Orkla Miljørapport 1999

Orkla Miljørapport 1999

Hovedtall for konsernet 1999 1998 1997 Driftsinntekter (mill. kr) 31.492 30.819 30.970 Driftsresultat før AIK* (mill. kr) 2.086 2.132 2.432 Driftsresultat (mill. kr) 2.177 1.797 2.613 Årsresultat etter skatt (mill. kr) 1.792 1.502 2.674 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 1.457 1.815 1.735 Sum eiendeler (mill. kr) 41.624 38.632 36.755 Antall årsverk 24.402 23.709 23.378 * Andre inntekter og kostnader Innhold Forord og Miljøpolicy 1 Miljødelen i årsberetningen fra styret 2 Orklas miljøarbeid 3 Dette er Orkla Orkla er ett av Norges største børsnoterte selskap med virksomhet innen kjerneområdene Merkevarer, Kjemi og Finansielle investeringer. Fra begynnelsen av 1980-tallet og frem til i dag har konsernet hatt en betydelig vekst. Omsetningen har økt fra 1,2 mrd. kroner i 1982 til 31,5 mrd. kroner i 1999. I 1999 var 57 % av konsernets omsetning utenfor Norge. Orkla hadde ved utgangen av året 24.402 årsverk, hvorav 56 % utenfor Norge. Merkevareområdet utgjør ialt nær 80 % av konsernets omsetning. Det omfatter blant annet matvarer, drikkevarer, snacks, kjeks, godterier, vaskemidler, hygiene/kosmetikk, aviser og ukeblader. Området vil i fremtiden befeste sin posisjon som den ledende leverandøren av merkevarer til nordiske husholdninger. Fremtidig vekst skal primært skje ved økt satsing på de produktgrupper som har størst merkevarepotensial og gjennom gradvis vekst utenfor Norden, hovedsakelig i utvalgte markeder i Øst-Europa. Kjemiområdet, som omfatter Borregaards produksjon av spesialkjemi, finkjemi og tilsetningsstoffer, er Orklas mest internasjonale virksomhet med produksjon i alle verdensdeler bortsett fra Australia. Aktiviteten utgjør cirka 18 % av konsernets totale omsetning. Området skal utvikles videre innen globale nisjer primært basert på fin- og spesialkjemi. Ytterligere satsing på kundetilpassede og høyforedlede produkter samt økt spesialisering står sentralt. Orkla eier en av Norges største aksjeporteføljer, med en markedsverdi pr. 31.12.1999 på 20,9 mrd. kroner. Investeringsvirksomheten utgjør cirka 30 % av konsernets totale eiendeler. Miljøberetninger fra virksomhetsområdene: Orkla Foods 4 Orkla Drikkevarer 6 Orkla Brands 8 Orkla Media 10 Kjemi 12 Temaartikkel: Miljø og emballasje 14 Miljø i tall 16 Kontaktpersoner 17 Ordliste 17 Geografisk omsetningsfordeling Norge 43 % Øvrige Norden 35 % Øvrige Europa 17 % Øvrige 5 % Omsetning pr. virksomhetsområde Orkla Foods 35 % Orkla Drikkevarer 21 % Kjemi 18 % Orkla Brands 14 % Orkla Media 11 % Øvrige 1 % Driftsresultat før AIK* pr. virksomhetsområde Orkla Foods 34 % Orkla Drikkevarer 23 % Orkla Brands 23 % Kjemi 12 % Orkla Media 8 % Geografisk fordeling årsverk Norge 44 % Øvrige Norden 27 % Øvrige Europa 27 % Øvrige 2 % 1 17 35 5 43 14 18 11 21 35 12 23 8 23 34 27 27 2 44 Total salgsinntekt 30.833 mill. kroner Total salgsinntekt 30.833 mill. kroner * Andre inntekter og kostnader Driftsresultat 2.086 mill. kroner Antall årsverk 24.402

Forord Orklas overordnede mål er trygghet og vekst gjennom lønnsomhet. Helhetssyn og langsiktig perspektiv hvor økonomi, sosialt ansvar og miljø er fremtredende, preger vårt arbeid med å skape en fortsatt bærekraftig utvikling av konsernet. Orklas miljøpolicy er forankret i Mål og Verdier. Her fremheves blant annet miljøperspektivet i den daglige drift av virksomheten. I miljøpolicyen har blant annet føre vâr-prinsippet en viktig posisjon. Orklas virksomhet og produkter påvirker miljøet lokalt, regionalt og globalt. Vi ønsker hele tiden å forbedre vår evne til å forvalte naturressursene og redusere forurensingen. I tillegg er det viktig å begrense de negative miljøvirkningene som kan oppstå i hele verdikjeden fra kjøp av råvarer til produktene er fremme hos forbruker. Dette krever engasjement, kunnskap og vilje til fornyelse hos oss selv, leverandører og andre samarbeidspartnere. Jeg håper at du som leser miljørapporten vil finne den interessant. Hvis du vil vite mer eller har synspunkter på Orklas miljøarbeid, ta gjerne kontakt med dem som er oppgitt som miljøkontakter på side 17 i denne rapporten. Jens P. Heyerdahl d.y. Konsernsjef Orklas miljøpolicy Miljøbelastninger vi forårsaker skal reduseres gjennom reelle og fremtidsrettede løsninger. Vi tilstreber høyest mulig kvalitet - faglig som operativt - i arbeidet med alle miljørelaterte spørsmål. Miljøriktig virksomhet er en forutsetning for fremtidig lønnsom vekst. Vår kunnskap og erfaring skal brukes til å fremstille produkter som foretrekkes fordi de forener nytte og miljøverdier. Produktutvikling, fremstilling, distribusjon samt forbruk og etterbruk av konsernets produkter skal tilpasses en langsiktig, bærekraftig utvikling. Vi vil vise åpenhet og ha en aktiv dialog i vårt miljøarbeid. Hvert forretningsområde setter mål for sitt miljøarbeid, etablerer systemer og kontrollrutiner og har ansvar for gjennomføring og rapportering. Orkla Miljørapport 1999 1

Miljødelen i årsberetningen fra styret Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeidet med arbeidsmiljøet drives planmessig i de ulike virksomhetsområdene, og trenden de siste årene med økende sykefravær synes i løpet av 1999 å flate ut. Sykefraværet er på nivå med foregående år. Skadefrekvensen (H-verdien) har vist en betydelig bedring i konsernet. I løpet av 1999 var det dessverre ett dødsfall som følge av en arbeidsulykke ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg. Det ble ikke registrert omfattende skader på produksjonsutstyr og bygninger. Orklas virksomhet og produkter påvirker miljøet lokalt, regionalt og globalt. Konsernet arbeider for å forbedre sin evne til å forvalte naturressursene best mulig og hindre unødig forurensing. I tillegg er det viktig å redusere de negative miljøpåvirkningene som kan oppstå i hele verdikjeden fra kjøp av råvarer til sluttbehandling av avfall og restprodukter. Orkla, som er en storforbruker av biologiske råvarer, stiller krav til råvareleverandørenes miljøarbeid. Virksomheten ved de fleste av Orklas fabrikker må ha miljøkonsesjoner fra offentlige myndigheter. I 1999 har det ikke vært hendelser som har medført alvorlige skader på det ytre miljøet. Det øves regelmessig på beredskapssituasjoner. Orklas industriproduksjon er relativt energikrevende. Av økonomiske grunner har Orkla valgt å ha flere ulike systemer for valg av energitype. Dette betyr at det er årlige variasjoner i klimagassutslippene. Innen Kjemiområdet er Borregaard globalt ledende innen fremstilling av ligninprodukter, etanol og vanillin. Disse produktene baserer seg på råstoff fra celluloseproduksjonen som opprinnelig ble deponert. Også anvendelsen av ligninprodukter har positive miljøkonsekvenser. Lilleborg arbeider kontinuerlig med å redusere vaskemidlenes negative miljøeffekter. Andelen "lett biologisk nedbrytbare kjemikalier" i vaskemidler for klær er i dag på 98 %. Distribusjon av drikkevarer og næringsmidler medfører miljøbelastninger, særlig ved transport og bruk av emballasje. Orkla arbeider med å rasjonalisere og effektivisere transporten, redusere vekten på emballasje og bruke materialer som enkelt kan gjenvinnes. Orkla-selskapene er aktive medlemmer i materialselskaper som næringslivet i Norden har etablert for innsamling og gjenvinning av emballasje. Orkla er avventende til å bruke moderne genteknikk i produksjon av råvarer og ingredienser. Mer informasjon om miljøarbeidet finnes på www.orkla.no. Oslo, 8. mars 2000 I styret for Orkla ASA Svein Ribe Anderssen styreformann Harald Norvik Eva Bergquist observatør Jonny Bengtsson Odd Gleditsch jr. Truls Holthe Björn Savén Arvid Strand Stein Stugu Kjell Kjønigsen observatør Jens P. Heyerdahl d.y. konsernsjef 2 Orkla Miljørapport 1999

Orklas miljøarbeid Miljøarbeidet i Orkla Orklas miljøpolicy er retningsgivende for alle Orklabedrifter, og gir et kortfattet uttrykk for de prioriteringer som skal styre det daglige miljøarbeidet. Den er forankret i Mål og Verdier, der miljøperspektivet fremheves som en viktig dimensjon i all virksomhet. I Orkla ligger hovedansvaret for miljøarbeidet hos den forretningsmessige ledelse av virksomhetene. Selv om flere problemstillinger er felles for konsernbedriftene - eksempelvis forbruk av energi, avfallsminimering og transportøkonomisering - er de fleste utfordringene særegne for den enkelte virksomhet. Følgelig er det der oppgavene må defineres, prioriteres og løses. Konsernets internasjonale virksomhet Konsernet har i dag produksjonsenheter i mer enn 20 land. Vår holdning er at vi overalt i verden skal fylle miljøkrav tilsvarende kravene i våre hovedland. Der dette for tiden åpenbart ikke er realistisk - primært i land med gammeldags teknologi og store miljøproblemer - kan vi likevel engasjere oss dersom vi med vår virksomhet bidrar til å bringe de lokale miljøforhold vesentlig fremover. Alle lokale krav skal alltid følges. Orkla har identifisert en rekke utfordringer av særskilt betydning for at miljøpolicyen skal kunne realiseres. Dette er basisen i Orklas miljøarbeid. Problemstillingene vises i nedenstående prinsippfigur (sekskant). Innsatsvarer Velge råvarer og forpakninger som påvirker miljøet så lite som mulig, men som likevel oppfyller kundenes og konsumentenes krav og ønsker. Analyse av omgivelsene og informasjon Kontinuerlig vurdere kundenes og konsumentenes innstilling til produktenes og virksomhetens miljøpåvirkning. Informere åpent om miljøarbeidet. Produksjon og energi Velge produksjonsmetoder og energityper samt drive virksomheten på en slik måte at miljøet påvirkes så lite som mulig. Lagring og transport Minske de negative miljøeffektene under lagring og transport av innsatsvarer og ferdige produkter. Orklas miljøarbeid Utslipp og avfall Minske utslipp av miljøpåvirkende forbindelser til luft, jord og vann. Ta vare på og utnytte restprodukter og avfall. Lovgivning Oppfylle myndighetenes miljøkrav til virksomhetene, f.eks. tillatelse til produksjonsvirksomhet, rapportering, ileggelse av miljøavgifter, etc. Orkla Miljørapport 1999 3

Orkla Foods Orkla Foods består av divisjonene Stabburet, Procordia Food, Beauvais, Felix Abba, Orkla Foods International, Abba Seafood og Orkla Food Ingredients. Orkla Foods er en ledende utvikler, markedsfører og produsent av pizza, ferdigmat, frukt- og bærbaserte produkter, tilbehør og sauser, konserverte grønnsaker, sjømat, foredlede poteter og bakeingredienser. 90 % av omsetningen kommer fra det nordiske markedet, hvor selskapet har 30 produksjonsanlegg. Orkla Foods er også etablert med produksjon i Østerrike, Estland, Polen og Tsjekkia. Selskapet skal gradvis ekspandere i utvalgte markeder i Sentral- og Øst-Europa. Bakers er Norges største bakerikonsern og leverandør av alle typer bakervarer til dagligvareog storhusholdningsmarkedet. Hovedtall 1999 1998 1997 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 10.757 10.238 10.094 Salgsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 6.754 6.189 5.889 Driftsresultat før AIK* (mill. kr) 709 579 655 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 290 524 325 Årsverk totalt 6.286 6.534 6.346 Årsverk utenfor Norge 4.205 4.102 3.986 * Andre inntekter og kostnader Abba Seafood Procordia Food Procordia Food, Stabburet, Beauvais og Felix Abba 4 Orkla Miljørapport 1999

Miljøpolicy Helhetssyn og langsiktighet er nøkkelord i Orkla Foods miljøarbeid. Orkla Foods mener at et målrettet og effektivt miljøarbeid bidrar til økt verdi for produktene og dermed til vekst og lønnsomhet. I miljøpolicyen fremheves at virksomheten skal basere seg på kretsløpsprinsippet. Orkla Foods skal gradvis bli flinkere til å forvalte naturressursene og redusere den negative miljøpåvirkning virksomhet og produkter kan skape. Så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig skal det velges råvarer, emballasje, produksjonsmetoder og energiformer som gir lavest mulig innvirkning på miljøet. Miljøstatus og -risiko Virksomheten ved de fleste av Orkla Foods nordiske fabrikker krever konsesjon fra offentlige myndigheter som blant annet angir maksimale utslipp til vann og luft. Orkla Foods virksomheter slipper ikke ut alvorlige kjemiske miljøgifter til vann, luft eller jord. Ingen av selskapets fabrikker utgjør noen åpenbar miljørisiko. Det gjør heller ikke råvarer og emballasje som benyttes i produksjonen. Ved eventuelle ulykker kan imidlertid ammoniakkgass som brukes i kjøleanlegg lekke ut. Den tekniske utformingen av kjøleanleggene bidrar til å minimere faren for slike utslipp. I tillegg øves det regelmessig på beredskapssituasjoner. Hovedmål og planer Forbrukerne viser i økende grad interesse for råvarenes opprinnelse, hvordan produktene fremstilles og hva Orkla Foods gjør for å redusere de negative miljøeffektene. Dette medfører også at kundene i større grad enn tidligere krever at leverandørene tar ansvar for miljøet og driver et målrettet og veldokumentert miljøarbeid. Hver enkelt divisjon er ansvarlig for sitt miljøarbeid. Med utgangspunkt i Orkla Foods miljøpolicy har divisjoner og fabrikker formulert konkrete mål og handlingsplaner. Dette samordnes med mål for produksjon, kvalitet og økonomi. Divisjonenes miljøkoordinatorer og fabrikkenes miljøteknikere bistår ledelsen i det daglige miljøarbeidet. I tillegg er det etablert et miljønettverk som ledes av en sentral stab i Orkla Foods. Hovedmålet med miljøarbeidet i Orkla Foods er at forbrukere og kunder også ut fra et miljøperspektiv trygt skal velge selskapets merkevarer og konseptløsninger. Innen matsikkerhet har moderne genteknologi et klart miljøaspekt. Orkla Foods inntar en restriktiv og avventende holdning til bruk av genmodifiserte råvarer og ingredienser. Råvarer, vann og energi Orkla Foods kjøper store mengder råvarer fra kontraktsdyrkere og andre leverandører. Dyrking av grønnsaker og dyrehold stiller i økende grad krav til miljøarbeidet hos leverandører i råvareleddet. Orkla Foods bruker årlig om lag 490 GWh energi og 3,6 millioner m 3 vann. For å redusere forbruket pågår ulike programmer som vil gi positive miljøeffekter. Av Orkla Foods samlede energiforbruk kommer cirka 40 % fra elektrisitet og cirka 35 % fra naturgass og propan. Dette medfører lav belastning på nærmiljøet. Utslipp og avfall I produksjonen oppstår cirka 61.000 tonn organisk avfall som f.eks. skall fra poteter og grønnsaker samt fiskeavfall. Av det organiske avfallet går mer enn 84 % til dyrefôr eller produksjon av biogass. Biogassen som fremstilles dekker det samlede energibehovet til cirka 700 eneboliger. Orkla Foods driver et systematisk arbeid med kildesortering av emballasjeavfall og gjenvinner cirka 5.000 tonn materiale. Kun 0,06 % av det samlede avfallet er risikoavfall som leveres til destruksjon. Bruk av fossilt brensel medfører et utslipp på cirka 73.000 tonn CO 2 og 120 tonn SO 2.Den planlagte overgangen fra kull til naturgass ved Kotlin-fabrikken i Polen vil redusere SO 2 - og CO 2 -utslippene betydelig i årene fremover. Bakers Bakers startet i 1999 et prosjekt med overgang til en ny type brødkurver i plast. Når kurvene er tomme, stables de i hverandre slik at de kun tar 50 % av den plassen som kreves av dagens kurver. Dette reduserer transportbehovet ved retur vesentlig. Når kurvene er utrangert, gjenvinnes materialet. All overproduksjon og retur fra kunder leveres til dyrefôr. I flere av Bakersbedriftene er det i 1999 investert i nye trykkluftkompressorer. Disse er utstyrt med ny teknologi, som reduserer energiforbruket med opptil 30 %. Bakers vil i år 2000 fortsette arbeidet med å redusere energiforbruket i produksjonen. Det påbegynte prosjektet med utskifting av kurver skal utvides, og det vil bli arbeidet videre med å optimalisere utnyttelsesgraden av kartonger og paller for produkter som distribueres over grossist. Orkla Miljørapport 1999 5

Orkla Drikkevarer Orkla Drikkevarer er gjennom Pripps Ringnes den største aktøren i det svenske og norske øl- og vannmarkedet og nummer 2 på brus. I Norden har selskapet 10 produksjonsanlegg og 2 mindre anlegg for kildevann. Orkla Drikkevarer er gjennom sin eierandel på 50 % i Baltic Beverages Holding (BBH) markedsleder på øl i Russland og Baltikum og har en sterk posisjon i Ukraina. BBH omfatter totalt 12 produksjonsenheter. Hovedtall 1999 1998 1997 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 6.373 6.741 7.656 Salgsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 4.068 4.089 4.554 Driftsresultat før AIK* (mill. kr) 482 508 799 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 519 431 298 Årsverk totalt 8.254 7.457 7.685 Årsverk utenfor Norge 5.904 4.828 4.441 * Andre inntekter og kostnader Ringnes Baltic Beverages Holding Pripps 6 Orkla Miljørapport 1999

Policy Pripps Ringnes mål er å oppfylle forbrukernes behov for drikkevarer av høy kvalitet. Virksomheten påvirker miljøet, og Pripps Ringnes skal kontinuerlig redusere denne påvirkningen ved å: - Etablere et helhetssyn på produktenes miljøpåvirkning - Bevisst velge råvarer, hjelpemidler, prosesser, emballasje og distribusjonssystem - Drive utvikling som gir økt kunnskap om virksomhetens miljøpåvirkning - Ha nasjonal lovgivning som en selvfølgelig forutsetning for virksomheten - Drive et aktivt miljøarbeid som grunnlag for langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft Styringssystem Sentralt i forbedringsarbeidet står et integrert system for kvalitets- og miljøstyring inklusiv eget IT-program. Systemet bygger på prinsippene i ISO 9001 og ISO 14001 og gjelder for hele den nordiske organisasjonen. En miljøsertifisering i henhold til ISO 14001 er gjennomført for de svenske virksomhetene i Pripps Bryggerier. Systemet er også i ferd med å bli implementert i Ringnes. Emballasje I arbeidet med emballasje legges hovedvekten på gjenbruk, gjenvinning, reduksjon av emballasjevekt samt reduksjon av miljøfarlige stoffer. Miljøaspektet er et viktig krav overfor leverandørene. Retursystemene i Norge og Sverige er utbygget for å ta seg av all produktemballasje. I 1997 etablerte bransjen i Norge pool-ordninger for ulike flaske- og kassevarianter, og i 1999 ble det etablert et gjenvinningssystem for engangsemballasje etter samme modell som i Sverige. Gjenbruks- og gjenvinningssystemene som benyttes i Norge og Sverige rangeres som de mest effektive i verden. Returandel i % i 1999 Norge Sverige Glassflasker 97 98 Plastflasker 97 98 Boks 84 90 Engangs plastflasker - 82 Miljøpåvirkning og utslipp Utslippsgrensene for organisk materiale (KOF) er satt lavt av myndighetene. Mindre forstyrrelser i produksjonen kan derfor lett medføre at grensene overskrides, noe som skjedde i løpet av 1999. Risikoanalyser og handlingsplaner er utarbeidet for å unngå slike problemer. Forbedringsmuligheter Fokus er satt på begrensning av utslipp til avløp, samt å finne gode løsninger som ivaretar gjenbruk og begrenser avfallsmengden til deponi. For å følge opp disse forholdene legges det vekt på at avvik fra interne og eksterne krav kartlegges og rapporteres gjennom det elektroniske rapporteringssystemet. Langsiktige mål Det er fastsatt følgende mål, som skal oppnås innen utgangen av år 2002: - Mengde avfall til deponi skal reduseres med 10 %. - Vannforbruket skal reduseres med 15-20 % til henholdsvis 4 og 3 liter pr. produsert liter drikke for Ringnes og Pripps. - Pripps energiforbruk skal reduseres med 3 % og utslipp av organisk materiale ved Ringnes med 10 %. Baltic Beverages Holding (BBH) Ølmarkedet i det tidligere Sovjetunionen fortsetter å vokse. BBH har i dag 12 anlegg, som økte produksjonen med 40 % til 1,3 mrd. liter fra 1998 til 1999. BBHs mål er på sikt å få alle anlegg sertifisert etter ISO 9001. På lengre sikt vurderes også miljøsertifisering etter ISO 14001. Samtlige anlegg arbeider for å redusere tap av råvarer og minske energiforbruket. Det er positivt for miljøet at ølet nå produseres med en betydelig mindre ressurskrevende teknologi. Vannforbruk, energiforbruk og utslipp av organisk materiale pr. m 3 produkt har totalt økt de to siste årene på grunn av bortfall av produksjonsvolum for Pripps i 1998 og Ringnes i 1999. Siste år har det imidlertid vært en positiv utvikling i Pripps. Vannforbruk (m 3 pr. 1000 liter produkt) Energiforbruk - olje, gass, el (kwh pr. 1000 liter produkt) KOF (kjemisk oksygenforbruk) (kg pr. 1000 liter produkt) 5 500 4 400 3 2 1 1996 1997 1998 1999 300 200 100 1996 1997 1998 1999 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1996 1997 1998 1999 Pripps ble i 1999 det første miljøsertifiserte bryggeriet i Nord-Europa. Sertifikatet ble overrakt 14. april 1999 og omfatter produksjon i Stockholm, Gøteborg og Helsingborg. Miljøsertifikat Orkla Miljørapport 1999 7

Orkla Brands Orkla Brands består av selskaper som produserer og markedsfører vaskemidler, hygiene- og kosmetikkprodukter, godterier, kjeks, snacks, dagligtekstiler og tran. Orkla Brands, med hovedvirksomhet i Norge, Danmark og Sverige, utgjør et felles merkevaremiljø og tilbyr noen av markedets sterkeste merkevarer. Virksomhetene oppnår samarbeidsfordeler på flere viktige områder. Helse, miljø og sikkerhet er et slikt område. Hovedtall 1999 1998 1997 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 4.531 4.273 4.146 Salgsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 1.457 1.234 1.156 Driftsresultat før AIK* (mill. kr) 477 456 458 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 123 161 282 Årsverk totalt 2.592 2.615 2.837 Årsverk utenfor Norge 915 899 962 * Andre inntekter og kostnader Lilleborg Fabrikker Orkla Brands har produksjon ved i alt 10 anlegg i Norden. Fabrikkene for snacks, tran, vaskemidler og hygieneprodukter er underlagt konsesjonskrav. Orkla Brands legger stor vekt på å samordne og organisere arbeidet innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS), og de siste årene er det etablert felles retningslinjer. I tråd med disse fastsetter alle fabrikkene HMS-mål og utarbeider planer for videre fremdrift i miljøarbeidet. Flere av fabrikkene arbeider med energigjenvinning og avfallsreduksjon. KiMs på Skreia har siden 1999 renset fabrikkens prosessavløpsvann i kommunens renseanlegg. Dette eliminerer risikoen for skadelige utslipp til sårbar lokal elv. KiMs i Danmark la i 1999 ned fabrikken i Give og samlet all produksjon i Søndersø. Dette vil gi miljøgevinster i form av redusert avfall og energiforbruk. I Lilleborgs nye fabrikk på Ski for vaskemidler til dagligvaremarkedet er det investert i avansert miljøteknologi, blant annet et anlegg for gjenbruk av vaskevann fra prosessen. I innkjøringsperioden har imidlertid utslippene av vaskevann vært høyere enn egne mål. Det har derfor vært arbeidet målbevisst med å redusere disse utslippene i 1999. Ved utgangen av året var utslippet lavere pr. produsert tonn enn før I vaskeriet ved Ullevål sykehus i Oslo diskuteres miljøeffekt og doseringsmengder ved bruk av Lilleborgs spesialutviklede systemer for korrekt dosering. Systemet er konsentrasjonsstyrt og ikke tidsstyrt som tidligere. Dette gir redusert energi- og kjemikalieforbruk. Ragnar Haugsnes (t.h.) i samtale med Lilleborgs konsulent Per Ohrberg. Doseringsmengder Tøyvaskemidler: Kjemikalieforbruk pr. vask 1989-1999 g/vask 100 80 60 40 Andel svanemerkede Lilleborgprodukter Vektprosent 50 40 30 20 20 10 1989 1996 1999 1995 1996 1997 1998 1999 8 Orkla Miljørapport 1999

den nye fabrikken ble tatt i bruk. Planen for år 2000 er å finne tekniske løsninger som muliggjør ytterligere tilbakeføring av vaskevann til produksjonsprosessen. Styringssystemer Ved Lilleborgs vaskemiddelfabrikk på Ski og Göteborgs Kex anlegg i Kungälv arbeides det for å oppnå sertifisering etter ISO 14001 i løpet av år 2000. KiMs på Skreia er EMAS-godkjent. Produkter For Orkla Brands er miljø- og sikkerhetsaspektet ved produktene av overordnet betydning. Forbrukerne skal være sikre på at produktene fra Orkla Brands er trygge i bruk, og at de ikke representerer unødig belastning på miljøet i noe ledd av verdikjeden. Godterier, kjeks, snacks, tran Nidar, Göteborgs Kex, Sætre, KiMs og Peter Möller har særlig fokus på matsikkerhet og har interne risiko- og kontrollsystemer for dette. Selskapene har som mål ikke å bruke genmodifiserte råvarer. For snacks er en av de største miljøutfordringene at produktene er meget voluminøse. Ved å gjøre transportforpakningene for enkelte produkter mer effektive, er transportbehovet redusert betydelig. Dette arbeidet fortsetter nå for flere produkter. Göteborgs Kex har arbeidet systematisk med emballasjereduksjoner de siste årene. De viktigste tiltakene har vært overgang til polypropylenfilmer som har redusert emballasjevekten til det halve. Videre er all aluminiumsfolie erstattet av enkle plastfilmer. PVdC-lakker er byttet ut med akrylater, og pakkeforenkling har gitt en generell emballasjereduksjon på 5 %. Vaskemidler og hygiene/kosmetikk Lilleborg er Norges største produsent og markedsfører av vaskemidler og hygieneprodukter til dagligvaremarkedet og til profesjonelle kunder. Selskapet har i mange år lagt stor vekt på å ha miljøriktige produkter. Målet er å være i forkant når det gjelder produktutvikling og miljø. Miljøutfordringene for Lilleborg er å redusere forbruket av kjemikalier, samt å utvikle mer helse- og miljøtilpassede produkter. Samtidig er det viktig at produktenes effektivitet og kvalitet opprettholdes. Det er flere forhold som har bidratt til en positiv utvikling på miljøområdet. Microprodukter og løsninger som sikrer riktigere dosering og mindre emballasje, er noen eksempler. Emballasjeforbruket er også betydelig redusert ved refill, overgang til tynnere emballasje samt alternative løsninger for transportemballasje. Microfiberkluter og moppesystemer, som også er lansert for dagligvaremarkedet, vil bidra til ytterligere reduksjon i kjemikalieforbruket. Svanemerket Lilleborg ønsker å ha så mange produkter som mulig merket med Svanen, det offisielle nordiske miljømerket, og var den første bedriften i Norge med et svanemerket dagligvareprodukt i 1993. Senere har Lilleborg fått svanemerkede produkter innen tøyvask, rengjøring og oppvask. I 1999 ble også en polishserie for storforbrukere svanemerket. De siste fem årene har andelen svanemerket produkttonnasje steget fra cirka 12 % til cirka 47 %. Dagligtekstiler Dagligtekstilene fra Freds La Mote Gruppen er lite emballerte produkter. Papiret som benyttes er resirkulerbart og miljømerket. Gruppen har utarbeidet kravspesifikasjoner til leverandørene for å sikre at tekstilene produseres på en miljømessig god måte. Andelen av lett nedbrytbare råstoffer i tøyvaskemidler utgjør 98 % av det totale kjemikalieforbruket (1999) andel lett nedbrytbare kjemikalier andel ikke lett nedbrytbare kjemikalier Emballasjeandel for flytende såpe Vektprosent emballasje 15 12 9 6 3 Avfall fra fabrikker - Orkla Brands 1997 1998 1999 Kg avfall pr. tonn ferdigvare 200 150 100 50 Svanemerket I over ti år har Lilleborg satset på Svanemerket, Nordens offisielle miljømerke. Målet er å svanemerke så mange produkter som mulig. Her er systemansvarlig for svanemerkingen i Lilleborg, Sigurd Baklien, med noen av Lilleborgs svanemerkede produkter. 1996 1997 1998 1999 Resirk. emb. avfall Resirk. prod. og råstoffavfall Deponiavfall Total Orkla Miljørapport 1999 9

Orkla Media Orkla Media er Norges nest største privateide medieselskap med virksomheter innen dagspresse, ukepresse, direkte markedsføring og elektronisk publisering. Sektor Dagspresse omfatter 23 regionale og lokale aviser i Norge og Sverige med et samlet avisopplag på cirka 400.000 eksemplarer. Orkla Media er det nest største medieselskapet i Polen med eierinteresser i 15 aviser med et samlet opplag på cirka 770.000 eksemplarer. Avisvirksomheten i Øst-Europa omfatter også tre regionaviser i Litauen og Ukraina. Orkla Media eier 50 % av Hjemmet Mortensen, som er Norges største utgiver av familieblader og spesialblader. Samlet ukentlig opplag for Hjemmet Mortensens blader er på cirka 800.000. Sektor DM er Nordens største aktør innen dialogmarkedsføring med virksomheter i Norge, Sverige og Danmark. Orkla Media har strategiske eierposisjoner innenfor elektronisk publisering rettet mot forbrukermarkedet. Hovedtall 1999 1998 1997 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 3.332 3.153 2.569 Salgsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 881 781 406 Driftsresultat før AIK* (mill. kr) 171 208 204 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 256 296 361 Årsverk totalt 4.011 3.761 3.133 Årsverk utenfor Norge 1.837 1.539 1.042 * Andre inntekter og kostnader Hjemmet Mortensen Dagspresse Øst-Europa Dagspresse Norden 10 Orkla Miljørapport 1999

Miljøpolicy og mål Orklas miljøpolicy er retningsgivende for miljøarbeidet i medieselskapene. Det er utarbeidet egne mål, styringssystemer og rutiner for oppfølging. Miljøarbeidet i Orkla Medias datterselskaper har fokus på utslipp, håndtering av fotokjemikalier, makulatur og papirforbruk, støy- og støveksponering samt energiforbruk. Returpapir Håndtering av returpapir utgjør en miljømessig utfordring for avis- og ukebladbransjen. I Norge er innhenting av returpapir etablert i de fleste kommuner, og i dag gjenvinnes mellom 60 % og 70 % av den totale mengden avis- og magasinpapir. Cirka 270.000 tonn blir hvert år eksportert til Europa og Det Fjerne Østen. Norske Skog skal gjennom sitt nye avsvertingsanlegg som er etablert i Skogn kunne ta imot 170.000 tonn avis- og magasinpapir. I Polen er det etablert ordninger der makulatur leveres til resirkuleringsselskaper. Produkter og produksjonsprosesser Innhenting og bearbeiding av informasjon, trykking og distribusjon representerer verdikjeden i dagspresse- og ukebladvirksomheten. Produktene er abonnementsaviser, kundeaviser, periodiske publikasjoner, magasiner, ukeblader, trykksaker og direktereklame. Arbeidsflyten for trykte medier har endret seg sterkt i løpet av de senere år. Dette har hatt positive miljømessige konsekvenser. Tekst og bilder digitaliseres, annonser mottas og komplette sider lages ferdig digitalt. Moderne telekommunikasjon gjør det mulig å flytte store mengder data raskt over store avstander. Med innføring av "Computer to plate"- teknologien forsvinner også filmen som det siste fysiske mediet før trykkplaten. Norske aviser tar i økende grad i bruk digitale kameraer. Derved forsvinner fremkallingsprosessen i mørkerom der man i dag benytter fotokjemikalier. I tillegg gir ny og forbedret teknologi effekt på makulatur som primært oppstår ved igangkjøring av produksjoner. Fellestrykkeriet i Stokke, Orkla Trykk, har etter halvannet års drift nær nådd målet om å redusere makulaturandelen til under 9 %. Investeringer og samordning av virksomhet I løpet av de senere år er det investert betydelig i eksisterende og i etablering av nye trykkerianlegg både i Norge og i Øst-Europa. Orkla Trykk trykker alle Orkla Medias 11 aviser i Buskerud, Telemark og Vestfold. I tillegg trykkes Asker og Bærums Budstikke og flere andre ukeaviser og kundeaviser. Orkla Trykk vil i løpet av 2002 overta produksjonen til Avisenes Rotasjonstrykk i Fredrikstad. Den trykkerisamordningen som etableringen av Orkla Trykk representerer, gir mindre miljøbelastninger når det gjelder CO 2 -utslipp ved transport og fører til lavere forbruk av energi i produksjonen. I tillegg reduseres makulaturprosenten samtidig som forbruket av fotokjemikalier går vesentlig ned. I Polen trykkes fra 1999 riksavisen Rzeczpospolita i to nye avistrykkerier i Raszyn og i Poznan. Trykkeriet i Opole ble ferdigstilt i 1999. Polske trykkerier er underlagt strenge lovreguleringer når det gjelder avfallshåndtering, støy og støveksponering og utslippshåndtering. Det er tegnet egne avtaler med spesialselskaper som samler og destruerer fotografisk materiale og brukte offsetplater. Hjemmet Mortensen Trykkeri har investert i "Computer to plate"- teknologi, ny offsetpresse og ny ferdiggjøringsteknologi. Det nye presseanlegget ble igangsatt på nyåret 2000 og vil gi betydelige miljømessige forbedringer. Den økende bruken av digitale kameraer bidrar til å redusere forbruket av fotokjemikalier betydelig. Digitalkamera Orkla Miljørapport 1999 11

Kjemi Orklas kjemivirksomhet, Borregaard, er et internasjonalt kjemiselskap som utvikler, produserer og markedsfører industrielle spesialprodukter. Borregaards kjernevirksomhet omfatter spesialkjemi, finkjemi og tilsetningsstoffer. Borregaard har 2.600 ansatte fordelt på mer enn 20 produksjonsenheter i 12 land og en rekke salgskontorer i Europa, Amerika, Asia og Afrika. Hovedtall 1999 1998 1997 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 5.677 5.777 5.733 Salgsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 4.220 4.298 4.291 Driftsresultat før AIK* (mill. kr) 260 402 324 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 235 348 416 Årsverk totalt 2.477 2.583 2.633 Årsverk utenfor Norge 688 715 723 * Andre inntekter og kostnader Miljøpolicy Borregaard tilstreber en høy standard når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS). Borregaard har også forpliktet seg til å overholde retningslinjene i det internasjonale miljøansvarsprogrammet Responsible Care. Borregaards virksomhet er internasjonal. Selv om utfordringene varierer i de ulike virksomheter og land, legges de samme prinsipper til grunn når det gjelder helse, miljø og sikkerhet i alle deler av verden hvor selskapet er engasjert. Styringsverktøy Borregaard har et kvalitetssikringssystem som også integrerer helse-, miljø- og sikkerhetsforhold. I Borregaard er HMS et linjeansvar, og de ansvarlige ledere blir vurdert også ut fra HMS-resultater. For å bidra til en kontinuerlig forbedring av miljøet, legger Borregaard opp til bruk av miljøstyringssystemer hvor det foretas regelmessige registreringer, avviksanalyser og revisjoner. De fleste av Borregaards virksomheter er ISO 9000-sertifisert. Enkelte innehar også ISO 14001- sertifikat. Ved hovedanlegget i Sarpsborg er arbeidet med ISO 14001-sertifisering igangsatt. De enkelte virksomhetene er underlagt fast, periodisk rapportering av HMS-forhold. Spesialkjemi Spesialcellulose Borregaard produserer høyt foredlet spesialcellulose i Norge. Virksomheten anvender årlig cirka 900.000 m 3 tømmervirke som hovedsakelig kommer fra Norge og Sverige. Borregaard ChemCells spesialcellulose anvendes i kjemisk sammenheng bl.a. i fremstilling av fortykningsmidler, maling, plast, filter og tekstiler. Borregaards spesialcellulose er alternativer til produkter fra ikke-fornybare råstoffer. Sidestrømmer fra celluloseproduksjonen anvendes til produksjon av etanol, vanillin og ligninprodukter. De organiske restmaterialer fra produksjonen behandles i biologiske renseanlegg hvor det utvikles metangass som brukes som energikilde. Borregaard fremstiller selv strategiske basiskjemikalier til internt bruk og eksternt salg. Kloralkalifabrikken, som bl.a. produserer natronlut, blekekjemikalier og saltsyre, er bygget om til en kvikksølvfri prosess. Svovelsyrefabrikken forsyner cellulosevirksomheten med SO 2 -gass og CO 2 -fri varmeenergi. Et eget renseanlegg fjerner over 90 % av SO 2 -utslippene. Ligninprodukter Borregaard har 12 produksjonsanlegg i Europa, Amerika, Asia og Afrika. Virksomheten anvender treets bindemiddel, lignin, som råstoff. Dette fremkommer som et sideprodukt ved celluloseproduksjonen. Anvendelsen av ligninråstoffet er en god ressursutnyttelse og kan erstatte produkter fra ikke-fornybare råstoffer. Produktene anvendes som binde- og dispergeringsmidler i en rekke sammenhenger. Flere av ligninproduktene har en god miljømessig virkning i de produkter og prosesser hvor de inngår. I enkelte av produksjonsanleggene resirkuleres avløpsstrømmene, mens avløpsvann fra andre enheter behandles i biologiske renseanlegg. I noen tilfeller har ikke cellulosefabrikkene som leverer råstoff til ligninvirksomhetene annen anvendelse av dette, og Borregaards utnyttelse fører i seg selv til utslippsreduksjoner. Finkjemi Borregaard Synthesis har produksjonsenheter i Norge, Italia, Kina og USA og fremstiller farmasøytiske mellomprodukter, aromakjemikalier (vanillin) og finkjemikalier til utvalgte markeder. Virksomhetene baseres i hovedsak på petrokjemiske råstoffer. En av vanillinfabrikkene anvender som den eneste i verden lignin fra tømmer som råstoff. Organisk materiale fra virksomhetene behandles i biologiske renseanlegg. Løsemidler og andre kjemi- 12 Orkla Miljørapport 1999

kalier i prosessene blir i hovedsak gjenvunnet. Der dette ikke er mulig, benyttes kjemikaliene som innsatsmiddel til andre produkter eller sendes til deponering eller forbrenning hos godkjente mottak. I Kina har Borregaard en fabrikk for produksjon av karbofuran, som anvendes i plantevernmidler. Karbofuran er toksisk, og omfattende sikringssystemer er innført. Borregaard må på sikt fornye produksjonskapasiteten for varmeenergi ved anlegget i Sarpsborg, og flere alternativer vurderes. Det arbeides med nye løsninger i celluloseproduksjonen som skal bidra ytterligere til økt utnyttelse av sidestrømmer og reduserte utslipp. Utviklingen på råstoffsiden når det gjelder tømmer, fisk og soyabønner følges nøye. Tilsetningsstoffer Denofa har to fabrikker i Norge. Virksomheten produserer oljer, fett og proteiner til næringsmidler og fôr. Konsumentene i Europa er sterkt fokusert på ikke-genmodifiserte råvarer og produkter. Denofa har derfor lagt betydelige ressurser i et eget program for å sikre levering av tradisjonelt dyrkede soyabønner. Programmet omfatter bl.a. såfrøprodusenter, farmere, lagerhold og transport. Energi Flere av Borregaards virksomheter er energiintensive, særlig med hensyn til varmeenergi (damp, varmt vann og luft). Varmen produseres fra olje og bioenergi, og i tillegg utnyttes spill- og fjernvarme. Utfordringer fremover Utslippsnivå og miljøbelastninger i 1999 lå innenfor konsesjonsgrensene og var i hovedsak på nivå med året før. Det er imidlertid satt i gang flere tiltak som vil kunne redusere utslippene fremover. Dette gjelder blant annet organisk materiale ved anlegget i Sarpsborg, samt økt gjenvinning og bedre utnyttelse av kjemikalier ved flere av finkjemivirksomhetene. Lignin brukes blant annet som tilsetningsmiddel i betong, og gir både kvalitets- og miljøfordeler. Borregaard LignoTech er internasjonal markedsleder innen ligninprodukter. Flere av Borregaards produkter går til farmasøytisk industri. Borregaard Synthesis' finkjemikalier er viktige mellomprodukter til medisiner, og Borregaard ChemCells spesialcellulose kan anvendes som fyllstoff i tabletter. Denofa leverer oljer og fettblandinger som har positive helseeffekter i bakverk og margarin. Orkla Miljørapport 1999 13

Miljø og emballasje Som en av Nordens ledende merkevarevirksomheter legger Orkla betydelig vekt på utformingen av emballasjen på produktene. Årlig selger Orkla om lag 4 milliarder emballerte produkter. Målet er hele tiden å tilby den beste totalløsning for hver enkelt merkevare. Emballasjens oppgave Ulike typer emballasje har forskjellige oppgaver i verdikjeden fra produsent til forbruker (Faktarute 1). I gjennomsnitt utgjør emballasjen 10 % av produktets samlede vekt. Ett unntak er glass, hvor emballasjevekten utgjør 25-50 % av produktets vekt. For å oppnå en effektiv, miljøtilpasset varestrøm, er det viktig å skape et helhetssyn og miljøbevissthet innenfor alle funksjoner i virksomhetene. I produktutviklingen hensyntas blant annet at produktene skal belaste miljøet minst mulig. Orkla stiller dessuten miljøkrav til leverandørene. Fokus Orkla arbeider sammen med leverandører og annen ekspertise med å klarlegge hvordan emballasje kan gjøres mer miljøvennlig. Fokus er på: - forbruk av materiale og energi fra ikke-fornybare råvarer - bidrag til uønskede klimaeffekter fra materiale og produksjonsprosess - svinn i hele verdikjeden - muligheten for material- og energigjenvinning fra brukt emballasje Krav På begynnelsen av 1990-tallet var 25 % av vekten på husholdningsavfallet i de nordiske landene emballasje. I løpet av de siste årene har samfunnet stilt strengere krav til produsentene om at emballasjemateriale skal gjenvinnes eller brukes på nytt for å Faktarute 1 Stabburet Refilløsninger er en effektiv måte å redusere emballasjeforbruket på. Emballasjens funksjon Forbrukeremballasjen skal: - gi en attraktiv eksponering av produktet - beskytte produktet - holde produktet sammen - informere om produktet - være lett å åpne og lukke - være lett å bli kvitt etter at innholdet er brukt opp Detaljistemballasjen som brukes i handelen skal eksponere og holde sammen produktene i påvente av at forbruker kjøper dem. Transportemballasjen eller pallene skal holde sammen og beskytte detaljistemballasjen under transporten fra produsenten til detaljisten. Pallenes standardmål påvirker utformingen av detaljistemballasjen. 14 Orkla Miljørapport 1999

Figur 1 Bruk av emballasjemateriell (eksempel fra Orkla Foods) Glass 55 % (44.000 tonn) Papir, kartong og bølgepapp 26 % (21.000 tonn) Plast 11 % (8.900 tonn) Stål 6 % (4.900 tonn) Aluminium 2 % (1.600 tonn) unngå forsøpling. Miljøavgifter på emballasje ble fra myndighetenes side et verktøy for å styre utviklingen i ønsket retning. I dag har myndigheter og næringsliv inngått avtaler om innsamling og gjenvinning av ulike typer emballasje. Næringslivet har blant annet etablert materialselskaper for å løse disse utfordringene. Innsamlingen finansieres av avgifter som ilegges hver emballasjeenhet eller pr. kilo emballasje. Emballasjeavfallet er blitt redusert slik at det nå utgjør anslagsvis under 20 % av vekten på husholdningsavfallet i Norden. Orkla har bidratt til denne reduksjonen ved å utvikle lettere emballasje, nye refilløsninger samt miljøtilpasset detaljist- og transportemballasje. Orkla er aktiv medlem i de fleste materialgjenvinningsselskapene. Distribusjon og materialtyper Orkla Drikkevarer har en høy returandel på sin produktemballasje (glass, PET og boks). Næringsmiddel-, vaskemiddel- og hygieneprodukter leveres nesten utelukkende som engangs- eller refilløsninger. Så langt det er teknisk og økonomisk mulig, ønsker Orkla å øke andelen av retur- og refillemballasje. Emballasjen består av ulike typer materialslag som glass, blikk, aluminium, plast og cellulosefiber (se figur 1). Hvilke materialtyper som blir valgt, avgjøres først og fremst av produktets egenart og de krav som distribusjonen stiller, men ønsker fra forbruker og handel har også stor betydning. Livsløpsanalyser brukes for å kartlegge miljøeffektene som emballasjen og produktene kan medføre. Det viser seg at emballasje som er vanskelig å tømme helt for innhold ofte medfører mer negative miljøeffekter enn emballasje som er lett å tømme for innhold, selv om sistnevnte er mindre miljøtilpasset. Emballasjematerialets egenskaper og sikkerhet vurderes og godkjennes av uavhengige organisasjoner. Orkla har som mål kun å benytte emballasje godkjent av slik ekspertise. For å lette materialgjenvinningen, merkes emballasjen med informasjon om hvordan den skal håndteres etter bruk. Utviklingen tyder på at fremtidens forbrukeremballasje vil: - ha lavere vekt pr. enhet - bestå av materiale som lettere kan gjenvinnes eller destrueres - i større grad baseres på fornybare råvarer - bestå av homogene materialer som har fått spesielle egenskaper etter fysisk eller kjemisk påvirkning på "molekylnivå" i stedet for flersjiktsmaterialer Effektiviteten i distribusjonssystemet kommer også til å forbedres gjennom høyere fyllingsgrad for produktene og større mengde vare pr. vektenhet emballasje. Etter hvert som samfunnets kunnskaper om emballasjens faktiske innvirkning på miljøet øker, kan avgiftssystemene gjøres mer konkurransenøytrale. Dette vil trolig bidra til å stimulere utviklingen av enda mer miljøvennlige emballasjeløsninger. Faktarute 2 Ved å fjerne pappesken rundt kjeksbrettet, er pappforbruket redusert med 75 tonn pr. år. Göteborgs Kex Miljøprosjekter innen emballasjeområdet - Gjennomførte miljø- og ressursstudier viser hvordan Stabburets emballasje kan gjøres mer miljøriktig - Utvikling av refillemballasje for syltetøy i Procordia Food reduserer emballasjevekten til 2-3 % av glass - Arbeid med å erstatte PVC i næringsmiddelemballasje. I dag finnes PVC fortrinnsvis i metallokk til glass samt i lakken til metallemballasje med "easy opening"-lokk - Overgang til ny type brødkurver som kan stables effektivt reduserer transportvolumene ved retur til Bakers - All aluminiumsfolie er erstattet av enkle plastfilmer hos Göteborgs Kex - Utvikling av microprodukter og refillsystem for vaskemidler reduserer emballasjeforbruket kraftig hos Lilleborg Sum 80.400 tonn Orkla Miljørapport 1999 15

Miljø i tall Utviklingen i antall arbeidsskader (H-verdier) i Orklas virksomheter i Norge Antall Prosent skader fravær pr. million arbeidstimer 12 10 8 6 4 2 Fornyelses- og miljøinvesteringer Mill. kr 2000 1500 1000 500 1996 1996 1997 1997 1998 1998 1999 Utviklingen av sykefravær i Orklas virksomheter i Norge Prosent fravær 8 7 6 5 4 3 2 1 1995 1996 1997 1998 1999 1999 Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Arbeidet med arbeidsmiljøet drives planmessig i de ulike virksomhetsområdene, og trenden de siste årene med økende sykefravær synes i løpet av 1999 å flate ut. Sykefraværet er på nivå med foregående år. Skadefrekvensen (H-verdien) har vist en betydelig bedring i konsernet. I løpet av 1999 var det dessverre ett dødsfall som følge av en arbeidsulykke ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg. Det ble ikke registrert omfattende skader på produksjonsutstyr og bygninger. Fornyelses- og miljøinvesteringer Fornyelses- og miljøinvesteringene var i 1999 på 1.457 mill. kroner mot 1.815 mill. kroner i 1998. Investeringene omfatter et stort antall større og mindre prosjekter innen Merkevarer og Kjemi. Enkelte investeringer er foretatt utelukkende med miljøforbedringer som formål. Eksempelvis var Kjemiområdets miljøinvesteringer i treårsperioden 1997-1999 på til sammen 278 mill. kroner. Hovedtyngden er imidlertid fornyelsesinvesteringer som eksempelvis har kapasitetsutvidelse, rasjonalisering, modernisering eller total fornyelse av anlegg og prosesser som formål. Disse prosjektene har gjennomgående også en positiv miljøpåvirkning, i flere tilfelle både på det ytre og indre miljø. KiMs samling av all produksjon i Danmark i ett anlegg, som vil gi miljøgevinster i form av redusert avfall og energiforbruk, er ett slikt eksempel. Et annet er Ringnes prosjekt med flyttingen av ølproduksjonen fra Oslo til Gjelleråsen. Felles for slike prosjekter er at det er vanskelig på en meningsfull måte å kvantifisere den andelen av den samlede investering som kan "godskrives" miljøet. Energi og miljø Industriproduksjonen i Orkla krever gjennomgående mye varmeenergi. Med stor fleksibilitet mellom bruk av brensel eller elektrisitet til varmeproduksjonen blir valget av energikilde prisbestemt, slik at det spesifikke utslippet derfor vil variere fra år til år. Det arbeides aktivt i alle virksomhetsområdene med energiøkonomisering. Utslipp fra orkla-konsernets samlede energiforbruk i norge 1999 1998 1997 1996 Varmeforbruk (GWh) 1.798 1.873 1.759 1.778 CO 2 -utslipp (tonn) 258.589 275.953 289.550 312.048 SO 2 -utslipp (tonn) 1.214 1.484 1.070 1.446 (gram pr. KWh) 0,68 0,79 0,61 0,81 Orklas bedrifter utenfor Norge hadde i 1999 til sammen et varmeforbruk på 985 GWh mot 870 GWh i 1998. De spesifikke CO 2 - og SO 2 -utslippene lå på henholdsvis 0,177 kg pr. KWh og 0,34 gram pr. KWh. Det lavere spesifikke SO 2 -utslippet utenfor Norge skyldes blant annet høyere forbruk av gass og innkjøp av varmeenergi, for eksempel i form av fjernvarme. De norske konsernbedriftene hadde i tillegg til varmeforbruket et el-forbruk på 1.009 GWh. Det tilsvarende el-forbruket utenfor Norge lå på 267 GWh. Den største enkeltforbrukeren av elektrisitet er kloralkalifabrikken i Sarpsborg. Overgangen til kvikksølvfri prosess har gitt en nedgang i energiforbruket pr. produsert enhet på cirka 30 %, mao. en betydelig energiøkonomisering. Borregaard Sarpsborg har nær 62 % av konsernets norske totalforbruk av energi. Enøk-arbeidet har høy prioritet. Tiltak som kan gi betydelig produksjon av damp med lavt utslipp av klimagasser er under vurdering. Energiforbruk pr. virksomhetsområde (GWh) 1999 1998 Orkla Foods* El 211 210 Varme 345 296 Sum 556 506 Orkla Drikkevarer El 113 116 Varme 226 212 Sum 339 328 Orkla Brands El 55 58 Varme 74 87 Sum 129 145 Orkla Media** Sum 26 33 Kjemi El 875 852 Varme 2.134 2.148 Sum 3.009 3.000 SUM EL KONSERN 1.277 1.268 SUM VARME KONSERN 2.782 2.744 SUM KONSERN 4.059 4.012 * Inkludert Bakers ** Orkla Medias virksomheter i Norge 16 Orkla Miljørapport 1999

Kontaktpersoner og ordliste Orkla Svante Svensson (se Orkla Foods) Postboks 423 Skøyen 0212 Oslo Telefon: 22 54 40 00 Telefax: 22 54 45 90 www.orkla.no Orkla Foods Orkla Foods A.S Svante Svensson Postboks 711 1411 Kolbotn Telefon: 66 81 61 00 Telefax: 66 80 63 78 www.orklafoods.no Bakers AS Terje Hullstein Postboks 43 Økern 0508 Oslo Telefon: 22 88 03 00 Telefax: 22 65 82 12 Orkla Drikkevarer AB Pripps Bryggerier Karl Widlöf Bryggerivägen 10-12 SE-161 86 Stockholm Telefon: + 46 8 757 70 00 Telefax: + 46 8 98 10 79 www.prippsringnes.com Ringnes a.s Alf Dagfin Haukeli Postboks 7152 Majorstua 0307 Oslo Telefon: 22 06 95 00 Telefax: 22 06 96 85 Orkla Brands Jan Michelsen Postboks 4236 Torshov 0401 Oslo Telefon: 22 89 50 00 Telefax: 22 15 74 89 Orkla Media Per Suseg Postboks 419 Skøyen 0212 Oslo Telefon: 22 54 48 00 Telefax: 22 54 48 90 Kjemi: Borregaard Dag Arthur Aasbø Postboks 162 1701 Sarpsborg Telefon: 69 11 80 00 Telefax: 69 11 88 80 www.borregaard.no Miljøkontakter Fra venstre: Hans Bjelkesjö, Svante Svensson, Alf Dagfin Haukeli, Jan Michelsen, Terje Hullstein, Dag Arthur Aasbø og Anne Gjemdal. Karl Widlöf og Per Suseg var ikke til stede da bildet ble tatt. Biobrensel Biogass CO 2 Drivhuseffekt EMAS Brensel fra fornybart materiale, f.eks. ved og biogass Metangass fremstilt ved nedbryting av organisk materiale Karbondioksid, gass som dannes ved forbrenning Enkelte gasser i atmosfæren har evnen til å minske varmeutstrålingen fra jorden. De viktigste gassene er CO 2, metan og freoner. Eco Management and Audit Scheme (EUs miljøstyrings- og miljørevisjonsordning for industriforetak) Energienheter 1 TWh = 1000 GWh 1 GWh = 1000 MWh 1 MWh = 1000 KWh Forsuring Fossilt brensel Freon HMS H-verdi ISO 14 001 Kjølemedier Av jord og vann; forårsaket bl.a. av SO 2 og NO x F.eks. olje, kull, naturgass, propan Merkenavn på enkelte kjølemedier (klorfluorkarboner) Helse, miljø og sikkerhet Antall skader pr. million arbeidstimer Standard for miljøstyringssystem Benyttes i kjøle- og fryseanlegg KOF Konsesjon LCA Naturgass NO x PET SO 2 Tensider Kjemisk oksygenforbruk. Mål for mengde organisk materiale i utslipp til vann Tillatelse fra myndighetene til å drive bestemt virksomhet innenfor rammene av angitte miljøforhold Life Cycle Assessment (livsløpsanalyse). LCA muliggjør vurdering av et produkts totale miljøpåvirkning Gass av fossil opprinnelse hovedsakelig bestående av metan Samlenavn for nitrogenoksider; gasser som dannes ved forbrenning og som bidrar til forsuring Plast (polyetylentereftalat) som brukes i f.eks. returflasker for leskedrikker og øl Svoveldioksid; gass som dannes ved forbrenning av svovel og som bidrar til forsuring De vaskeaktive bestanddelene i et vaskemiddel Design og layout Anisdahl, Sand & Partnere Foto Lisa Westgaard/Tinagent Anne Charlotte Schjøll (side 11) Tandem Foto Trykk Grønlands Grafiske AS Mars 2000

Orkla ASA Postboks 423 Skøyen 0213 Oslo Telefon 22 54 40 00 Telefax 22 54 45 90 Foretaksnummer 910 747 711 Besøksadresse: Karenslyst allé 6 0278 Oslo www.orkla.no info@orkla.no