EVALUERING AV INNEKLIMAPARAMETERE PLAN FOR ETTERPRØVING KVERNHUSET UNGDOMSSKOLE SOM EKSEMPEL Innhold ENGANGSTESTER... 2 KONTINUERLIGE MÅLINGER... 2 STIKKPRØVER... 2 BASIS FOR DESIGN... 3 EVALUERING AV KULVERTER... 3 KRAVSPESIFIKASJONER... 4 GENERELLE KRAV TIL DAGSLYS... 4 Byggeforskrift 1997... 4 MÅLSETTINGER FOR BRUK AV DAGSLYS PÅ KVERNHUSET SKOLE... 5 Dagslysnivå... 5 Blending... 5 Luminansfordeling / kontrast... 5 Modellering... 5 Lysfarge... 5 Belysningsnivå/Kontroll av elektrisk lys... 5 TERMISK INNEMILJØ OG LUFTKVALITET... 6 Lufttemperatur... 6 Gulvtemperatur... 6 Vertikal temperaturdifferanse... 6 Lufthastighet... 6 Strålingsassymmetri... 6 Luftfuktighet... 7 Luftmengder... 7 Inneluftkvalitet... 7 LYDNIVÅ FRA TEKNISKE INSTALLASJONER... 8 REFERANSER... 8 1
ENGANGSTESTER Kontroll av varme- og ventilasjonsanleggenes funksjon og kapasitet inngår i prosedyren rundt overtakelsen av bygget. Det bør være minst et års garantitid etter overtakelse, med overvåking og feilretting. Det bør gjøres målinger av: Ventilasjonseffektivitet Virkningsgrad av spesielle komponenter, f.eks. varmepumpe og varmevekslere Lufttetting i omhyllningsflater Svevestøv I tillegg bør det gjøres målinger av: Dagslysfaktorer Luminansverdier (kontrastforhold) Engangstestene skal sammenlignes med kravspesifikasjonene. Kontinuerlige målinger Overvåkningssystemet bør integreres i SD-anlegget (Sentral Driftskontroll). Det bør gjøres kontinuerlige målinger av: Elektrisitetsforbruk til varmepumpe Varmemengde hentet fra og avgitt til grunnen Elektrisitetsforbruk til ventilasjonsvifter Elektrisitetsforbruk til kunstlys Elektrisitetstilskudd fra demonstrasjonsanlegget med solceller Energi til varmtvann Olje til oppvarming I tillegg til energibruk, måles: CO 2 nivå inne Luftfuktighet inne Lufttrykk inne Lufttemperatur inne og ute De kontinuerlige målingene skal sammenlignes med energikalkylene. Det bør regnes med en overvåkningsperiode på 12 måneder før varme- og ventilasjonsanleggene fungerer optimalt. Stikkprøver I overvåkningsfasen bør det tas stikkprøver av: Støvpartikler, fukt, sopp, mugg Luftbevegelse (sporgass) Lydnivå 2
Basis for design Ikke alltid blir byggene brukt slik en antok i planleggings- og prosjekteringsfasen. Når måling og etterprøving skal sammenlignes med kravspesifikasjoner og prediksjon, må en ha i mente de forutsetninger som ble gjort i designfasen: Bruk av ulike romtyper (aktivitetsbeskrivelse, tidsrom i bruk, avgivelse av forurensing og varme) Aktivitetsnivå (stillesittende, ) Bekledning (ulike funksjoner, sommer/vinter) Brukernes kjennskap til bygget og medvirkning i forbindelse med styring av inneklimaet Evaluering av kulverter Sentrale spørsmål ved valg av kulverter som luftføringsveier er: Hvor stor oppvarmingseffekt (vinter) og kjøleffekt (sommer) har en kulvert, dvs. hvor mange grader kan den heve/senke temperaturen ved gitte tidspunkter? Hvor stor oppvarmings-/kjøleeffekt kan man spare på varme- og kjølebatterier? Hvor mye energi kan man spare årlig ved bruk av kulvert? Hvilken filtreringseffekt (sedimentering) har kulverten på partikulære forurensninger? Hva er optimal lengde og tverrsnitt for en kulvert, for et gitt bygg og for en gitt luftmengde, dvs. hvordan skal man dimensjonere en kulvert? Hvordan er kostnader til investering og drift for kulvertløsninger sammenlignet med alternative og konvensjonelle løsninger. Er kulverter lønnsomme? For Kvernhuset ungdomsskole vil vi anbefale å undersøke følgende : Måling av temperaturheving/senking i kulvert ved ulike årstider, og på ulike tider av døgnet. Måling av partikkelinnhold (i ulike fraksjoner) i uteluft, etter kulvert og i rom, for å se på sedimenteringsvirkningen. Disse målingene kan danne grunnlaget for videre fysiske (særlig termiske) og økonomiske analyser. 3
KRAVSPESIFIKASJONER Generelle krav til dagslys Den positive effekten som dagslys har for helse, velvære og produktivitet, er grunnen til at alle undervisningsarealer foreslås definert som dagslys-dominerte arealer. Målet er å minimalisere bruk av elektrisk lys og å skape gode lysforhold for elever, lærere og alle ansatte. Den britiske CIBSE Code for interior lighting (1984) gir en klar definisjon av dagslysdominert areal: If electric lighting is not normally to be used during daytime hours, the average daylight factor should not be less than 5%. It is important that the distribution of the light is even in the room or supplementary electric lighting may be required. If electric lighting is to be used during the daytime the average daylight factor should not be less than 2%, if it is then the general appearance of the room will be of an electrically lit interior. Byggeforskrift 1997 Utdrag fra Lyskultur s Dagslys i bygninger/prosjekteringsveiledning Veiledningen til Byggeforskrift 1997 viser til alternative kriterier for å tilfredsstille forskriftskravet som sier: Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Alternativ 1 Dagslysfaktoren skal være minst 1% i et punkt 1,0 m fra sidevegg, i en høyde på 0,8 m over gulv og halvveis inn fra vindusfasaden. Alternativ 2 Vinduets lysareal skal tilfredsstille svensk standard SIS 91 42 01. Standarden setter minimum dagslysareal i forhold til gulvarealet. Forutsatt ingen skjerming er forholdet 7,5%. Det gis en kurve for faktoren for dagslysareal/gulvareal, som funksjon av skjermingsandelen. Alternativ 3 Vinduets lysareal skal utgjøre minst 10 % av gulvarealet. Dersom skjermingen utgjør mer enn 20%, målt fra vinduets midthøyde, må glassarealet økes. (Henvisning til svensk standard) 4
Målsettinger for bruk av dagslys på Kvernhuset skole Dagslysnivå Tabellen viser dagslys-faktorer som en bør sikte på å oppnå Gjennomsnittlig dagslys faktor Minimum dagslys faktor Undervisningsarealer 5 % 2 % Gymnastikksaler 5 % 2 % Arbeidsplasser for lærere 3 % 1 % Kontorer 3 % 1 % Underordnete rom (2 %) - Blending Dagslys-åpningene og eventuelle reflekterende flater bør ikke gi sjenerende blending. Blending fra direkte eller reflektert sollys er spesielt viktig å unngå i undervisningsarealer og ved faste arbeidsplasser. Luminansfordeling / kontrast Arbeidsobjektet bør ha høyre luminans enn synsfeltet for øvrig, fordi oppmerksomheten lettest retter seg mot de høyeste luminansene. Men for store forskjeller i luminans gjør at øye må foreta kontinuerlige, raske adaptasjoner, noe som reduserer synskomforten betraktelig. Maksimale luminansforskjeller er satt i henhold til IESNA RP-1 VDT Lighting Standard. Synsfelt/arbeidsfelt 3 : 1 Synsobjekt/dataskjerm 3 : 1 Synsobjekt/omgivelser 10 : 1 Maksimum kontrast 40 : 1 Modellering Lyset bør ha en slik retningsfordeling at tredimensjonale objekters form og tekstur blir avdekket. Lysets modelleringsevne er spesielt viktig der lærestoffet blir formidlet og presentert. Lysfarge Lysets spektralfordeling bør gi tilstrekkelig god fargegjengivelse. Spesielt i rom der det foregår matlaging og aktiviteter med form og farge, bør det være tilstrekkelig dagslys og kunstlys med høy fargegjengivelses-indeks. Belysningsnivå/Kontroll av elektrisk lys Elektrisk belysning bør styres ved hjelp av dagslyssensorer slik at summen av elektrisk belysning og dagslys gir minimum 300 lux i undervisningsrom. Lyskultur anbefaler 300 lux i undervisningsrom og 500 lux på tavle. 5
Termisk innemiljø og luftkvalitet Anbefalinger fra VVS konsulenten. Kravene til termiske forhold gjelder i oppholdssonen, i brukstiden. Lufttemperatur Romtype Sommer Vinter Normal temp. Maks. temp. Normal temp. Min. temp. Undervisningsrom 21 24 21 20 Grupperom 21 24 21 20 Arbeidsplasser for lærere 21 24 21 20 Kontorer 21 24 21 20 Møterom 21 24 21 20 Bibliotek 21 24 21 20 Kantine 22 24 22 20 Garderober, toaletter 23 24 23 20 Starttemperatur på morgen bør settes til 19 C. Sensor plasseres på adekvat sted. Temperaturen måles 1,1 m over gulvnivå. Overskridelse av de høyste temperaturgrensene kan aksepteres i varme sommerperioder, men ikke med mer enn tre timer per dag. Gulvtemperatur Gulvets overflatetemperatur bør normalt ligge mellom 19 og 25 C. Vertikal temperaturdifferanse Forskjell i lufttemperatur i 1,1 m og 0,1 m høyde over gulv (hode og ankelhøyde) bør være mindre enn 2 3 C. Lufthastighet Luftens middelhastighet skal normalt ikke overstige følgende verdier: Sommer: 0,20 m/s Vinter: 0,15 m/s Ved utetemperaturer som i gjennomsnitt ikke overskrider med mer enn 50 timer i året, kan lufthastigheten økes til maks. 0,25 m/s. Strålingsassymmetri < 10 o C for kald vegg < 23 o C for varm vegg < 14 o C for kaldt tak < 5 o C for varmt tak PPD < 5 % mht.: kald vegg, varm vegg, kaldt tak, varmt tak PPD = Percentage of Persons being Dissatisfied 6
Luftfuktighet Det anbefales følgende min/maks verdier for relativ fuktighet: Romtype Minimum Maksimum %RH %RH Undervisningsrom* 30 55 Grupperom 30 55 Arbeidsplasser for lærere 30 55 Kontorer 25 55 Møterom 25 55 Bibliotek 30 55 Kantine 30 55 Personalrom 30 55 * I undervisningsrom med punktavsug settes RH til minimum 20%. Luftmengder Dimensjonerende luftmengder: 7 l/s p + 0,7 l/s m 2. I enkelte rom med prosessventilasjon (kjøkken, verksteder, mm.) vil luftmengden kunne øke langt over denne verdien. Krav til temperatur og fuktighet settes overordnet krav til luftmengder. Dette medfører at luftmengden aksepteres redusert om vinteren. Inneluftkvalitet Ved å prioritere en konstant romtemperatur rundt 19-21 C og en relativ fuktighet mellom 30 og 55 % foran krav til maks. konsentrasjon av CO 2 på 1 000 ppm, vil CO 2 nivået i perioder om vinteren overstige denne grenseverdien. Ved måling av CO 2 nivået skal sensoren plasseres i pustesonen. CO 2 nivået aksepteres over 1.000 ppm i opptil 25 % av brukstiden. CO 2 nivået skal være mindre enn 1.500 ppm i 90 % av brukstiden. Kondensasjon skal ikke forekomme på flater i rommene. Lukt fra personer og materialer Olf- beregning: Oppfattet luftkvalitet < 1.4 dp Svevepartikler (støv) < 20 µg/m 3 for PM 2.5 Statens institutt for folkehelse: Anbefalte faglige normer for inneklima. 1998. Side 81 < 40 µg/m 3 (d < 0.05 µm) Helsedirektoratet, Retningslinjer for inneluftkvalitet, Helsedirektoratets utredningsserie nr. 6/1990 < 90 µg/m 3 (alle d) 7
Helsefarlige gasser Radon: < 200 Bq/m 3 TVOC: < 400 µg/m 3 Andre stoffer: Arbeidstilsynets normer Statens institutt for folkehelse: Anbefalte faglige normer for inneklima. 1998. Side 54. Statens arbeidstilsyn, Normer for forurensninger i industrielt arbeidsmiljø Mikroorganismer Nivået må holdes så lavt som mulig. Ingen patogene mikroorganismer bør forekomme. Lydnivå fra tekniske installasjoner Som krav til lydnivå innendørs fra bygningenes tekniske installasjoner anbefales normalt lavere verdier enn krav i Teknisk forskrift, TEK 97 som er vist i tabellen. Romtype Lydtrykknivå db A Undervisningsrom** 25 32* Grupperom 25 32* Arbeidsplasser for lærere 25 32* Kontorer 25 32* Møterom 25 35* Bibliotek 25 32* Kantine 25 35* Personalrom 25 35* Vestibyle/Korridorer 25 35* * De høyere lydtrykknivåene gjelder for kortere perioder når ventilasjonsanlegget går med maksimale luftmengder for å opprettholde romtemperaturen. ** I enkelte rom med prosessventilasjon (kjøkken, verksteder, mm.) vil lydtrykknivået overskride disse grenseverdiene. REFERANSE Andresen, Inger. 2001. Miljøvurdering av Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF Andresen, Inger og Tor Helge Dokka. 2001. Energianalyse av Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF Buvik, Karin og Tjelflaat, Per Olaf. 2002. Plan for evaluering av inneklima og energibruk i Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF Matusiak, Barbara. 2001. Dagslys i Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF 8