De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

ENERGI- UTREDNING DOVRE KOMMUNE 25

Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Innen utgangen av 25 skal det foreligge lokale energiutredninger for alle kommunene i landet, og AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i kommunen, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig fremtidig utvikling av energisystemet. Ikke alle kommuner har like stor vektlegging på området energiforvaltning, og blant annet er det kartlagt at forholdsvis få kommuner har definerte målsetninger om lokal energiutvikling i kommunale planer. Det er heller ikke alltid kompetanse til å utrette energieffektivisering og alternativ energi i lokal planlegging. Ofte er det også uklarheter rundt nasjonal energipolitikk/ nasjonale målsetninger. De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: Legge til rette for en klarere kobling mellom energiplanlegging og kommunal planlegging Bevisstgjøre kommunene ved å belyse systemmessige/ energimessige konsekvenser av kommunal planlegging for blant annet ulike energivalg For å få en bærekraftig energipolitikk har kommunene muligheter for å påvirke på flere områder, blant annet som premissgiver og planmyndighet. AS Eidefoss AS Eidefoss 5.1.26

Innholdsfortegnelse: 1. Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 6 3.1. Infrastruktur for energi 6 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet 6 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme 3 8 3.1.3. Gass 8 3.2. Energibruk 9 3.2.1. Fordeling på energibærere 12 Hovedtyngden av energibruk kommer fra elektrisitet, selv med nedgangen fra 2 23 pga prisøkning.3.2.2. Fordeling på aktiviteter 12 3.2.2. Fordeling på aktiviteter 13 3.2.3. Fjernvarme 14 3.2.4. Indikator for energibruk i husholdninger 14 3.3. Utbredelse av vannbåren varme 14 3.4. Lokal energitilgang 15 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon 15 3.4.2. Annen energi 15 3.4.3. Mulig ny energitilgang i kommunen 15 3.5. Kommunens energibalanse 18 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen 19 5. Alternative løsninger for energiforsyning 2 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser 2 5.2. Satsningsområde 21 6. Generelle vedlegg 22 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer 22 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng 22 6.3 Alternative energikilder 26 6.4 Nøkkeltall for kommuner i regionen 31 AS Eidefoss 5.1.26

1. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på forrige års utredning. Etter NVE s oppfølging av kommunale energiutredninger, ble rapporten omarbeidet noe og utvidet for å etterkomme NVE s pålegg. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Noen av opplysningene er også hentet fra Folke- og boligtellingen i 21. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører. Vi har hatt kontakt med kommunen i forbindelse med energiutredningene gjennom forrige års møte om energiutredningene, og ved utarbeidelse av årets utredning.. Energiutredninger har som mål å gi informasjon gjennom samarbeid for å klarlegge relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger som kan bidra til en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning. Forutsetninger for utredningsarbeidet Norsk energiforsyning er helt enestående i verdenssammenheng, der over 9 % av elproduksjonen stammer fra vannkraft. Siden 199 har imidlertid det elektriske forbruket øket med 16% av størrelsen på vannkraftverk, og det er derfor behov for alternative energikilder dersom ikke flere vannkraftverk skal bygges ut. Det viktigste alternativet til nye kraftverk eller å importere mer elektrisitet, er å bruke den allerede eksisterende energiforsyningen mer effektivt. Den generelle tendensen for samlet energibruk i Norge viser fortsatt økning. Se kapittel 6.2. Det må også i fremtiden antas et større behov for energi til husholdning og næringsliv. Det er med andre ord fremdeles like aktuelt å få redusert energibehovet i Norge, og der kommer kommunene inn som en viktig bidragsyter. AS Eidefoss 1 5.1.26

2. Informasjon om kommunen 511 Dovre - bosettingsmønster Areal: 1 365, km 2 Fig. 1 AS Eidefoss 2 5.1.26

Innbyggere 1.1.25: 2 875 Folkemengde 199-25 og framskrevet 26-22 Fig. 2 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) AS Eidefoss 3 5.1.26

Næringsstruktur Sysselsatte fordelt på næring 23. Prosent Dovre Fylke Landet Primær 14,8 13,5 11,2 Sekundær 16,3 2,9 22,6 Tertiær (tjenestyting) 68,9 65,6 66, Sysselsatte fordelt på sektor. 23. Prosent Offentlig forvaltning 3,2 31,4 34,9 Privat sektor og offentlige foretak 69,8 68,6 64,8 Tabellen viser at kommunen har relativt normal fordeling på næringsgrupper. Kundesammensetning fra El-forsyning Kunde grp. Elektrisitet Dovre Fritid 267 Husholdninger 1 73 Industri, bergverk 2 Offentlig tjenesteyting 89 Primærnæring 281 Privat tjenesteyting 236 Totalt antall 1 966 AS Eidefoss 4 5.1.26

Klima i Dovre kommune Dovre (Dombås) ligger 642 moh, og har en års middeltemperatur for året på 1,4 ºC. Dette er altså en av de kaldere kommunene i konsesjonsområdet. Års middeltemperatur 196-199 15 1 Grader Celcius 5-5 -1-15 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Jan - Feb - Mar - Apr - Mai - Jun - Jul - Aug - Sep - Okt - Nov - Des Figur 4 (forrige side): Månedlig temperaturnormal i perioden 196 199 AS Eidefoss 5 5.1.26

3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Ellers er det ikke etablert noen annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi. 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet Fig. 4 AS Eidefoss 6 5.1.26

AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig øke i belastning. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehovet i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. I dag går det fra Vågåmo 2 parallelle 66 kv regionallinjer til Dombås transformatorstasjon, med henholdsvis 3 MW og 6 MW i overføringskapasitet. NSB har en omformerstasjon på Dombås til forsyning av Dovrebanen med en maksimal installasjon på 14 MW, 66 kv linjen ut fra Dombås transformatorstasjon har en overføringskapasitet på 3 MW. Sletten transformatorstasjon NØK med installert transformator ytelse på 8 MW forsynes med en 66 kv regionallinje fra Dombås transformatorstasjon, linjen har overføringskapasitet på 25 MW. Lora transformatorstasjon med installert transformator ytelse på 15 MW forsynes med en 66 kv regionallinje fra Dombås transformatorstasjon, linjen har overføringskapasitet på 3 MW. Dovre kommune forsynes fra Dombås transformatorstasjon, unntatt området sør for Dovre sentrum som forsynes fra Nugga transformatorstasjon ved normalt nettbilde. Maksimal belastning på Dombås transformatorstasjon i 21 som ble matet inn i 22 kv nettet var på 63 prosent, installert transformator ytelse er 27 MW. Figur 5 under viser belastningen i Dombås transformatorstasjon levert på 22 kv nettet de siste 6 årene. Noe større belastning vil finnes rundt omkring på 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Fremtidsprognoser til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon og 1% øke også etter dette vil tilsvarer at Dombås transformatorstasjon ikke vil bli maksimalt belastet før i år 232. Forsyningen til Dovre kommune har god reserve ved at det er 2 regionallinjer fra Vågåmo, 2 transformatorer i Dombås transformatorstasjon, muligheter for 22 kv innmating fra Lora- og Sletten transformatorstasjoner. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, unntatt radialnettet fra Hjerkinn til Kongsvoll. Forsyningssikkerheten må betegnes som god. AS Eidefoss 7 5.1.26

Belastning Dombås transformatorstasjon 1997-22 [%] Belastning 7 6 5 4 3 2 1 1997-1998 - 1999-2 - 21-22 Figur 5: Belastning i Dombås transformatorstajsjon 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme 3 Større alternativer til det elektriske nettet, som for eksempel fjernvarmeanlegg er Dovre neppe egnet til. Det vil kreve forholdsvis stor befolkningstetthet i ikke alt for stor avstand fra anlegget, samt en omlegging til oppvarming med vannbåren varme i allerede eksisterende hus. Nærvarmeanlegg, dvs. fjernvarmeanlegg av mindre skala, kan være aktuelt dersom det er interesse for å prøve dette blant flere boliger i et område. 3.1.3. Gass I tillegg til det elektriske nettet i Dovre er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss 8 5.1.26

3.2. Energibruk El-forbruk fordelt etter områder i kommunen El-forbruk GWh 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Dombås 3,3 31,8 29,7 28,7 29,8 28,9 26,1 26,2 Dovre utenom sentrum 12,7 13,2 12,6 11,9 12,1 11,7 1,8 1,6 Dovre sentrum 13, 12,9 13,8 13,4 14,2 13,5 12,6 13,5 Dovrefjell og Hjerkinn 5,2 5,4 5,1 5,1 5,1 4,9 4,9 4,8 Total i kommunen 61,2 63,2 61,2 59, 61,2 59,1 54,4 55,1 Relativ endring 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Dombås 1 % 15 % 98 % 95 % 98 % 95 % 86 % 86 % Dovre utenom sentrum 1 % 14 % 99 % 93 % 95 % 92 % 85 % 83 % Dovre sentrum 1 % 99 % 16 % 13 % 11 % 14 % 97 % 14 % Dovrefjell og Hjerkinn 1 % 14 % 99 % 97 % 97 % 95 % 94 % 93 % Total i kommunen 1 % 13 % 1 % 96 % 1 % 96 % 89 % 9 % 12 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1997 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Dombås Dovre utenom sentrum Dovre sentrum Total i kommunen Dovrefjell og Hjerkinn 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fig. 5 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser en stabil utvikling av El-forbruk relativt sett i forhold til 1997. Områdene utenom sentrum viser større nedgang enn gjennomsnittet. Totalt for kommunen er det en nedgang på ca. 1 % i denne perioden, noe som delvis har sammenheng med prisøkning på elektrisitet. AS Eidefoss 9 5.1.26

El-forbruk fordelt på brukergrupper El-forbruk 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fritid,8,87 1, 1,2 1,16 1,17 1,3 1,42 Husholdninger 18,58 2,21 18,45 17,13 18,2 17,24 16,34 15,63 Industri, bergverk 3,47 2,93 4,46 4,34 3,88 4,4 3,87 4,11 Offentlig tjenesteyting 1,53 11,12 1,8 1,57 11,92 11,34 1,8 1,36 Primærnæring 8,77 9,7 8,21 7,85 7,84 7,54 6,55 6,64 Privat tjenesteyting 19,1 19,9 18,31 18,9 18,22 17,78 16,27 16,98 Samlet i kommunen 61,26 63,29 61,22 58,99 61,22 59,9 54,39 55,14 Relativ endring 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fritid 1 % 19 % 125 % 127 % 145 % 146 % 162 % 178 % Husholdninger 1 % 19 % 99 % 92 % 98 % 93 % 88 % 84 % Industri, bergverk 1 % 85 % 128 % 125 % 112 % 116 % 111 % 118 % Offentlig tjenesteyting 1 % 16 % 13 % 1 % 113 % 18 % 96 % 98 % Primærnæring 1 % 13 % 94 % 9 % 89 % 86 % 75 % 76 % Privat tjenesteyting 1 % 1 % 96 % 95 % 95 % 93 % 85 % 89 % Samlet for kommunen 1 % 13 % 1 % 96 % 1 % 96 % 89 % 9 % 2 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1997 18 % 16 % 14 % 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fig. 6 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser økning i industri. Fritid har stor økning men representerer svært liten mengde. Primærnæring har relativ stor nedgang AS Eidefoss 1 5.1.26

Fig. 7 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss 11 5.1.26

3.2.1. Fordeling på energibærere Statistikk på Statisk energibruk i kommune fordelt på energibærere Dovre Kommune 2 22 23 Elektrisistet 58,99 59,8 54,39 Ved, treavfall, avlut 11,8 12, 12, Gass,2,4,3 Bensin, parafin,5,7,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,1 3,9 4,4 Tungolje, spillolje - - - I alt 74,59 76,8 71,79 Verdier angitt i GWh Fig. 8 Hovedtyngden av energibruk kommer fra elektrisitet, selv med nedgangen fra 2 23 pga prisøkning. AS Eidefoss 12 5.1.26

3.2.2. Fordeling på aktiviteter Statistikk på energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Dovre kommune 2 22 23 Primærnæring 7,8 7,6 6,61 Industri og bergverk 6,1 4,64 4,2 Produksjon fjernvarme - - - Offentlig tjenesteyting 1,8 11,87 1,81 Privat tjenesteyting 19,87 19,98 18,47 Husholdninger og fritidsboliger 3,2 31,99 31,71 I alt 74,59 76,8 71,79 Verdier angitt i GWh Fig. 9, NB! Tallene er ikke korrigert for temperatur Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. AS Eidefoss 13 5.1.26

3.2.3. Fjernvarme I Dovre kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. 3.2.4. Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og næring. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdninger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 23 : 31,71 GWh Fratrukket el til fritid : 1,3 GWh Energibruk i husholdning : 3,41 GWh eller 341 kwh Antall innb pr 1.1.25 Antall husholdninger : 2 875 personer : 1 1 stk Dette gir indeksene : 3 41 / 2875 = 1.577 kwh pr. innbygger 2488147 / 11 = 27.645 kwh pr. husholdning Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var i underkant av 22 7 kwh i 21. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 25 3 kwh per husholdning i 21. 3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Dovre vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). I 21 var det i følge Folke- og Boligtellingen 38 bygninger av ulik type i Dovre med innlagt system for oppvarming av vannbåren varme. 31 av de 38 byggene er registrert som frittliggende eneboliger eller våningshus tilknyttet gårdsdrift. Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, AS Eidefoss 14 5.1.26

for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. 3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon Innen Dovre kommune er det ingen elektrisitetsproduksjon i dag, som mater inn på fordelingsnettene i kommunen. 3.4.2. Annen energi 3.4.3. Mulig ny energitilgang i kommunen Ressurskartlegging små kraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. AS Eidefoss 15 5.1.26

Potensiale for småkraftverk i Dovre med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_816 Dovre Ryddøla 1 793 7,33 11862 1,62 2.z_72 Dovre Jett-tjønn Dovresida 484 1,98 3479 1,76 2.z_845 Dovre Einbugga 1 484 6,7 11452 1,89 2.z_855 Dovre Rådåe- ved Killi 1 485 6,7 11772 1,94 2.z_844 Dovre Einbugga 412 1,69 3263 1,94 2.z_817 Dovre Ryddøla 594 2,43 577 2,9 2.z_818 Dovre Ryddøla 392 1,6 3512 2,19 2.z_815 Dovre Ryddøla 854 3,49 7981 2,29 2.z_814 Dovre Sør for Ryddøla 536 2,19 57 2,31 Hardeggkampen- 2.z_736 Dovre Tunga 882 3,61 8662 2,4 2.z_841 Dovre Einbugga 762 3,12 7719 2,48 2.z_84 Dovre Einbugga 838 3,43 8521 2,49 2.z_829 Dovre Rudiåe 593 2,42 6135 2,53 2.z_717 Dovre Jøndalen Dovresida 511 2,9 5445 2,61 2.z_835 Dovre Stavåe-Tungåe 718 2,94 788 2,66 2.z_846 Dovre Einbugga 817 3,34 9116 2,73 2.z_834 Dovre Stavåe-Tungåe 376 1,54 4327 2,81 2.z_848 Dovre Einbugga 422 1,73 5168 2,99 Sum 13 953 57,7 AS Eidefoss 16 5.1.26

Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 21 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 7 8 3 2 2 4 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Fig. 1 Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. AS Eidefoss 17 5.1.26

3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Dovre kommune - 23 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 54,39 Ved, treavfall, avlut 12, Gass,3 Bensin, parafin,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,4 Tungolje, spillolje - Sum 12, 59,79 Lokalt overskudd 59,79 Totalt energibehov 71,79 Tabellen viser et energiunderskudd på 59.79 GWh, som representerer 83 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 23. Ikke-utbygde småkraftverk har et potesial på 57 GWh, som tilsvarer omtrent hele underskuddet i kommunen. Samtidig kan nok utnyttelse av bioenergi være med å redusere underskuddet en del. AS Eidefoss 18 5.1.26

4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Områdevis Ut fra diagrammene i tidligere i dokumentet, kan de se ut til at områdene utenfor sentrene vil ligge med reduksjon i elektrisk energibruk. Dette har nok en del med nedgang i primærnæring å gjøre, samt at prisøkningen på elektrisitet har ført til mer bruk av ved, olje og gass. Nedgangen gjør seg utslag både i husholdningsforbruk og under næring. Ser en på det totale energiforbruket innenfor hele kommunen, ser en at det nedgang i elektrisitetsforbruket fra 2 23, og en økning på de andre energibærerne. Nye bygg Det er relativt liten nybygging i kommunen, men 18 nye boligtomter vil være klare i Hindåfeltet II sommeren 26. Nytt vannverk i Dombås med høydebasseng og behandlingsanlegg ved Dombås RA, samt to pumpestasjoner i Dombås Øst. Forbrukergrupper Diagrammene for el-forbruk viser at fritidsboliger har relativt stør økning i perioden 1997 24. Økningen for fritidsboliger representerer liten energimengde og er ikke så interessant. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket har en synkende tendens. Ca 1 % prosent ned i perioden 1997 24. Mens det totale energiforbruket (2 23) har et mer stabilt nivå. Fyringsolje og ved er da den energibæreren som har økning, mens elektrisitet har nedgang. AS Eidefoss 19 5.1.26

5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 57 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Biobrendsel og biogass Dovre har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan det nok bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 17 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Dovre en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. AS Eidefoss 2 5.1.26

5.2. Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Innbyggere som bor i hus med kun en varmekilde er mer utsatt for prisendringer på energikildene, enn de som har flere alternativer å velge mellom. Det mest lønnsomme for de enkelte på lang sikt, både energimessig og forhåpentlig økonomisk, vil derfor være å installere alternativ fyringsmetoder i hjemmene. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i kommunen. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. AS Eidefoss 21 5.1.26

6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer Ordforklaringer Bruk og produksjon av energi måles ofte i watttimer. Om du har en 4 watts lyspære tent i en time, bruker du 4 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kwh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kwh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ) Prefiks: k = kilo = 1 3 M = mega = 1 6 G = giga = 1 9 T = tera = 1 12 P = peta = 1 15 Primær energibærer: F.eks. kull, råolje og vannkraft, som er produsert uten råstoffinnsats av annen energi. Sluttforbruk av energi: Totalt energiforbruk utenom forbruk i energisektorene, energi som omformes til annen energi og energi brukt som råstoff i industrien. Nøkkeltall for landet Om lag 5 prosent av sluttforbruket av energi er elektrisitet Over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft Sluttforbruket av energi i 23 var 787 PJ (219 TWh), noe som er 11,5 prosent mer enn i 199 Produksjon av råolje og naturgass utgjør om lag 9 prosent av den totale produksjonen av primære energibærere i Norge Bruttoproduktet fra olje- og gassutvinning utgjorde i 22 rundt 17prosent av BNP i Norge 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng De viktigste energibærerne i Norge er elektrisitet og olje. Olje brukes først og fremst til transportformål. Til øvrig energibruk, gjerne omtalt som stasjonær energibruk, er elektrisitet den viktigste energibæreren. Energibruken i ulike deler av samfunnet varierer, både i forhold til formål og valg av energibærer. I husholdningene er bruken av energi avhengig av blant annet boligtype, hvor stor boligen er og hvor mange som bor der. En annen sentral faktor i forhold til energibruk er klimaforholdene. Disse varierer mye mellom ulike deler av landet, samtidig som klimaet varierer fra år til år. Biobrensel benyttes i utstrakt grad i treforedlingsindustrien, men også tradisjonell vedfyring har et betydelig omfang. Kull og koks benyttes i første rekke til industrielle formål. Det samme gjelder bruk av naturgass og andre gasser. Fjernvarme er foreløpig lite utbredt i forhold til de øvrige energibærerne. AS Eidefoss 22 5.1.26

Utviklingen i netto innenlands sluttforbruk av ulike energibærere. Kilde: SSB Fig. 11 Fig. 12 AS Eidefoss 23 5.1.26

Fig. 13 AS Eidefoss 24 5.1.26

Fig 18 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen Diagrammet viser en svakt stigende tendens etter en stor ned gang i 21-22 pga. høye priser. Økningen de to siste åra representerer en vekst på ca. 2,5 % årlig. AS Eidefoss 25 5.1.26

6.3 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i Dovre som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% AS Eidefoss 26 5.1.26

Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I Dovre kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). AS Eidefoss 27 5.1.26

Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Dovre i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Dovre har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Dovre både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. AS Eidefoss 28 5.1.26

Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Dovre vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i Dovre, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. AS Eidefoss 29 5.1.26

Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel 22 14 Storfegjødsel 22 14 Gjødsel fra fjærkre 5-1 33-65 Mage- og tarmavfall fra slakterier 4-6 26-39 Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall 1-1 65-65 Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, http://www.biogasbranchen.dk) AS Eidefoss 3 5.1.26

6.4 Nøkkeltall for kommuner i regionen Total energibruk 23 Totalt El-forbruk 23 Ant. Husholdninger Ant. innbyggere pr. 1.1.25 Energibruk til husholdning 23 Energibruk pr husholdning Energibruk til hushold pr innbygger Kommunalt energi - underskudd / overskudd Potensial i småkraftverk GWh GWh GWh KWh KWh GWh GWh Lom 57,83 39,38 955 2 467 24,88 26 53 1 85-44,53 2,23 Vågå 69,82 5,56 1 569 3 773 37,52 23 913 9 944 296,38 11,43 + Smådøla 56 (GWh) Sel 144,73 11,52 2 593 6 59 61,94 23 887 1 222-114,63 56,39 + Otta Biovarme AS 56 (GWh) Dovre 71,79 54,39 1 1 2 875 3,41 27 645 1 577-59,79 57,7 Lesja 58,47 42,87 889 2 184 22,15 24 915 1 142-47,47 53,8 Sum 42,64 288,72 7 16 17 358 176,9 29,96 198,92 Gjennomsnitt 24 894 1 191