Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Transkript

1 Årsrapport 2010 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport Side 1

2 Årsrapport Friskere geiter 2010 Oppsummering 2010 var det siste året i prosjektets Fase 2. Det har vært et særdeles viktig og aktivt år, hvor en del brikker er kommet på plass for videreføring av arbeidet. Gjennom jordbruksforhandlingene og tilbakemeldinger fra prosjektets oppdragsgivere er det blitt klart at saneringsarbeidet går over i et sluttfaseprosjekt, Fase 3. Sytti besetninger har gjennomført eller starta med sanering i 2010, noe som er det dobbelte antall av året før, og det høyeste noensinne i prosjektets historie. Ytterligere 65 besetninger er foreløpig påmeldt sanering etter Til sammen har nå 315 produsenter gjennomført eller er i gang med sanering i regi av prosjektet og samlet tall for påmeldte fra 2001 er 380 besetninger. Det gikk som vi spådde for et år siden, at langt over 50 % flere besetninger enn de 200 som var målsettingen innen utgangen av 2010 nå er sanert. Det gjenstår nå godt under halvparten av geitepopulasjonen i Norge for sanering, Det er også i 2010 testa et stort antall dyr, på nivå med de to foregående år. Mye av testingen er gjennomført for å dokumentere smittestatus i besetninger som er sanert flere år tilbake. Prosjektet vil holde en høy prøvetakingsfrekvens i områder der det er stor risiko for påvisning av smittestoff. Byllesjuketesten som ble tatt i bruk i 2007, har gjort oss i stand til å gjennomføre mer testing for denne sjukdommen de senere år enn tidligere. I risikoområder for paratuberkulose følges det opp med mer prøvetaking enn i andre områder. Ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde, som har det største volumet av analyser for prosjektet, er det i 2010 utført totalt serologiske analyser for antistoffer mot de tre sjukdommene prosjektet jobber med. I tillegg kommer annet analysearbeid som Veterinærinstituttet gjennomfører for prosjektet. Antall CAE-positive geiter etter sanering er svært lavt, men det er i 2010 konstatert et utbrudd i en sanert besetning. Klinisk byllesjuke er ikke påvist i nye sanerte besetninger i Det er påvist byllesjukeantistoff i 92 sanerte besetninger, med få tilfeller per flokk og uten at det er observert klinisk sjukdom. Slike besetninger følges opp med ytterligere prøvetaking for å avklare om infeksjonen finnes eller ikke. Det er bekreftet paratuberkulose i en sanert besetning i Det ble fattet mistanke om tilstedeværelse av paratuberkulosesmitte i denne kombibesetningen med sau og geit i Den ble pålagt restriksjoner for sjukdommen før oppstart av sanering i 2006, og det lyktes ikke å sanere besetningen på første forsøk. Det startes ny sanering i besetningen i 2011 i samarbeid med Mattilsynet. Helsetilstanden i sanerte besetninger er i hovedsak svært god. Godt kjeoppdrett, riktig fôring, godt stell og stort fokus på smittebeskyttelse har avgjørende betydning for resultatet under og etter sanering. Til god smittebeskyttelse hører praktisering av geit kje adskillelse, god dokumentasjon på smittestatus ved livdyrhandel og velfungerende smittesluser på gården. Friskere geiter. Årsrapport Side 2

3 Utdrag frå Stortingsprop 133 S ( ) Prop. 133 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2010 endringer i statsbudsjettet for 2010 m.m Utviklingstiltak for geit/friskere geiter Målet med prosjektet er å få kontroll med sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter. Styringsgruppa har i tråd med bestillingen i jordbruksoppgjøret 2009 lagt fram statusrapport og forslag om videreføring av saneringsprosjektet. Etter 2010 vil det i følge styringsgruppa gjenstå om lag 150 melkegeitbesetninger og 570 ammegeitbesetninger. En videreføring betinger tiltak som reduserer mulighet for resmitte av sanerte besetninger, og behov for nødvendige regelverksendringer skal derfor vurderes av Mattilsynet. Varemottaker (meieri/slakteri) forutsettes å støtte opp om prosjektet gjennom differensiering av produktpris fra sanerte og dokumentert friske besetninger. Konsekvenser av ikke å gjennomføre saneringsprogrammet tydeliggjøres fra myndighetene og varemottakere (restriksjoner, melkepris, kjøttpris). I avtaler om sanering bør rådgivning og testing i 5 år etter fullført sanering videreføres. Kostnadene ved dette er stipulert til om lag 20 mill. kroner til sammen i 5-årsperioden. Prosjektet videreføres i en del III med mål om å fullføre sanering for hele geitebestanden i Norge (melkegeit og ammegeit). Det settes av 15 mill. kroner i I disse presiseringene som kom i forbindelse med jordbruksforhandlingene, gis anledning til å fortsette arbeidet med å sanere den norske geitepopulasjonen, men det gis også klare føringer til ytterligere bidrag fra både myndigheter og varemottaker for å sikre at resultatet kan bli vellykket. I skrivende stund er premissene ikke klare, og prosjektledelsen venter på at dette skal fullføres. Det er viktig at eiere av både sanerte og usanerte besetninger får klarlagt hvilke rammer som gjelder nå når vi er i innspurten med å få inn påmelding fra de resterende, og slik at de som har sanert kan få mer hjelp til å sikre seg mot smitte fra usanerte flokker. Friskere geiter. Årsrapport Side 3

4 Innledning Smittesaneringsprosjektet Friskere geiter har vært drevet videre etter vedtatte retningslinjer. Målsettingen er å utrydde sjukdommene CAE (Caprin Artritt Encephalitt), byllesjuke og paratuberkulose i norske geitebesetninger. Sjukdommene har stor negativ innvirkning på dyrehelse, dyrevelferd og produksjon i flokkene. Fase 1 av prosjektet startet i 2001 og Fase 2 startet i Prosjektet er vurdert å ha stor nasjonal verdi, og det var satt av 11 mill. kroner fra Landbruksog Matdepartementet, gitt over jordbruksavtalen for Totalt, med overførte midler fra tidligere år, hadde prosjektet kr ,- til disposisjon til saneringsarbeid i Avsluttet regnskap viser at det er forbrukt kr , 34. Det vil si at det er igjen drøyt kr. av midlene, som legges til det bevilgede beløp for videre drift i Deltagelse i prosjektet er frivillig, og produsentene må selv melde seg på. Saneringsarbeidet er viktig for å få utrydda disse kroniske smittsomme sjukdommene. Det skal nå utformes en prosjektplan for arbeidet i sluttfaseprosjektet. Prosjektstyring Friskere geiter er et nasjonalt prosjekt eid av TINE BA ved Helsetjenesten for geit (HTG). Samarbeidsrådet i HTG fungerer som styringsgruppe for prosjektet. Samarbeidsrådet i Helsetjenesten for Geit har i 2010 bestått av: Ingolf Folven, TINE BA, leder Tone Edland, NSG Helga Kvamsås, TINE BA/TINE Meieriet Vest Thor Blichfeldt, NSG Gry Grøneng / erstattet av Annette Kampen, Veterinærinstituttet Jan Loopstra, DNV Snorre Stuen / erstattet av Erik Georg Granquist, NVH Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau, Animalia Liv Sølverød, TINE Rådgiving/ Helsetjenesten for Geit, sekretær Prosjektgruppen har bestått av: Dag Lindheim, prosjektleder Aud Hovde, TINE Meieriet Øst Helga Kvamsås, TINE Meieriet Vest og TINE Midt-Norge Trond Pettersen, prosjektkoordinator for Nord-Norge Tove Lauvik, TINE Meieriet Sør Thor Blichfeldt, Norsk sau og geit Gunnar Valdal, prosjektkoordinator for Vestlandet Ola Søgnesand, prosjektleder Geit i Vekst Liv Sølverød, leder Helsetjenesten for geit Prosjektgruppen har ikke vært samlet til eget møte i 2010, men alle medlemmene deltok under et todagers kurs for feltpersonell på Gardermoen november. Friskere geiter. Årsrapport Side 4

5 Informasjonsarbeid Møter og samlinger for produsenter: De fleste informasjonsmøter har i 2010 gått i lokal og regional regi. Prosjektleder har deltatt på informasjonsmøte ved oppstart av Geitprosjekt på Gibostad Vgs på Senja, under Geitedagane i Geiranger og på informasjonsmøte om paratuberkulose i Veitastrond i Sogn. Kurs for besetningsveterinærer og TINE-geitrådgivere: Ett todagers kurs har vært avholdt på Gardermoen, med 60 deltakere. Der bidro utenlandske foredragsholdere fra Holland og Tyskland og redegjorde for sjukdomssituasjonen på småfe og kontrollprogrammer i henholdsvis Holland og Skottland. Styringsgruppe og prosjektledelse har vært i møter med både Landbruks- og Matdepartementet og med Mattilsynet på ulike nivå. Prosjektledelsen har vært aktivt benyttet av Mattilsynet som høringspart under utarbeidelse av revidert forskrift for bekjempelse av smittsomme dyresjukdommer. Undervisning Norges veterinærhøgskole: To epidemiologioppgaver om geitesjukdommer er gitt studentene i 11. termin på Norges Veterinærhøgskole (NVH), og personell fra prosjektet har utformet oppgavene og deltatt under presentasjon, veiledet om oppgavene og evaluert oppgaveløsningene. Undervisning på kurs i besetningsmedisin for studentene. To veterinærstudenter har skrevet fordypningsoppgave om smittesanering. Geitedagane i Geiranger 2 Innlegg Saneringsnytt: Ett nummer Fagblad: Sau og geit, 1 artikkel Internett: Oppdatering av websider Deltagelse i andre nåværende prosjekt og utvikling av nye prosjekt, kurs m m. Fire forskingsprosjekt finansiert gjennom Norges Forskningsråd: Paratuberkulose, videreutvikling av gammainterferontesten sammen med Veterinærinstituttet Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter sammen med NorgesVeterinærhøgskole Geitevelferd og infeksjonssjukdommer, sammen med NorgesVeterinærhøgskole Anthelmintikaresistens hjå småfe,- saman med NorgesVeterinærhøgskole, Animalia og Helsetjenesten for sau. Møter i styringsgruppa Styringsgruppa: Ett fysiske møte og ett telefonmøte. I tillegg har noen saker vært sendt på høring til styringsgruppa og lederen har deltatt i møter med eksterne samarbeidspartnere. Styringsgruppa hadde i løpet av 2. halvår 2009 utarbeidet statusrapport for arbeidet i prosjektet og vurdering av videreføring av saneringsarbeidet på bestilling fra Landbruks- og Mat-departementet. Frist for arbeidet var Rapporten ble overlevert 20. januar Kontakt med Mattilsynet Det har vært godt samarbeid med Mattilsynet på ulike distriktskontorer rundt om i landet. Det har også ved flere anledninger vært kontakt med hovedkontoret om forvaltningspraksis for smittsomme sjukdommer og behov for endringer. Denne kontakten vil fortsette også i Mattilsynet har valgt å gå ut av sin observatørrolle i styringsgruppa. Friskere geiter. Årsrapport Side 5

6 Deltagelse og påmelding 2010 Sytti produsenter har gjennomført sanering eller testing med resultat som skal dokumentere frihet for de tre sjukdommene på testingstidspunktet. Det er totalt 315 produsenter som har deltatt i testprogram og har gjennomført eller startet sanering. For perioden er foreløpig 65 besetninger påmeldt. Andel av totale geitmelkleveranser i sanerte besetninger Tabellen under viser at 66,7 % av leverandørene som hadde leveranse i 2010, er sanert eller påmeldt sanering fram til Disse står for 72,9 % av all geitmelkeleveranse til TINE. Det er 33,3 % som ikke er påmeldt. Oversikten viser også at gjennomsnittskvoten for besetninger som deltar i Friskere Geiter er på liter, mens gjennomsnittet til de som ikke er påmeldt er på liter. Gjennomsnittet for alle som hadde leveransene i 2010 er liter. De to neste linjene viser besetninger som startet sanering til og med Det forutsettes at disse hadde leveranse i Per 2010 er 47,5 % av levert melk fra sanerte besetninger. 42,5 % av besetningene som leverte i 2010 har gjennomført sanering. Tabell 1 Antall Beset- Ninger Liter levert i 2010 (x 1000) Gjennomsnitts levereanse i 2010 Prosent av leverandørene Prosent av Leveranse Påmeldte til sanering 2000 til og ,7 % 72,9 % med 2012 Ikke påmeldte ,3 % 27,1 % Påmeldte fra 2000 til og med ,7 % 47,5 % Ikke påmeldte + påmeldte 2010 til og med 2012 (ikke sanerte) ,3 % 52,5 % Totalt tall besetninger med leveranse % 100 % Resultater CAE I 2010 ble det analysert prøver for antistoff mot CAE-virus på TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Av dette er 789 tankmelkprøver. Dette er det høyeste antall analyser for CAE gjennom hele prosjektets historie, noe som i hovedsak skyldes at det aldri før har vært startet sanering i så mange besetninger på ett år, samtidig med at mange som sanerer kjøper ekstra kje fra besetninger som også må ha solid dokumentasjon på helsestatus. Tabell 2 CAE testing Prøvetype Antall besetninger Antall prøver Geit blodprøver Sau blodprøver Sum blodprøver Tankmelktester, inkludert fellesstøler Friskere geiter. Årsrapport Side 6

7 Tabell 3 Individprøver testet på antistoffer mot CAE-virus, gjennom alle år i prosjektet Prøver fra geit Prøver fra sau Total Uttaksår Total Andelen av CAE-positive geiter etter sanering er fremdeles svært lavt, og det er sjelden mer enn to positive geiter per besetning dersom det er positive dyr i flokken. Frekvensen av testing ved hjelp av blodprøve i årene etter snapping vil stadig gå ned, og det vil satses mer på bruk av tankmelkprøver. Dette vil gjøre prøvetakingen for overvåking enklere og billigere i fremtiden. Det blir analysert en eller to tankmelkprøver årlig fra geitemelkleverandører med sanert besetning. Det ser ut til å være god nok overensstemmelse mellom blodprøver av enkeltdyr og tankmelktest for CAE-kontroll på besetningsnivå. CAE-virus på sau CAE-virus finnes både hos sau og geit. I de aller fleste besetningene som har både sau og geit finnes CAEV-antistoffpositive sauer. Det er derfor nødvendig å kartlegge og sanere sau på linje med geitene, for å hindre at sanerte geiter blir smittet av sauene. Ved utslakting og ny testing etter en stund, ser vi at frekvensen av CAEV-antistoffpositive sauer går ned. BYLLESJUKE Byllesjuketesting 2010 Byllesjuke sprer seg svært fort i en geitebesetning dersom en byll sprekker og pusset kommer ut i miljøet. Ved innvendige byller kan smittestoffet også spres via slim, spytt, avføring og melk. Smittestoffet kan være lenge til stede i enkelte dyr uten at det kommer til uttrykk klinisk med utvendige byller. Småfe med klinisk byllesjuke vil ikke alltid vise byllesjukeantistoff i blodprøver gjennom alle stadier av sjukdommen. Det er derfor avgjørende at både klinisk observasjon og blodprøveresultater legges til grunn for påvisning av byllesjuke. Det er ikke nye påvisninger av klinisk byllesjuke i sanerte besetninger i 2010, men det ble påvist klinisk byllesjuke på kje kort tid etter snapping i en besetning som startet sanering i Friskere geiter. Årsrapport Side 7

8 Tabell 4 Omfang av Byllesjuketesting, Prøver uttatt i 2010 Antall Prøvetype besetninger Antall prøver Geit blodprøve Sau blodprøve Totalt (både sau og geit) Tankmelktester, inkludert fellesstøler 400 Tankmelktesting mot byllesjuke er under utprøving. Tabell 5 Individprøver testet på antistoffer mot byllesjukebakterien gjennom alle år i prosjektet Prøver fra geit Prøver fra sau Total Uttaksår Total I 2010 er det også for det aller meste benyttet ELISA-test til testing for byllesjuke. Denne ble tatt i bruk i prosjektet i Disse analysene blir utført ved TINE Matittlaboratoriet i Molde. Det er totalt gjennomført testinger på individprøver i Dette er ca 5000 færre enn i Det er i hovedsak undersøkt færre geitprøver grunnet at det ikke er undersøkt like mange tidligere sanerte besetninger som det ble i 2009, og det er heller ikke hentet frem gammelt prøvemateriale fra besetninger i samme grad som året før. Tallet testede sauer er derimot høyere, som et resultat av at det er kommet med flere kombinerte besetninger med sau og geit. Vi fortsetter å få inn meldinger fra felten om klinisk byllesjuke hos sau. Eksempler er påvisning av byller ved feltobduksjon av sau som sturer og avmagres. Byllesjuke hos sau er nok underdiagnostisert. Vi oppfordrer til flere obduksjoner og nærmere undersøkelser av sau som dør/avlives. Antistoff mot byllesjuke ser ikke ut til å være konstant gjennom livet hos sau og geit. Det kan se ut som at antistoffnivået i perioder blir så lavt at det ikke kan påvises i blodprøver. Derfor anbefales det at både dyr med klinisk byllesjuke og dyr som har påvist antistoff mot byllesjuke ansees som smittefarlige. Utviklingsarbeid med tanke på å etablere en tankmelktest også for byllesjuke har fortsatt. Resultatene fra dette arbeidet er under vurdering, både i Norge og Skottland. PARATUBERKULOSE Diagnosen er bekreftet i en besetning i Besetningen var pålagt restriksjoner for paratuberkulose før sanering og den hadde fremdeles restriksjoner. Friskere geiter. Årsrapport Side 8

9 I tillegg var denne besetningen kontaktbesetning gjennom livdyrkjøp fra en annen besetning som hadde utbrudd av paratuberkulose i Gammainterferontest for paratuberkulose Gammainterferontesting blir gjennomført i områder der geitene har blitt vaksinert mot paratuberkulose før sanering, og en ikke har god nok oversikt når det gjelder hvilke besetninger som kan være smitta. Veterinærinstituttet har i 2010 testa 47 geitebesetninger. Til sammen ble 1946 geiteprøver undersøkt. 31 geiter, fra 3 ulike bruk, har vært sterkt positive. Ved sterkt positive prøver er det mistanke om paratuberkulosesmitte hos dyret, og dersom det ikke er vaksinert, må det utrangeres og organprøver sendes til paratuberkuloseundersøkelse. 20 av de sterkt positive kom fra en besetning hvor det ble påvist paratuberkulose ved dyrking i geiter fra 13 besetninger har hatt svakt positive resultater. Svake positive resultater er en svak indikasjon på paratuberkulosesmitte, men kan også skyldes kryssreaksjon med miljømykobakterier. Det er testet 163 sauer fra 6 besetninger. Sau fra 4 bruk er testa i regi av Friskere Geiter for å kartlegge status i forbindelse med levering av ny sau til kombinasjonsbruk som sanerer. En besetning er testa av Mattilsynet som et ledd i oppfølging av en kontaktbesetning til et smitta bruk. 12 sauer derfra testet sterkt positiv, og det er i 2010 påvist paratuberkulose ved dyrking fra både sau og geit i denne besetningen. En besetning er testa av Mattilsynet som oppfølging av tidligere funn på sau og hvor det er pålagt restriksjoner. Der ble det også funnet ett individ som testet sterkt positivt. Tolking og utvikling av gammainterferontesten inngår i et doktorgradsarbeid. ELISA-test for paratuberkulose Denne testen blir utført ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde analyser er gjort i løpet av Testen har vært brukt som et supplement til gammainterferontesten, og har vist seg å være nyttig. Det er et arbeid i gang på laboratoriet for å kunne bruke testen til overvåking av melkegeitpopulasjonen ved å teste tankmelk regelmessig. Tabell 6 Undersøkelse for antistoff mot Paratuberkulose i 2010 med Elisa-test Antall prøver Påvist antistoff Serum Geit Serum sau Melk sau 3 0 Serum ku 0 0 Tankmelk geit 760 Testen er under utprøving I 2009 tok Veterinærinstituttet i bruk en PCR-metode for å diagnostisere paratuberkulose. Den benyttes direkte på avføring. Det vil ta noe tid før en kan konkludere på testens anvendelighet, men så langt virker den lovende med hensyn til muligheten for å påvise paratuberkulosebakterien. Den er rask å utføre sammenlignet med å vente på dyrkingsresultater. Dyrking er i dag den gjeldende metode for å kunne stadfeste paratuberkulose. Bakteriedyrking for påvisning av paratuberkulose 2010 Mattilsynet tar ut avføringsprøver av småfe til paratuberkuloseundersøkelse hvert år, som en del av sitt eget overvåkings- og kontrollprogram. Friskere geiter. Årsrapport Side 9

10 Testing av både geit og sau for paratuberkulose er helt nødvendig i et saneringsopplegg i risikoområder for paratuberkulose. Hvor lenge dette må fortsette blir vurdert fortløpende. Derfor har prosjektet planer om også de kommende årene å bruke ressurser på dette. Semin Alle geiteflokker er avhengige av å få inn nye gener utenfra med jevne mellomrom for å få del i avlsframgangen og for å unngå innavl. I geiteholdet har det vært vanlig å ta inn bukker fra nabobesetninger og/eller bukkeringsbesetninger i fylket. Dette representerer en relativt stor risiko for spredning av de vanlig forekommende smittsomme sjukdommene. Opplegget for å skape skape avlsframgang vært basert på avkomsgransking i bukkeringene der bukker har blitt sirkulert mellom besetningene innen bukkeringen i paringssesongen, og mellom bukkeringer innen fylket mellom paringssesongene. Over tid vil da alle medlemmene i en bukkering mest sannsynlig ha de samme smittsomme sjukdommene. Med bruk av semin er det nå mulig å drive godt avlsarbeid både i hele populasjonen og i den enkelte besetning med liten/ingen risiko for smittespredning. Helsetjenesten for geit og NSG samarbeider om videreutvikling av semin slik at innkjøp av bukker utenfra vil bli ytterligere redusert, også mellom sanerte besetninger. Evaluering av arbeid og resultater Testingen og overvåkingen av geitepopulasjonen er viktige innsatsfaktorer for å evaluere effekten av det arbeidet som legges ned. Styringsgruppa evaluerer fortløpende arbeidet via rapporter og tilbakemeldinger og er et viktig korrektiv til utøvelsen av innsatsen. Styringsgruppa har myndighet når det gjelder strategiske valg som skal gjøres underveis. Forskningsarbeidene som er igangsatt vil gi bidrag til å evaluere effekter av arbeidet og til å gi innspill til videre fremdrift. Frøydis Hardeng ved Norges Veterinærhøgskole er engasjert til å se på effekter av arbeidet i samarbeid med prosjektet og stipendiatene. Norges veterinærhøgskole har kopi av alle data i Geitekontrollen som brukes i dette arbeidet. Evaluering skjer også løpende gjennom tett kommunikasjon med våre faglige støttespillere på Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole. Landbrukets Utredningskontor (LUF) gjennomførte i 2009 en brukerundersøkelse: Kartlegging av geitmelkproduksjonen, rapport Rapporten inneholdt blant annet en evaluering fra geitmelksprodusenter om Friskere Geiter. Sommeren 2009 fikk styringsgruppa i oppdrag fra Landbruks- og Matdepartementet å produsere en statusrapport for arbeidet og resultatene i Prosjekt Friskere geiter Fase I og II (årene ) og å komme med vurderinger med tanke på en eventuell videreføring av saneringsarbeidet på geit. Fristen for å levere rapporten var satt til 15. februar Rapporten ble overlevert Landbruks- og Matdepartementet 20. januar Helseplan Geit Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for geit satte i 2009 ned en arbeidsgruppe med dette mandatet: Arbeidsgruppa skal utarbeide en helseplan for geit. Helseplanen skal: - Være et hjelpemiddel til å redusere forekomsten av smittsomme sjukdommer - Være et hjelpemiddel til å redusere faren for smittespredning i geiteholdet - Gi muligheter for at avlsdyr kan omsettes på en trygg måte Friskere geiter. Årsrapport Side 10

11 Arbeidsgruppa skal også: - Foreslå organisering og drift av Helseplan geit - Foreslå organisering av aktuell dokumentasjon for besetningers helsestatus på kort og lengre sikt - Gi et kostnadsoverslag til årlig drift samt en kostnadsfordeling I arbeidsgruppa sitter: - Ola Nyberg, Helsetjenesten for geit (leder) - Ingrid Melkild, KOORIMP - Ola Rygg, småraselagene (Norsk Kasjmirlag) - Thor Blichfeldt, NSG - Annine S. Christiansen, Mattilsynet - Tone Edland, Styret NSG - Trine Bjørnerås, NSG (sekretær) Arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag som har vært til vurdering i Fagrådet i NSG, og som arbeidsgruppen har fått tilbake med noen endringsforslag. Sluttord Prosjektet har gode resultater å vise til også i Det er ikke funnet klinisk byllesjuke i de sanerte besetningene. Det er funnet at det ikke lyktes med sanering for paratuberkulose i en kombinertbesetning med sau og geit som hadde sjukdommen påvist før sanering, og som forsøkte å sanerte i Denne besetningen sanerer på nytt i 2010/2011. Det er også besluttet å sanere en besetning for CAE på nytt. Der er det påvist mange dyr som testet positivt høsten 2009 og i Den mest sannsynlige smitteårsak i dette tilfellet med CAE er gjentatte livdyrkontakter med en nabobesetning som ikke har sanert. Betydningen av godt og bevisst smittevern og kontrollert livdyrhandel kan ikke understrekes nok, og er like viktig etter saneringen er avsluttet som under snapping og resterende saneringsarbeid. Prosjektplan for sluttfaseprosjektet utarbeides i løpet av 1. halvår Dette er ikke gjennomført tidligere fordi rammevilkårene for arbeidet ikke har vært kjent i tilstrekkelig grad. Det avventes fortsatt hva myndighetene endelig bestemmer mht listeføring av CAE, og TINEs forslag til tiltak overfor produsenter som velger å ikke sanere er nå ute til høring. Det haster med å få gjort dette kjent, da de som skal melde seg på sanering nå har i underkant av ett år til rådighet for å treffe beslutning. Næringen er i en positiv dialog både med Landbruks- og Matdepartementet og Mattilsynets ledelse angående andre virkemidler som kan tas i bruk for å få fullført saneringsarbeidet og ta vare på de besetninger som har lagt ned store ressurser i sjukdomssanering. Ordlyden fra Stortingsprop 133 S ( ) er gjengitt i innledningen til denne rapporten, Gran, 31. januar 2011 Dag Lindheim Prosjektleder Friskere geiter. Årsrapport Side 11