Digitalt førstevalg din vei til raskere enklere og sikrere tjenester fra Bergen kommune

Sentralarkivet i Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen A/Stab AS Midtunhaugen 10 5224 NESTTUN Vedr. saksnr 201506340, journalnr 2015068233 Dokumentet følger vedlagt. Dokumentet kan leses i «Min meldingsboks» i Altinn; https://www.altinn.no dersom du for noen dager siden fikk en sms og/eller epost fra oss. Dokumenter til bedrifter/organisasjoner kan leses via rollen «Kommunale tjenester». Det sendes varsel til den epostadressen som er registrert på bedriften/organisasjonen i Enhetsregisteret http://www.brreg.no/registrene/enhet/ Dokumenter som leses innen 2 døgn etter at det ble tilgjengelig i «Min meldingsboks» vil ikke bli sendt som post. En del dokumenter fra ulike etater i kommunen er tilgjengelige på kommunens egen nettside under «Din side» http://www.bergen.kommune.no/dinside/innlogget Dette kan være dokumenter i en byggesøknad for en eiendom du eier (er hjemmelshaver til). Siden inneholder ellers blant annet oversikt over fakturaer fra kommunen. Se https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud for oversikt over Bergen kommunes tjenestetilbud. Digitalt førstevalg din vei til raskere enklere og sikrere tjenester fra Bergen kommune

ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 53 03 15 89 postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no A/Stab AS Midtunhaugen 10, 5224 NESTTUN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 201506340/3 ESARK 5120 260315 HHBJ NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID LAKSEVÅG, GNR. 154 BNR. 15 MFL. SOLHAUGVEIEN, B-SYKEHUSET. DETALJREGULERING. Møtedato: 12.03.15 Møtedeltakere Forslagsstiller: Laksevåg Sanitetsforening v/kristian Bubrandt. Jan Torbjørnsen fra eiendomsforvaltningen i Laksevåg sanitetsforening. Plankonsulent: A/Stab AS v/gaute Baarøy og Arne Kristian Landsvik Arkitekt: Elfrida Bull Bene v/mette Torslett Kommunen: Guro Svenningsson Sandnæs, seksjon for private planer (møteleder) Hilde Helene Bjørnstad, seksjon for private planer Kristoffer Brosvik Thorsen, seksjon for byggesak Mariette Madsgaard, Trafikketaten. Andre: Odd Høydalsvik, Statens Vegvesen 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. Ønsker å regulere til boliger (70 90 boenheter) med tilhørende infrastruktur samt mulighet for fellesanlegg med fasiliteter som svømmeanlegg, spa, forsamlingslokale m.m. i tråd med sanitetsforeningen sin kjernevirksomhet, evt. barnehage. utvidelse av eksisterende hovedbygg med 3 boligetasjer etablering av et terrengtilpasset nybygg på 3-4 etg. lengre mot nordøst

etablering av et dekke mellom disse byggene som kan benyttes til parkering, spa og andre felles fasiliteter o.l. under bakken samt uteoppholdsareal på toppen. Mulighet til etablering av uteoppholdsareal på takene og øvrig terreng tomteutnyttelse på opp i mot 200 %. det ønskes avklart med kommunen om deler av det tilliggende friluftsarealet kan inngå som tomteareal, primært som uteoppholdsareal for ny bebyggelse. Resultatet at disse avklaringene vil bestemme hvilken kategori vedr. KU-forskriften forslaget kommer inn under. På oppstartsmøtet informerte forslagsstiller om at det fra deres side var ønske om å få tilbakemeldinger på hvilke muligheter som ligger på eiendommen. Eiendom og bygg eies av Sanitetsforeningen. Barnehagen leies av Bergen kommune med avtale frem til 2016, sykehuset leies av Bergen kommune med avtale frem til 2018. Et konkret reguleringsformål var ikke avklart på møtetidspunktet. Forslagsstiller ønsker å utvikle eiendommen i tråd med Sanitetsforeningens virke og vedtekter. Eksempelvis eldreboliger, gamlehjem, forsamlingslokale, bolig, omsorgsboliger med spa. Samtidig må det tilrettelegges for noe som kan finansiere utbyggingen, eksempelvis aldersboliger som kan seksjoneres og selges ut. Legge til rette for noe som kan selges eller leies ut i formålet. Side 2 av 22

2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Dersom forslagsstiller ønsker å omregulere LNF-område til byggeområde kan ikke oppstart av reguleringsplan anbefales. Da må spørsmålet om oppstart av reguleringsplanarbeid anbefales fremmet som prinsippsak for byrådet/komité for miljø og byutvikling, jf. pbl 12-3 og 12-8. Dersom byrådet/komite for miljø og byutvikling tillater å vurdere planer om å gå utenfor byggesonen i KPA2010, som innebærer omregulering av LNF-område til byggeområde, faller planforslaget inn under KU-forskriftens 3 bokstav b, planer som skal vurderes nærmere: detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. 3.0 UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens arealdel (KPA) 3.1.1 Gjeldende plan Planid: 60910000. saksnr. 200817958. Ikrafttrådt. 24.4.13. Arealformål i henhold til kommuneplanen: LNF-områder jfr. Bestemmelsene 4, 21 og 25. Bebyggelse og anlegg jfr. Bestemmelser og retningslinjer Hensynssoner i henhold til kommuneplanen: Friluftsliv: Byfjell. Hensyn til friluftsliv jf. retningslinje 27.3.2. Rød støysone: veistøy. Rød sone iht. T-1442 jfr. Bestemmelsene i 27.1.1 og 13. Gul støysone. Veistøy. Gul sone iht. T-1442 jfr. Bestemmelsene 27.1.1 og 13. 3.2 Reguleringsplaner, detaljregulering 3.2.1 Gjeldende planer Reguleringsplaner på grunnen: Planid Plannavn Ikrafttrådt Berøringsgrad 40500000 LAKSEVÅG. VARDELIEN 03.02.1970 0,5 % 40430000 LAKSEVÅG. ØVRE DEL AV FYLLINGSVEIEN 18.12.1969 < 0,1 % (1,9 m²) Planendringer relatert/muligens relatert aktuell eiendom Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt 9055000 LAKSEVÅG. GNR 154 BNR 155 OG 904, STORE 199616451 28.08.1995 DAMSGÅRD, HAMREMARKEN, PLAN FOR UTBYGGING Side 3 av 22

Planer i nærheten av eiendommen Arealplaner i avstand nærmere enn 100 meter fra eiendommens yttergrense. Planid Plannavn Saksnr Ikrafttrådt 40010000 LAKSEVÅG. STORE DAMSGÅRD - 01.07.1925 4470000 LAKSEVÅG. GNR 154 BNR 6 M.FL., VARANE-FRYDENBØ - 09.08.1978 17140000 LAKSEVÅG. GNR 154 BNR 126, ØVRE FYLLINGSVEIEN 31, 200211582 24.10.2005 33, 35 OG 37 9050000 LAKSEVÅG. GNR 154 BNR 155 OG 904, MELKEPLASSEN, 190610788 24.06.1991 TERRASERT BOLIGBEBYGGELSE 40230000 LAKSEVÅG. VEI OVER PUDDEFJORDENS VESTRE BROHODE TIL FYLLINGSDALEN - 24.09.1963 3.3 Kulturminnegrunnlag 3.3.1 Byfjellene vest - Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen 3.4 Temaplaner 3.4.1 Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai 2011 3.4.2 Forvaltningsplan for byfjellene 2000 (sentrale byfjell) 3.4.3 Forvaltningsplan for byfjellene vest 2005 3.4.4 Forvaltningsplan for vassdrag 3.4.5 Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune 3.4.6 Trafikksikkerhetsplan for Bergen, 2014 2017 KRETS-/SONETILHØRIGHET Bydel: LAKSEVÅG Sosialkontorkrets: LAKSEVÅG Kirkesogn: LAKSEVÅG Valgkrets: DAMSGÅRD Grunnkrets: 2002 SOLHAUGVEIEN Postområde: 5161 LAKSEVÅG Opptaksområde barneskole: DAMSGÅRD Opptaksområde ungdomsskole: HOLEN Vannforsyningssone: SVARTEDIKET/ESPELAND (96,1 %) Side 4 av 22

4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger På oppstartsmøtet informerte forslagsstiller om at det fra deres side var ønske om å få tilbakemeldinger på hvilke muligheter som ligger på eiendommen. Fagetaten kan kun gi tilbakemeldinger på generelt nivå så tidlig i planprosessen. Valg av formål må forslagsstiller stå for. Fagetaten vil anbefale forslagsstiller å ta kontakt med de ulike avdelingene i kommunen for innspill til hvilken bruk/funksjon ny bebyggelse på tomten skal ha dersom det er behov for innspill. Aktuelle kan være Byrådsavdeling for barnehage og skole, Byrådsavdeling for helse og omsorg. Fagetaten videreformidler i dette notatet registrert informasjon om planområdet og området det ligger i. Dette er informasjon som fagetaten innehar pr. d.d. Nye momenter kan komme frem i planprosessen. Det er plankonsulent sin oppgave gjennom analyser å synliggjøre mulighetene for bruk av tomten basert på informasjonen/begrensningene vi kjenner i dag. Fagetaten ser at aktuelle diskusjonstema i planprosessen vil være formål, landskapsestetiske hensyn til LNF-område/byfjell, tilkomst til byfjell, utnyttelsesgrad, byggehøyder, utearealer, avkjørsler, parkering, etablering av trafikksikre løsninger, sol/skygge og terrengtilpasning. Dette er vurdert som aktuelle diskusjonstema basert på forslagsstillers planidé som ble fremmet i forkant av møtet sett opp mot gjeldende planer, lover og forskrifter. 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) Fagetaten har ingen motforestillinger mot boligformål. Fagetaten har ingen motforestillinger mot at eldresenter/omsorgsboliger vurderes for tomten. (Spesifisering av arealbruken må gjøres i detaljregulering, hvor kodene 1161 barnehage, 1162 undervisning og 1163 institusjon kan benyttes. Omsorgsbolig, boliger med service går inn under kode 1163 institusjon, jf. merknader til vedlegg I i kart og planforskriften). Innenfor planområdet ligger del av Laksevåg barnehage, Solhaugveien 13 med 1 avdeling. Andre del av Laksevåg barnehage ligger i Sverre Hjetlandsvei 17 med 4 avdelinger. Fagetaten er skeptisk til å regulere bort eksisterende barnehagetilbud innenfor planområdet. Tomtens egnethet som barnehagetomt må vurderes i planarbeidet. Forslagsstiller ønsker på møtet avklaring på om de kan se på tilliggende friluftsområde som sekundært uteoppholdsareal. Forslagsstiller oppgir at de ikke planlegger å bygge i friluftsarealet. Fagetaten har mottatt uttale fra Grønn etat og slutter seg til denne: Grønn etat mener at areal som inngår i hensynssone friluftsliv byfjellsgrensen ikke Side 5 av 22

kan inngå som tomteareal/uteoppholdsareal for ny bebyggelse. Dette vil føre til en opparbeidelse og privatisering av et areal som er avsatt til allmennyttige formål for ferdsel og friluftsliv. Det er pr. nå ingen motforestillinger mot etablering av parkeringsanlegg i fjell under LNF-formålet, så lenge dette ikke kommer i konflikt med de hensyn LNF- formål og hensynssone for byfjell er ment å ivareta. Områdebetraktninger 4.3 Områdebetraktninger ( fremtidig utvikling av området, infrastruktur, grønnstruktur, senterområde, områderegulering) Dette er et etablert boligområde og en skal ta hensyn til eksisterende bebyggelse og områdets karakter. Laksevåg bydel har behov for barnehageplasser. Laksevåg bydel har utfordringer knyttet til levekår. Dette er ikke et senterområde. Ved tomten ligger et tråkk som inngangsport til LNF/byfjell. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.4 Bebyggelse og byform Eiendommens teiger beskrevet i Matrikkelen: Gnr.154 bnr. 15: TeigID Type Hovedteig Beregnet areal 260670304 260670173 Grunneiendom Grunneiendom Ja Nei 18400,4 m² 912,4 m² Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal 139628772 723 - Rehabiliter.institusjon.kurbad Tatt i bruk 1961 2351 Bygget (B-sykehuset) er på 3 etasjer, til sammen 2430 m 2 med direkte inngang fra terreng. Gnr. 154 bnr. 842: Eiendommen med matrikkel bnr. 842 brukes i dag til barnehage, Arealet er på 1283 m2der det er oppført et bygg på 143 m2. Bygget og eiendommen leies ut til barnehagedrift fram til 2016. Evt. videre bruk av barnehage på eiendommen må vurderes i reguleringsplanprosessen. 4.5 Arkitektur, estetikk, kvalitet og bebyggelsesstruktur (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA 2010. Nye bygg skal utformes etter hovedstrukturen i terreng og bygde omgivelser, og skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Nye tiltak, bygninger og anlegg skal: Side 6 av 22

Ha god terrengtilpasning med minst mulig bruk av store skjæringer, fyllinger og murer, Utformes i samspill med de bygde omgivelsenes karakter, gjennom begrunnet valg av form, volum, skala, fasade og materialbruk, Gi gode gate- og uterom. Hjemmel: 11-9 nr 6 og 7 Det skal i planbeskrivelsen redegjøres for dagens stedskvaliteter og hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og det offentlige rom. Der god tilpasning til omgivelser og terreng er viktig skal utformingen visualiseres. Ved utarbeiding av snitt og volumstudier/3d-visualisering skal omkringliggende bebyggelse og landskap også synliggjøres. En må vise sammenhengen som ny bebyggelse skal settes inn i. Bebyggelsesstruktur skal kartlegges gjennom en stedsanalyse og diskuteres i planarbeidet. Forslag til bebyggelsesstruktur på tomten må begrunnes, og må ses i sammenheng med området den ligger i. 4.6 Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) Jf. bestemmelsene til KPA 2010 punkt 23 om arealformålet bebyggelse og anlegg skal ny bebyggelse tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Eksisterende grønnstruktur skal hensyntas. For boligbebyggelse er maksimal utnyttelsesgrad %-BRA=60%. Når det gjelder byggehøyder vises til det til PBL 29-4. Området ligger ikke i nærheten av kollektivknutepunkt. Utnyttelse på %BRA=200 er dermed ikke i tråd med KPA 2010. Differensiert utnyttelse mellom 60% og 200% langs de store kollektivårene i KPA-bestemmelsene pkt. 23, krever god kollektivdekning (frekvens som tilsvarer stamruter => 10 min eller bedre på dagtid hverdager). I reguleringsplan skal alt bruksareal, inkludert areal under bakken og parkeringsareal, tas med i beregningsgrunnlaget for grad av utnyttelse. 4.7 Siktlinjer (byfjellene, kjente steder, akser) Viktige siktlinjer til kjente steder eller andre visuelle kvaliteter som planforslaget kan komme i konflikt med må kommenteres og vurderes i planarbeidet. 4.8 Fjernvirkning Planområdet ligger inn mot byfjellsgrensen og kan få en tydelig silhuettvirkning mot det grønne. En økning av byggehøyde innenfor planområdet vil føre til endret fjernvirkning og må visualiseres. 4.9 Energiløsninger Side 7 av 22

(fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettede løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Viser til KPA2010 pkt 14. Passivhusløsninger skal vurderes. Det skal tas hensyn til energibruk ved lokalisering og utforming av byggeområdet, og til bruk av alternative fornybare energikilder. Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for de vurderinger som er gjort for å oppnå redusert energibruk, klimagassutslipp og bruk av alternative, fornybare energikilder. Nye TEK15 vil gi skjerpede energikrav. Grønnstruktur og landskap 4.10 Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA 2010. 4.11 Grønnstruktur Utsnitt fra kommunens grøntkart viser: Løvskog med høy bonitet rundt bygget. Vest på tomten er det registrert blandingsskog med middels bonitet, grunnlendt. Løvskog i sørøst impediment bonitet, grunnlendt. Eksisterende sykehusbygg ligger om lag 100 meter fra vernesone byfjell vest (ikke vist i kartutsnittet ovenfor). Side 8 av 22

4.12 Friluftsliv (dagens bruk, potensial, stier, grøntkorridor) I KPA 2010 er de ubebygde deler av planområdet innenfor henynssone friluftsliv jf. retningslinje 27.3.2. Byfjell. Samme areal er satt av til LNF-område, jfr. Bestemmelsene 4, 21 og 25. Byfjellene: innenfor byfjellsgrensen skal naturkvaliteter og områdets verdi for friluftsliv, biologisk mangfold, kulturminner, landbruk og drikkevannsforsyning ivaretas på lang sikt. De respektive forvaltningsplanene, sammen med kommuneplanens LNF-status for arealene, skal legges til grunn for arealforvaltningen. Myndigheten til å gi dispensasjon fra kommuneplanen innenfor byfjellsgrensen, skal legges til bystyret. Fagetaten kan ikke anbefale at tilliggende friluftsareal benyttes som uteoppholdsareal for ny bebyggelse. Det kan heller ikke inngå som tomteareal og del av beregningsgrunnlag for utnyttelsesgrad, et slikt grep innebærer omregulering til boligformål innenfor byfjellsgrensen. Et slikt spørsmål må fremlegges byrådet som prinsippsak. Fagetaten har vært på befaring. Det ble observert en sti som går fra Øvre Fyllingsdalsvei opp til Solhaugveien barnehage. Det gikk også en sti fra sykehusbyggets nordvestlige hjørne og opp i skogen mot Damsgårdsfjellet. I planarbeidet må det undersøkes hvordan stiene blir benyttet. Planforslaget må vise løsninger som styrker eksisterende tilkomstveier til byfjellene/lnf som eksisterer i planområdet i dag. 4.13 Landskap (naturlandskap, hoveddrag) I henhold til kommuneplanbestemmelse 6 skal tiltak, bygninger og anlegg bidra til lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. Høy kvalitet på stedsutvikling, byforming og arkitektur skal vektlegges. Innenfor planområdet er god tilpasning til omgivelser og terreng vurdert som viktig, utformingen skal visualiseres. 4.14 Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³. Dersom det blir store overskuddsmasser må man ha en plan for levering av masser, hvor og hvordan disse massene skal avhendes. Det eksisterende terrenget bør legge føringer for tiltakene som planlegges. Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Planlagte tiltak og terrengbehandling må illustreres godt. I snitt-tegninger må eksisterende terreng tydelig fremgå i forhold til planlagt terreng. I illustrasjonsplan må skjæringer, fyllinger og murer illustreres tydelig. 4.15 Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Det vises til kvalitetskravene som følger av punkt 10 i bestemmelsene til KPA 2010. Det må dokumenteres ved hjelp av illustrasjoner at kravene tilfredsstilles, for eksempel illustrasjonsplan og sol- og skyggeanalyser. Se også supplerende retningslinjer til uteoppholdsarealer angående lekeplasser, i KPA 2010. Side 9 av 22

Fagetaten gjør oppmerksom på at uteoppholdsarealer på tak ikke medregnes i minimumskravet til uteoppholdsareal. Kun 50 % av uteoppholdsarealet kan ligge på dekke, og da med god terrengkontakt. KPA 2010 legger til rette for at det kun er i bydelsentra og senterområder langs bybanen inntil 50% av fellesarealene kan dekkes av nærliggende offentlige arealer som park, gatetun eller tilsvarende med god og trafikksikker tilgjengelighet. I de samme senterområdene kan også inntil 50% av fellesarealene dekkes av takterrasser/opparbeidet dekke med god tilgjengelighet. Samferdsel 4.16 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Eiendommen ligger i enden av en blindvei og er ikke belastet med gjennomgangstrafikk. Det er stikkvei på nedside av bygg til Solhaugveien barnehage med tilhørende parkeringsarealer. Kollektivtilbud: Bussholdeplassene Melkeplassen og Kaptein Amlandsvei ligger hhv 300 og 150 m unna planområdet. Buss nr. 19 går mellom Olav Kyrres gate B til Løvstakkskiftet ca hvert 20 min. Øvre fyllingsvei er fylkesveg 280. Mangler fortau. Er fremtidig hovedsykkelrute. Er historisk veifar. Trafikkmengde strekning Damsgård Melkeplassen hentet fra Statens Vegvesens vegkart viser minste ÅDT: 6300, Midlere ÅDT: 6717, Største ÅDT: 8000. Statens Vegvesen informerte i oppstartsmøte om at det må reguleres fortau der det ikke finnes i dag og eksisterende busslommer på begge sider av Øvre Fyllingsdalsvei. Solhaugveien er kommunal vei uten fortau. Det må påregnes krav om fortau. Enkel trafikkanalyse må utarbeides: Registrere ÅDT- tall i dag, beregn trafikktall 20 år frem i tid, vis trafikkstrømmer i tilliggende områder, lokalisere kritiske punkt mht. trafikkapasitet og trafikksikkerhet og skissere løsninger.(kantparkering, beboerparkering, soneparkering, trafikkregulerende tiltak, vegstegning, alt. adkomster, kryssutforming, svingefelt, fortau, sykkelfelt, gang- og sykkelveg, snarvei, skoleveg) Valg av vegklasse skal begrunnes og oppfylle Vegnormer for Bergen kommune, samt Statens vegvesen håndbok N100 Veg- og gateutforming. Eventuelle avvik må dokumenteres og begrunnes. Trafikksikringstiltak må vurderes avhengig av utbyggingsformålet en bestemmer seg for. Det må settes av tilstrekkelig areal til annen veggrunn for grøfter, murer, midlertidig anleggsområde osv. Snuhammer for lastebil. Side 10 av 22

4.17 Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P4, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA 2010. Det må dokumenteres at nødvendig varelevering og serviceparkering etter bebyggelsens behov kan gjennomføres uten å være til hinder eller fare for andre trafikanter. 4.18 Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Behov for tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk og god tilknytning til gang- og sykkelnett må redegjøres for. Se også pkt. 4.32. Hovedsykkelruten Fyllingsdalsruten er planlagt i Øvre Fyllingsdalsvei. Her er det ikke tilbud for syklende i dag. Sti: Det er en stiforbindelse mellom Øvre fyllingsvei opp til Solhaug barnehage. Det er også registrert sti fra nordvestlige hjørne på B-sykehuset og opp mot Damsgårdsfjellet. Eksisterende stiforbindelser bør videreføres. Barn og unge 4.19 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Generelt: Laksevåg bydel har ikke tilfredsstillende barnehagedekning jf. kommuneplanens arealdel 2010 Temakart sosial infrastruktur. pr. 1. mars 2010. I denne kommuneplanperioden vil det være spesielt behov for nye barnehager i disse områdene. KPA 2010 angir at behov for nye barnehageplasser skal vurderes i alle reguleringsplaner for ny boligbygging. Dersom det er underdekning i området/skolekretsen, eller dersom den enkelte reguleringsplan i seg selv utløser behov for nye plasser, skal nødvendig areal avsettes og rekkefølgekrav innarbeides i reguleringsplanens bestemmelser. Innenfor planområdet ligger en avdeling av den kommunale Laksevåg barnehage, Solhaugveien 13. Bergen kommunes leieavtale med Solhaugveien 13 går ut i 2016. Andre del av Laksevåg barnehage ligger i Sverre Hjetlandsvei 17 med 4 avdelinger. Forslagsstiller må selv vurderer om en ønsker å bygge barnehage på tomten. Barnehagestrukturplanen er under rullering, ta kontakt med Byrådsavdeling for Barnehage og skole ved spørsmål om behov og muligheter. Informasjon gitt fra Byrådsavdeling for barnehage og skole: Bergen kommune la våren 2011 fram en plan for barnehageutbygging 2012-2024, B-sak 144/11. Planen ser den enkelte bydel for seg, og bydelene er også delt inn barnehageområder. Barnehageområdene er satt sammen av de gjeldende opptaksområdene til barneskolene per 2010. Side 11 av 22

Arbeidet med å rullere barnehagestrukturplanen er igangsatt og det tas sikte på politisk behandling av planen i løpet av 2015. I forbindelse med dette arbeidet er det utarbeidet nye barnetallsprognoser og ny plan tar utgangspunkt i disse. Laksevåg byområde er delt i tre barnehageområder. Område 15-Damsgård, Holen, Nygårdslien. Område 16- Kjøkkelvik Olsvik. Område 17- Alvøen, Loddefjord, Mathopen, Vadmyra. Basert på foreløpige tall kan det forventes at barnehagebruksplanen tar høyde for en etterspørsel totalt for Bergen på 94%. Forrige barnehageplan forutsatte 97%. Foreløpige tall viser at Laksevåg byområde samlet forventes å ha en dekningsgrad på 94% i 2019. Barnehageområde 15- forventes en dekning på 85. Det vil være behov for tiltak i barnehageområde 15. Det må vurderes om tomten innenfor planområdet er egnet for en fremtidig barnehage med tanke på størrelse og egnethet. Tomter til barnehage bør være minimum 4 dekar, men det kan dispenseres fra dette i sentrumsnære områder. Denne tomtestørrelsen vil gi rom for en barnehage med 60-80 barn. En tomt på minimum 4 dekar vil kunne gi mulighet for en lønnsom drift og et bygg med mulighet for et spekter av aktiviteter og et godt faglig fagmiljø utifra personalets størrelse. Barnehagens utearealer benyttes av barn i nærområdet etter barnehagens åpningstid og representerer derfor et viktig bidrag også til barns oppvekstmiljø i boligområde. Lokaliseringsprinsipper for nye barnehager: Primært i barnas bydel. Sekundært i arbeidsplasskonsentrasjoner. Riktig fordeling innen og mellom byområder slik at overkapasitet unngås. God tilgang til grøntområder. God trafikkmessig adkomst/tilgjengelighet/hente- og bringeløsning. I tillegg bør tomten være godt egnet til formålet som innebærer: Gode grunnforhold. Gode klimatiske forhold som sol og dagslystilgang. Lett tilkomst til naturområder i gangavstand fra barnehagetomten. God atkomst for kjøretøy, syklende og gående og god tilknytting til kollektivtrafikk. Beskyttelse mot farer som trafikk, støy og forurensning. Variert terreng. Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for 2011 2024 vedtatt i bystyret 13.12.2010, sak 302/10. Opptaksområde barneskole: Damsgård. Oppstaksområde ungdomsskole: Holen Konsekvenser av tiltaket for skolekapasitet skal belyses i planbeskrivelsen, og behov for rekkefølgetiltak vurderes. 4.20 Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se http://www.statkart.no/norge_digitalt/norsk/prosjekter/barnetrakk/ Side 12 av 22

Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig i denne plansaken. Det forutsettes at forslagsstiller registrerer hvordan planområdet benyttes av barn og unge i eksisterende situasjon. Det er særlig viktig i et slikt område hvor levekårsindeksen er høy. Laksevåg er utpekt som prioritert område for tiltak som kan gi positiv virkning på levekår og helse, herunder hensyn til barn og unges interesser. Dette må komme tydelig frem i plansaken. Etat for plan og geodata ved Bergen kommune har utarbeidet barnetråkk for Laksevåg bydel, dette er pr.d.d ikke offentligjort, men kan inngå som kunnskapsgrunnlag i dette planarbeidet når den er publisert. Statlig planretningslinje/forskrift om barn og planlegging skal legges til grunn. En forutsetning for eventuell omdisponering av arealer som er viktige for barns lek er at det samtidig sikres erstatningsarealer i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Det skal tas spesielt hensyn til trafikksikre snarveger, gang- og sykkelforbindelser og gode og varierte aktivitetsområder. Henvises også her til stiforbindelsene som er registrert i området. Viser til retningslinjer for lekeplasser i KPA2010 del 2, supplerende retningslinjer. Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.21 Kulturminner (enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn) Viser til bestemmelsene i punkt 12 i KPA 2010. Hjemmel: 11-9 nr. 7 og 8, Kulturminneloven 4,8,9,10. Alle planer og tiltak skal vurderes i forhold til fredete kulturminner. Vurdering av kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av planleggingen og i søknad om tiltak. Det må utarbeides kulturminnedokumentasjon. Det må redegjøres for automatisk fredete kulturminner før utleggelse til offentlig høring. Øvre Fyllingsvei er registrert som historisk veifar. I KPA 2010 markert med hensynssone for kulturmiljø jf. retningslinje 27.3.5. 10 meter buffer rundt historisk veifar. Ved større eller mindre tiltak som berører hensynssonen skal veifaret utredes og tas hensyn til. Byantikvaren skal høres ved tiltak som berører hensynssonen. Risiko og sårbarhet 4.22 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA 2010, og supplerende retningslinjer om samfunnsikkerhet i KPA2010 del II. For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte 20.03.13, sak 54-13, akseptkriteriene for ROS-analyse til KPA. http://www3.bergen.kommune.no/bksak/default.asp 4.23 Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes. 4.24 Støy (sone, type skjerming) Side 13 av 22

Planområdet berøres av både rød og gul støysone-veitrafikk. Rød sone er registrert inntil Øvre Fyllingsvei. Gul støysone er registrert på barnehagetomten og inntil sykehustomten. Kommuneplanens bestemmelse pkt. 13 er gjeldende. Gjeldende kommuneplans definisjoner av gul og rød flystøysone med tilhørende bestemmelser gjelder. Teknisk forskrift gjelder og regulerer kravene til innendørs støynivå. Nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager skal ha tilfredsstillende utearealer med støynivå som ikke overskrider Lden = 55 db. For å tilfredsstille kravet til utendørs støynivå, aksepteres avbøtende tiltak, jf. kommuneplanens bestemmelser punkt 13, andre avsnitt: «I gul sone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.» I rød støysone tillates ikke ny støyfølsom bebyggelse. Det skal i en tidlig planfase utarbeides en enkel analyse som avklarer hvilke plangrep som er nødvendig for å tilfredsstille støykravene. Bergen kommune forholder seg til bestemmelsene om støy i kommuneplanen, mens Fylkesmannen forholder seg til statlige støyretningslinjer, T-1442/2012, bla. med hensyn til støykravet på maksimalt 52 db på utearealer. Fylkesmannen har kommet med innsigelser i andre saker i forhold til dette. Det er pr. i dag ikke avklart i kommunen hvordan man skal håndtere dette. 4.25 Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Innenfor planområdet er det registrert helning brattere enn 27 grader. 4.26 Lokalklima (inversjon, vind, sol) Vindforhold bør dokumenteres. Maksimalvind registrert på området er 40 m/s. Sol- og skyggeanalyse både for eksisterende situasjon og ny situasjon må utføres. Se Bergen kommunes kravspesifikasjon for krav til analysene. Side 14 av 22

Nærmiljø 4.27 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Skal alltid ivaretas. Alle negative og positive konsekvenser planforslaget har for naboer må redegjøres for. Aktuelle tema er blant annet sol, utsikt, innsyn, støy, avkjørselsforhold. Det anbefales å informere berørte naboer tidlig og kontinuerlig gjennom hele planprosessen. Privatrettslige avtaler om gjennomføring av tiltak på annen manns grunn angående pbl 27-1 om vannforsyning, 27-2 om avløp og 27-4 om atkomst må foreligge ved søknad om rammetillatelse. Dersom det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan søknaden avvises. 4.28 Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Ved fortetting innenfor eksisterende boligområder er det en målsetting av nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter dersom området har mangelfulle kvaliteter i utgangspunktet. Dettet gjelder spesielt i forhold til grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming og trafikksikkerhet. Det er særlig viktig i et slikt område hvor levekårsindeksen er høy. Laksevåg er utpekt som prioritert område for tiltak som kan gi positiv virkning på levekår og helse. 4.29 Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Nødvendig areal bør vises i plankart som midlertidig riggog anleggsområde. Støy og trafikksikkerhet i bygge- og anleggsperioden må redegjøres for, dette henger også sammen med redegjørelse for massebalanse mtp ut/innkjøring av m 3 masser. Helse 4.30 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder. Kommuneplanens bestemmelse pkt. 7 er også gjeldende. Alle reguleringsplaner skal redegjøre (må vises og forklares) for forholdet til universell utforming både internt i planområdet og i forhold til omkringliggende områder. Dette gjelder spesielt inngangsparti, parkeringsplass, uteoppholdsarealer og tilgrensende trafikksystem. 4.31 Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Planområdet ligger i levekårssone Laksevåg. Dette er et prioritert område for tiltak som kan gi positiv virkning på levekår og helse. Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst) har levekårssone Laksevåg en indeks på 8.5. I områder med høy levekårsindeks (opphopning av negative faktorer) stilles det særlige krav til utredning av konsekvenser ved tiltaket. Dersom tiltaket kan gi negativ effekt for levekår Side 15 av 22

skal alternativer og aktuelle avbøtende tiltak vurderes. Dette gjelder spesielt for de 10 sonene med høyest indeks, herunder Laksevåg. 4.32 Kriminalitetsforebyggende hensyn Redusere ant. egnede gjerningssteder, skape oversiktlige og inkluderende bo- og bymiljøer. 4.33 Folkehelse Beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, motvirke sosiale helseforskjeller. Sjø og vassdrag 4.34 Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Må redegjøres for. Kommunaltekniske anlegg 4.35 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling. Send VA-rammeplanen til VA-etaten i god tid før planforslaget skal sendes til fagetaten for 1. gangs behandling. Planforslaget regnes ikke som komplett og klart til1. gangs behandling før VA-rammeplanen har vært innom VA-etaten. 4.36 Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Løsninger skal forklares og sikres i planmateriellet. Reguleringsbestemmelser 4.37 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Det må påregnes krav om opparbeiding av fortau i Solhaugveien, kryss mellom Solhaugveien og Øvre Fyllingsdalsvei inkludert busslomme nord for krysset. I utgangspunktet er det ikke vurdert at det vil kreves opparbeiding av fortau langs Øvre Fyllingsdalsvei. 4.38 Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Kart 4.39 Kartgrunnlag (koter, eiendomsgrenser, bebyggelse) Må ikke være eldre enn 6 mnd ved innlevering. Det er forslagsstillers ansvar at kartgrunnlaget er korrekt. Side 16 av 22

4.40 Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Eiendomsgrenser for deler av gnr. 154 bnr. 15 er uavklart (de med liten stipling). Justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. 4.41 Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Fra et forvaltningsmessig synspunkt vil det være fordelaktig å inkludere flere av boligeiendommene i randsonen rundt B-sykehuset i planområdet, dette er eiendommer som delvis er uregulerte eller som har en uklar reguleringsmessig status. I oppstartsmøtet ble det fremmet ønske fra Statens vegvesen om at det i planarbeidet sikres regulert fortau på begge sider av Øvre Fyllingsdalsveien. Øvre Fyllingsdalsveien er også utpekt som hovedsykkelrute. Fagetaten anbefaler at tilstrekkelig sideareal langs veien (mtp. nødvendig breddeutvidelser, siktlinjer) tas med i planavgrensningen. Vedlagt ligger forslag til planavgrensning. Forslaget tar med seg hele eller deler av tilliggende eiendommer til Øvre Fyllingsdalsveien nordover til og med busslomme, og sørover til og med busslomme. Langs Solhaugveien er også tilliggende eiendommer inkludert mtp areal til eventuell skredsikring og etablering av fortau, møteplasser etc. Arealer innenfor LNF-områdene er foreslått inkludert mtp. mulig skredfare. Slik planområdet fremstår i vårt forslag ligger planid17140000 igjen som en «øy» i midten. Det kan være muligheter for at en må inn på dette arealet avhengig av hvor en finner det hensiktsmessig med veiutvidelser, utbedring av kryss, siktlinjer, fortau etc. På slike områder, vil ny plan overlappe. Fagetaten anbefaler å varsle planoppstart med en «romslig planavgrensning» for deretter å Side 17 av 22

innskrenke den etter behov i løpet av prosessen. Forslag til andel gebyrpliktig areal jf. Bergen Kommunes gebyrregulativ 2015 2-1 ligger vedlagt notatet. Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no Medvirkning 4.42 Tiltak utover lovens minstekrav (høringsinstanser, nabolag, grupper med særlige behov, infomøte) Statens Vegvesen og Trafikketaten må inkluderes i tilstrekkelig grad når det gjelder utbedring av vei. Det oppfordres til god dialog og tidlig informasjon til berørte naboer. Diverse 4.43 Tidligere saker (arkivsøk, plan og byggesak) Gnr: 154, Bnr: 15 Søk utført 20032015 15:24:41 3 saker funnet. Treff i Byggesak 200703665 Laksevåg gnr 154 bnr 15 Solhaugveien Forh.konferanse Treff i Plansak Sist utførte milepel: Ingen milepel utført Registrert: 09032007 - Avsluttet: 12032015 - Saksbehandler: Foreløpig arkiv (BYGGESAK) 201506340 Laksevåg, gnr 154 og bnr 15 mfl., Solhaugveien 15, B-sykehuset, Reguleringsplan Sist utførte milepel: Ingen milepel utført Registrert: 18022015 - Sist endret: 12032015 - Saksbehandler: Hilde Helene Bjørnstad (BYPRIVPL) 200707070 Laksevåg, gnr. 154, bnr. 15, Forespørsel regulering Sist utførte milepel: Ingen milepel utført Registrert: 26042007 - Sist endret: 26042007 - Saksbehandler: Delingssaker - foreløpig arkiv (BYGGESAK) 4.44 Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Laksevåg, gnr.153 bnr.15 mfl. Solhaugveien (formål fylles inn av plankonsulent). Arealplan- ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Side 18 av 22

Fremdrift 4.45 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer. 4.46 Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes. Det er et mål at kommune og forslagsstiller er mest mulig omforent om planforslaget før utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn på grunn av ny 12 ukers frist for behandling av planforslag etter høring og frem til byrådets behandling. 4.47 Materiell til komplett 1.gangs behandling av planforslag Dette er materiell fagetaten på nåværende tidspunkt mener må inngå i et komplett planforslag: - Planbeskrivelse (herunder forenklet barnetråkkregistrering, forenklet - trafikkanalyse og ROS-analyse) - Plankart - Bestemmelser - Merknadsskjema - Merknadskart Side 19 av 22

- Illustrasjonsplan med snittlinjer og markert uteareal med kvalitet jf. kvalitetskrav i KPA2010 - Støyrapport (veitrafikkstøy) - Snitt og oppriss - Sol- og skyggeillustrasjoner - VA-rammeplan - Gebyrgrunnlag - Kulturminnedokumentasjon 4.48 Parallell saksbehandling (jf. pbl 1-7, 12-15 og 21-4) Ved behandling som ordinær endring kan nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes når planforslaget har vært til behandling i komité for miljø og byutvikling. Det er først da man får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget. Ved behandling som mindre endring kan nabovarsel sendes når saken oversendes fra fagetaten til politisk behandling. Side 20 av 22

5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer 5.1.1 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. 5.1.2 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 5.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 5.2 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer 5.2.1 Arealpolitiske retningslinjer Side 21 av 22

VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan saksbehandler kontaktes på telefon 5556 7481, eller e-post Hilde.Bjornstad@bergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer 201506340. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Hilde Helene Bjørnstad - saksbehandler Kopi: Laksevåg Sanitetsforening. c/o Kristian Bubrandt, Nedbergeveien 18, 5178 Loddefjord. Vedlegg: Kravspesifikasjon Forslag til planavgrensning Forslag til andel gebyrpliktig areal Side 22 av 22

PLANNAVN: Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag Revisjonsdato 06.10.14 Kravspesifikasjonen/sjekklisten inneholder både nasjonale krav (jf. Kart- og planforskriften med tilhørende Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister NPAD) og Bergen kommunes krav til private reguleringsplanforslag. Der det er henvist til Bergen kommunes maler/veiledere skal disse benyttes. Kravene er da innarbeidet i disse. Kravspesifikasjonen/sjekklisten skal benyttes av plankonsulenten til kvalitetssikring av planmateriell før innsending (1. og 2. gangs behandling), samt av saksbehandler ifbm. mottakskontroll. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende kravspesifikasjon/sjekkliste slik denne fremkommer på våre nettsider. Alt planmateriell skal utarbeides av fagkyndige, jf. pbl. 12-3. Ufullstendige planforslag medfører at saken stoppes (12 ukers fristen) og returneres for komplettering. Hvilket planmateriell som inngår i et komplett planforslag, for den aktuelle plansaken, avklares med saksbehandler. 1.0 PLANPROSESS 2.0 PLANPROGRAM (KU) 3.0 DIGITAL REGULERINGSPLAN 3.1 Basiskart 3.2 Tegnforklaring 3.3 Plankart 3.4 SOSI-kontroll 4.0 REGULERINGSBESTEMMELSER 5.0 PLANBESKRIVELSE M/VEDLEGG 5.1 Merknadsskjema 5.2 Merknadskart 5.3 Illustrasjoner 5.3.1 Oversiktskart 5.3.2 Illustrasjonsplan 5.3.3 Snitt og oppriss 5.3.4 Sol- og skyggeillustrasjoner 5.3.5 Fotomontasje/perspektiv 5.3.6 3D-modell 5.3.7 Lengde- og tverrprofiler veg 5.4 Utredninger / konsekvensutredning (KU) 5.4.1 VA-rammeplan 5.4.2 Støyrapport 5.4.3 Trafikkanalyse 5.5.4 Kulturminnedokumentasjon 5.5.5 Kulturminnegrunnlag 5.5.6 Landskapsanalyse 5.5.7 Stedsanalyse/byform 5.5.8 Natur 5.5.9 Rekreasjon/friluftsliv 5.5.10 Barnetråkk 5.5.11 Handelsanalyse 5.5.12 ROS-analyse 6.0 LEVERANSE - PLANDOKUMENTER OG PLANDATA 7.0 DIVERSE 7.1 Fysisk modell 7.2 Gebyrgrunnlag

Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag (06.10.14) 1.0 PLANPROSESS Oppstartmøte må være avholdt. Kunngjøring planoppstart må være utført. Behandling etter forskrift om konsekvensutredninger (KU) dersom planforslaget kommer inn under vedlegg I eller II, ev. ved vesentlige avvik fra overordnede planer. Underveismøte bør være avholdt før innsending til 1. gangs behandling. Offentlig ettersyn utført. Ev. nytt offentlig ettersyn eller begrenset høring utført. Merknadsmøte bør være avholdt før innsending til 2. gangs behandling. Behandling etter pbl 12-12 2. ledd (mindre reguleringsplaner) dersom planforslaget er i samsvar med overordnede planer. 2.0 PLANPROGRAM (KU) Fagetatens mal (kommer) skal benyttes. Språket skal være enkelt, godt og lettfattelig. Skal være kontrollert ifht. rettskrivning Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres forsiden. 3.0 DIGITAL REGULERINGSPLAN 3.1 BASISKART (se eks. her) kommer Kvaliteten skal tilfredsstille standard FKB-B. Uttaksdato, fra Bergen kommunes kartbaser, skal ikke være eldre enn 6 mnd. ved innsending. Gjelder for plankart og alle illustrasjoner. Tilleggskartlegging (i privat regi) dersom mangelfull dekning, koter m.m. 10 cm rutenett med koordinatpåskrifter (for alle målestokker), UTM32_Euref89. All informasjon i basiskartet skal tones ned med gråtone, strektykkelse 0,25 RGB=153-153-153, med unntak av eiendomsgrenser og gnr./bnr, jf. nedenfor. Informasjonen i basiskartet er ikke gjenstand for vedtak. Eksisterende eiendomsgrenser skal tegnes med rød stiplet strek, gnr./bnr. med rød strek, strektykkelse 0,25 RGB=255-0-0, med ett unntak: i områder med rød formålsfarge skal grenser og gnr./bnr. tegnes med svart. Kart uten fylte eller skraverte flater, med ett unntak: ev. godkjente tiltak (ikke fotogrammetrisk kartlagt) skal vises med 45 o skravur. Kartet skal fremkomme i original stand. Data skal i utgangspunktet ikke fjernes, endres eller legges til. I noen tilfeller kan det imidlertid være aktuelt å utelate mindre vesentlig informasjon fra kartgrunnlaget for å gi plankartet bedre lesbarhet. Karttema som kan virke forstyrrende og/eller ikke er nødvendig for forståelsen av planen skal skjules (for eksempel ledningsnett, senterlinje eksisterende veg m.m.) Fjern overflødig/dobbel tekst (gnr./bnr., adressetekster og saksnumre). Gate-/veinavn (inkl. vegkategori og nr.) og andre henvisninger i planen, som husnr. og gnr./bnr. skal plasseres slik at disse er godt synlige/lesbare i planen. Basiskartet skal ha en utstrekning tilsvarende ca.50 meter utenfor plangrensen, slik at viktige situasjonsforhold fanges opp, for eksempel veikryss. Det digitale kartet skal orienteres nord sør og ikke roteres, skaleres og/eller origoforskyves. Ev. uklare eiendomsgrenser i/langs planområdet bør avklares gjennom kartforretning, for eksempel der formålsgrense skal følge eiendomsgrense. 3.2 TEGNFORKLARING (se eks. her) 2 Fagetatens mal skal benyttes. Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres. Skal kun vise arealformål, hensynssoner, samt tekster, linje- og punktsymboler som er brukt i plankartet og SOSI-filen(e). Feltkoder, bokstav uten løpenr. og eierform, skal påføres de aktuelle arealformålene. A4-format, plassert i nedre høyre hjørne. Alle aktuelle prosesstrinnsdatoer skal legges inn i saksgangen. Bergen kommunes logo skal ikke legges inn (blir lagt inn etter endelig planvedtak). "Vannmerket" som viser at det er et PLANFORSLAG skal ligge inne frem til endelig planvedtak. "Siste revisjonsdato plankart" skal oppdateres for hver gang det gjøres endringer i kartet. Side 2 av 8

Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag (06.10.14) 3.3 PLANKART Det juridiske plankartet skal kun fremstilles med de arealformål, hensynssoner, tekster, linje- og punktsymboler som gir rettsvirkning og ingenting utover dette. All tekst som inngår i plankartet og er gjenstand for vedtak skal skrives med svart. Alle Illustrasjoner skal fremkomme som vedlegg til den formelle planen, som illustrasjonsplan, snitt m.m. Arealformål og hensynssoner (farger, betegnelser, skravur og SOSI-koder) skal være i samsvar med NPAD. Juridiske tekster, linjer- og punktsymboler skal være i samsvar med NPAD. Feltkoder (MD feltkoder) skal kun påføres der det er nødvendig for forståelse av planen, som referanse mellom bestemmelser og plankart. Det er ikke nødvendig å nummerere de enkelte delfeltene dersom det ikke er knyttet forskjellige bestemmelser til disse, eller dersom det bare er ett formål. Der plankartet gjennom planbestemmelsene skal fastsette eierform, må feltkode benyttes i tillegg til prefiks for eierform. Alle byggeområdene skal påføres grad av utnytting og høydebegrensninger (ikke areal, ikke gjenstand for vedtak). Gjelder ikke for eksisterende byggeområder (kulturminner) som skal bevares. Eierform skal påføres aktuelle formålsflater, men må være forankret i bestemmelsene. Påføres kun offentlig formål (prefiks o_ til feltnavnet) og fellesareal (prefiks f_ til feltnavnet). Bruk av prefiks skal vises i tegnforklaringen. Ved fastsettelse av grad av utnytting skal en eller flere av følgende forkortelser (påføres plankartet) og begreper benyttes: %-BRA=@% (prosent bruksareal), %-BYA=@% (prosent bebygd areal), BRA=@ m² (bruksareal), BYA=@ m² (bebygd areal). Forkortelsen vises i tegnforklaringen. Ved fastsettelse av juridiske høyder skal en eller flere av følgende forkortelser (påføres plankartet) og begreper benyttes: BH (byggehøyde), MH (mønehøyde), GH (gesimshøyde), PH (planeringshøyde). Forkortelsen vises i tegnforklaringen. Høydetallet angis med kotetall: k+m.d eller i meter: m.d. Aktuelle måle- og avstandslinjer med påskrift (m.d) skal benyttes for byggegrenser (fra senterlinje for ev. tilliggende veg), veibredder m.m. Hensynssoner fra KPA kan videreføres i reguleringsplanen som hensynssoner eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen. Skal kun brukes i nødvendig utstrekning, interesser av vesentlig betydning for arealbruken. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å benytte bestemmelser. Faresoner (ras, flom, høyspenningsanlegg m.m.) skal alltid vises med hensynssone. Automatisk fredete kulturminner/vedtaksfredete kulturminner, med sikringssoner, skal alltid vises med hensynssone d). Rundt verneverdige kulturminner (bygninger/anlegg) skal det alltid legges en tykk strek (SOSI-kode 1210). Ikke nødvendig med hensynssone. Dersom det også er viktig å sikre omgivelsene kulturminnet inngår i, skal både kulturminnet (1210) og omgivelsene inngå i hensynssone c). For hensynssoner og kombinerte formål på små flater skal avstanden mellom linjene i skravuren/stripene reduseres til det halve. Eiendomsgrenser som forutsettes å måtte utgå som et resultat av reguleringen (formålsgrensen følger ikke eiendomsgrensen) symboliseres med --Z--Z-- All tekst må være tydelig/lesbar (ISO-skrift) og ikke overlappe annen viktig informasjon. Stedsnavn skal skrives iht. lov om stadnamn. Målestokken skal være 1:1000, alt. 1:500 der det er behov for stor detaljeringsgrad. Arealformålet Kjøreveg (2011) benyttes alltid dersom planen viser tilliggende arealformål for fortau / gang- og sykkelveg. Arealformålet Veg (2010) benyttes der det i planen forutsettes blandet trafikk (gående og kjørende) eller der det i planen ikke tas stilling til om det skal etableres sideanlegg for gående/syklende. Avkjørsler/veikryss; frisiktlinje stiples helt ut til midt i aktuell kjørebane. Hensynssone frisikt skraveres frem til kant kjørebane. NB! Reduser avstanden mellom stripene. Frisiktkravet f.eks. 4x50 påføres. Betegnelsen H140 påføres (ikke løpenr. da alle frisiktsoner har lik planbestemmelse). Ikke avkjørselspiler i regulerte avkj. Avkjørsler med ÅDT > 50 (mer enn ca. 10 boenheter) og ÅDT på primærvegen > 2000 skal utformes som kryss. Gjennomgående fortau, med nedsenket kantstein i avkjørslene, skal nyttes i avkjørsler fra parkeringsplasser og avkjørsler med ÅDT < 50. SOSI-kode 2800 skal nyttes. I utgangspunktet er det formålet på grunnen/vannoverflate som skal vises med formålsfarge i plankartet. Fremstilling av arealformål på andre vertikalnivå skal skje i egne kartutsnitt eller på egne delkart. De ulike vertikalnivåenes utstrekning ifht. hverandre skal vises i en egen illustrasjon på plankartet, jf. NPAD. Parkeringskjeller er en del av byggeområdet og vises normalt ikke på plankartet, men omtales i bestemmelsene. Dersom anlegget strekker seg utover formålsgrensen på grunnen (byggeområdet) må det vises med bestemmelsesgrense eller som eget vertikalnivå. Side 3 av 8