ALDERSSTRUKTUREN: G jøre ting på den samme måten hva gjør vi da? 1960 2025
Framskrivning av personellbehovet i omsorgssektoren hvis vi fortsetter som nå!!! 285 000 + 155 000 DISSE PERSONENE FINNES IKKE!!! 130 000 Rekruttering 2015 2025 2035 2050
EN VARSLET BEMANNINGSKRISE: Norge vil mangle 28 000 sykepleiere i 2035 Helsedirektoratet: «LOGISTIKK - SYSTEMER OG TEKNOLOGISK ASSISTANSE MÅ ERSTATTE PERSONELL»
NEDSATT FUNKSJONSEVNE og HJELPEBEHOVET Det handler om forholdet mellom FUNKSJONSNIVÅET OG MULIGHETEN TIL Å TAKLE HVERDAGEN H VE R DAG E N S K R AV = Hverdagens små og store utfordringer = Det vi må klare for å fungere normalt Dagliglivets gjøremål: Personlig hygiene, av -/påkledning, spise/drikke, toalettbesøk, veksle mellom hvile og aktivitet Husarbeid, transport, gjøre innkjøp, besøke venner Personlig økonomi, telefon, PC - bruk P erson med normalt god FUNKSJONSEVN De fleste av oss takler godt hverdagens krav og har enda litt å gå på
FUNKSJONSNIVÅET OG MULIGHETEN TIL Å TAKLE HVERDAGEN H VER DAGEN S K R AV S - N S JO K N F U E N G IN M E M H TI LRETTELEGGI N G TRENI N G FUNKSJONS - HEMMINGEN / AKTIVITETS - PROBLEMET BLIR MIND RE FU N KSJON SEVN E / M ESTRI N G Yngre med nedsatt funksjonsevne eller skrøpelige eldre
FUNKSJONSNIVÅET OG MULIGHETEN TIL Å TAKLE HVERDAGEN TI LRETTE - LEGGI N G HVERDAGENS KRAV 1. Universell utforming av bolig og omgivelser 2. Tekniske hjelpemidler (rullestol, rullator, AssiStep) 3. Ny teknologi (automatikk, roboter, smarthus) 4. VELFERDSTEKN OLOGI ( TRYGGHETSTEKNOLOGI ) Digital trygghetsalarm. Mobil alarm med GPS. Digitalt tilsyn (sensorer/kamera/mulighet for samtale). Fallsensor. Dørsensor. Røykvarsler. Medisindispensere. Bemannet responssenter(snakker med pasienten). TRENI N G 4. Spesialisert rehabilitering i institusjon 3. HVERDAGSREHABI LI TERI N G tverrfaglig team tidsavgrenset innsats 2. Hjemmetrening / hjemmetrenere 1. Fokus på mestring og egenomsorg PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE
Nasjonale standarder
VE LF E R D STE K N OLOGI er: 1. Trygghetskapende teknologi 2. Mestrings - teknologi 3. Helse - teknologi 4. Velvære - teknologi BRUKEREN opplever: TRYGGHET og livskvalitet MESTRING, selvhjulpenhet FRIH ET, kontroll over eget liv Sosial deltakelse og kontakt PÅRØRENDE opplever: Trygghet, støtte, avlastning 1. Røykvarsler, fallalarm, døralarm 2. Medisindosett, smarthus - løsninger, nettbrett ( Skype ) 3. BT, blodsukker, KOLS - koffert overfører data til journal 4. Robot - teknologi, «trenings- app», elektronisk gjerde/gps TJENESTEN : Kvaliteten på tjenestene øker Teknologi er mindre inngripende enn mennesker (eks. natt - tilsyn) Monitorering / helsesensorer gir bedre helse måler helsedata i ro hjemme Gir nye måter å organisere tjenestene på
N YE DI GI TALE TRYGGH ETSALAR M ER De gamle analoge alarmene = utdatert teknologi De nye digitale alarmene vil gi økt KVALITET på tjenestene gjennom økt SIKKERHET, fleksibilitet og flere muligheter Et bedre og mer omfattende tilbud er samtidig dyrere å drifte Etter en felles anbudskonkurranse LEASES alt utstyret av Telenor Objects: 1. Alarmene, sensorene, SIM - kort, datatrafikken i GSM - nettet, bemannet alarmsentral, integrasjon med journalsystem, osv. 2. Vi har selv ansvaret for alt annet utstyr, programmer/databaser som krever oppdatering og vedlikehold med bruk av personell/arbeidstid/kontrollrutiner 3. Brukerbetaling: Kommunen tar betalt for det det koster å drifte: «STANDARDPAKKA» = TRYGGHETSALARM med RØYKVARSLER og BEMANNET RESPONSSENTER - Brukerbetalingen ligger på samme nivå som i Ringebu, Øyer og Lillehammer (m/sim - kort og datatrafikk) ( m/kopling til 110 - sentralen)
N YE DI GI TALE TRYGGH E TSALAR M E R U TSKI FTI NG vil foregå utover høsten 2016. Alarmene vil foreløpig være koplet mot LM S på Otta til alle brukerne har fått installert nye digitale alarmer. Etter nyttår koples alle alarmene mot Telenor Objects RESPON SSENTER i Oslo. = Helsefaglig bemannet alarmsentral. - Alarmer kan også koples direkte til pårørende, naboer og andre TRYGGH ETSSPAKKA inneholder også RØYKVARSLER som koples direkte mot brannvesenet. Røykvarsleren et supplement til de lovpålagte røykvarslerne som alle er lovpålagt å ha i husene sine. Forskrift om brannforebygging (hjemlet i Brann - og eksplosjonsvernloven ) (forenkla utdrag): 7. Brannvarsling/slokkeutstyr: Eieren skal sørge for at byggverkene har minst én røykvarsler i hver etasje 14. Kartlegging: Kommunen skal kartlegge utsatte grupper som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann
N YE DI GI TALE TRYGGH ETSALAR M E R SENSORER: Bevegelse Fallsensor Døralarm Temperatur Røykvarsler Vannsensor Sengesensor Epilepsialarm Trygghetsalarm Mobil alarm, GPS Sporing med GPS Elektronisk gjerde Helse - sensorer: Blodtrykk Blodsukker o sv. Kan sende data direkte til journal
I tillegg kommer: Døralarmer og bevegelsesalarmer som gjerne utløser kameraet. Fuktalarm o.a.
KO S TN AD E R VE D B R U K AV N Y TE K N OLOGI Grunnpakka («trygghetspakke») utgjør i hovedsak: Trygghetsalarmen, SIM - kort, røykvarsler og bemannet responssenter K opling mot brannvesenet = 110 - sentralen Nøkkelboks (evt. etter hvert gå over til E - Lås koplet mot Gerica) Montering, service/kontroll, batteribytte, administrasjon av utstyr, etc. I tillegg til selve grunnpakka kommer de forskjellige sensorene som: Bevegelsessensor og dørsensor som knyttes til alarmen og alarmmottaket Digitalt natt - tilsyn med ett eller flere kamera knyttet mot alarmmottaket kameraet utløses av en dørsensor eller bevegelsessensor og tar ett bilde omgangen. Det står ikke på hele tiden. Mobil alarm/gps som også betjenes av alarmmottaket Brukerbetalingen vil bli 300 kroner i måneden (= 3600/år). Kostnaden for kommunen vil variere etter hvor mange sensorer som er i drift, men selv om kostnaden reelt sett er høyere enn 300 kroner/mnd., velger tjenesten i første omgang å ta en fast pris av alle. Det er fordi flere sensorer også er en fordel for tjenesten som da i større grad kan være sikre på å : ikke komme for seint til en situasjon som kunne vært oppdaget av en ekstra sensor rykke ut til reelle alarmer i stedet for å kjøre fånyttes til en falsk alarm Kommunen tar selv kostnadene ved: drift av fagprogrammer og pasientadministrative programmer utvikling av integrasjon mot dataprogrammer (pasientsystem og alarmsentral) integrasjon med Gerica er foreløpig anslått til ca. 160 tusen + lisenser, som deles på de fire kommunene
Ja, mener Pensjonistforbundet. (v/foredrag på Telenor Fornebu 1.9.16) = Pilotkommuner sammen med Pensjonist - forbundet.
FOR MENNESKER MED DEMENS: Målsettingen med sporingsteknologi / GPS Setter på GPS - klokke før han går ut.
Dir. for e - helse: Pilotkommunene rapporterer om: GEVI N STEN E er først og fremst: ØKT KVALITET SPART TID UNNGÅTTE KOSTNADER Det som har gitt mest effekt er: Medisin - dispenser GPS elås = elektroniske dørlåser
Målet er: fornøyde BRU KERE Teknologien gir LIKEVERDIGE tjenester UAVHENGIG av avstander