sanker bær og velgere Barnehagestyrere

Mitt tips 20 Bygget med «barnehageblikk» Reportasje 22 Krevende foreldre Portrettet 30 Han vil vekke skaldane Gylne øyeblikk 35 Tok pusten fra læreren 14 4. SEPTEMBER 2015 utdanningsnytt.no Barnehagestyrere sanker bær og velgere

Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no 14 4. SEPTEMBER 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no 12 Hovedsaken: MED BARNEHAGEN INN I POLITIKKEN Går det som Randi Sætre (Ap) og Tove Alstadsæter (H) vil, skifter de fra å være barnehagestyrere til å hekte på seg ordførerkjeder etter valget. Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Gylne øyeblikk Tone Fredheims gylne øyeblikk sto en guttegjeng med 14-15-åringer for. Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Innhold Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent hmo@utdanningsnytt.no Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Intervju 24 Glimt 28 Portrettet 30 Friminutt 34 Gylne øyeblikk 35 Aktuelle bøker 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling/kurs 54 Lov og rett 63 Fra forbundet 64 20 Mitt tips Ansatte må delta når en ny barnehage skal bygges. Det mener de barnehageansatte som deltok hyppig i møter med byggherre og arkitektfirma da Magnor barnehage fikk helt nytt bygg. 2 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette Mugg, sopp og dårlig luft i norske skoler Nesten 230.000 norske elever går i skoler som ikke er helseverngodkjente. Det fører daglig til hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker for både elever og lærere. Vi vet at barn er sårbare, og at astma og allergi er et økende helseproblem. Det blir ikke bedre av et skolemiljø som ikke er godt og forsvarlig, sier senioringeniør Conny Bruun i Arbeidstilsynet til NRK. Bruun mener kommunene driver vedlikehold etter skippertaksmetoden og venter til uhellet er ute. xx Portrett 30 Noko vert ofra når det kjem skarpe brot i kulturen, som ny religion eller finanskrise. Det er det som blir borte forfattar Bergsveinn Birgisson vil skrive om. Ugreie i trekløveret 22 Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Barnehagestyrer Randi Sætre sanker bær og velgere i skogsbygda Trysil. Hun vil bli ordfører. Foto: Erik M. Sundt NRK har spurt samtlige kommuner i landet om de har grunnskoler som ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. 57 prosent av kommunene har svart på undersøkelsen, og litt over halvparten sier at deres skoler er godkjent. Tidligere undersøkelser som Arbeidstilsynet har gjort, har vist feil og mangler ved opp til 85 prosent av skolene. Ved den siste nasjonale kartleggingen i 2013 ble seks av ti skoler godkjent. Nå ser det dessverre ut til at det går den gale veien igjen. Vi ser at standarden på norske skoler ikke er god nok. At det ikke har vært en prioritert sak mange steder, er jeg helt sikker på, sier avdelingsdirektør Jacob Linhave i Helsedirektoratet til NRK. I valgkampen har det hittil handlet mye om lærertetthet, om etter- og videreutdanning av lærere, heldagsskole og kommuneøkonomi. Det er viktige temaer. Vi tror både lærere og folk flest ser sammenhengen mellom god ressursinnsats og kvalitet i skolen. Et godt inneklima er også avgjørende for at elever og lærere skal fungere optimalt. De eksemplene NRK og andre medier viste i forrige uke, var avgjort av den grelle sorten. Det hjelper ikke om lærerne er aldri så kompetente hvis elevene ikke klarer å få med seg det som skjer i klasserommet. Å komme seg ut i frisk luft blir den altoverskyggende tanken for både små og store. I flere tiår er det blitt sagt og skrevet mye om inneklimaet i norske skoler og barnehager. Gang på gang er det blitt slått fast at både barn og voksne lider, og like mange ganger har politikerne sagt at det ikke kan fortsette slik. De viser til at det er blitt satset milliardbeløp på bygging av nye skoler og minst like mye på rehabilitering av gamle skoler. Likevel er nærmere halvparten av skolene fortsatt ikke godkjent. Det er rett og slett en skam. Både for kommunene og fylkeskommunene, for den sittende blåblå regjeringen og den forrige rødgrønne regjeringen. De tre jentene ble lenge oppfatta som bestevenninner, men så fortalte en av dem, «Mette», læreren at de to andre ikke lenger var så greie. De to klassestyrerne henta da alle tre ut av en time for en samtale. Ifølge foreldrene til «Mette» var det akkurat dét de ikke skulle gjort. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Aktuelt Venstre krever halv milliard til større lærerløft KRAV: Regjeringen kan glemme budsjettstøtte fra Venstre dersom det ikke settes av mer penger til etterutdanning av lærere. Partiet krever en halv milliard i statsbudsjettet for neste år. Økt satsing på læreren blir et hovedkrav i budsjettforhandlingene, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB. Organisasjonen Vil ha profesjonsetisk råd Fylkesleder i Nord- Trøndelag, Bjørn Wiik, er glad for at sentralstyret anbefaler å opprette et profesjonsetisk råd. Her fotografert under fylkesårsmøtet tidligere i år. FOTO OLE MARTIN WOLD Etiske råd for pedagoger i andre land Finland Den etiske komité for lærerprofesjonen i Finland er et uavhengig organ som oppfordrer til debatt om etikk. Komiteen gir ut faglitteratur om etikk og uttaler seg offentlig i saker om læreres yrkesetikk. Komiteen har fem medlemmer. Sentralstyret vil anbefale et profesjonsetisk råd for landsmøtet. Flere fylkeslag er skeptiske. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Under Utdanningsforbundets landsmøte i november skal det avgjøres om organisasjonen skal opprette et profesjonsetisk råd. Sentralstyret har gitt sin anbefaling. Nå er det opp til landsmøtet å debattere og gjøre vedtak, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet. Vedtaket legges ut på forbundets nettsider for landsmøtet 2015 i uke 36. Under vårens fylkesårsmøter i forbundet konkluderte seks fylkesårsmøter med et nei til etisk råd, seks med ja. Sju fylker har ikke konkludert. Ønsker ikke råd I Rogaland ble det et tydelig nei. Fylkesleder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, er ikke overrasket over at sentralstyret anbefaler et profesjonsetisk råd. Det lå litt i kortene under forrige landsmøte. Men medlemmene i Rogaland ønsker ikke et slikt råd, sier Tednes- Aaserød til Utdanning. Hvorfor er dette så omstridt? Et råd kan ende med å stå veldig fjernt fra hverdagen ute i barnehager og klasserom. Fylkeslaget mener det ikke er riktig å prioritere menneskelige og økonomiske ressurser for å opprette et slikt råd nå, sier Tednes-Aaserød. Hun håper den debatten ikke vil overskygge andre debatter på landsmøtet. Jeg håper på et landsmøte der medlemmene kjenner at dette er en organisasjon som har reist seg etter det vi var gjennom i fjor. Jeg håper medlemmene vil kjenne seg trygge på at dette er en organisasjon som jobber for og har kontakt med grasrota, sier Tednes-Aaserød. Et råd vil gagne profesjonen Leder i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik, har kjempet for et etisk råd. Han er glad for sentralstyrets anbefaling. Jeg håper landsmøtet vil gå inn for det. Jeg tror det vil gagne profesjonen vår, sier Wiik til Utdanning. Tror du det blir kamp om dette på landsmøtet? Ut fra diskusjonene i forskjellige fylkeslag kan det ligge an til å bli ganske jevnt om det blir råd eller ikke. Jeg håper folk ser at et slikt råd ikke skal være noen domstol over lærere, men hjelpe oss i yrket og være opinionsskapende, sier Wiik. Sverige Etisk Råd uttaler seg om etiske dilemmaer som pedagoger havner i. Uttalelsene har generell karakter og kan ikke brukes til å avgjøre saker om enkeltmedlemmer. Rådet, som har fire møter i året og seks medlemmer, arrangerer etikkseminar. Danmark Etisk Råd skal fremme debatten om etikk i det pedagogiske arbeidet. Det skal spre kunnskap om det etiske grunnlaget og skape debatt om etikken både internt og i media. Rådet har åtte medlemmer. Kilde: Temanotat 5/2014, Utdanningsforbundet > Du kan lese mer om etisk råd på landsmøtesidene til Utdanningsforbundet. 4 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Ny distribusjon av bladet UTDANNING: Rundt 80 prosent av opplaget til Utdanning skal nå sendes ut med avisbud over det meste av landet gjennom selskapet HeltHjem Mediapost AS. Disse eksemplarene vil ikke lenger ha navn og medlemsnummer på baksiden, siden distributøren bruker elektroniske budbøker. Setter av ekstra penger til koding som valgfag PILOTPROSJEKT: Kunnskapsdepartementet vil velge ut mellom 10 og 20 skoler som ønsker å delta i et pilotprosjekt om dataprogrammering som valgfag. Skoler over hele landet kan søke om å delta i dette prøveprosjektet, opplyser Kunnskapsdepartementet. Valgdebatt Tok til orde for enklere fagplaner og mindre byråkrati Torbjørn Røe Isaksen og Trond Giske måtte til tavla og skrive ned det de anser som sine viktigste verktøy i utdanningspolitikken. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Det var fullt på Lærernes Hus i Oslo da Utdanningsforbundet arrangerte valgdebatt mellom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Arbeiderpartiets Trond Giske 24. august. I starten av debatten utfordret debattlederen de to politikerne til å gå til tavla og liste opp sine viktigste verktøy for et bedre Skole-Norge. Røe Isaksen valgte følgende punkter: Gjenreise faglæreren, faglig påfyll og avbyråkratisering. Trond Giske gikk for tidlig innsats, fjerne tidstyver og flere lærere. Giske ga uttrykk for at dagens læreplaner er for mange, for utydelige og i flere tilfeller motstridende. Det er komplett umulig å styre ut fra læreplanene slik de er i dag, sa han. Røe Isaksen sa at mange av problemene som finnes i norsk skole i dag, stammer fra innføringen av allmennlæreren for flere tiår siden. Nedbyggingen av faglæreren var en historisk blunder vi nå er i gang med å reversere, sa Røe Isaksen. Både Torbjørn Røe Isaksen (H) og Trond Giske (Ap) talte varmt for å styrke lærernes profesjonsmessige frihet i debatten i Lærernes hus i Oslo. Giske trakk fram at det er på tide med et bredt politisk forlik for å få ro i skolen, og han høstet støtte for det av Utdanningsforbundets leder. Vi må ha klare nasjonale rammer for å styrke lærerprofesjonen og for unngå de store forskjellene vi nå ser utvikle seg mellom kommuner, sa Ragnhild Lied i en kommentar. Glad for signaler om mer handlefrihet Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, synes debatten ga positive signaler fra begge parter om at politikerne nå ønsker å gi lærerprofesjonen større makt til å ta avgjørelser lokalt. Det virker som det er en vilje til å flytte makt fra kommunene til skolenivå, sa Handal til Utdanning etter debatten. Han synes de to utdanningspolitikerne hadde lite å melde om barnehagepolitikken. Men jeg opplever Røe Isaksen som mest nysgjerrig på barnehagepolitiske omdreininger. På hvilken måte da? Han virker blant annet å være opptatt av den faglige kompetansen i barnehagene. Det hadde selvsagt vært bra om Høyre hadde endt opp med å være partiet som sørget for nok pedagoger i barnehagene. Sier nei til nasjonal kartlegging Det er ikke aktuelt å kreve kartlegging av språkferdighetene til alle barnehagebarn, fastslår kunnskapsministeren. At alle barnehagebarn skal kartlegges uansett, mener jeg er dårlig bruk av ressurser. Vi vil ikke foreslå en nasjonal kartlegging av alle barn gjennom et spesielt verktøy, sa Torbjørn Røe Isaksen. Han fulgte opp med å si at han mener det trengs mer systematisk språkarbeid i barnehagene. I tillegg varslet han at regjeringen ønsker at barnehagelærere skal få samme mulighet til faglig påfyll som det lærerne i skolen har fått gjennom videreutdanningssatsingen. Men noen tidsramme for det ville han ikke gi. Giske mener den blåblå regjeringen skyver barnehagespørsmålene foran seg gjennom å lage enda en stortingsmelding om feltet. Det kom en stortingsmelding om barnehagefeltet i 2013. Nå er det på tide å komme i gang med tiltak, sa Giske. 5 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Aktuelt Elev dømt til seks måneders fengsel for angrep på lærer VOLDSDØMT: En 19 år gammel mann er i Oslo tingrett dømt til seks måneders fengsel for å ha angrepet en lærer, samt truet en rektor, og ansatte ved Oslo Sporveier. Han må også betale cirka 160.000 kroner i oppreisning, erstatning og saksomkostninger. Politikk Sveriges råd om friskoler: Ikke gjør som oss Skal jeg gi ett råd til min norske kollega, må det være: Ikke innfør en lignende friskolereform i Norge, sier Sveriges gymnas- og kunnskapsløftminister. TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Finland har for mange segregerte elever. Sverige har latt friskolereformen gå for langt. Danmark tester ut heldagsskolen. Nordiske skolepolitikere fikk råd av hverandre under Arendalsuka nylig. Advarte mot svensk friskole Aida Hadzialic er gymnas- og kunnskapsløftminister fra sosialdemokratene i Sverige. Hun sa at friskolereformen i Sverige har gått for langt. Elevene lokkes inn med bærbare pc-er og kreative utdanningstilbud. Så opplever de at skolens økonomi presses for å gi mest mulig eierutbytte. Det har medført at elevene får matkuponger til hurtigmat og rabatt i helsestudio i stedet for lunsj og kroppsøving, sa hun. Skal jeg gi ett råd til min norske kollega, må Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (nr. 3 fra v.) fikk gode råd fra de nordiske utdanningspolitikere Kai Alajoki (til venstre), Annette Lind, Aida Hadzialic og Heikki E. Holmås, og fra Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet. det være: Ikke innfør en lignende friskolereform i Norge, sa Hadzialic. Torbjørn Røe Isaksen (H) svarte: Jeg kan berolige salen med at jeg befinner meg til venstre for de svenske sosialdemokratene i privatskolepolitikken. Heikki E. Holmås, stortingsrepresentant for SV repliserte: Det er bra at Torbjørn vil være restriktiv, men hva ny friskolelov fører til, gjenstår å se. For mange segregerte elever i Finland Finland taper terreng i lesing og naturfag, ifølge PISA-testen i 2013, men topper fremdeles Norden i matematikk. PISA måler ikke alt. Sentralt for at finsk skole lykkes, er at lærerne møtes med respekt og nyter stor autonomi, men vi har for mange segregerte elever, sa Kai Alajoki, president i Ungdommens nordiske råd i Finland. Ifølge Isaksen begynte det å gå galt for norsk skole allerede i 1974; med for mye vekt på trivsel og for lite på fag: Godt utdannede lærere og høy undervisningsstandard er beste forsvar mot utidig innblanding utenfra. Og de som sier at det å lede skolen og å lede teknisk etat er det samme, burde verken lede skolen eller teknisk etat, sa han. Dansk heldagsskole skal evalueres Danskene tester nå ut en ny reform med heldagsskole, leksehjelp, mer faglig fordypning, skolemat og 45 minutters fysisk aktivitet hver dag. I videregående skole tilbys elevene fagrettet matematikkundervisning og hjelp til å skaffe læreplass. Trivselsmålinger viser at elever som tidligere grudde seg til å gå på skolen, nå har begynt å glede seg, hevdet Annette Lind, folketingsrepresentant og talsperson i utdanningsspørsmål for sosialdemokratene i Danmark. Hun er også medlem av Nordisk råd. Røe Isaksen har ingen planer om heldagsskole i Norge: Jeg har mer sans for flere undervisningstimer i fag. Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, mener Norge har mest å lære av Finland. Finland har ikke gjennomført en eneste skolereform siden 1970-tallet. De har lærere som er godt utdannet, har høy status og tjener godt. Både Danmark, Sverige og Norge har gjennomført en rekke reformer uten å ha hatt lærerne med seg på laget. Det er sterkt beklagelig. 6 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

4,5 milliarder kroner i misligholdt studiegjeld GJELD: 29.000 tidligere studenter har en samlet misligholdt gjeld hos Lånekassen på 4,5 milliarder kroner, skriver Finansavisen. De siste ti årene har 12.000 færre kunder misligholdt studielånsgjelden, men snittbeløpet har økt fra rundt 110.000 kroner til litt over 154.000. ( NTB) Småjenter er mer selvstendige enn gutter BARN: Små jenter er mer selvstendige enn gutter, viser en undersøkelse fra Universitetet i Stavanger. To og et halvt år gamle jenter er dyktigere til både å spise og kle på seg, de deltar mer i barnehagenes samlingsstunder, og klart flere jenter enn gutter på denne alderen har sluttet med bleier, skriver Aftenposten. ( NTB) Realfagsatsing Norske elever på rett vei Torbjørn Røe Isaksen viste til dårlige eksamensresultater i matematikk under lanseringen av en ny strategi for realfag. Det er ikke grunn til å svartmale, mener prosjektlederen for realfagsundersøkelsen Timss. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hilser på 7.-klassingen Sverre Vestre Sedberg fra Kjelsås skole i forbindelse med presentasjonen av realfagsatsingen. Ny realfagsstrategi «Tett på realfag» er en nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen for perioden 2015 2019. I strategien er det nedfelt fire hovedmål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Regjeringens nye realfagsstrategi for perioden 2015 2019 er den fjerde av sitt slag i løpet av de siste 13 årene. Røe Isaksen viser til at realfagsproblemene blant norsk barn og ungdom tiltar. Lærere forteller at diskusjonene har begynt å gå på lærerværelsene etter eksamensresultatene i vår, da 42 prosent av 10.-klassingene fikk karakteren 1 eller 2 i matematikk. Dette er etter min mening viktigere tall enn PISA-undersøkelsen og mye annet, for dette er karakterer gitt gjennom vårt eget system av våre sensorer. Vi trenger en kritisk diskusjon om vi er fornøyd med status slik den er nå, sier Røe Isaksen til Utdanning. Du har sagt til NTB at du regner med å se resultater av strategien allerede etter tre fire år. Er det realistisk? Jeg sa at hvis vi om fire år fortsatt ser en nedgang eller en stillstand i resultatene i realfag, har vi ikke lyktes med strategien vi nå lanserer. Når det er sagt, tror jeg mange kommuner kan få resultater enda raskere enn 3 4 år. For å få det til er vi helt avhengige av at kommunene og skolene er med på dette, sier Røe Isaksen. Ikke grunn til å svartmale I den siste Timss-undersøkelsen så vi framgang for norske elever, og det kan tyde på at vi er på riktig vei. Vi har derfor argumentert for at vi allerede ser positive effekter av realfagssatsinger de siste årene. Det er ingen grunn til å svartmale situasjonen, sier Ole Kristian Bergem, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for Timss i Norge. Timss er en internasjonal undersøkelse som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Bergem mener undersøkelser som Timss, PISA og nasjonale prøver er bedre egnet til å måle utviklingen enn eksamensresultater. Eksamensresultater kan variere noe fra år til år ut fra hvordan oppgavene er laget, så jeg er litt tvilende til å la årets eksamensresultater være det avgjørende inntrykket. Våre studier viser ikke samme nedgang i elevenes kompetanse i realfag, sier Bergem. Bergem ledet også en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet som var et forarbeid til realfagsstrategien. Gruppen gikk gjennom forskningen på realfag i barnehage og skole, og den leverte sin rapport tidligere i år. De har tatt hensyn til mange av forslagene vi kom med, så mitt førsteinntrykk av strategien er positivt, sier Bergem. Barnehagelæreres og lærernes kompetanse i realfag skal forbedres. Hvert år vil Kunnskapsdepartementet publisere et Realfagsbarometer som skal beskrive status for tiltakene. Norske elever viser allerede framgang i realfag, mener Ole Kristian Bergem, prosjektleder for Timss-undersøkelsen. ARKIVFOTO HEGE OLSEN 7 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Aktuelt Regjeringen vil tvinge språksvake til barnehagen SANKSJONER: Regjeringen vil ta i bruk barnevernet dersom innvandrerbarn ikke lærer seg godt nok norsk. Første skritt er obligatorisk barnehage. Vi ønsker ikke å skremme med barnevernet, men vi gir hjemmel til å pålegge familien tiltak dersom kunnskapene i norsk ikke er gode nok, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) til VG. (NTB) Utdanningsforbundet Tillitsvalgt mener flere burde stilt til ledervervene Hele ledertrioen i Utdanningsforbundet stiller til gjenvalg på landsmøtet. Jeg synes det er skremmende få som har sagt ja til å utfordre den sittende ledelsen, sier hovedtillitsvalgt Asle Jahren. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no I forbindelse med ledervalget på Utdanningsforbundets landsmøte i begynnelsen av november har valgkomiteen nå spurt alle som er blitt foreslått som kandidater om de ønsker å stille. Leder Ragnhild Lied og de to nestlederne Terje Skyvulstad og Steffen Handal stiller alle til gjenvalg. Ingen har sagt seg villig til å utfordre Ragnhild Lied om ledervervet. Tidligere fylkesleder i Oslo, Terje Vilno, og hovedtillitsvalgt i Akershus, Asle Jahren, er de eneste som står på valgkomiteens liste som utfordrere til nestledervervene. Vilno understreker at han kun har stilt seg til disposisjon hvis det skulle vise seg at noen i den sittende ledelsen ikke tar gjenvalg. Jeg støtter dagens ledertrio og ønsker at de skal fortsette, sier Vilno til Utdanning. Etterlyser konsekvenser Dermed er Asle Jahren den eneste reelle kandidaten som har sagt ja til å stille. Han mener den sittende ledelsen bommet så kraftig i tariffoppgjøret i fjor, da de anbefalte meklingsforslaget for sine medlemmer, at det bør få konsekvenser. Det som skjedde, var et svik mot medlemmene. Medlemmer jeg har kontakt med, mener at organisasjonen ikke kan leve med at dette ikke får konsekvenser for ledelsen, sier Jahren. Han understreker imidlertid at han mener lederne gjorde en god jobb etter at resultatet av uravstemningen var klart og det ble streik. Fra KS til staten Han er forberedt på å diskutere Utdanningsforbundets rekruttering av tillitsvalgte på landsmøtet. Slik systemet er nå, er det nødvendig å bygge allianser over mange år for å komme i posisjoner i organisasjonen. Det kan ha sine fordeler gjennom at man unngår brå omveltninger, men samtidig tror jeg det kan være usunt fordi det blir for stor avstand til grasrota, sier Jahren. Hvilke saker vil du være særlig opptatt av hvis du skulle komme i posisjon? Jeg står bak Utdanningsforbundets politikk i det aller meste. Jeg mener imidlertid at man bør gjøre en grundig vurdering av et alternativ til KS Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied har til nå ingen utfordrere til ledervervet. Terje Skyvulstad, Ragnhild Lied og Steffen Handal stiller alle til gjenvalg på landsmøtet i november. ARKIVFOTO KARI OLIV VEDVIK Asle Jahren stiller som kandidat til toppledelsen i Utdanningsforbundet. FOTO PRIVAT som forhandlingsmotpart, og da er staten det mest realistiske alternativet. KS har sviktet hele veien siden 2004 og er ikke en brukbar forhandlingsmotpart, sier Jahren. 25 kandidater til sentralstyret Leder av valgkomiteen i Utdanningsforbundet, Gunn Marit Haugsbø, sier i en pressemelding at komiteen nå avventer nominasjonene fra fylkeslagene, men fortsatt har mulighet til å arbeide med nye aktuelle kandidater. Vi kommer med vår innstilling innen 2. oktober, sier Haugsbø. Det skal også velges et nytt sentralstyre på 13 representanter, og der har valgkomiteen 25 navn på listen. Sentralstyret er organisasjonens øverste utøvende myndighet og leder den politiske virksomheten i organisasjonen i landsmøteperioden. Se listen over dem som har sagt seg villige til å stille til valg til sentralstyret her: utdanningsnytt. no/lederverv2015 8 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Rekordmange elever kan delta i skolevalget VALG: 400 videregående skoler med til sammen over 190.000 elever er påmeldt til skolevalget. Det er det høyeste antallet elever som kan delta siden 1989, da skolevalgene ble koordinert på nasjonalt nivå for første gang. Skolevalget arrangeres fra 31. august til 8. september. Få Oslo-folk ønsker helprivat barnehageutbygging BARNEHAGE: Bare 2,7 prosent av folk i Oslo støtter byrådets krav om at nye barnehager skal bygges ut kun av private aktører, ifølge en måling Sentio har laget for Klassekampen. 64 prosent vil ha både offentlige og private barnehager. Hver fjerde vil ha bare kommunale barnehager. (NTB) Bemanning Ordfører vil gi grønt lys for 50 prosent pedagoger Kostnadene ved å øke andelen pedagoger i barnehagene til femti prosent er overkommelige, konstaterer ordfører Ane Mari Braut Nese (H) i Klepp i Rogaland. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Ordføreren har nettopp fått overrakt regnskapet hun ba Utdanningsforbundet Klepp om å lage. Det viser at utgiftene ved å øke pedagognormen i barnehagene i Klepp vil være mellom 2.388.000 og 2.590.000 kroner, avhengig av ansienniteten til dem som blir ansatt. I kommuneplanen i Klepp kommune er det et mål at halvparten av de ansatte i barnehagene skal være pedagoger. Tiltaket vil kreve prioritering, men er som sagt overkommelig, sier Ane Mari Braut Nese. Hvordan vil dere sikre at de private barnehagene følger samme pedagognorm som de kommunale? Vi kan ikke holde tilbake penger eller bruke andre maktmetoder. Så vi må håpe på at de private barnehagene ser at de ikke har råd til å gi de kommunale det konkurransefortrinnet som flere pedagoger er, sier ordføreren. Samtidig innrømmer hun at forståelsen for at det er viktig med barnehagelærerutdanning ikke er like sterk hos alle. Jeg hører ofte folk si at det blir folk av ungene, sjøl om de ikke har gått i barnehage med pedagoger, sier hun. Hva svarer du da? At det skal være en plan bak det som blir gjort i en barnehage, og bak planen skal det ligge kunnskap. Vi ser tydelig at det er slik barnehagelærere vil jobbe, for når det er mange barnehagelærere i en barnehage, er det lett å få flere. I barnehager med få pedagoger, derimot, forsvinner pedagogene. Hvor lang tid har dere på å nå målet? For Klepp Høyre er målet å øke tallet på pedagoger med fem i året. Da skulle vi være i mål om fire år. Det bekrefter hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Klepp, Elin Selland. Vi trenger å gjøre om 20 stillinger til pedagogstillinger for at halvparten av de ansatte skal være pedagoger. Fem i året er realistisk, sier hun. Om fire år skal halvparten av de ansatte i barnehagene være barnehagelærere, mener ordføreren i Klepp i Rogaland. ILL.FOTO KJERSTI MOSBAKK Kutta i bemanninga rett før valgkampen Elverum kommune vedtok i mai å redusere bemanninga i barnehagene fra 6 barn til 6,5 barn per ansatt. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Vi har ikke merket noe til dette i valgkampen så langt, sier Arnfinn Uthus, gruppeleder for Senterpartiet i Elverum kommunestyre til Utdanning. Å redusere bemanninga i barnehagene var en del av en større pakke. Elverum kommune gikk med 27 millioner kroner i minus, og tiltak måtte til. Til slutt fikk Senterpartiets kuttforslag et knepent flertall, mot stemmene til Arbeiderpartiet, SV og De grønne. I 2020 blir bemanningsnorm i barnehagene lovfesta. Er det lurt å redusere bemanningsnormen nå? Vi ønsker jo å komme tilbake til den gamle bemanningsnormen så fort som mulig, og vi skal klare det før 2020, sier han. Ida Kristin Hansen har fronta en innsamling av underskrifter mot nedbemanninga for at saken skal behandles på nytt i kommunestyret. Det gikk i en fei å få de 300 underskriftene som krevdes, sier hun til Utdanning. 9 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Aktuelt navn Med pøblene på den røde løperen Skolen må forberede barn og unge på selve livet, ikke bare neste prøve, mener dokumentarfilmskaper Kari Anne Moe. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no FOTO Fuglene AS og SF Norge Kari Anne Moe (38) Hvem Dokumentarfilmregissør. Hennes forrige film var «Til ungdommen», som handlet om terrorangrepet på Utøya i 2011. Hun er også tidligere leder av Sosialistisk Ungdom (1999 2002). Aktuell Har laget dokumentarfilmen «Pøbler» som hadde premiere 21. august. «Hva du gjør og hvordan du er, har mye mer å si for mennesker rundt deg enn det du tror.» Dokumentarfilmen «Pøbler» handler om unge mennesker som har falt ut av skolesystemet og deltar i Pøbelprosjektet, hvor målet er å få de unge ut i jobb eller skole. Hvorfor begynte du å jobbe med denne filmen? Statistikken som viste at mange unge faller ut av skolen, gjorde meg nysgjerrig. Forskere, journalister og politikere har i stor grad hatt ordet i debatten, mens ungdommene selv ikke har kommet til orde. Så fant jeg Pøbelprosjektet og ble berørt av de ungdommene jeg møtte der. Hva er det sterkeste inntrykket etter å ha fulgt ungdommene i så lang tid? Når du ikke mestrer, og hele tiden blir omtalt og behandlet som et problem, bygger det seg opp et sinne inne i deg. Å se det sinnet bygge seg opp hos ungdommene er noe av det som sitter sterkest igjen. En annen ting er hvor lite som skal til for å gi håp. En av personene i filmen, Jan Olav, har vist til et godt eksempel fra da han var på ungdomshjem. Han sa at det var bra å bli kjørt på fotballkamp av de voksne, men at det hadde vært fint om de også kunne blitt igjen og sett på. Hvordan kan samfunnet løse problemet med unge som faller ut av skolen? Nå er det ekstremt ensidig fokus på fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag. Elevene testes og prestasjonsmåles innen veldig smale områder. Det er viktig å anerkjenne at mennesker har flere ulike typer ressurser. Vi må forberede barn og unge på selve livet, ikke bare neste prøve. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? At hva du gjør og hvordan du er, har mye mer å si for mennesker rundt deg enn det du tror. Ikke undervurder din egen mulighet til å gjøre små forandringer som betyr mye. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Professor Nils Christie. Hva liker du best med deg selv? Det spørsmålet får ungdommene i filmen også, og de sliter veldig med å svare på det. Det jeg liker best med meg selv, er at jeg fort blir glad i mennesker. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Filmforbundet, Nei til EU, Statskirken og SV. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Jeg har kjøpt «Du ser det ikke før du tror det» av Inga Marte Thorkildsen, men ikke fått lest den ennå. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? He, he. Jeg lar det vel dessverre litt for ofte gå ut over mannen i mitt liv. Hvem er din favorittpolitiker? Karin Andersen i SV er så oppriktig, og det synes jeg er fint. Det verste jeg vet er politikere som bare repeterer setninger pressemedarbeiderne har finslipt. Da får vi et fattig demokrati. Jeg liker også Trine Skei Grande veldig godt. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Et bilde av meg selv sammen med pøblene i filmen på den røde løperen på premieren. Er det noen jeg har lyst til å rulle ut en rød løper for, så er det dem. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Å lage filmer som tar opp store temaer gjennom individuelle historier. Det må være en sammenheng mellom politikk og livet. Politikk må ikke bli fjernt og abstrakt. Det handler om hverdagen vår og de menneskene som er rundt oss. 10 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

GI BARNA LESELYST MED Donaldiskolen.no er en nettside for alle som er interessert i å bruke tegneserier som supplerende læremiddel: barnehager, skoler, biblioteker, lærere og pedagoger. Formålet med donaldiskolen.no er å tilrettelegge for bruken av godt lesestoff for skolebarn. Med inspirerende og lett tilgjengelig materiale blir jobben lettere for alle som ønsker å jobbe med tegneserier som supplerende læremiddel. Her får du gode tips og kan laste ned gratis lærerveiledninger. Det er også mulig å bestille undervisningsmateriell til sterkt subsidierte priser. NÅ KAN DU BRUKE DONALD I UNDERVISNINGEN! PEDAGOGISK OG MORSOMT SPESIALPRISER TIL SKOLER! Besøk nettsiden: www.donaldiskolen.no eller ta kontakt med oss på epost: bente.skogsrud@egmont.com SKOLEABONNEMENT PÅ DONALD DUCK JUNIOR! Donald Duck Junior gir et godt grunnlag for lese- og skriveopplæring. Historiene er spennende, språket er godt og det er mange interessante oppgaver. Bladet evner å engasjere både sterke og svake elever i undervisningen. Donald = leseglede! 11 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Styrere på stemmejakt Hovedsaken Å være skråsikker på hvordan barnehagene bør finansieres, er ikke enkelt. I hvert fall ikke om en er både barnehagestyrer og ordførerkandidat. Barnehagestyrer Tove Alstadsæter vil bli ordfører i Sør-Varanger i Finnmark. FOTO BIRGITTE WISUR OLSEN

Barnehagestyrer Randi Sætre vil bli ordfører i Trysil i Hedmark. FOTO ERIK M. SUNDT 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken KOMMUNEVALG For Randi Sætre (Ap) er stemmesanking like viktig som bærsanking nå i høst. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no FOTO Erik M. Sundt Vil bytte barnehage med ordførerkjede Høring om barnehagetilskudd Etter innføringa av rammetilskudd får nå de private barnehagene tilskudd ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene. Det betyr at tilskuddet varierer fra kommune til kommune. Dette har skapt mye støy. Bør det fortsette å være slik, eller bør vi innføre en nasjonal sats for tilskudda til de private? Da vil tilskuddet til de private barnehagene være uavhengig av hva de offentlige barnehagene i kommunen får. Kunnskapsdepartementet har sendt dette spørsmålet ut på høring. Nasjonal sats. Da får vi likeverdighet, sier Pri- Rammefinansiering Fra 1. januar 2011 fikk kommunene tilskudd til barnehagene som en del av rammeoverføringene fra staten. Pengene er ikke lenger øremerka barnehage. De private får tilskudd fra kommunen, basert på utgiftene kommunen har til kommunale barnehager. Samtidig ble kommunens ansvar som barnehagemyndighet gjort mer tydelig enn før. Dette er gull for finmotorikken, stråler Randi Sætre. Hun og Henrik plukker blåbær med pinsettgrep fra bærrisa bak barnehagen. Sætre er styrer i sin sjøleide barnehage, Knerten barnehage i Trysil i Hedmark. Nå er målet å bli Trysils første kvinnelige ordfører. Randi Sætre er listetopp for Trysil Arbeiderparti ved kommunevalget. At kombinasjonen barnehageeier og ordfører kan vise seg krevende, er hun klar over. Likevel kommenterer hun offensivt at flere på Ap-lista er sjølstendig næringsdrivende. Hvilken sak er viktigst når tryslingen velger stemmeseddel, ulv eller barnehage? Med dagens regler for forvaltning av ulv har storsamfunnet påført distrikter som Trysil en belastning som storsamfunnet ikke har forstått omfanget av, sier ordførerkandidaten. Vi har avslutta blåbærturen og sitter i en fargerik sofa i barnehagen, der det etter hvert er blitt svært stille. Alle de femten barna er under tre år, og nå er det sovetid. Når det gjelder barnehage, er tryslingene opptatt av å få barnehageplass når de har behov for det. I Trysil får de det. Det betyr at ikke alle barn starter sitt barnehageliv i august, og at barnehagene må starte barnehageåret med en viss overkapasitet, fortsetter hun. Men at kommunens ansvar for barnehagene nå er styrka, eller spørsmålet om nasjonal tilskuddssats for private barnehager, det tror jeg ikke interesserer tryslingen ved valget, sier Randi Sætre. Likevel ønsker Utdanning å følge disse spørsmåla med barnehageeieren og ordførerkandidaten. For dette er første kommunevalget etter at rammefinansieringa av barnehagene, som ble innført i 2011, har fungert en hel valgperiode. Barnehagetilskuddet er ikke lenger øremerka for barnehagene, men er en del av potten kommunene får fra staten. Med det er kommunens handlingsrom i barnehageutforminga blitt større. Samtidig ble kommunenes ansvar som tilsynsmyndighet skjerpa. Trysil var tydeligvis ikke godt nok forberedt på det siste. Et tilsyn fra Fylkesmannen i 2012 viste at dere ikke hadde gode nok rutiner for å skille bukken fra havresekken under tilsyn med barnehagene. Hva har dere gjort? Vi har inngått en avtale med nabokommunene om at vi fører tilsyn med hverandres barnehager. Slik unngår vi problemet med at det er de samme som både godkjenner barnehager og som fører tilsyn med dem. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at tallet på familiebarnehager er halvert siden 2008. Samtidig går nå 20.000 flere barn i barnehager der barnetallet er hundre eller høyere. 7000 færre barn går i barnehager der barnetallet er under 50 barn. Barnehagebarna går altså i barnehage sammen med stadig flere barn. Denne utviklinga starta før rammefinansieringa, men har fortsatt etter innføringa. Her i Trysil er familiebarnehagene borte. Vi hadde seks på det meste, sier Randi Sætre. 14 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Stort spenn i pengebruken Hobøl kommune i Østfold brukte 42 kroner på en oppholdstime for ett barn i kommunal barnehage i 2014. Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag brukte 109 kroner. Det viser at Hobøl brukte minst og Røyrvik mest på barnehage per oppholdstime av landets kommuner. Av de store byene brukte Stavanger 64 kroner, Bergen 63 kroner, Trondheim 56 kroner, Tromsø 60 kroner og Oslo 63 kroner. Randi Sætre vil bli ordfører i skogsbygda Trysil. Og hun vil ha nasjonal bemanningsnorm i barnehagene. vate barnehagers landsforbund (PBL). Behold dagens system. Ellers undergraves hele rammefinansieringa, sier KS, kommunenes interesseorganisasjon. Kunnskapsdepartementet skal konkludere nå i høst. Hva sier PBL-medlem og kommunepolitiker Sætre? Rammefinansieringa stimulerer til større enheter. Dessuten har rammefinansieringa vært med på å løfte fram ønsket på borgerlig side om mer privatisering av barnehager, sier hun. Jeg merker meg økt interesse fra de store kommersielle aktørene til å ta over store, veldrevne barnehager. Men i Trysil bor vi spredt og er for få til å ha store barnehager. Som pedagog meiner jeg dessuten at små enheter er best for de aller yngste barna, sier hun, og fortsetter: Samtidig er dagens finansieringsform fortvilende lite forutsigelig. Vi private får penger ut fra et overslag over forventa kostnader i de kommunale barnehagene. Stemmer ikke overslaget, må vi betale tilbake, eller vi får en slump til. Hvis prisen for et mer oversiktlig tilskudd hadde vært lavere tilskudd, hadde jeg foretrukket det. Det er også svært bakvendt at jeg får tilskudd per oppholdstime per barn. Det er antallet arbeidstimer hos de ansatte som er kostnadsdrivende, legger hun til. Men den store oppmerksomheten om finansieringsformer tar perspektivet bort fra det viktigste, nemlig kvaliteten i barnehagene, fortsetter Randi Sætre. > Dette kommer fram av Kostra-statistikken fra Statistisk sentralbyrå. Den gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. 15 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Hovedsaken KOMMUNEVALG Finansiering av private barnehager Utdanningsdirektoratet har sendt ut på høring to modeller for finansiering av private barnehager: En modell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering. En modell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune, lik dagens ordning. Planen er at den ordninga som blir valgt, skal gjelde fra 1. januar 2016. Det er helt fortvilt at sentrale politikere vedtok at statlig bemanningsnorm for barnehagene ikke skal iverksettes før i 2020. Det skjedde sist vi hadde statsminister fra Arbeiderpartiet. 2020 er fem år til! Bransjen sjøl har gjennom erfaring og prøving kommet til at tre små eller seks store barn for hver ansatt på avdelinga er en fornuftig bemanningsnorm. Det kan innføres i morgen og hadde vært et svært viktig tiltak for barnehagekvaliteten, sier hun. I Knerten barnehage deler 7 ansatte på 5,75 stillingshjemler. Av dem er 4 pedagoger. Det må være nær norgesrekord i pedagogdekning? Vi er kanskje på andreplass? I Muggoppen barnehage her i Trysil er det tre pedagoger og en barne- og ungdomsarbeider, svarer hun. Å ta desentralisert barnehagelærerutdanning samtidig med at en arbeider i barnehagen, har vært veien til barnehagelærerutdanning for flere av pedagogene i Knerten, styrer og eier inkludert. Randi Sætre starta familiebarnehage i 1991, for å ha et sted til sine egne barn. Dem ble det etter hvert tre av. I 2001 starta hun på desentralisert førskolelærerutdanning. For å konsentrere seg om den gikk hun gikk ut av kommunestyret, der hun hadde sittet siden 1987. Familiebarnehagen hadde vokst til ordinær barnehage. Men ikke barna. Det er fortsatt bare barn opp til tre år hos Randi. De kommer krabbende inn her og grynter små enstavelsesord. Så cruiser de ut og snakker som en foss. Det skjer så utrolig mye i disse åra. Skal vi henge med i utviklinga til hver og en og gjøre alle stunder så gode som mulig, er det best at vi konsentrerer oss helt og fullt om de små, sier hun. For fire år siden stilte hun til valg igjen og har vært gruppeleder denne perioden. Arbeiderpartiets ordfører i Trysil gjennom 16 år, Ole Martin Norderhaug (Ap), tar ikke gjenvalg. Så nå forlater Randi Sætre en barnehage med sovende barn og drar inn til Innbygda, sentrum i Trysil kommune, for å møte velgerne. Utdanning henger på. Vi får raskt inntrykk av at hun kjenner så godt som alle av de 5600 innbyggerne. Men vi hjelper henne ikke med den røde tandemsykkelen partiet har skaffa seg til valgkampen. Den må hun sykle aleine i dag. Av politikerne er det utvilsomt hun som sykler mest. På alle måter, gliser Stine Akre. Hun og Anne Karine Særhus sitter på en benk i hovedgata og nyter sola. Samtidig planlegger de det store politiske debattmøtet som skal finne sted på biblioteket seinere i uka. Særhus er arrangør, for hun arbeider ved Trysil bibliotek. Akre er ordstyrer, for hun er munnrapp, forklarer de. Alle partier utenom ett har bytta toppkandidaten fra sist valg, så dette blir et spennende valg, sier Stine Akre. Blir du ordfører, Randi? Ja, det håper jeg, men vi er avhengige av å gjøre et godt valg og inngå valgteknisk samarbeid med andre partier. Vi har ikke hatt flertall aleine siden 1991. Aller helst ønsker vi oss at samarbeidet med Sp og SV kan fortsette. Vi har havna foran rådhuset, og Randi Sætre peiker: Første etasje til høyre, der er ordførerkontoret. Jeg vil gjerne inn dit. Samtidig er det svært vanskelig å tenke at jeg ikke skal være i barnehagen. Det er jo småbarna jeg brenner for, men så tenker jeg at de små, de fortjener en ordfører som brenner for dem, sier Randi Sætre. «Dagens finansieringsform er fortvilende lite forutsigelig.» Randi Sætre, listetopp for Trysil Arbeiderparti Tryslingene vil ha nok barnehageplasser, konstaterer Randi Sætre, ute på valgkamp. 16 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Bjørn og barn er viktig når velgerne i Sør-Varanger velger stemmeseddel, konstaterer Tove Alstadsæter. FOTO BIRGITTE WISUR OLSEN Forbereder opprykk i Sør-Varanger I Sør-Varanger i Finnmark forbereder styreren i Prestefjellet barnehage, Tove Alstadsæter, seg på et hopp. Etter fire år som Høyres varaordfører vil hun bli ordfører. Sør-Varanger er den kommunen i Norge der bjørnebestanden er tettest. En bjørn ble skutt 1. august. Hva er viktigst for folk når de velger stemmeseddel, bjørnen eller barnehagene? Begge, tror jeg. I det siste har det vært spesielt mye oppmerksomhet om bjørnen. Men folk er også opptatt av at vi skal ha nok barnehageplasser. Kravet om to barnehageopptak i året har ikke vært sterkt framme ennå, men jeg er sikker på at vi politikere må ta stilling til et slikt krav om ikke lenge. Alstadsæter legger til at Sør-Varanger har barnehageplasser nok til å kunne tilby barnehage også ut over hovedopptaket. Nå deler hun arbeidstida si likt mellom å være ansatt styrer i den private barnehagen, og å være varaordfører. Så du har ett bein i hver leir. Hva sier du til spørsmålet om å fortsette med å finansiere de private barnehagene gjennom kommunenes rammefinansiering, slik KS vil, eller å finansiere dem med nasjonale satser, slik PBL vil? Jeg sier at det er vanskelig å være i den skvisen. Som varaordfører har jeg støtta synspunktet om at vi skal bevare dagens ordning. Samtidig er jeg som barnehagestyrer i privat barnehage svært opptatt av at det skal være likeverdige økonomiske forhold mellom private og kommunale barnehager, sier Tove Alstadsæter. Det blir stadig flere større barnehager og færre små. Er det en god barnehageutvikling? Som politiker har jeg støtta bygginga av en stor, seksavdelings kommunal barnehage. En av konsekvensene var at vi måtte legge ned små kommunale barnehager. Samtidig er det områder i kommunen der barnehagene er en del av oppvekstsentret. Der må barnehagedelen av senteret være liten. I Prestefjellet barnehage, der jeg nå er styrer i halv stilling, er mottoet «liten og trygg». Vi er en liten, enavdelings barnehage. Å være en liten og trygg barnehage er en viktig del av vår kvalitet, sier hun og fortsetter: Men jeg meiner jo at det er fullt mulig å være et lite og trygt barn i en stor barnehage også. Vi trenger ulike barnehager. At de er ulike, øker valgfriheten, og den er en viktig del av barnehagekvaliteten. Blir du ordfører? Jeg skal bli ordfører. Forhåndsprognosene er kanskje noe bedre for Arbeiderpartiet enn for oss, men vi står på i valgkampen og skal vinne, sier Tove Alstadsæter. Ulempen er naturligvis at jeg ikke kan arbeide i barnehagen og samtidig være ordfører. Jeg har jo egentlig verdens fineste yrke. Men interessen for barns retter og oppvekstvilkår var svært viktig for at jeg engasjerte meg politisk, sier hun. «Som barnehagestyrer i privat barnehage er jeg svært opptatt av at det skal være likeverdige økonomiske forhold mellom private og kommunale barnehager.» Tove Alstadsæter, listetopp for Sør-Varanger Høyre 17 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Kort og godt «Ungdom er som most: Den lar seg ikke stanse, den må gjære og renner over.» Martin Luther, teolog og reformator (1483 1546) Fagskoler Dikt Isaksen vil likestille fagskolene med universitetene Nordkapp maritime fagskole er en av over 100 fagskoler i landet. Den tilbyr utdanning i nautiske fag. ARKIVFOTO ALF OVE HANSEN Gode dager Det fineste ved læreryrket? Ingen dag var lik! Som pensjonist i dag så er det lett å se det slik. Den tredemølla mange har i yrkeslivet sitt, den så jeg heller lite til i lærerkallet mitt. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) foreslår at studenter ved fagskolene bør få samme rettigheter og plikter som studenter ved andre former for høyere utdanning. De første tiltakene i en langsiktig satsing for å styrke fagskolene skal omfatte standardisering av skolenes regelverk for utvisning, sensur Barnehage Nytt nettsted med nøkkelfakta om barnehager 10. august presenterte Utdanningsdirektoratet nettstedet Barnehagefakta, som skal gi foreldre og andre interesserte lett tilgjengelig informasjon om alle landets barnehager. Her finnes informasjon om blant annet antall barn per ansatt, ansattes utdanningsbakgrunn og oppholdsareal. Basen skal være et tilbud til blant andre foreldre som ønsker å orientere seg i barnehagetilbudet når de skal søke plass. Nettadressen er Barnehagefakta.no og eksamen. Departementet skal opprette en nasjonal klagenemnd for fagskoler, elevene skal få økonomiske rettigheter ved konfliktsaker med utdanningen, og det skal etableres et system for å få godkjent utenlandske fagskoleutdanninger. Norge har i dag mer enn 100 fagskoler med til sammen over 16.000 studenter. ( NTB) Vel var det terping og gjentagelser av ditt og datt. Men du så moro livet var når «lilleganger n» satt! Og individets utvikling i friminutt og fag, var noe jeg fikk være med og forme dag for dag. Nei, tanken på å bytte jobb, den falt meg aldri inn, så lærer har jeg vært i førti år i sinn og skinn. Hver dag var like spennende, så jeg har følt meg rik Slitsomt? Ja du verden; men ingen dag var lik! Tore Hestbråten Norskfaget Ufarleggjer nynorsken Korleis elevane tidleg kan bli fortrulege med nynorsk er eit av temaa på Nynorskkonferansen i Bergen 21. 22. oktober. Prosjektet «Tidleg start» er i regi av Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, og målet er å ufarleggjere nynorsk. Elevane kan til dømes få høyre tekstar på nynorsk, dei kan skrive postkort på nynorsk, dei kan gjere enkelte arbeidsoppgåver på nynorsk eller dei kan lage bildebøker på nynorsk. Konferansen er gratis, med påmeldingsfrist 15. september. 18 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Ut i verden Sør-Afrika Lærarleiar åtvarar mot kinesisk imperialisme Når regjeringa opprettar undervisningstilbod i mandarin, gjev ho etter for kinesisk imperialisme, seier Mugwena Maluleke, generalsekretær i den største lærarorganisasjonen i Sør-Afrika, SADTU. Frå januar neste år får mandarin, som er det mest utbreidde språket i Kina, status som eitt av ti valfrie framandspråk i barneskulen. Mugwena Maluleke varslar at alle medlemmar i organisasjonen skal få ei tekstmelding der dei vert oppmoda om å avvise faget med «den ringeakten det fortener». - Vi ser på dette som den verste sorten for imperialisme som kan skje i Afrika, seier han til den britiske avisa The Guardian. Undervisninga er komen i stand etter ein bilateral avtale mellom Sør-Afrika og Kina, som mellom anna inneber at Kina bidreg til opplæring av lærarane. Ifølgje avisa meiner kritikarar at Kina har fått altfor stor politisk og økonomisk påverknad på Sør-Afrika. Sidan 2009 har Kina vore Sør-Afrika sin viktigaste handelspartnar. Elija Mhlanga, talsmann for departementet for grunnskulen, seier det er merkeleg at lærarorganisasjonen ikkje er imot undervisning i til dømes fransk, portugisisk eller arabisk. Kvifor sjekkar de ikkje kor mange sørafrikanarar som reiser til Kina kvar dag? Kva skjer når dei kjem dit? Dei kan ikkje språket, og dei slit. Er det ikkje ei føremon å lære språket til dei du gjer forretningar med? seier han til The Guardian. Mugwena Maluleke, generalsekretær i den sørafrikanske lærarorganisasjonen South African Democratic Teachers Union. FOTO SADTU Russland FOTO TOMSK POLYTEKNISKE UNIVERSITET Hjelpelærar på fire hjul «Mobirobot» er vinnaren av den russiske konkurransen «Modernisering av utdanning ved hjelp av moderne teknologi». Ifølgje firmaet Semantika ved det polytekniske universitetet i byen Tomsk kan roboten undervise i matematikk, fysikk, kjemi og informatikk, i tillegg til at han kan syne praktiske døme innan mellom anna optikk, laserfysikk, mekanikk og termodynamikk. «Hjernen» til roboten kan styrast av læraren ved hjelp av ein smarttelefon, skriv nettavisa Vitskap og teknologi i Russland. Oppfinnarane har no fått stipend til å utvikle roboten vidare. STUDIETURER BARCELONASCAN & SE TILBUD FRA NOK. 2.578,- HVORFOR ALFA TRAVEL? -Dansk ekspert på studieturer og klasseturer til hele verden -Vi tilbyr gruppereiser fra alle avgangssteder i Norge -Lav pris og høy kvalitet - alltid gratis reisetilbud -Stort utvalg av utflukter og faglige besøk -Kontaktperson i Norge og 16 medarbeidere i Danmark -Våre 30.000 årlige danske gjester kan ikke ta feil...! Kontakt én av våre erfarne medarbeidere for en uforpliktende samtale om din neste studietur eller klassetur. Vi lager alltid et skreddersydd reiseforslag basert på dine ønsker. Ring til oss på +45 80 20 88 70. Thomas Hørlyk Lise S. Pedersen Juliane Vad info@alfatravel.dk alfatravel.dk +45 8020 8870 19 UTDANNING nr. 14/4. september 2015

Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».. Torgeir Kristoffersen Tillitsvalgt for Utdanningsforbundet og barnehagelærer Iréne Albertsson Fungerende styrer Fargerik og slitesterk ny barnehage på Magnor På den første plantegningen var småbarnsdoen så liten at det ikke var plass til at en voksen kunne stå på siden for å tørke barnet. Det måtte et «barnehageblikk» til for å gjøre rommet litt større. TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg ws@utdanningsnytt.no Ann-Kristin Grorud Verneombud og barneog ungdomsarbeider Forbedret byggeprosess Magnor barnehage har fått et splitter nytt bygg. De ansatte har deltatt i å utforme og bestemme hvordan den nye barnehagen skal være. De ansatte i barnehagen bidro også til andre forbedringer da Magnor barnehage skulle få en helt ny bygning, bygget på tomta etter det gamle bygget fra 1973, som ble revet. Dermed står den nye barnehagen i Eidskog klar med finesser som rom med skrå vinkler for å begrense støy, dører med glass for å sikre innsyn og grovgarderober på hver avdeling. Barnehagen åpnet 17. august. Etter å ha holdt til i et midlertidig bygg et års tid, gleder de ansatte seg til å bruke det 572 kvadratmeter store bygget, som består av fire avdelinger, gode personalrom og et stort allrom. Vært med hele veien Selv om ledelse og ansatte verken har snekret, malt eller gjort dugnadsarbeid som de altfor ofte har måttet gjøre tidligere, har de ikke blindt overlatt byggeprosessen til arkitekter og byggherre: Vi har mange spesielle behov som ikke nødvendigvis er helt åpenbare i en byggeprosess. Derfor var det fryktelig viktig at vi deltok på mange av møtene på arkitektkontoret, og at vi har vært med hele veien når barnehagen ble utformet, sier barnehagelærer Torgeir Kristoffersen. Byggherre og arkitekt var likevel slett ikke vanskelige, ifølge barnehagens ansatte. Ikke sov i timen De som jobber i Magnor barnehage, mener at ansatte må delta når en ny barnehage skal bygges. Det er vi som vet hva som er viktig, for eksempel en skikkelig grovgarderobe hvor vi kan henge opp vått tøy og spyle den verste møkka av ungene før de går inn i garderoben. Slik sparer vi mye tid. Tid vi før har brukt på å vaske gulv og rydde. Denne tiden kan vi bruke til det viktigste i jobben vår; å være sammen med ungene, sier verneombud og barne- og ungdomsarbeider Ann- Kristin Grorud. Da Magnor barnehage var ferdig i 1973, fremsto den som tidsriktig. Men med hard bruk gjennom årene, og ikke så slitesterke materialer, ble den mer og mer slitt. Inneklimaet og lufta var dårlig. Elendige garderober og svært dårlig tilbud om pause- og arbeidsrom for de ansatte. Barnehagen var rett og slett veldig tungdrevet. Vi måtte stadig for eksempel tørke over gulvene fordi det lakk vann fra taket; tid vi heller kunne brukt på barna, sier fungerende barnehagebestyrer, Iréne Albertsson. Tidstyver Også Kristoffersen er enig i at det blir lettere å konsentrere seg om kjernevirksomheten nå. Bygget er tilpasset vår hverdag. For eksempel er barnehagen lagt ytterst på tomta, slik at all utelek skjer på et stort og åpent område foran bygget. Den gamle barnehagen lå midt på tomta. Da brukte vi mye tid på å ha oversikt over hvor alle var, sier han. Han tyr til et ord i tiden: Tidstyver er nok et ord som kanskje brukes litt for ofte, men det blir færre av dem nå, sier han fornøyd. 20 UTDANNING nr. 14/4. september 2015