Boring av letebrønn Langfjellet i PL 442

Det norske oljeselskap ASA 11.07.2013 Deres ref.: LF-DETNOR-S-1500 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3882 Saksbehandler: Marte Braathen Boring av letebrønn Langfjellet i PL 442 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Det norske oljeselskap ASA om boring av letebrønn Langfjellet og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren skal undersøke om det er sjøfugl i området før eventuell brønntest starter. Dersom det befinner seg sjøfugl på havoverflaten i området som kan påvirkes av nedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø. Det norske skal redegjøre for eventuell brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Det norske oljeselskap ASA (heretter kalt Det norske) datert 4. mai 2016 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Det norske har søkt om tillatelse til å bore en letebrønn i PL 442 som er lokalisert sentralt i Nordsjøen, om lag 139 km vest for Bømlo. Brønnen liger 46 km nordøst for Alvheim og 43 km nordøst for Heimdal. Vanndypet på lokasjonen er om lag 121 m. Dersom det blir funnet hydrokarboner, vil det bli boret et teknisk sidesteg og potensielt et geologisk sidesteg. Det er planlagt å benytte oljebasert borevæske i alle seksjoner bortsett fra topphullet. Det søkes om utslipp av 1 kg kjemikalier i rød fargekategori, 13,5 tonn i gul fargekategori og 591 tonn i grønn fargekategori. Det søkes videre om forbruk av 1 683 tonn oljebasert borevæske, hvorav 18,7 tonn er i rød fargekategori. Oljebasert borevæske skal ikke slippes til sjø. Brønntesten er planlagt utført med et fullskala DST system. Brønntesten gjennomføres ved avbrenning av brønnstrøm. Etter brønnperforering vil brønnstrømmen ledes til testanlegget på riggen hvor brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det i følge Det norske bli benyttet brenner med høy effektivitet og maksimal forbrenning. Olje- og kjemikalieholdig vann, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret og som er vanskelig/uønsket å brenne, samles opp og sendes til land for behandling. Det er utført en helårig miljørisiko og beredskapsanalyse for letebrønn Langfjellet. Denne er basert på Vilje referanseolje. Denne oljen er en parafinsk råolje med middels høyt voksinnhold og egenvekt på 843 kg/sm 3. Viljeoljen danner stabile emulsjoner og kan ha relativt lang levetid på sjø. I følge Det norske har oljen gode egenskaper for kjemisk dispergering. 2

Det norske har vurdert at det kun er relevant med en overflateutblåsning fra boreriggen, ettersom riggen er en jack-up med brønnhode og BOP på dekk. Vektet rate for en overflateutblåsning er gitt å være 1 083 Sm 3 /døgn. Vektet varighet er på 10,8 døgn, mens lengste varighet er på 75 døgn, som tilsvarer tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Oljedriftsmodellen OSCAR versjon 7.0.1 er benyttet for å beregne spredning og drift av olje som et resultat av en utblåsning fra Langfjellet. I høstsesongen er 95-persentilen av korteste drivtid til land funnet å være 6,6 døgn. I sommersesongen er korteste drivtid funnet å være 10 døgn. Størst miljørisiko ble funnet for alkekonge i høst- og vintersesongen i alvorlig skadekategori, med hhv 23 % og 26 %. Vannsøylekonsentrasjonene er kun funnet å være over effektgrensen som er oppgitt å være 100 ppb i en 10x10 km rute i høst og vintersesongen. For organismer i vannsøylen er derfor effekter av en utblåsning ansett som usannsynlig. Borestart er gitt tidligst å være 1. august 2016. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 8. juni 2016. Miljødirektoratet mottok ingen uttalelser til høringsdokumentene som ble lagt ut. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet 3

Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. Nordsjøen og Norskehavet er produktive områder med stor diversitet, men det er ifølge Det norske ikke registrert noen sårbare ressurser i området rundt den planlagte borelokasjonen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. 4

Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Søknaden omfatter ikke bruk og utslipp av stoff i svart kategori utover bruk i lukkede system. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Det norske planlegger å bruke kjemikaliet WT-1099 til vannbehandling av oljeholdig avløpsvann i flotasjonsenheten (Enviro-Unit). Flotasjonsrensing er avhengig av en flokkulant for mer effektivt å binde oljepartikler i vannfasen for å kunne skumme av oljelaget på overflaten. Det norske søker om forbruk og utslipp av henholdsvis 345 kg og 35 kg av WT-1099. WT-1099 inneholder et stoff som på grunn av ny informasjon fra leverandøren er omklassifisert fra gul til rød kategori. I følge Det norske finnes det andre flokkulanter på markedet men ingen av disse har tilstrekkelig effekt i et kompakt renseanlegg som dette. Det norske har søkt om forbruk og utslipp av hhv 11 kg og 1kg av stoff i rød kategori ved bruk av dette kjemikaliet. Stoffet er ikke giftig eller bioakkumulerbart, men brytes ikke lett ned i marint miljø. Miljødirektoratet forventer ikke at utslipp av 1 kg stoff i rød kategori vil ha en negativ effekt på miljøet og gir tillatelse til utslipp som omsøkt. Tillatelse til bruk av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Det norske har søkt om utslipp av 13,5 tonn stoff i gul kategori, hvorav 205 kg er i underkategori Y1 og 431 kg er i underkategori Y2. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Operatøren har søkt om utslipp av 505 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. 5

Oljebaserte borevæsker Det norske planlegger å bruke oljebasert borevæske av typen Versatec i alle seksjoner bortsett fra topphull og pilothull. Dette begrunnes med at denne borevæsken gir lavere risiko for hullproblemer. Den aktuelle borevæsken sikrer stabiliteten i hullet og inhibering av leire. Valget av borevæske er basert på offset analyse av referansebrønner, hvor en rekke erfaringer viser store utfordringer knyttet til hullstabilitetsproblemer med bruk av vannbasert borevæske (problemer knyttet til boring og/eller problemer under kjøring av fôringsrør). Det norske søker om bruk av ca. 1 683 tonn oljebasert borevæske, der 18,7 tonn er i rød fargekategori, 782 tonn er i gul fargekategori og 882,3 tonn er i grønn fargekategori. Kjemikalier i lukkede system Det norske har søkt om forbruk av to kjemikalier i lukkede system hvor forventet årlig forbruk på riggen vil være over 3000 kg/år. Dette er hydraulikkoljene Shell Tellus S2 V 32 og Shell Tellus S2 V 46, i svart kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. All kaks boret med vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø. Total mengde generert borekaks med eventuelle sidesteg er beregnet til ca. 520 m 3. Av disse vil 130 m 3 være generert ved boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene og pilothullet og vil bli sluppet til sjø. Fra de øvrige seksjonene boret med oljebasert borevæske, vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 15 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 60 dager. 6

Aktivitet Kraftgenerering (inkludert sidesteg) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx 6806 78,6 10,7 2,1 4070 6,7 3,7 0,1 3.1.2 Kraftgenerering På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.1.2 Brønntesting Ved eventuelle funn i Langfjellet-brønnen, søker Det norske om tillatelse til å foreta en brønntest. Bakgrunnen for å gjennomføre en brønntest på Langfjellet er at det antas at reservoarene er gjennomsatt av små og mellomstore forkastninger. Ettersom slike forkastninger kan begrense kommunikasjonen i reservoarene, kan det være at en produksjonsbrønn kun vil produsere fra en liten lomme av hydrokarboner, mens det store, kommersielle volumet ligger låst i en rekke mindre lommer. En produksjonstest vil i følge Det norske være eneste mulighet til å avdekke hvorvidt reservoaret har tilstrekkelig kommunikasjon til å være drivverdig. Den totale produksjonstiden under brønntesten er beregnet til 32 timer. Dette omfatter åtte timer opprenskning og 24 timer strømning. Brønntesting vil ifølge Det norske bli benyttet med en brennerteknologi som maksimaliserer forbrenning og minimaliserer uforbrent nedfall. Olje og kjemikalieholdig vann, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret og som er vanskelig/uønsket å brenne, samles opp og sendes til land for behandling. Tabell 3.2-2 viser estimat på olje og gass som går til forbrenning under brønntesting av Langfjellet. Det norske har brukt utslippsfaktorene anbefalt av Norsk olje og gass for utregning av avgasser i forbindelse med brønntest. 7

Tabell 3.2-2 Estimerte olje- og gassmengder til forbrenning under brønntesting på Langfjellet Komponent Estimert mengde Naturgass 212 500 Sm 3 Olje 1 300 Sm 3 Baseolje og diesel 32 m 3 Ved avbrenning av brønnstrøm kan noe sot falle ned på sjøen. Det norske har estimert et utslipp på inntil 1 040 kg sot ved brønntesting. Under forbrenning av olje ved brønntest, vil det være noe uforbrent olje som faller på sjøen. For brønntest på Langfjellet forventer Det norske et nedfall av olje på rundt 0,7 m 3. Miljødirektoratet mener at det ikke kan utelukkes at enkeltindivider av fugl vil kunne ta skade av et eventuelt utslipp av uforbrent olje. Klimapådrivet av sot, som tilhører gruppen kortlevde klimadrivere, er større jo nærmere Arktis utslippet finner sted. Utslipp av uforbrente hydrokarboner (oljenedfall) på sjø fra brennerbom vil kunne medføre forringelse av sjøkvaliteten lokalt. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal derfor minimeres, jf. tillatelsens punkt 5.3. Testutstyret skal være basert på beste tilgjengelige teknikker (BAT). Dette gjelder blant annet separasjon av olje, gass og eventuelt vann, brennerteknologi og avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning. Vi forutsetter også at riggen har tilstrekkelig tankkapasitet til å kunne samle opp forurenset vann, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret. Miljødirektoratet stiller også krav om at operatøren skal undersøke om det er sjøfugl i området før eventuell brønntest starter. Dersom det befinner seg sjøfugl på havoverflaten i området som kan påvirkes av nedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører nødvendige avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø ved bl.a. optimal forbrenning av olje og gass, jf. tillatelsens punkt 5.3. Vi vil imidlertid understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket. Brønntesting kan medføre betydelige utslipp til luft av partikler, kjemikalier, uforbrente hydrokarboner og forbrenningsprodukter i løpet av relativt kort tid. Dette gjelder bl.a. utslipp av CO 2, sot, NOx og uforbrente hydrokarboner som har sterkt effekt på klima og helse. Det norske skal redegjøre for eventuell gjennomført brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft, bl.a. sot og av oljenedfall på sjø. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- 8

og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra beredskapen i nærliggende områder. Korteste drivtid ble funnet å være 3,6 døgn (100-persentil) og korteste drivtid innenfor 95- persentilen ble funnet å være 6,6 døgn i høstsesongen. Analysen viser at 13 av NOFOs eksempelområder kan bli truffet av et utslipp fra Langfjellet. 95-persentil av strandet emulsjon og korteste drivtid i høstsesongen til et eksempelområde er funnet å være hhv 713 tonn og 7,9 døgn (Ytre Sula). Miljørisikoanalysen viser at risikoen er høyest for sjøfugl på åpent hav. Det høyeste utslaget ble funnet for alkekonge i alvorlig skadekategori i høst og vintersesongen, med hhv 23 % og 26 % av Det norskes operasjonsspesifikke akseptkriterier. Ut fra de beregninger og vurderinger som er gjort konkluderer Det norske med at miljørisikoen er lav og akseptabel for den planlagte brønnen på Langfjellet. Miljødirektoratet anser at det ikke foreligger uakseptabel risiko for skade på miljøet ved denne leteboringen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Anbefalt beredskapsløsning er 4 NOFO-systemer i barriere nær kilden og i åpent hav, med krav til 11 timer responstid for første system og fullt utbygd barriere innen 13 timer (alle sesonger). For kystsonen er det satt krav om mobilisering av to kystsystemer til NOFOs eksempelområde Ytre Sula innen 5 døgn. Miljødirektoratet har ingen spesifikke kommentarer til gjennomførte analyser. 9

Operatøren har ansvar for at beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert i forhold til risikoen. Det er en forutsetning at beste tilgjengelige teknikker (BAT) anvendes, og at eventuelle utslipp skal bekjempes så raskt som mulig og før det treffer sårbare ressurser og kystområder. Vi ser ikke behov for å stille krav til responstider for flere systemer for mekanisk oppsamling enn det som er beskrevet av Det norske. Det norske har system for deteksjon av oljeutslipp basert på visuell overvåkning fra rigg, båter og helikoptre. Vi setter krav til at akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet. Kravene til beredskap er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra beredskapen i nærliggende områder. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 56 000 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. 10

Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren fagdirektør Marte Braathen senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Kystverkets hovedkontor, Postboks 1502, 6025 Ålesund 11