RINF 1200 Hvem har opphavsrett?
Hvem har opphavsrett? Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket Opphavsretten oppstår hos den eller de som yter den skapende innsats Originær opphavsmann Andre innsatsfaktorer som penger, maskiner med mer gir ikke opphavsrett Flere opphavsmenn: Opphavsrett i fellesskap Ansettelsesforhold: Generelt: Opphavsretten går over i den grad det er rimelig og nødvendig for at ansettelsen skal nå sitt formål Dataprogrammer: Særregel i åvl 39g: Rettighetene går over til arbeidsgiver.
7. Hvem er opphavsmann? Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.
7. Hvem er opphavsmann? Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.
7. Hvem er opphavsmann? Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.
7. Hvem er opphavsmann? Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.
når ikke annet godtgjøres => Det er det réelle forholdet som er avgjørende
7. Hvem er opphavsmann? Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.
John le Carré is the nom de plume of David John Moore Cornwell, who was born in 1931 in Poole, Dorset, and was educated at Sherborne School, at the University of Berne (where he studied German literature for a year) and at Lincoln College, Oxford, where he graduated with a first-class honours degree in modern languages.
7. Hvem er opphavsmann? Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.
7. Hvem er opphavsmann? Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.
5. Samleverk Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte.
5. Samleverk Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte.
5. Samleverk Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte.
5. Samleverk Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte.
5. Samleverk Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte.
Fellesverk - Åvl 6 Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap. Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til. Enhver av dem kan påtale krenkelser av opphavsretten.
Fellesverk - Åvl 6 Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.
Fellesverk - Åvl 6 Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.
Fellesverk - Åvl 6 Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.
Fellesverk - Åvl 6 Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til. Enhver av dem kan påtale krenkelser av opphavsretten.
Bearbeidelser Utgangspunktet må være et åndsverk Hvis ikke har skaperen ikke noen opphavsrett som kan krenkes Bearbeidelsen må i seg selv være et åndsverk Bearbeidelse som i seg selv ikke har vern, gir ikke bearbeideren noen rettigheter Opphavsmannen vil fritt kunne utnytte bearbeidelsen Bearbeideren har opphavsrett til verket i bearbeidet skikkelse En bearbeidelse er ikke et fellesverk Det bearbeidede verket kan ikke utnyttes på en måte som gjør inngrep i retten til originalverket
Fellesverk - horisontalt samarbeid Avgrensning mot bearbeidelser Man samarbeider mot et resultat, det er ikke en som arbeider videre med utgangspunkt i et eksisterende og selvstendig åndsverk. Avgrensning mot sammensatte verk Sammensatt verk: De enkelte deler kan skilles ut som selvstendige verk - eks tekst og melodi
Vertikalt utviklingssamarbeid Idè Idéer er ikke vernet => Ikke opphavsrett Kravspesifikasjon Systembeskrivelse Programmering Er kravspesifikasjonen i seg selv et åndsverk? Hvis NEI: Ikke vernet => ikke rett til sluttresultat Er systembeskrivelsen en bearbeiding av kravspesifikasjonen eller et nytt og selvstendig verk? Er programmeringen en i opphavsrettslig forstand bearbeidelse av systembeskrivelsen eller teknisk bistand som ikke gir opphavsrett? Kan programmet være et nytt og selvstendig verk i forhold til systembeskrivelsen?
Ansettelsesforhold Generelt: Opphavsretten går over i den grad det er rimelig og nødvendig for at ansettelsen skal nå sitt formål
Åvl 39g Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.
Åvl 39g Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.
Åvl 39g Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.
Åvl 39g Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.
Åvl 39g Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.