Foreningen Asfalt og Veiservice Ønsker fra bransjen - Hvordan bør utviklingsprosjekter organiseres og drives? Utvikling i asfaltbransjen Geir Berntsen, NCC Roads AS
Stor variasjoner for utviklingsprosjekt i asfaltbransjen Formål HMS ytre miljø kostnader kvalitet ++ Initiativtaker til prosjektet byggherre entreprenør (ulike nivå internt) bransjeorganisasjon andre aktører Omfang på utviklingsprosjektet kostnader, interne ressurser antall involverte parter ++ Type prosjekt byggherrerettet produksjon og legging av asfalt maskiner/utstyr vedlikehold ++ Risiko og deling av denne Konkurranseforhold (fordeler, vridning, etc)
Typiske utviklingsprosjekter hos asfaltentreprenører rer Utvikling/forbedring av prosessen ved produksjon og legging av asfalt forbedringer på fabrikk nye produksjonsmetoder bruk av nytt utstyr energiforbruk/energityper HMS/ytre miljø +++ Utvikling/forbedring av eksisterende produkter bindemidler, tilsetningsstoffer, tilslag støy og støv slitestyrke og stabilitet Utvikling av firmaspesifikke produkter Funksjonskontrakter innen asfalt Spesielle krav fra byggherren mht. funksjon (deformasjon, støy, dreneringsegenskaper, slitestyrke, utseende osv.)
Hensikt med utviklingsprosjekter - entreprenører rer For entreprenøren: Skaffe seg en konkurransefordel i markedet økt fortjeneste Forbedre dekningsbidraget ved å gjøre oppgavene billigere og mer effektivt Forbedringer innen HMS og ytre miljø Interesse for fagfeltet og har et ønske om å levere et best mulig produkt!
Typiske utviklingsprosjekter innen asfalt hos byggherre og andre offentlige etater Prosjekter knyttet til ytre miljø (Gjenbruksprosjektet, Miljøvennlige vegdekker) Asfaltdekker med spesielle egenskaper (Miljøvennlige vegdekker, Varige vegdekker) HMS (KOLS og asfaltarbeidere) Samfunnsøkonomi (Varige vegdekker, Vegkapitalprosjektet) Kvalitet, kostnader Kontraktsformer
Hensikt med utviklingsprosjekter - byggherre Størst mulig samfunnsmessig nytte gjennom: Anskaffelse av et best mulig produkt til lavest mulig kostnad (lavest årskostnad) Miljø støy, støv, andre forurensninger, forhold for plante- og dyreliv osv. Bedre arbeidsmiljø for utførende (i hht. Byggherreforeskriften) ++
Felles interesser - utviklingsprosjekt Interesser for entreprenør Interesser for byggherre -utvikling av nye og bedre produkter -forbedring/endring av produksjon og prosesser -f.eks. ta i bruk nytt utstyr -endringer av retningslinjer og kontraktsgrunnlag -kostnadsutvikling -HMS -ytre miljø
Felles interesser behov for SAMMARBEID Interesser for entreprenør Interesser for byggherre Mange former for involvering kan benyttes. Utviklingsprosjekt hos byggherren (f.eks. SVV) medfører at entreprenører må involveres om forsøk skal gjøres i felt. Utviklingsprosjekt hos entreprenør behov for feltforsøk må avtales med byggherren. Behov for å utnytte hverandres kunnskaper og ressurser
Samarbeid byggherre - bransje Teknisk Utvalg i FAV har bedt om møte med fagavdelingen i Vegdirektoratet (TMT- T) for å diskutere faglige utfordringer SVAR MANGLER FRA VEGDIREKTORATET! TU i FAV har hatt møte med AVINOR
Utviklingsprosjekter entreprenør utvikling i egenregi entreprenør utvikling i samarbeid med andre entreprenører og/eller byggherre byggherre byggherre - utvikling i samarbeid med entreprenører og andre kontrakter som forutsetter/gir muligheter for utvikling
Eksempler på p typiske utviklingsprosjekt som entreprenør r må m gjøre internt utvikling av firmaspesifikke dekketyper utviklingsarbeid i forbindelse med funksjonskontrakter forbedring av prosess ved produksjon og utlegging kvalitetssikring ++
BAU-GRUPPEN Forkortelsen BAU står for "Bitumen- og asfaltutviklingsgruppe". BAU er et samarbeidsorgan bestående av ledende bedrifter i asfalt- og bitumenbransjen. I BAU-gruppen inngår følgende bedrifter: Lemminkäinen Oyj Finland KOLO VEIDEKKE a.s. Norge Skanska AB Sverige Nynäs AB Sverige NCC AB Sverige Fortum OIL and Gas Oy Finland Roads Nodest Norge BAU-gruppen forener utviklingsresurser innenfor asfaltbransjen i Sverige, Finland og Norge og har som målsetting å: - vise bransjens positive innstilling til utvikling - minske dobbeltarbeide - lede til et økt erfaringsresultat blant deltakende parter - forsterke bransjens anseelse - introdusere nye felles ideer og løsninger Samarbeidet omfatter oppgaver som er konkurransenøytrale og som er felles for bransjen, dvs også oppgaver som ikke bare er av interesse for de samarbeidende bedrifter. Arbeidet i gruppen inkluderer en økning av basiskunnskap om bituminøse bindemidler og bituminøse materialer. Samarbeidet innrettes på å fremme en overgang fra utførelsesspesifikasjoner til funksjonsspesifikasjoner.
Eksempler på p typiske utviklingsprosjekt i regi av entreprenører rer Ytre miljø støv, støy, CO 2 Klimavegen HMS KOLS og bruk av lavtemperaturasfalt LTA2011 Kvalitet og kravet til kvalitet
Klimaveien Klimaveien er en samfunnsdugnad for å redusere CO 2 -utslipp fra veitrafikken. Signert avtale 9. september 2007. AEFs kompetansedager november 2008
Organisering og gjennomføring Teknisk utvalg i FAV sammenstilling og presentasjon av data Hver enkelt bedrift har på eget grunnlag vurdert ulike tiltak for reduksjon av CO 2 -utslipp og gjennomføring av tiltak Årlig rapportering til TU i FAV Ingen involvering av byggherrer og byggherrene har heller ikke vist interesse for prosjektet!
Eksempel på p prosjekt LTA2011 LTA LavTemperaturAsfalt Hensikt Vurdere kvalitet og sammenligner dette med asfaltmasser produsert på ordinær måte Måle endringer i arbeiderens eksponering for asfaltgasser Måle belastninger for arbeiderne som følge av endret bearbeidbarhet av asfaltmassen 10-15 forsøksstrekninger med både LTA og referanse STAMI utfører målinger/rapportering
Organisering - gjennomføring Prosjektgruppe bestående av personer i FAVs tekniske utvalg og HMS-utvalget samordner prosjektet Hver bedrift tar ansvar for å utvikle eget LTA-konsept, legging av teststrekninger samt dokumentasjon av kvalitet. (Ingen samarbeid mellom entreprenørene). Byggherren (SVV) involveres i valg av teststrekninger STAMI utfører målinger av gasser og belastinger på samtlige teststrekninger samt utarbeider rapport (STAMI=STatens ArbeidsMijøInstitutt)
Involvering fra Byggherren Legge til rette forholdene for forsøksstrekninger Sted Forhold til garantier, reklamasjoner etc. Behov for å utnytte kunnskaper/ressurser hos byggherren RESULTATER FRA UTVIKLINGSPROSJEKT UTFØRT AV ANDRE ENN BYGGHERREN SELV MÅ VEKTLEGGES/IMPLEMENTERES I NORMALER OG RETNINGSLINJER! (Derfor viktig at Byggherren involveres så sterkt at han får et visst eierskap til prosjektet.)
Utviklingsprosjekt innen asfalt- byggherre Eksempler Miljøvennlige vegdekker Varige vegdekker
Miljøvennlige vegdekker Godt eksempel på utviklingsprosjekt! forsøksstrekninger på Bjørkelangen entreprenørene foreslo invitert til å delta innkjøp etter forhandlinger utførte laboratoriearbeid og rapportering åpenhet om resultatene
Organisering og gjennomføring av byggherreprosjekter innen asfalt Prosjektgruppe/delprosjekter ledes av byggherren, men: Entreprenørene ønsker å delta allerede i planlegging av prosjektet vektlegging av oppgaver som vi mener er viktige utnytte vår kompetanse innen asfalt/vegteknologi Delta i arbeidsgrupper/delprosjekter hvor asfalt/vegteknologi er tema Legging av forsøksstrekninger Utførelse av laboratoriearbeider
Samarbeid byggherre og asfaltbransjen Utfordring at FAV ikke organiserer alle de store asfaltentreprenørene FAVs bedrifter legger ca 75 % av asfaltmengden i Norge Byggherren sitt ansvar å sørge for at entreprenørene blir likt behandlet i forbindelse med utviklingsprosjekt
Kontraktsformer som fremmer utvikling i asfaltbransjen Eksisterende funksjonskontrakter: normalt krav til spor nye kontrakter som premierer jevnhet Medfører at entreprenørene ser en verdi i utviklingsarbeid Målet med funksjonskontraktene må ikke være å utnytte markedet i den hensikt å skaffe seg billigst mulig asfaltdekker Andre kontraktsformer: F.eks. funksjonskontrakt som omfatter et større vegnett over lengre tid (Sverige). Gjør at entreprenørene har lengre planleggingshorisont i forbindelse med anskaffelse av maskiner og utstyr. Rene utviklingskontrakter innkjøp etter forhandlinger