var foreininga alltid i prestegarden, men det er lenge sidan det var slutt på det. - No vart me mette, seier ei av damene. Så syng dei eit bordvers etter maten før det er klart for program. Ein døyande rase? Leiaren i foreininga, Hjørdis Kvangarsnes, les høgt frå Misjonstidende. Ei foreining i Ålesundstraktene er vorten så stor at ho har måtta dela seg opp. - Trur de foreiningslivet kjem til å døy med dykkar generasjon? - Det er vel ein fare for det, meiner damene. - Det er vanskeleg å rekruttera yngre folk. Dei går ikkje på ettermiddagsforeining, seier Hjørdis. Gunnar Molvær, regionsleiar for NMS Møre seier at løysinga på problemet med at foreiningsdamene døyr ut, er å heile tida rekruttera nye 70-åringar. Då vil foreiningane halda koken. 40-åringar og 80-åringar i same foreining fungerer ikkje, seier han. Damene har lese om ei foreining som berre har eit medlem att. Nokre foreiningar har medlemmer som er rundt 50 år. Det er uvanleg, men dei finst. - Kanskje me skulle prøva å rekruttera STRIKKING: Handarbeidsproduksjonen er ikkje så viktig på møta som det var før.

Næravisa - Fredag 07.03.2003 REPORTASJE 7 neforeininga i Volda. Ein gong hadde foreininga 50 medlemmer. strikkar til misjonen SOSIALT: Kaffi, kaker og prat høyrer med på eit møte i foreininga. Song likeså. nokre menn? Nokre spreke pensjonistar?, smiler Anna. Nupereller Handarbeidet er kome fram. Men hovudsaka på møta er ikkje lenger å produsera til misjonen. No samlast kvinnene meir for det sosiale. Men dei strikkar og syr heime framleis, og den årvisse julemessa er viktig. Då vert det som vert produsert gjennom året seld til inntekt for misjonen. Øyralandet er tilknytta Det norske misjonsselskap. Eldbjørg og Svanhild strikkar lestar, Margit lagar nupereller. Ei lang remse med ørsmå rundingar vert laga ved hjelp av ein skyttel, ei nål og tynn, tynn tråd. Nuperellene kan festast på kanten av ein duk eller eit lommetørkle. - Eller på ei barnepute, seier Margit og smiler lurt til meg. Ein må ha ein god porsjon tolmod og ikkje minst godt syn for å laga nupereller, så Margit har sikkert lagt merke til gullet på høgrehanda mi òg. Masse kollekt - Skal me lesa meir?, spør Hjørdis. - Anna, har du lese om Etiopia? Det har Anna, men det er ikkje så farleg. Hjørdis les om kristendom i Etiopia. «Vær med der det skjer» sluttar artikkelen. - Og så finn me fram kollekten, seier Hjørdis. Eldbjørg finn fram ei skål, og vips, så er ho full av pengar. - 1140 kroner fekk me inn i dag, seier kasserar Anna nøgd. Kollekten er noko av det viktigaste på møta. I fjor samla foreininga inn 15000 kroner. Det er ikkje verst! I tillegg til å strikka, laga nupereller og gi kollekt jobbar damene for gjenbruksbutikken i Volda. Dei ulike misjonsforeiningane samlar inn brukte ting og sel dei der. Alle pengane går til misjonen. Butikken er ei god moglegheit for fattige studentar til å skaffa seg billege kaffisett og liknande, reklamerer dei. Svelemeister - No må du skriva rett, seier damene formanande i det eg er på veg ut døra. Dei gremmer seg over skrivefeil i Møre, og Hjørdis som er gamal lærar finn nokre ho ikkje likar i Misjonstidende òg. - No slengjer folk bokstavane på og let det verta som det vert, seier Anna. Eg forsikrar dei om at eg skal skriva på nynorsk. Med meg på vegen får eg ein heil pose sveler hos Eldbjørg. I følgje foreiningsvenninnene er ho svelemeisteren. Det er ein månad til neste møte i Øyralandets Kvinneforeining. Tek ein eitt om gongen kan ein kom ganske langt til slutt. TEKST/FOTO: HILDE KRISTIN STRAND stranhi@student.hivolda.no KONTROLL PÅ ØKONOMIEN: Anna Bjørdal er kasserar og held styr på kollekten. 1140 kroner kom det inn denne dagen.

- Vi vil ikk 8 TEMA Næravisa - Fredag 07.03.2003 Illustrasjon: Silje Kippenes Langt igjen til likestilling - 8. mars er en påminnelse om at vi fortsatt har en lang vei å gå mot likestilling mellom kvinner og menn, sier høgskolelektor Kari Hasle (31). ELIN HARSTAD IVERSEN Hasle underviser i historie ved Høgskulen i Volda og har spesialisert seg på kjønnshistorie. - Det norske samfunnet har fortsatt langt igjen til likestilling. Posisjoner, makt og goder er skjevt fordelt mellom kvinner og menn, sier Hasle. Store skjevheter Hun viser til at menn sitter i 80 prosent av lederstillingene i det offentlige. I privat sektor er bildet enda skjevere: - 93 prosent av bedriftslederne er menn. Bedrifter over en viss størrelse har enda dårligere kvinneandel. Internasjonal kvinnedag i Ørsta - Hvorfor er det slik? - Jeg tror den største forklaringen ligger i kulturen vår. Det forventes ofte at ledere skal ha såkalt mannlige egenskaper. Tendensen er stor til at menn rekrutterer inn nye menn i lederstillinger, sier Hasle. Hun legger ikke skjul på at samfunnet har en stor oppgave i å endre disse skjevhetene. Kvinnedagen kan du markere i Guds hus i Ørsta. Festen kan du fortsette på afghansk vis på Møre folkehøgskule. HEDDA LUNDER BREDVOLD Det er i Ørsta det skjer 8. mars. På årets gudstjeneste skal kvinnekoret Lyst synge. Kvinner med utenlandsk bakgrunn skal lese bibeltekster på eget morsmål. Afghanske kvinner holder utstilling på Møre folkehøgskule samme kveld. Der fortsetter også kirkas internasjonale markering. -Som slaver -Afghanske kvinner lever hardt, nesten som slaver, sier Manizha Popal. Ørsta-kvinnen er nestleder i Afghansk ungdomsutvalg. Lørdag er hun med på å arrangere utstillingen på folkehøgskolen. Den viser kvinners hverdagsliv i hjemlandet. Utstillingen har allerede blitt vist i Oslo rådhus og i Stavanger. - Vi viser mat, bruks- gjenstander, håndverk, malerier og foto fra Afghanistan, sier hun før hun forsikrer om at utstillingen også handler om menn. Politisk på Aasen På Aasentunet står kvinnen i politikk og samfunnsliv i fokus. Venstrepolitiker Aud Folkestad foredrar om Kvinner, makt og mynde. Folkestad har selv deltatt i flere likestillingsprosjekter og vil snakke ut fra egne erfaringer. - Jeg vil trekke fram eksempler fra skjønnlitteratur også, sier Folkestad som også er norsklektor. Det er første gang Aasentunet har et arrangement i anledning kvinnedagen. bredvh@student.hivolda.no Kjønnskvotering nødvendig Mangel på likestilling i den private og offentlige sfære henger sammen. - Både kvinner og menn har et ansvar. Kvinner må selv ta et tak, men først og fremst må menn ta større omsargsansvar i hjemmet. Forskning viser at det fortsatt er kvinnene som utfører de fleste oppgavene hjemme. Dette fører til at de ofte kommer i en tidsklemme mellom omsorgsrollen og yrkesrollen, sier Hasle. Hun har selv erfart at rollen som mor kan være vanskelig å kombinere med arbeidsliv, særlig kvelds- og helgearbeid. - Jeg tror lovfesting av lik svangerskapspermisjon kan rette på det skjeve bildet. Det samme gjelder kjønnskvotering til stillinger, som jeg mener er nødvendig i en overgangsperiode. Når kvinner først har kommet i lederposisjoner, tror jeg det er lettere å få rekruttert inn nye kvinner. Kvinnedagen viktig - Hva betyr 8. mars for deg personlig? - For meg er dette først og fremst en internasjonal solidaritetsdag. Vi skal tross alt være glade for at vi lever i velferdssamfunnet Norge. 8. mars bør derfor også være en dag hvor vi tenker på kvinners rettigheter i andre samfunn der likestilling er mer eller mindre fraværende. Kvinnedagen har så absolutt ikke utspilt sin rolle, mener Kari Hasle. iversel@student.hivolda.no IKKE LIKESTILT: - Vi er fortsatt langt fra likestilling mellom kvinner og menn i Norge, mener Kari Hasle, lektor ved Høgskulen i Volda. (Foto: Elin Harstad Iversen) OMSORG: - Jenter og gutter står ofte for ulike verdier. Ikke alle vil bli sjefer. Det er ved Volda vidaregåande skule. (Foto: Elin Harstad Iversen)

Næravisa - Fredag 07.03.2003 TEMA 9 e bli ledere - Jeg har ikke lyst til å bli sjef, sier Stine Fet (18). Venninnene Marielle Hauge (18) og Stine M. Innselset (19) er enige. - Jenter tenker mer på andre verdier enn å nå de høyest mulige posisjonene, mener de. ELIN HARSTAD IVERSEN bare naturlig, mener Stine Fet (til venstre), Marielle Hauge og Stine M. Innselset - Tror ikke jeg hadde følt meg komfortabel i en lederstilling, sier Marielle. Hun får bifallende nikk fra sine to venninner. Alle tre er de elever i 3.klasse ved Volda vidaregåande skule, og skal snart søke seg til høyere utdanning. Ulike verdier Jentene har yrkesambisjoner, men sjefsjobbene higer de ikke etter. De har inntrykk av at dette gjelder for mange jenter på deres alder. - Det er helst guttene som snakker om at de vil bli sjefer. Jeg tror de har et større behov for å markere seg. Jenter tenker kanskje mer på familie enn yrkeskarriere. Man kan bli lykkelig uten å tjene masse penger, sier Stine M. Innselset. - Hvilket forhold har dere til 8.mars? - Jeg visste ikke at det er kvinnedagen på lørdag, sier Stine Fet. Hun får spontan respons fra Marielle: - Ikke? Det er jo stort! sier hun med skarpt blikk og røper at vi snakker med en liten feminist. Marielle og de andre er enige om at ordet feminisme har et annet innhold i dag enn før: - I dag får mange negative assosiasjoner til dette ordet, men for meg er ikke feminisme negativt. Det uttrykker en mening om at kvinner bør ha de samme mulighetene som menn, sier Marielle. - Kvotering? Tåpelig! Spørsmålet om kjønnskvotering skaper sterke reaksjoner hos de tre jentene. - Det er så tåpelig! Jeg ville opplevd det som nedverdigende å bli kvotert til en stilling. Faglige kvalifikasjoner bør være det avgjørende for om man blir ansatt eller ikke, mener Marielle. - Hvorfor tror dere det er så vanskelig å få kvinner til lederstillinger? - Fordommer hos mannlige sjefer mot å ansette kvinner, tror Stine Fet. - Og så kan det være vanskelig å kombinere morsrolle med en sjefsjobb, legger hun til. - Det ligger nok til jenters natur å ikke ture frem. Vi skal liksom være søte og snille, ikke brautende, sier Marielle. - Enig i det. Men jenter som vil oppnå posisjoner må bare stå på og ikke gi seg! konkluderer Stine Fet. iversel@student.hivolda.no USYNLEGE: - Har ein råd til å usynleggjere kvinnene i nynorsken? spurte Cecilie Seiness på høgskulen måndag. (Foto: Elin Harstad Iversen) - Nynorsken er eit mannsvelde - Mannlege høvdingar dominerer nynorsken. Kvinnene er usynleggjorte. Det meiner Cecilie Seiness, journalist i Dag og Tid. Måndag heldt ho eit kritisk føredrag ved Høgskulen i Volda. ELIN HARSTAD IVERSEN Seiness førte i pennen ein kontroversiell artikkel om den mannsdominerte målrørsla i Dag og Tid i fjor. Måndag tok ho dette temaet opp igjen med uforminska kraft og glødande engasjement, då ho heldt føredrag om det Den nynorske mannsverda på høgskulen. Føredraget var ein del av Ivar Aasen-instituttet si markering av kvinnedagen 8.mars. - Ei skam - Det nynorske språket har vore mykje knytt til eldre menn. Kvinner, og særleg unge kvinner, er usynleggjorte. Det er ei skam at nynorsken ikkje er kome lengre på dette området, sa Seiness. - Målrørsla er ein motkultur og ei opposisjonell rørsle. Difor er det rart at ikkje feminisme har vore ein del av dette. Seiness trakk mellom anna fram kor få kvinner som sit i styra i dei nynorske organisasjonane. - Det er mennene som sit på dei nynorske sjefsstolane, sa ho. Ueinig med Aasen-leiar Fleire hadde møtt fram for å høyre på Cecilie Seiness sitt føredrag. Blant tilhøyrarane var Ottar Grepstad, leiar i Aasentunet. Han har tidlegare skrive eit motinnlegg i Dag og Tid, der han argumenterte mot Seiness sine påstandar om den mannsdominerte nynorsken. - Eg meiner at du, Grepstad, trekk i tvil mi kompetanse og tek inn ei faderleg holdning ovafor meg, sa Seiness. Ho viste til formuleringar som Grepstad hadde nytta i artikkelen sin. - Du overdriv enkelte menn sin posisjon og overser at det faktisk er ei rekkje kvinner som har sentrale stillingar i nynorske organisasjonar, svara Grepstad. «Høvdingane» - Eg er einig i at kvinnene finst, men poenget mitt er at dei er så lite synlege. Blikket blir retta mot alvorstunge, eldre menn. Det er desse «høvdingane» folk forbind med nynorsken. Vi må få slutt på usynleggjeringa av kvinnene, sa Seiness. Ho meiner kvinnene sjølv har eit ansvar for å markere seg, men at menn må ta ein stor del av ansvaret for å gjere noe med situasjonen. iversel@student.hivolda.no

0 SPORT Næravisa - Fredag 07.03.2003 ys i mørk ommerunnel? rsta og Volda er blant Sunnmøres dårligste lag å fotballdommerrekrutering. Nå skal et domerkurs endre på det. SPEN ØDEGÅRD De tre siste åra har vi måttet avyse kurset i Volda og Ørsta-regioen fordi vi bare har hatt en eller o påmeldte, så vi er glad for å unne kjøre kurset nå, sier Geir ingstad, sekretær i Sunnmøre otballkrets. Til nå er det sju påmeldte til urset. Av disse kommer èn fra TI-fotball, og foreløpig ingen fra rsta. Små klubber som Vartdal og mdal stiller sterkere med to delakere. Ringstad håper at flere vil elde sin interesse før fristen går t 12. mars og har som målsetting t ti-tolv personer skal være med. urset holdes i et forsøk på å reruttere flere dommere, og består v en teoretisk del som blir arranert 14. mars, og en praktisk del ike før sesongstart. kke fornøyd ørund Fet, leder i VTI-fotball, er ikke fornøyd med at klubben foreløpig bare har meldt på èn dommerkandidat til kurset. - Dette er alt for lite og veldig skuffende. Jeg håper flere blir med, og vi i klubben får prøve å motivere potensielle kandidater til å bli med på kurset, understreker han. Også Guttorm Hagen, leder i Ørsta IL-fotball, håper at noen fra klubben blir med på kurset. MISFORNØYD: Jørund Fet, leder i VTI-fotball, håper at klubben vil klare å stille med flere dommere denne sesongen. (Foto: Espen Ødegård) Vanskelig dommersituasjon - Dommersituasjonen i Ørsta- Volda-regionen er meget dårlig. Til mange kamper må det hentes inn dommere fra Ålesund- eller Sykkylvenområdet. Reiseutgiftene må da dekkes av klubbene som ikke selv klarte å stille med dommere, sier Ringstad. I følge de to lokale fotballederne er det vanskelig å få nok dommere til å stille. Mange potensielle dommerkandidater velger å prioritere jobb, familie og fritidsaktiviteter isteden for dømming. Foran kommende sesong vil Ørsta stille med èn dommer, Volda tre, og Vartdal som regnes som flinkest i klassen stiller med tre dommere. I Volda gjøres det i følge Fet en del for å hjelpe på dommersituasjonen. De arrangerer hvert år et klubbdommerkurs hvor ungdommene i klubben får snuse på dommeryrket. - Vi jobber også en del med det holdningsskapende arbeidet. Treneren skal ha respekt, og han skal slippe negative kommentarer fra spillere, trenere og foreldre. Men vi har sikkert ikke gjort nok og kunne antakeligvis tatt bedre vare på de dommerne vi allerede har, Volda tar lørdag i mot Bergsøy til treningskamp på Kunstgraset. Dette blir et møte mellom de to beste lagene i fjorårets 3. divisjonsavdeling. Voldatrener Lars Arne Nilsen ser fram til kampen. - Det blir en artig kamp og en viktig treningskamp for oss, sier han. Oppgjøret er et ledd i understreker Fet. odegae@student.hivolda.no Toppkamp på lørdag sesongoppkjøringen for Volda. 25. april er serien i gang. Nilsen ønsker derfor å bruke kampen til å få teste ut ulike spillere, og se hvordan de fungerer sammen. - Resultatet er ikke så viktig, men det er klart det vil være gøy om vi vinner. Bergsøy er jo et godt lag, sier Nilsen. Beskjeden konkurranse Ottar Fremmerlid (42) ble beste voksne da VTI arrangerte cuprenn i langrenn på Reset torsdag. Grunnen er manglende rekruttering, smiler han. HEDDA LUNDER BREDVOLD Traktorlass med snø reddet nest siste cuprenn i langrenn på Reset. Store og små møtte opp, men de midt i mellom måtte man se lengre etter. Ottar Fremmerlid valgte rett smøring på dårlig føre og gikk 10- kilometeren på 29.45. Gubbevelde Fem stilte i senior-klassen for menn. Fire av dem har en alder på 40 pluss. - Den ene 19-åringen som var med skulle ha vunnet, men fikk problemer med ryggen. Det er mangel på rekruttering som gjør at sånne som jeg kan vinne, sier Fremmerlid. Han tror det er mange som slutter med langrenn i ungdomsskolealder og blir sittende ved dataskjermen. - Jeg husker ikke når, forsikrer han. For de godt voksne karene er det viktigst å delta. Gode venner er de også. - Vi bærer vel ikke så mye nag. Målet vårt er å trene til Birkebeinerrennet. Dit drar vi alle, forteller konkurrent Per Sigvald Hoggen. Deilig med saft og fri De aller minste la også i vei med stor iver. Saft ventet i mål. - Deilig, sier Marius (7) om den saken. At det våres så ikke ut til å bekymre skiglade barn. - Ski er gøy, skulle gjerne ha kjørt litt mer slalom også da. Men det blir fint med litt fri også, sier Elise (8) og Sofie (7). bredvh@student.hivolda.no OKSEN VINNER: Ottar Fremmerlid tilskriver seieren manglende ekruttering. (Begge foto: Hedda Lunder Bredvold) Birkebeineren neste Søndagen vil vise hvem som blir Volda-mester. Fremmerlid har tidligere stukket av med tittelen en gang. DEILIG MED SAFT: En fornøyd Marius (7) etter målgang.

Næravisa - Fredag 07.03.2003 KULTUR 11 Nynorsk glemt i reklamen Lite nynorsk i riksdekkende reklame er tema på Aasen-tunet førstkommende onsdag. KARI SPETS Hvorfor brukes bokmål konsekvent i riksdekkende reklame? Dette er et av spørsmålene som blir tatt opp på seminaret Bruk nynorsk, sel meir! på Aasen-tunet onsdag 12. mars. Kursholder er Ola Breivega fra firmaet SAMRÅD, og han skal snakke om godt og dårlig reklamespråk, både på nynorsk og bokmål. 10-15 lokale bedrifter er påmeldt. Skiller seg ut - Ved å reklamere på nynorsk skiller en seg ut i mengden, mener informasjonsleder ved Nynorsk Kultursentrum, Torgeir Dimmen. Han skryter av bedriftene i lokalmiljøet, men konstaterer at det fins svært lite i riksdekkende reklame, selv om over en halv million nordmenn er sidemålbrukere. - Hva tror du er grunnen til dette? - Paal Tarjei Aasheim i reklamebyrået JBR uttalte nylig at reklame NYNORSK: De lokale bedriftene er flinke til å hedre Ivar Aasens arbeid. (Foto: Katharina Dale Håkonsen.) på nynorsk ikke er noe bransjen tenker over, og det tror jeg stemmer. Dessuten har det nok med feighet å gjøre at reklamefolk tror nynorsk vil støte kundene fra seg. Etermediene flinkest I følge Dimmen er etermediene flinkere enn de trykte mediene, men harselas-reklamene til blant andre Kid Interiør har han ikke særlig sansen for. - Tror du utbredt bruk av nynorsk i reklame kan gi et mer moderne bilde av sidemålet? - Ja, det tror jeg absolutt. Folk reagerer for eksempel ikke lenger på at politikere og nyhetsopplesere snakker nynorsk. Nynorsk bør bli brukt i alle områder, ikke bare innen skolen, kirken og NRK. Kostnadsspørsmål Daglig leder ved Rimi i Volda, John Heltne, forteller at han er nynorskmann på sin hals, men at han også er nødt til å være realistisk. - Det finnes 600 Rimi-butikker i Norge. Å skulle bruke to separate systemer for å trykke kundeblader og plakatmateriell på både nynorsk og bokmål, dét koster. Men det er klart jeg ville foretrukket å ha det på nynorsk. - Har det vært diskutert å bruke nynorsk i alle Rimi-butikker i hele landet? - Nei, det har det ikke. Og det kommer nok aldri til å skje heller, mener Heltne, som forøvrig bidrar med egne initiativ. Vi gjer Noreg billegare har stått skrevet på plakater hos Rimi i Volda. spetsk@student.hivolda.no ENDELIG REVET: I går ble det falleferdige huset i Halkjelsgate revet. Den lille, grønne bygningen hadde stått med nesten samtlige ruter knust, avflasset maling og med takplater hengende fra taket. Naboene, som har irritert seg over synet i lengre tid, var svært fornøyde da gravemaskinen spiste seg gjennom treverket og jevnet huset med jorden. (Tekst og foto: Arild Strømmen) Strikking er in igjen 7 år gamle May Lene strikkar skjerf. Det er ho ikkje åleine om. Garnsalet er stadig aukande hos Volda Mode. TØFT: Gerd Mek viser nokre av dei populære garntypane. (Foto: Hilde Kristin Strand.) HILDE KRISTIN STRAND - Eg er overraska over at så mange unge strikkar, fortel Gerd Mek i garnbutikken. Det går mest i luer og skjerf, og mykje vert tova. Dei unge vil helst ha litt tjukt, røft garn, slik at det går fort å strikka, fortel Gerd. Dei vaksne kvinnene strikkar heller større ting som gensarar, og vaksne menn syr påteikna bilete, legg ho til. Hekletrenden som riksmedia fortel om i mellom anna snøbrettmiljøet har ikkje Volda Mode merka så mykje til. Skjerf May Lene på 7 år kjem innom butikken for å kjøpa grått garn med sølvtrådar i. Ho skal strikka skjerf, fortel ho. Det har ho gjort før òg. Det er mora som har lært henne å strikka. På høgskulen har det vakse fram fleire strikkeklubbar som har produsert både luer, skjerf og pulsvarmarar i ulike garntypar og fargar. Gerd Mek har lært barneborna sine strikkekunsten. No er dei i full gang med å strikka skjerf i pelsgarn, fortel ho. Ho legg smilande til at unge gutar òg kjem innom for å kjøpa garn. Men dei strikkar ikkje sjølve, dei berre bestemmer kva garntype og farge mødrene skal strikka til dei i. stranhi@student.hivolda.no UNG STRIKKEDAME: May Lene (7 ½) skal strikka skjerf. (Foto: Hilde Kristin Strand.)

12 VEKAS VESLE SISTE Næravisa - Fredag 07.03.2003 4 på scenen JARLE FREDAGS- VIK - Kjøp dere gitar! Kjære alle verdensberømte luftgitarister her i landet: Slash, Eric Clapton, Marius Müller, Øystein Sunde, eller hvem dere nå tror dere er. La meg være den aller første til å beklage at dere endelig har fått en arena for festlighetene deres. Jeg håpet i det lengste at det ikke ville skje, men skjønner at jeg nå har tapt. Fra å være plaget med deres krumspring i en årrekke på fester, kan jeg nå risikere å måtte betale for å komme inn og se på dere. Da går jeg heller på karaoke på France, og det sier jo alt. Jeg kommer alltid til å være en motstander av deres hobbykultur. Grunnen er såre enkel: Dere kan IKKE spille gitar. Det er selvfølgelig en åpenbar grunn, for en god gitarist ville jo dratt damer på å ha en gitar i hånda. Dårlige gitarister, som dere, drar ingenting. Men det er veldig mange som ler av dere. Oj, slapp jeg den store bomben nå? Ja, de ler AV dere. Det er ingen som synes dere er morsomme, men hele greia blir så patetisk at det er umulig å la være. Vet dere egentlig hvordan dere ser ut? For det første ser det utrolig teit ut å vrenge kroppen hit og dit når det ikke er noen grunn til det. For det andre lager dere teite gitarlyder med munnen, så fråden sprudler i munnvikene. Jeg regner med at luftgitarentusiastene er såpass sure nå at spørsmålet: - Kan han som skriver det her spelle gitar, da? Nei, jeg kan faktisk ikke det. Jeg satt på loftet og spilte på stålstrenger til skinnfellene hang fra fingrene mine. Mor gråt, men jeg spilte videre. Jeg fikk G- i gitarspilling på ungdomsskolen, og det var kun fordi den senile læreren trodde jeg var barnebarnet hans. Og jeg hadde en mislykket bandkarriere som bassist i guttebandet Dåse-snickers. Men fortsatt er jeg ikke like patetisk som dere, som går opp på en scene for å late som dere kan spille. Om det er fordi jeg ikke tør? Ikke faen. HUMØR: «Yngwie Malmsteen», «Slash» og Slayer-gitaristen lader opp. (Alle foto: Hedda Lunder Bredvold) Med luftige strenger Luftgitarister har mange strenger å spille på. I Volda er det Thomas som har flest. HEDDA LUNDER BREDVOLD Voldamesterskapet i luftgitar begynner straks. Nesten 150 personer venter og venter. Men backstage er ikke alt på plass. En i sofaen med gullhår kommer med velmenende råd til gitaristen i Guns n Roses. - Du, Slash har en sånn breibent stil. Du skulle hatt flosshatt og veit du. Plekter òg, har du det? Og så må du huske sneipen i kjeften.den er viktig! Ved siden av får Kiss-gitaristen påmontert en sølvkragen rundt halsen av en assistent. - Jeg får bruke et kronestykke, sier Slash. Hårete Publikum hyler og første stjerne finner rampelyset. Temperaturen er høy. Det går ikke lenge før konferansieren bekjenner: - Det blir fort klamt i skaibukse, ass! Slayergitaristen Håvard slår ut håret så det holder. Parykken fyker av mitt i låta Blood Red. Dommerne lar seg imponere, og luftgitaristen trer av scenen med rak rygg og håret i hånda. Når Kissgitaristen Thomas legger scenen for sine boots hyler jentene på første rad. - Håret hans er ekte, assa! Skybert Deltager sju ligner Hitler. Han mis- PUBLIKUMSTEKKE: Torbjørn Håskjold alias Jon Bon Jovi showet ekstra for to utvalgte i salen. KISS: Thomas Sauarlia Hagen ble Voldamester i luftgitar. Eneste minus fra dommerne var at han holdt gitaren for høyt oppe. ter både snusen og forlater dommerkoret for å rette på barten. Ingvill spiller Sweet Child O mine på røffe strenger. Vil puppene falle ut? ser juryen ut til å lure på. Men suveren er Thomas fra bluesbyen Notodden. Som fersk Voldamester headbanger han intenst før han lar champagnespruten stå i taket. - Spilte litt gitar før, men det kommer aldri opp mot luftgitar. Det beste å spille Kiss-riff på! utbryter stjerna. Etter at TV-teamet har gått sier han: - Skybert var med meg. Vi spilte tostemt, rygg mot rygg. Så du ikke det? bredvh@student.hivolda.no Hans Jacob Norgård Petershaugen Arnt Ivar Tilset Nils Christian Mangelrød Ingvill Helen Kjørhaug Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: 70 07 51 89 neravis@student.hivolda.no Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: 70 07 51 80 Neste utgåve av Næravisa kjem onsdag 12.mars. Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: 0830-0900 tys og tors: 1600-1700 rvolda@student.hivolda.no Nærsynet mån, tys og og tors:1530 og 1730 tors: magasin 1740 reprise: 1930 nersynet@student.hivolda.no