Status prøvetaking resultat

Like dokumenter
Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Saneringsnytt nr

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Årsrapport Friskere geiter 2004

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit

Friskere geiter 2002

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Årsrapport Friskere geiter

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Saneringsnytt nr

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

Friskere geiter friskere småfe

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik

Søknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning.

Saneringsnytt nr 1, 2011

Smittesikring i besetningen

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper

Årsrapport Friskere geiter. Foto: Dag Lindheim. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Friskere geiter Informasjon frå prosjektgruppa for smittesaneringsprosjektet.

Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen Dag Lindheim, prosjektleder

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Det nasjonale beiteprosjektet

Regler og metoder ved smittesanering

Friskere geiter , Oppsummering

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Saneringsnytt nr

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

FVS` høstkurs november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse

Jurhelse og celletall

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde

CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

Sjukdom som årsak til lammetap

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Økonomi i oppdrett av overskotslam

«Ny Giv» med gjetarhund

Helseprogram for geit. Retningsliner for tilsyn, stell og oppstalling av geit

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Prosjekt sau og utmark

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Fôring med lite grovfôr til geit

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Sjukdom og sjudomsførebygging hjå geit. Innhald:

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Sauehold. Møte Skaun Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

REFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Friske dyr gir god produksjon!

Normaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit

Sum alle regioner Totalt hittil for året

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Statusrapport fra tiltaket Friskere Geiter fase I og II 2009 og vurdering av videreføring etter 2010

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE PUBLISERT SEPTEMBER 2018

Handlingsplan for smittevern i saueholdet

Tett liggeareal til økologisk sau

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

Jordbruksavtalen 2016

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER

HELSE OG PRODUKSJON I GEITEBESETNINGER MED OG UTEN CAE- VIRUSINFEKSJON

Statusrapport nr. 3 Friske føtter

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Beitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking

Transkript:

Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet av året CAE-testing 27 buskapar testa negativt i 2 år eller meir 39 buskapar testa negativt -2 mnd 8 buskapar har 1-2 positive på siste test -2 mnd 1

Fylkesvis fordeling av påmelding og sanering Resultat i prosjektet konklusjonar Stor interesse Mange nye buskapar kvart år Metodane fungerer, gode resultat Friske geiter og god produksjon (2% auke) Nødvendige endringar i lovverket let vente på seg Mange produsentar avventande Manglande vern av dei som har sanert Kan føre til tilbakeslag 2

Friskere geiter Overordna prinsipp Kartlegging Sanering Kontroll Overvaking Gjennomføring Kartlegging, kontroll og overvaking Geografi område med kjente sjukdomsproblem får særbehandling Kliniske symptom Produksjon Testing Buskapstesting tankmjølk Testing av enkeltdyr Ikkje tilgang på andre data Kontroll etter sanering 3

Arbeidsoppgåver for veterinæren Kartlegging Prøvetaking, klinisk vurdering Sanering Vurdering av saneringsopplegg Veterinærattest vetattest.pdf Godkjenning av saneringstiltak Godkjenningsattest Godkjenning.pdf Kontrollere at tiltaka blir fylgt opp Tiltaksskjema Tilstandsrapport.pdf Kontroll etter sanering Klinisk vurdering ved behov Prøvetaking Kontroll - eks smittesluse og miljø Overvaking når buskapen er smittefri Klinisk vurdering ved behov Redusert frekvens prøvetaking Prøvetaking Når? Kvar? Dyr Art? Alder? Type prøver Serologi? Dyrking? Risiko og dermed behov for prøvetaking endrar seg over tid

Prøvetaking - variasjon frå landsdel til landsdel Paratuberkulosetesting berre i risikoområde for paratub Forekomst av byllesjuke Forekomst av CAE før og etter sanering Kartlegging, oftast mange positive Etter sanering, få eller ingen positive frå år til år etter sanering Talet på positive prøver går ned Planlegging av prøvetaking Kvar er det aktuelt å teste Paratuberkulose I risikoområde Fylke med påbudt vaksinering. Beiteområde med geit siste 5 år Påvist eller ikkje påvist ved dyrking Byllesjuke Kartlegging: over alt Oppfølging: der det er påvist (klinisk og/eller ved serologi) CAE Over alt Utstyrsbestilling hos orghk@tine.no 5

Kartlegging sau og geit Når som helst før saneringsåret Sau Byllesjuke, CAE og paratuberkulose (IFN-γ i risikoområde) Geit CAE (tankmjølk), byllesjuke(dersom klinisk fri) paratuberkulose i risikoområde (evt. 2-3 miljøprøver, dyrking) Geiter, kontroll etter sanering (snapping) Same år CAE, 2 gonger, før 5 veker og før 1. kjeing (kje) Paratuberkulose i risikoområde (IFN-γ e. avtale, kje) Byllesjuke - klinisk observasjon 2. år CAE (over 1 år gamle geiter) Paratuberkulose i høgrisikoområde (IFN-γ e. avtale, kje) Byllesjuke - klinisk observasjon 3. år CAE (over 1 år gamle geiter) Paratuberkulose i høgrisikoområde (IFN-γ e. avtale, kje) Byllesjuke - klinisk observasjon. år CAE (over 1 år gamle geiter, dersom det framleis er nokon som testar positivt) Byllesjuke - klinisk observasjon 6

Regelendring for prøvetaking 26 Testing, CAE 1. kje så tidlig som mulig og før de er 5 uker gamle 2. minst to måneder før første kjeing. 3. negative blodprøver av alle dyr over 12 mnd. hvert år, minst to måneder før kjeing, i to år. blodprøver av alle dyr over 12 mnd. hvert tredje år Sau, eventuell kontroll etter sanering Ved påvist CAE og/eller byllesjuke Alt.1 - årleg test CAE og byllesjuke og utslakting til alle sauer testar negativt Alt.2 - slakting av alle sauer Alt.3 - snapping, andre?? Ved påvist paratuberkulose Alt.1 Utslakting av alle sauer. Kva med erstatning? Alt.2 Behalde flokken, oppfølging med ny prøvetaking neste år (lite aktuelt) 7

CAE-testing av geit etter sanering Serologi enkeltdyr år positive dyr negative dyr prosent positive dyr 22 23 271,8 23 25 3636,7 2 9 83 1, 25 26 6327, 26 18 6119,3 prosent CAE-positive prøver pr år 1,2 1,,8 1,,8,7 prosent,6,,,3,2-22 23 2 25 26 Årstall CAE Tankmelktest 26 Høsten 26. Prøver med abs/cut-off ved 1:5 fra,2 til 7,5 8, Abs/cut-off 7, 6, 5,, 3, 2, Abs/cut-off ved 1:5 56 tanker testa: 91 negative 1 ikke sikker negativ 1 positive 1,, 1 11 21 31 1 51 61 Prøver nær knekkpunkt 8

Tankmjølktesting for CAE-antistoff Kartlegging og overvaking Fyrste tankmjølktest i 2 TINE Mastittlaboratoriet i Molde Framtidig nytteverdi Overvaking av sanerte besetningar Spare arbeid og pengar CAE-testing av kje under eitt år gamle født av sanerte mødre Er dette nødvendig? Kostar det for mykje? År Antall antall påvist merknad 26 522 25 777 2 737 1 buskap med mange eldre positive dyr samtidig 23 53 1 Falsk? Hadde ikkje CAE før sanering Sum 2579 5,2 % påvist i løpet av år Kr 2 579 1 Kr 257 9 9

Kvifor berre ein CAE-test før 1. kjeing Antall kje testa v 6 mnd alder prosent CAE-positive v 6 mnd alder 16 1 12 1 13 139 1, 1,2 1, 1,2 1, 1,3 8 6 581 7 72,8,6,,6 2, 22 23 2 25 26,2-22 23 2 25 26 antall CAE-positive på prøve ved 6 mnd Antall positive 1 9 8 7 6 5 3 2 1 7 7 6 6 6 22 23 2 25 26 År Svært få CAE-positive Ved redusert prøvetaking sparer vi: 1 prøver a kr 1 1 kroner pr år Kanskje meir Testing for byllesjuke på geit etter sanering Dyrking Arcanobacterium pyogenes, Pasteurella species Stafylococcus aureus Enterococcus sp. Blandingsflora Steril abscess Corynebacterium pseudoturberculosis 1 tilfelle Serologi (HIT) Seropositiv 1 tilfelle Seronegative: alle andre prøver 1

Eit tilfelle av byllesjuke hausten 26 1. Bonden påviste byll 2. Veterinæren vart tilkalla for prøvetaking og vurdering 3. Dyret vart isolert til svaret kom. Blodprøver av resten av dyra avslørte ein ny positiv 5. Funn av abscess ved slakting av dette dyret Konklusjonar Overvakinga fungerer Reaksjonsmåten etter mistanke effektiv ikkje vent til byllen sprekk!! Funn av abscess bevis på at testen plukkar ut rett dyr Må kanskje teste noko meir? fleire stikkprøver i sanerte buskapar Høg smitterisiko for heile buskapen kanskje overvurdert? Byllesjukesanering på sau ved utslakting av positive dyr Prøvene testa med hemolysin inhibisjonstest eigar dato positive negative prosent Merknad Nr 1 Troms 25..26 17.11.26 17 5 57 51 23 1 Berre sau byllar påvist på to av dei siste 5 pos. 15.7.25 3 36 8 Nr 2 Valdres 11..26 17.11.26 1 6 32 3 Kombi Nr 3 Gudbrandsdalen 1.1.25 21 73 22 16.1.26 65 Kombi 13..25 6 7 8 Nr Telemark Kombi 11

Testing av sau på Malangshalvøya 26 Byllesjuke og CAE på reine sauebruk Antall bruk testa Antall dyr testa Positive dyr Positive bruk Prosent positive dyr Prosent positive bruk Byllesjuke 5 63 93 25 2 56 CAE/mædi 6 878 2 2,2 Finansiering Lovgiving Byllesjuke sau - 1 dyr testet pr. besetning Andel positive tester: 6 besetninger i Malangen i 26 % 1 8 6 2 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 1 5 Besetningsnummer 12

CAE-sanering ved utslakting i sauebuskapar Produsent dato positive negative prosent positive Merknad Nr 1 Troms 25..26 2 ikkje geit Nr 2 Valdres 17.12.2 15.7.25 16 6 19 2 6 23 11..26 8 38 17 6.11.26 32 11 +5 tvilsomme Nr 3 Gudbrdalen 1.1.25 16.1.26 21 115 69 15 5 Nr Telemark 13..25 2.3.26 26 15 19 2 Andre sjukdommar i sanerte buskapar Spedyr diare, hudproblem, dødsfall Fôring Ei aktuell mjølkeerstatning på marknaden!! - bør innehalde mjølkeprotein Vatn, grovfor, kraftfôr Mastitt Diaré på eldre kje og vaksne geiter Koksidiose? Fôring? Mineralmangel? Luftvegsinfeksjonar Lungeorm, mykoplasma? Påvist streptokokkar og ulike andre bakteriar, men ikkje pasteurella Kasting Svært lite Dette viser: Det er utfordringar ved rådgiving også i sanerte buskapar! 13

Arbeidet vidare Prøvetaking Kartlegging, kontroll og overvaking Informere nye og usikre produsentar Gode resultat Betre produksjon og mindre smittsam sjukdom God dyrevelferd Lettare arbeid med dyra på lang sikt Meir interessant å drive med geit Forbrukarane vil forlange friske dyr Rådgjeving Saneringstiltak Finne gode lokale løysingar Foring og miljø Avlsopplegg som fører til minimal smitterisiko Helserådgiving i sanerte buskapar Tilby regelmessige besetningsbesøk av lokal veterinær 1