Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2008 Miljøfaglig vurdering av OEDs forslag til utvidelse av forhåndsdefinerte områder

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 200700283-/IMA 2008/402 ART-MA-CO 18.01.2008 Arkivkode: 873 Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2008 Miljøfaglig vurdering av OEDs forslag til utvidelse av forhåndsdefinerte områder DNs vurdering er at alle de foreslåtte områdene, bortsett fra blokkene i kvadrantene 6506 og 6507 er lokalisert i eller tilknyttet områder med særskilte miljøutfordringer. DNs synspunkt er at inkludering av for så vidt mange blokker i områder med antatt store miljøutfordringer i forhåndsdefinerte områder vil være svært uheldig sett i lys av pågående og nært forestående prosesser med forvaltningsplaner både i Barentshavet, Norskehavet og i Nordsjøen. Det må vises stor aktsomhet mot ny aktivitet i områder som er definert som særlig verdifulle. Spesielt kystnære blokker, med forventede korte drivtider til land og utfordringer mhp tilfredsstillende oljevernberedskap, samt blokker knyttet til særskilte miljøutfordringer, bør evalueres og håndteres i forvaltningsplanprosessene. DN frarår at de foreslåtte blokkene (bortsett fra blokker i kvadrantene 6506 og 6507) inkluderes i TFO-området. TFO-systemet bør evalueres for å vurdere om miljøhensyn blir tilstrekkelig ivaretatt. Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til brev fra Miljøverndepartementet (MD) datert 10.01.2008 der MD ber om DNs miljøfaglige vurderinger av Olje og Energidepartementets (OED) forslag til utvidelse av TFO-område i forbindelse med utlysning av Tildeling i forhåndsdefinerte områder i 2008. MD ber også om en vurdering av miljøforholdene med særlig vekt på miljøverdier som det må tas spesielt hensyn til ved eventuell virksomhet. Generelt: Olje og energidepartementet har forslått en utvidelse av TFO-området som omfatter: Barentshavet - deler av kvadrant 7121 og 7020: fire blokker på Tromsøflaket, som alle delvis ligger innenfor områdene hvor det ikke skal igangsettes ny petroleumsvirksomhet. OED foreslår inkludering av de delene av blokkene som ligger innenfor området med boretidsbegrensning, med grenselinje mot området hvor det ikke skal igangsettes ny aktivitet. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 Videokonf: 73 90 51 40 Internett: www.dirnat.no E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Cecilie Østby Telefon: 73 58 07 04

Norskehavet deler av kvadrant 6506, 6507, 6306 og 6305: 7 blokker i havområdene vest for Smøla, Frøya og Froan, med korteste avstander til land på 60 km. 3 blokker langt ute på sokkelen, vest av Skarv-feltet Nordsjøen deler av kvadrant 36, 8, 9, 10, 11: 3 kystnære blokker utenfor Mørekysten (Florø) (korteste avstand til land på mindre enn 20 km) 17 blokker i Nordsjøen Sørøst (jf. inndelingen i regional konsekvensutredning (RKU) for Nordsjøen) og en tilgrensende brønn i Nordsjøen Sørvest. Enkelte av de foreslåtte blokkene i Nordsjøen Sørøst er kystnære med korteste avstander til land på ca.30 km. Bortsett fra blokker vest av Skarv-feltet, er resterende av de foreslåtte blokkene lokalisert i områder som DN vurderer som utfordrende mhp petroleumsvirksomhet ut i fra et miljøperspektiv, både på grunn av tilstedeværelsen av viktige og sårbare naturressurser og på grunn av korte avstander til land. I det følgende gjøres en vurdering av utvalgte miljøressurser og områder som forventes å ha høyest konfliktpotesial i forhold til petroleumsaktivitet i de foreslåtte områdene. Vurdering av miljøressurser av spesiell betydning for de enkelte områdene: Barentshavet (7020/1,2 og 7121/11,12): De foreslåtte blokkene ligger på Tromsøflaket, som er et bankområde med høy biodiversitet. Stømsystemene og strømvirvler i områder gjør at vannmassene og videre fiskelarver og andre organismer som driver gjennom området oppkonsentreres og får forlenget oppholdstid over Tromsøflaket. Tidlige livsstadier av viktige fiskeslag som torsk, sild, hyse og lodde vil i deler av året kunne forekomme i store konsentrasjoner og antall i området. Området er svært næringsrikt og viktig for hekkende og overvintrende sjøfugl. Det er også en stor og viktig svampfauna på Tromsøflaket og i tillegg forventer man flere forekomster av korallrev i området. Tromsøflaket er identifisert som et svært verdifullt område (SVO) både på grunn av høyt biologisk mangfold, men også på grunn av at området har stor betydning for fiskeslag som sild, torsk og lodde. Sør for de foreslåtte blokkene ligger Lopphavet, som er tilrådet som marint verneområde. Det er identifisert SMO * for sjøfugl og kystsel på Sørøya gjennom hele året, samt regionale SMO for flere sjøfuglarter (spesielt alkefugl) i områdene lengre vest (Ingøy, Hjelmsøy, Gjessvær), samt et internasjonalt SMO for lunde på Gjessvær i hekkeperioden. Eventuelle utilsiktede utslipp i dette området vil kunne medføre alvorlige konsekvenser både for fisk og sjøfugl, mens koraller og svamper vil kunne påvirkes ved tilslamming og arealbeslag. Norskehavet (6305/3,6 og 6306/1,2,3,4,5) Nærmeste landområder til nevnte blokker er områdene Smøla/Frøya/Froan. På grunn av kyststrømmen og relativt korte avstander til land (60 km) forventes dette området å være spesielt utsatt ved eventuelle uhellsutslipp av olje. Smøla er et svært viktig hekkeområde for kystbundene arter, blant annet hekker sildemåke av den truede underarten Larus f. fuscus i området. Froan er et spesielt viktig kystområde med verneverdier av både internasjonal og nasjonal betydning. Froan består av flere verneområder (naturreservat, landskapsvern, dyrelivsfredning, Ramsar-område), og sentralt i verneformålene er bevaring av sjøfugl og kystsel og leveområdene for disse. Norsk institutt for naturforskning har nylig gjennomført en kartlegging og overvåkning av verneområdene på Froan, og * Spesielt Miljøfølsomme Områder (SMO) for oljeforurensning, 2

konkluderer med at dette er et viktig helårsområde for vannfugl og marine pattedyr. Området har betydning som hekkeområde blant annet for flere kystbundene dykkende arter, samt nordlig sildemåke, som myteområde for flere arter, samt overvintringsområde for blant annet kystbundene dykkende arter og alkefugl (teist). Froan er av nasjonal betydning som yngleområde for kystselene havert og steinkobbe. Området har også en tett bestand av oter. I de samme nevnte kyst- og havområdene (Smøla-Froan) foreligger det tilrådning til tre nye marine verneområder; Froan Sulatrevet (viktig transekt fra kyst til hav), Remman (spesielt gruntvannsområde) og Griphølen (åpent kystområde). Både Froan, Sularevet og Remman er identifisert som særlig verdifulle områder (SVO) i arbeidet med forvaltningsplan for Norskehavet. Frøyabanken utgjør et mindre gyteområde for sild, i tillegg vil man kunne forvente større konsentrasjoner av tidlige livsstadier av sild som driver nordover gjennom området ved de foreslåtte blokkene fra gyteområdene på Møre. Det er identifisert nasjonale SMO for flere sjøfuglarter på Smøla og i Froanområdet, samt nasjonal SMO for havert. Korallområdet Storneset ligger innenfor grensene til blokk 6305/3, og vil kunne påvirkes ved eventuelle aktiviteter på havbunnen. Det er tidligere frarådet å gis konsesjon for leteboring og produksjon i en tilgrensende blokk (6306/8) til de foreslåtte områdene, som resultat av en miljøevaluering foretatt av en arbeidsgruppe (opprettet av Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet i 2003) som skulle se på petroleumsaktivitet i kystnære områder. Slik DN ser det forventes ikke miljøkonsekvensene og utfordringene knyttet til flere av de foreslåtte blokkene å være mindre, grunnet kortere avstander og mulig kortere drivtider til områdene ved Froan. Norskehavet (6506/6 og 6507/1,4): Av størst betydning for aktivitet i dette området vil være forekomster av sjøfugl på åpent hav og eventuelle gyteprodukter av fisk som vil kunne forekomme i vannmassene i deler av året (eks sild og torsk). Det foreligger ikke data over kjente korallforekomster i området. Eventuelle større uhellsutslipp fra aktivitet i dette området vil kunne drive nordover i retning viktige fuglefjell på Røst. Nordsjøen (36/1,4,7): Miljøverdier av spesiell betydning for de utlyste blokkene er viktige gyteområder for sild, samt kystnære sjøfugl. Kjerneområdene for sildegytingen er i dag bankområdene utenfor Møre, hovedsakelig området fra Stadt til nord av Buagrunnen. Gytingen foregår i perioden februar april, i perioden etter dette vil gyteprodukter gradvis drive ut av området og nordover med kyststrømmene. Sei gyter også i det samme området i perioden fra februar-april. Dette området er identifisert som særlig verdifullt (SVO) i forbindelse med forvaltningsplan Norskehavet, på grunn av at det er et viktig gyte- og tidlig oppvekstområde for NVG sild og sei, samt at det er et viktig område for sjøfugl i forbindelse med næringssøk i og utenfor hekketiden. Kystområdene ved de foreslåtte blokkene er identifisert som svært viktige leveområder for sjøfugl i hekkeperioden i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet i Norskehavet. Runde er et kjerneområde i den sammenhengen og utgjør den største sjøfuglkolonien i Norge, sør for Røst. I forbindelse med identifisering av svært viktige leveområder for sjøfugl er SVO-områdene definert med buffersoner ut til 66 km fra kysten, på grunn av at flere arter søker næring i store områder tilknyttet hekkelokalitetene. Det vil si at de utlyste blokkene ligger innenfor de identifiserte SVO områdene for sjøfugl. Innenfor de nevnte områdene er det regionale SMO for marine pattedyr/sjøfugl hele året, samt nasjonale SMO på Runde i vår/sommer sesongen. 3

Kritisk i forhold til aktivitet i dette området er gyteområdene for sild, samt at de foreslåtte blokkene ligger svært kystnært og eventuelle utilsiktede utslipp i et slikt område vil kunne drive inn til kysten i løpet av svært kort tid. Samtidig ligger blokkene i SVO-områdene for sjøfugl, og DN stiller seg svært kritisk til om det vil være mulig å etablere en effektiv oljevernberedskap for å beskytte disse ressursene. Nordsjøen (8/6, 9/2,3,4,5,6, 10/4,5,7,8,9, og 11/5,6,7,8,9,11,12): Jf. RKU Nordsjøen vil eventuelle utilsiktede oljeutslipp fra petroleumsaktivitet i de foreslåtte blokkene i Nordsjøen Sørøst kunne ha influensområder som omfatter store deler av Skagerrak og tilgrensende kystområder (Norge, Sverige, Danmark). Langs norskekysten vil dette kunne omfatte kystområder fra sørlandskysten og nordover til Stavanger/Bergensområdet. Utilsiktede oljeutslipp fra de utslippspunktene som presenteres i RKU Nordsjøen (ca. 60 og 80 km fra kysten) viser høye sannsynligheter for å treffe kysten (78 og 93 % sannsynlighet). I de områdene langs norskekysten som vil kunne berøres er det periodevis store ansamlinger av overvintrende sjøfugl (Kristiansand Stavanger). Det er også store forekomster av hekkende sjøfugl, men datagrunnlaget her er mangelfullt. Det er nylig besluttet at sjøfuglprogrammet SEAPOP skal utvides til også å omfatte kartlegging og overvåkning av sjøfugl i dette området, slik at datagrunnlaget på sikt vil bedres betraktelig. I områdene ved Jæren og Lista er det identifisert nasjonale SMO for sjøorre, bergand, svartand, kvinand, laksand og havelle i overvintringsperioden, samt regionale SMO for kystbundne dykkende arter i hekkeperioden. I Skagerrak og Nordsjøområdene som grenser inn mot Skagerrak er det store forekomster av sjøfugl på åpent hav, blant annet overvintrende alkefugl i hele høst/vinterperioden. På sensommeren (perioden juli oktober) er det store forekomster av mytende lomvi i hele området, hvor større tettheter kan forekomme i enkelte områder (eks. havområdene sørvest for Lindesnes og sør sør/vest for Stavanger). Mytende alke kan også forekomme i området, men de største tetthetene forventes over mot dansk side. Flere fiskebestander i Nordsjøen er i dårlig forfatning. Eksempler på dette er torsk, tobis og øyepål som alle har gyteområder som delvis ligger i områdene for de foreslåtte blokkene. Det er forekomster av Pockmarks i norskerenna, samt over deler av Nordsjøplatået. Det er også forekomster at svamper i området uten at de er kjent i detalj. Svamper står oppført på OSPARS liste over truede og nedadgående habitater. Utfordrende i forhold til de foreslåtte blokkene i dette området er de store bestandene av overvintrende sjøfugl, samt tidvis store forekomster av sjøfugl på åpent hav. Kunnskapen om hekkende sjøfugl og mulige konsekvenser for disse er mangelfull, men forventes å forbedres gradvis via SEAPOP. Inkludering av de foreslåtte blokkene medfører også en betydelig utvidelse av petroleumsområdene inn i områder der det er lite aktivitet i dag, samt en forventet økt belastning for et område som allerede er i dårlig forfatning. I tillegg vil aktivitet i deler av disse områdene kunne være utfordrende pga korte avstander til land, antatt korte drivtider til områder med viktige naturressurser, samt høye sannsynligheter for å treffe land (Norge, Sverige eller Danmark) ved eventuelle utilsiktede oljeutslipp. DNs vurdering: Områdene sett samlet: DNs vurdering er at alle de foreslåtte områdene, bortsett fra blokkene i kvadrantene 6506 og 6507 (videre beskrivelser av områdene omfatter således ikke disse blokkene) er lokalisert i eller ligger lokalisert slik at de vil kunne påvirke ressurser i kyst og havområder som vurderes som spesielt verdifulle i nasjonal sammenheng. I alle de foreslåtte områdene, er det enkeltblokker som er lokalisert kystnært og for noen blokker svært kystnært. Blokkene 11/5,6 og 36/1,4,7 er på det korteste lokalisert mellom 15-35 km fra kysten. Så korte avstander til land vil ved eventuelle utilsiktede oljeutslipp etter 4

all sannsynlighet kunne medføre svært korte drivtider til land, og så korte responstider at DN stiller seg tvilende til om man vil kunne etablere en oljevernberedskap som er i stand til å skjerme og beskytte de identifiserte sårbare områdene og resursene tilfredsstillende. Senere tids hendelser på Statfjord A og Draugen viser at risikoen for slike utilsiktede hendelser også er reell, selv ved regulær drift av områder. Særlig verdifulle områder (SVO): Som også kommentert av både SFT og DN i forslag til utvidelser av TFO områder i 2007, mener DN at det i utgangspunktet må vises stor aktsomhet mot ny aktivitet i områder som er definert som særlig verdifulle. DNs synspunkt er at slike områder ikke bør inkluderes i forhåndsdefinerte områder, men heller være gjenstand for ordinære konsesjonsrunder med den behandling i ulike instanser som en slik runde medfører. Forvaltningsplaner: Det pågår et omfattende arbeid i forbindelse med forvaltningsplan Norskehavet, som skal ferdigstilles i løpet av 2009. Forvaltningsplanen for Barentshavet vil revideres i løpet av 2009, samt at forvaltningsplan for Nordsjøen er i planleggingsfasen. DN vurderer det som uheldig dersom blokker i svært verdifulle områder samt andre miljøsensitive områder inkluderes i forhåndsdefinerte områder for utlysning før de omfattende prosessene med forvaltningsplaner både i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen er ferdigstilt, og mener aktuelle blokker derfor heller bør inkluderes i ordinære utlysningsrunder. Slik DN har forstått det unngår man da at områdene låses som forhåndsdefinerte områder. Nordsjøen Sørøst: Jf. RKU Nordsjøen (2006) finnes det for tiden ingen felt i drift i region Nordsjøen Sørøst, kun enkelte rørledninger. Eneste planlagte fremtidige aktivitet som DN kjenner til i de foreslåtte blokkene er utvinning av gjenværende reserver ved det nedstengte Yme-feltet. Spesielt blokker innenfor kvadrantene 10 og 11 oppfatter DN som relativt nye områder i petroleumssammenheng. DN stiller spørsmål om forslaget til utvidelser av forhåndsdefinerte områder i dette området ligger innenfor de opprinnelige intensjonene til hvilke områder som skal inkluderes i TFO-systemet. Nordsjøen sørøst er et område så å si uten eksisterende aktivitet, og DN ser det som svært uheldig dersom TFO utvides med så mange nye blokker i et område hvor en helhetlig forvaltningsplan er under planlegging. DNs synspunkt er derfor at aktuelle blokker i dette området heller bør være gjenstand for ordinære konsesjonsrunder, for å unngå at områdene låses som permanente petroleumsområder på nåværende tidspunkt. En nordisk ekspertgruppe slo tidligere i sommer fast at de klimastyrte endringer i havet nærmest har slått ut flere ledd i næringskjeden til sjøfugl i vestnordiske farvann, og de er spesielt bekymret for situasjonen for sjøfugl i store deler av Nordsjøen. Gruppen mener at det er viktigere enn noen gang å kontrollere andre faktorer som vil kunne påvirke sjøfugl negativt, inkludert oljeforurensning. Dette er også forhold som gjør at DN ut i fra et miljøfaglig perspektiv vurderer det som uheldig dersom foreslåtte områder i Nordsjøen Sørøst inkluderes i de forhåndsdefinerte TFO-områder, da noe av hovedintensjonen med forvaltningsplanene som er under planlegging, er å ivareta en økosystembasert forvaltning av områdene, og nettopp ta hensyn til forfatningen av miljøverdier for å sikre en god sameksistens mellom ulike næringsinteresser og miljø. 5

Miljøvilkår: Den samme Sameksistensgruppa II som vurderte sameksistens mellom petroleumsvirksomhet og fiskerier innenfor rammene av en bærekraftig utvikling i Barentshavet, startet høsten 2006 en gjennomgang av miljø- og fiskerivilkår for petroleumsvirksomhet i Norskehavet og Nordsjøen. Dette utgjør et viktig arbeid som vil kunne identifisere viktige miljøvilkår for petroleumsvirksomhet i sensitive områder i de nevnte havområdene, og som bør avventes. TFO-ordningen: Slik TFO-systemet er organisert er intensjonen å utvide de forhåndsdefinerte områdene med nye blokker etter hvert som nye områder på norsk sokkel modnes for petroleumsaktivitet, men områdene skal ikke innskrenkes. Det vil si at inkludering av nye blokker i forhåndsdefinerte områder vurderes som endelige. Med utgangspunkt i dette vurderer DN det som svært uheldig dersom de foreslåtte områdene inkluderes i forhåndsdefinerte områder før de nevnte prosesser med forvaltningsplaner er på plass. DN frykter i så fall at ny kunnskap og nye forhold som identifiseres i de pågående prosesser ikke vil ivaretas eller hensyntas, fordi områdene allerede er inkludert i de forhåndsdefinerte områdene. Sett i lys av at TFO allerede er utvidet innover i et av de høyest prioriterte av de verdifulle områdene i Barentshavet, samt omfattende forslag til utvidelser av TFO områder i verdifulle og miljøsensitive områder i 2008, stiller DN spørsmål om TFO-systemet gjennomføres innenfor sine opprinnelige intensjoner. DN regner med at inkludering av foreslåtte blokker i TFO vil medføre en økning i utviklingstempoet for petroleumsaktiviteten i disse områdene og dessuten redusere miljøvernmyndighetenes innflytelse ved tildelinger. DN savner en evaluering og diskusjon av TFOsystemet som inkluderer flere interesser enn oljeindustrien selv, spesielt for å vurdere om systemet ivaretar miljøhensyn på en tilstrekkelig måte. Konklusjon: Alle de foreslåtte områdene, bortsett fra blokkene i kvadrantene 6506 og 6507 er lokalisert i eller tilknyttet områder med særskilte miljøutfordringer. Innen de nevnte områdene er det foreslått kystnære blokker, med forventede korte drivtider til land og utfordringer knyttet til å etablere tilfredsstillende oljevernberedskapsløsninger for å beskytte identifiserte sårbare områder og ressurser. I utgangspunktet må det vises stor aktsomhet mot ny aktivitet i områder som er definert som særlig verdifulle. Slike områder bør ikke inkluderes i forhåndsdefinerte områder. TFO-systemet bør evalueres for å vurdere om miljøhensyn blir tilstrekkelig ivaretatt. Konfliktpotensialet for de enkelte blokkene innen de ulike områdene vil variere noe avhengig av avstand til land, nærhet til de viktigste miljøressursene, strømforhold i området m.m., og det er sannsynlig at det ut i fra miljøhensyn vil være riktig å fraråde konsesjoner i enkelte av blokkene. DN har bevisst valgt å ikke kommentere enkeltblokker, da inkludering av for så vidt mange blokker i områder med antatt store miljøutfordringer i forhåndsdefinerte områder er svært uheldig sett i lys av pågående og nært forestående prosesser med forvaltningsplaner både i Barentshavet, Norskehavet og i Nordsjøen. DN ser det som naturlig at spesielt kystnære, samt verdifulle og sensitive områder mhp. petroleumsvirksomhet evalueres og håndteres i forvaltningsplanprosessene. De foreslåtte blokkene, med unntak av blokk 6507/1,4 og 6506/6 bør heller være gjenstand for ordinære konsesjonsrunder, for å unngå at inkludering av blokkene i forhåndsdefinerte irreversible områder vil legge føringer og begrensninger for det arbeidet som skal gjennomføres i de forestående og planlagte forvaltningsplanprosessene. DN savner en evaluering og diskusjon av TFO-systemet, spesielt for å vurdere om systemet ivaretar miljøhensyn på en tilstrekkelig måte. 6

Miljøverdier som det må tas spesielt hensyn til: I forbindelse med forvaltningsplan for Norskehavet skal det jobbes med miljøvilkår/krav for petroleumsvirksomhet i havområdet. I særlig verdifulle og sårbare områder, samt i kystsonen er avveining av hensynene til miljø og petroleumsvirksomhet tema det skal arbeides videre med. Det forventes derfor at dette arbeidet vil resultere i forslag til miljøvilkår som vil gjelde flere av blokkene som er foreslått inkludert i forhåndsdefinerte områder. I det følgende presenteres forslag til miljøverdier som det må tas spesielt hensyn til ved aktivitet i de enkelte områdene. DN vil kunne gi innspill på hvilke blokker som bør omfattes av foreslåtte vilkår når videre utlysningsprosess for foreslåtte blokker er avklart. Barentshavet (7020/1,2 og 7121/11,12): Spesielle hensyn / vilkår: Der det ikke eksisterer bør det gjennomføres bunnkartlegging tilsvarende Mareano. Ingen aktivitet dersom sårbar bunnfauna Det bør vurderes vilkår for seismisk aktivitet i de periodene hvor det forekommer store andeler gyteprodukter av torsk, sild og lodde i området. Norskehavet (6305/3,6 og 6306/1,2,3,4,5) Spesielle hensyn / vilkår: Froan er et område som bør vises spesielle hensyn. Miljøutfordringene knyttet til Froan er store gjennom hele året, slik at man ikke vil kunne skjerme og beskytte området helt ved å innføre boretidsbegrensninger i deler av året. Perioden februar november dekker sildegytingen, hekke og myteperioden for sjøfugl, samt kasteperioden for kystsel. I resterende deler av året er området viktig for overvintringsbestander av sjøfugl. Blokk 6305/6 - Koraller: Anbefalt null utslipp av kaks ved lete- og produksjonsboring i eller ved viktige korallforekomster for å unngå skade som følge av begraving og/eller nedslamming. Tilsvarende bør steindumping i forbindelse med legging av rørledninger m.m. ikke tillates i slike områder. Det bør ikke tillates utplassering av innretninger eller legging av rørledninger i eller ved områder med korallhabitater. Ved planlegging av seismisk aktivitet bør rettighetshaverne ta særlig hensyn til gytevandring og forekomst av kritiske stadier av marine organismer når programmene utformes. Det bør ikke tillates seismisk aktivitet på Frøyabanken i første kvartal. Nordsjøen (36/1,4,7): Spesielle hensyn / vilkår: Det bør ikke tillates leteboring i oljeførende lag i gyteperioden for sild (februar april). I tillegg er disse blokkene lokalisert så kystnært at eventuell drivtid til land ved eventuelle uhellsutslipp forventes å være svært korte. Tid tilgjengelig for respondering og beskyttelse av viktige naturressurser langs kysten vil være svært kort. DN mener derfor det vil være viktig med en boretidsbegrensning i hekkeperioden for sjøfugl i SVO og SMO områder på kysten. Ved planlegging av seismisk aktivitet bør rettighetshaverne ta særlig hensyn til gytevandring og forekomst av kritiske stadier av marine organismer når programmene utformes. Det bør ikke tillates seismisk aktivitet på Mørebankene i første kvartal. I hovedgyteområde for sild bør det stilles krav til null utslipp av kaks. Kravet bør gjelde både ved lete- og produksjonsboring. Det bør ikke tillates utplassering av innretninger, legging av rørledninger eller grusdumping i hovedgyteområdet for sild. 7

Nordsjøen (8/6, 9/2,3,4,5,6, 10/4,5,7,8,9, 11/5,6,7,8,9,11,12): Spesielle hensyn / vilkår: For flere av blokkene bør det innføres boretidsbegrensninger knyttet til periodene med store forekomster av overvintrende sjøfugl på Jæren og Lista. Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift. Janne Sollie Direktør Yngve Svarte Direktør for artsforvaltningsavdelingen 8