Næringslivets rapport om emballasjeoptimering

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Innhold Forord.... 3 Sammendrag.... 5 Paragraf 5:2.... 6 1. Strategi og aktivitet 2012.... 7 1.1. Emballasjebruken i varehandelen 2012.... 8 1.2 Handlekurven....10 1.3 Emballasjeindikator 2012 data på bedriftsnivå.... 15 1.4 Seminarer/Kommunikasjon.... 18 1.5 Løpende rapportering.... 20 1.6 Standardisering og CEN-arbeid 2012.... 21 Optimeringsprisen 2011.... 22 Optimeringseksempler 2012.... 24 Grønt Punkt Norge.... 32 Den norske emballasjeforening.... 34 Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje.... 36 Retursamarbeidet Loop... 38

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Forord «Emballasjen skal spare mer enn den koster» sa grunnleggeren av Tetrapak, (verdens største emballasjeprodusent), Rubin Rausing tidlig på 1950-tallet. Det gjelder like mye i dag! Og det gjør den! Emballasjen er primært til for å beskytte produktet og det må vi aldri la gå ut av syne. Dersom emballasjen ikke holder mål eller blir ødelagt på en eller annen måte slik at produktet inne i emballasjen må produseres på ny, er det totale klimautslipp betydelig høyere sammenlignet med klimautslippet av emballasjen. Se figur 1. Næringslivet i Norge gjør hver dag en innsats for at emballasjen skal være optimert og det skjer i alle ledd i emballasjens verdikjede. I 15 år har Østfoldforskning kartlagt emballasjebruken basert på en definert handlekurv bestående av mat og drikke, og målt mot en fast indeksjustert omsetning. I tillegg viser den hvor mye emballasjen utgjør av de ulike produkters totalvekt, figur 1. kg CO 2 ekvivalenter 10 9 8 7 6 5 4 Emballasje Produkt 3 2 1 0 Melk Ost Grønnsaker Ferdigretter Klimagassutslipp pr kg dagligvarer og tilhørende emballasje. Utarbeidet av Østfoldforskning 3

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Kartleggingen viser videre at fiber utgjør den største andelen av emballasjen ca 48 % mens plastandelen utgjør ca 40 %. For fem år siden var disse andelene henholdsvis 43 % og 24 %. Materialgjenvinningen for plastemballasje har i samme periode økt fra 25 til 43 %, mens fiberemballasje i form av kartong har ligget flatt på ca 50 %. Bølgepapp har i alle år ligget over 90 %. I samme perioden har et utvalg av representative bedrifter rapportert samlet emballasjebruk fordelt på ulike materialslag og målt mot en fast indeksjustert omsetning, det såkalte indikatorprosjektet. Den viser at bruken av emballasje målt i vekt har gått ned med ca 7 % disse årene. Grunnen er mer tilpasset emballasje, emballasjeoptimering. Den viser også at bruken av plast øker mens bruken av glass og metall går ned. Bruken av fiber er noenlunde konstant i denne perioden. For begge prosjektene er det regnet fram et klima- og energiregnskap basert på et sett forutsetninger. Emballasjens egnethet for å ta vare på produktet gjennom hele verdikjeden er ikke vurdert. Disse regnskapene viser at plast avgir et betydelig større utslipp av CO 2 ekvivalenter sammenlignet de andre materialslagene, målt mot en fast indeksjustert omsetning. Dette skyldes at det fortsatt er lav materialgjenvinning av innsamlet husholdningsplast. En emballasje som er optimert er målt og vurdert i mange sammenhenger alt i fra forhold i produksjonen av emballasjen fram til den ender som det vi kaller avfall. NOK har denne gang utarbeidet et skjema med et sett av parametere og hatt telefonisk kontakt med mange titallas bedrifter som har meldt inn at de arbeider med emballasjeoptimering. Det som er rapportert er kort gjengitt i rapporten. Dette viser at det gjøres mye ute i bedriftene og at alle som ønsker å være konkurransedyktig ser på emballasjeoptimering som viktig og verdifullt. Vi vet at en mengde varer kommer ferdig emballert inn i landet. Mange forhandlere/importører har meldt om mye interessant innen emballasjeoptimering for mange av disse produktene. Vi har ikke tatt med disse inn i rapporten ut i fra at optimeringsarbeidet i det alt vesentlige foregår utenfor Norge. Tett kontakt mot hele næringslivet er viktig for å holde oppmerksomheten omkring riktig bruk av emballasje langt framme på agendaen og det gjøres gjennom seminarer, møter og kurs på ulike steder i landet. Oslo, 22. mai 2013 NOK-komiteen: Helge Hasselgård, leder Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) Jens Olav Flekke Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Egil Harstad Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Kari Bunes Den norske emballasjeforening (DNE) Jaana Røine Grønt Punkt Norge (GPN) Knut Maroni NHO Mat og Drikke (NHO MD) Bjørn Sørensen Norske Bølgepappfabrikkers Forening (NBF) Anita Sundby Norsk Drikkekartong Informasjon (NDI) Gunnar Grini Norsk Industri Andreas Philstrøm Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 4

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Sammendrag Rapporten viser at det foregår mye systematisk arbeid i hele emballasjens verdikjede for at emballasjen skal bli så optimal som mulig for de produktene som skal bringes uforringet fram til den endelige bruker. Dette arbeidet starter med forskning og utvikling av nytt og bedre råstoff. Det være seg fiber, ordinær plast, bioplast, glass eller metall. Emballasjeprodusentene nyttiggjør seg nye ny tokologi og nye råstoffvarianter. Sammen med sine kunder, fyllere/pakkere, blir det kontinuerlig utviklet nye og bedre emballasjeløsninger. Handelen arbeider aktivt med sine produktleverandører for at emballasjeløsningene skal være effektive i logistikk kjeden både under transport og i butikkhyllene. Materialreturselskapene sørger for at brukt emballasje blir tatt hånd om og benyttet enten i materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Tilstøtende organisasjoner og selskaper i hele verdikjeden arbeider hver dag for at emballasjen skal få sin rettmessige oppmerksomhet og at den utformes slik at «den sparer mer enn den koster». Det er mange personer i tilnærmet alle deler av næringslivet som på en eller annen måte befatter seg med emballasje. Felles for disse er at de arbeider for at emballasjen skal være best mulig det produktet den skal beskytte. Til tross for det ser vi stadig eksempler på det vi kaller overemballering med den følge at det transporteres mye luft. Det er der ingen som ønsker og problemstillingen er ført høyt på dagsorden når leverandører og vareprodusenter møtes. Emballasje utgjør 7 8 % av bruttovekten av et produkt. Tall for 2012 viser at totalt emballasjebruk pr million kroner omsatt, er redusert til 93 % av nivået for 2005. Bruk av glass reduseres, mens de øvrige materialtypene er uendret. Ved materialgjenvinning av emballasje reduseres energibruken og det blir mindre utslipp av klimagasser. NOK-arbeidet i 2012 har gjennom seminarvirksomhet og innsamling av eksempler, vist større aktivitet enn tidligere. 5

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Paragraf 5:2 Emballasjekartongkjeden (likelydende for alle materialslag) skal samarbeide med de øvrige emballasjekjeder om emballasjeoptimering. Målsettingen er å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall. Aktørene i emballasjekartongkjeden skal motiveres til å innføre egenkontroll som sikrer at emballasjen er optimert, med basis i relevante standarder. Det skal utarbeides årlig rapport over emballasjekjedenes innsats og resultater av emballasjeoptimering og gis en oversikt over videre planer for emballasjeoptimering. Rapporten skal fokusere på tiltak, kompetanse/opplæring og informasjon samt utviklingen i mengde emballasje som oppstår i tonn og prosentvis endring fra foregående år. Emballasjekartongkjeden skal i samarbeid med de øvrige emballasjekjeder utvikle metoder for registrering av emballasjeutviklingen og der sammenhenger innen denne utviklingen kan kartlegges. Videre skal man spre informasjon om arbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at den enkelte aktør kan benytte opplysningene i sitt arbeid med emballasjeoptimering. Emballasje skal være i samsvar med minimumskravene i Europaparlamentsog rådsdirektiv 94/62/EF art 9. 6

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 1. Strategi og aktivitet i 2012 Hovedformålet med NOK, 5:2 i Statuttene, er å ivareta næringslivets ansvar og interesser i henhold til avtaler med myndighetene vedrørende emballasjeoptimering. NOK har en visjon: «Ved alle produktlanseringer skal emballasjen være optimert!» For å kunne nå dette, arbeides det etter noen hovedstrategier: NOK skal være et kompetanse- og informasjonssenter for optimering av emballasje. NOK skal være en kompetent og offensiv samarbeidspartner for myndighetene. (Paragraf 5:2) NOK skal initiere, koordinere og formidle informasjon om emballasjeoptimeringsarbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at aktørene kan gjennomføre emballasjeoptimering. NOK kan se tilbake på 15 års aktivitet og har representanter fra: Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Den norske emballasjeforening (DNE) Grønt Punkt Norge (GPN) NHO Mat og Drikke (NHO MD) Norske Bølgepappfabrikkers Forening (NBF) Norsk Drikkekartong Informasjon (NDI) Norsk Industri Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) NOK skal samle, bygge og formidle kunnskap gjennom forskning, analyser og utredninger. 7

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 1.1. Emballasjebruken i varehandelen 2012 Fra 1998 har NOK engasjert Østfoldforskning til årlig å gjennomføre prosjekter som dokumenterer emballasjeoptimering med mål å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall, jfr. 5,2 i avtalene mellom næringslivet og myndighetene. Dette arbeidet har i alle år vært organisert i to prosjekter «Handlekurv» og»emballasjeindikator». I det første dokumenters emballasjebruk i vekt for utvalgte dagligvarer hvor hver varegruppe er representert med tre markedsledende produkter og seks av de hurtigst voksende produkter. Gjennom «Emballasjeindikator» dokumenteres emballasjeutviklingen ved å vise bedriftenes emballasjebruk relatert til deres omsetning per million kroner. Utgangspunktet for prosjektene er en fra mikro til makro tilnærming med oppskallering fra produkt eller bedrift til emballasjesektoren totalt, veid i forhold til omsetning. Analysene er basert på økonomisk representativitet. Omsetning i varegruppene bestemmer hvor stor andel hver varegruppe har i analysen. I begge prosjektene måles materialbruken, fyllingsgraden, klimagassutslippene og effekten av endringer i emballasjesystemene. Prosjektet Handlekurven dokumenterer emballasjebruk for utvalgte dagligvarer. 15 varegrupper inngår. Hver varegruppe er representert med tre markedsledende produkter og de seks hurtigst voksende produkter. Prosjektet ble endret i 2011 både når det gjaldt utvalg av varegrupper og antall produkter i hver varegruppe. Grunnlaget for utvalget i Handlekurven i 2012 er det samme som i 2011. Prosjektet Emballasjeindikator viser emballasjeutviklingen for 22 ulike bedrifter ved å dokumentere emballasjebruk, relatert til dagens omsetning. Bedriftene omfatter produksjon av dagligvarer og maling/lakk og representerer til sammen 12 % av total emballasjebruk i Norge. 8

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Bedrift A Bedrift B Bedrift N Emballasjeindikator (22 bedrifter) - Emballasjevekt for en million kroner omsatt - Vekt av fiber, plast, glass og metall for en million kroner omsatt Produkt 1 og 2 Produkt 3 Produkt 4 Handlekurv (15 varegrupper) - Vekt emballasje ift produktets vekt - Vekt av fiber, plast, glass og metall for 1000 kg produkt Sammendrag av forskningsresultatene Emballasje utgjør 7 8 prosent av bruttovekten av et produkt, og plast utgjør den største delen av emballasjen i handlekurven. Materialregnskapet som tar utgangspunkt i oppfylling av emballasjens funksjon, viser at plast fortsetter å øke fra 2011. Hurtigvoksende produkter har høyest materialbruk, også av plast. Bruk av glass reduseres, mens de øvrige materialtypene er uendret. Metall er den materialtypen som er redusert mest i hele perioden. Materialgjenvinning av emballasje kan gi stor miljøgevinst. Når materialgjenvunnet emballasje brukes i produksjon av nye produkter i stedet for jomfruelige råvarer, reduseres energibruken og det blir mindre utslipp av klimagasser. Tall for 2012 viser at totalt emballasjebruk pr million kroner omsatt er redusert til 93 % av nivået for 2005. Materialbruken pr million kroner er omtrent den samme som i 2011, men for bruk av plast er det en liten økning. 9

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 1.2. Handlekurven 2012 Datagrunnlaget og varegruppene Utvalget av produktene som analyseres skal gi et bilde på den samlede populasjon av produktene. For 2011 ble utvalget av varegruppene endret for i størst mulig grad relatere Handlekurven til forbrukernes handlemønster. For 2012 er varegruppene de samme som i 2011. Utvelgelsen av produktene er gjort på bakgrunn av omsetning. Markedsledende produkter representerer de produktene som har høyest omsetning innen sin varegruppe. Hurtigst voksende produkter representerer de produktene som har hatt den største verdiøkning innen sin varegruppe. Varegruppene som inngår i Handlekurven : Frukt Ferske brød Faste hvitoster Juice Rent kjøtt, ferskt Dypfryst fisk Syltetøy og marmelade Pølser Øl Mineralvann med kullsyre Kjøttpålegg Ferdigretter Melk Grønnsaker Sjokolade kg emballasje pr 1000 kg produkt 600 500 400 300 200 Markedsleder Hurtigst voksende 100 0 Figur 1. Kg emballasje pr 1000 kg produkt vist for alle varegrupper for markedsledende og hurtigst voksende 10

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Emballasjematerialenes bidrag for hver varegruppe Det er gjennomført analyser av emballasjesystemene for alle varegruppene som er med i utvalget. Varegruppen syltetøy er den eneste varegruppen som har bruk av glass i årets handlekurv. Figur 1 viser emballasjebruk for alle de 15 varegruppene for både markedsledende og hurtigst voksende som inngår i Handlekurven i 2012. Figuren viser gjennomsnittlig emballasjebruk for hver varegruppe. Figur 2 viser emballasje pr kg emballasjematerialer pr 1000 kg produkt for alle varegrupper for markedsleder. For markedsleder er varegruppen syltetøy er den eneste varegruppen som har bruk av glass i årets handlekurv. Denne varegruppen har den høyeste bruken av emballasje. Emballasjebruken for grønnsaker er også høyt. Salat er det produktet blant grønnsakene som har høyest bruk av emballasje. Grunnen til dette skyldes at det er lav enhetsvekt for en pakke salat. Derfor blir det mye emballasje pr 1000 kg salat. Salat er for øvrig et skjørt produkt som trenger beskyttelsen som emballasjen gir. Tilsvarende gjelder for frukt. Her er det også produkter med lav enhetsvekt og som krever en beskyttende emballasje. Emballasjebruk for varegruppen hvitost er noe høyere for markedsleder. Dette skyldes at ett av de tre produktene for hvitost er revet ost som også gir mer emballasje i forhold til produktvekt. Bruken av plast fortsetter å øke Materialregnskapet tar utgangspunkt i oppfylling av emballasjens funksjon. Sammenlignet med 2011 er det kun mindre endringer i sammensetning av materialer. Endringene skyldes i hovedsak endring i omsetning. Bruken av plast fortsetter imidlertid å øke. kg emballasje pr 1000 kg produkt 300 250 200 150 100 50 Plast Bølgepapp Drikkekartong Tre Aluminium Emballasjekartong Glass Stål 0 Figur 2. Markedsleder - kg emballasjematerialer pr 1000 kg produkt for alle varegrupper 11

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Tabell 1 viser at plast er det emballasjematerialet som utgjør den største vektandelen av emballasjesystemet. Nesten alle varegruppene har plast i emballasjesystemet, men det er varegruppene mineralvann med kullsyre, kjøttpålegg, frukt, sjokolade og hvitost som har størst andel plast. Sammenlignet med tall for 2011 så øker bruken av plast. Nest etter plast er bølgepapp det emballasjematerialet som brukes mest, og dette er i hovedsak brukt som materiale i D-pak. Alle varegrupper som ikke bruker gjenbrukskasser i plast og metall bidrar til bruk av bølgepapp. Figur 3 viser samme materialfordeling som i tabell 1. I figuren oppgis kg emballasje per 1000 kg produkt. Emballasjematerialer Kg emballasje pr 1000 kg produkt Markedsleder Hurtigst voksende Plast 31 32 Bølgepapp 17 23 Drikkekartong 7 5 Tre 7 8 Aluminium 6 7 Emballasjekartong 5 6 Glass 2 5 Stål 0,3 0,4 Totalt 76 86 Tabell 1. Emballasjematerialer i prosent av total emballasjevekt kg emballasje pr 1000 kg produkt 100 90 80 70 60 50 40 30 20 Plast Bølgepapp Drikkekartong Tre Emballasjekartong Aluminium Glass Stål 10 0 Markedsleder Hurtigst voksende Figur 3. Emballasjematerialer i kg per 1000 kg produkt 12

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Fyllingsgraden måles indirekte ved å se på hvor mange paller som brukes til 1000 kg produkter. I materialsammenheng er dette i hovedsak tre. Over 90 % av pallene består av tre. En liten andel av pallene er plast. Antall paller for markedsleder er redusert, til tross for at den totale materialbruken er økt. Dette betyr at produktene i utvalget i 2012 har høyere fyllingsgrad. For hurtigst voksende er antall paller økt fra 2011. Dette følger økningen for de øvrige emballasjematerialene. Hurtigst voksende produkter har høyest materialbruk Figur 4 viser en sammenligning av total materialbruk for 2011 2012 for både markedsleder og hurtigst voksende. Både markedsleder og hurtigst voksende produkter har økt materialforbruk fra 2011 til 2012. Hurtigst voksende produkter har 12 % høyere materialbruk enn markedsleder. En del av de hurtigst voksende produkter er relativt nye produkter på markedet. kg materiale pr 1000 kg produkt 100 90 80 70 74 83 76 86 60 50 40 Markedsleder Hurtigst voksende 30 20 10 0 2011 2012 Figur 4. Total materialbruk for markedsleder og hurtigst voksende for 2011 og 2012 13

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo kg CO 2 ekv pr 1000 kg produkt 180 160 140 120 100 80 60 40 Plast Bølgepapp Drikkekartong Tre Emballasjekartong Aluminium Glass Stål 20 0 Markedsleder Hurtigst voksende Figur 5. Klimaregnskap (kg CO 2 ) for 2012 for markedsleder og hurtigst voksende. Klima- og energiregnskap For å måle emballasjeutviklingen og hvordan denne påvirker miljøet, er det viktig å fokusere på flere parametre og ikke kun måle redusert materialbruk. Derfor er det utarbeidet et klima- og energiregnskap for Handlekurven. Figur 5 viser en sammenligning av klimagassutslipp for markedsleder og hurtigst voksende. Forskjellene mellom markedsleder og hurtigst voksende avspeiler forskjeller i materialsammensetning. Det er også utarbeidet et energiregnskap for markedsleder og hurtigst voksende. Som for klimaregnskapet i figur 5, avspeiles forskjellene mellom markedsleder og hurtigst voksende av ulikheter i materialsammensetning. Hurtigst voksende har en større andel av aluminium og plast som begge gir høyere bidrag til klimagassutslippet enn de øvrige materialene. Plastgjenvinning reduserer klimagassutslippene Høy materialgjenvinning av emballasjeavfall av blant annet plast, gir positive miljøeffekter. Når plastavfall brukes til produksjon av nye plastprodukter, reduseres klimagassutslippene og energibruken sammenlignet med om produksjonen skulle skjedd med nye råvarer. For hver kilo plastemballasje som gjenvinnes reduseres CO 2 utslippene med 1,5-2,5 kg (avhengig av plasttype og energikilde. Kilde: Grønt Punkt). I 2012 gikk nærmere 63 000 tonn plastemballasje til materialgjenvinning. Beregninger viser at dette reduserte utslippene av klimagassene med nærmere 125 000 CO 2 -ekvivalenter. Dette gir reduserte klimagassutslipp, redusert energibruk og andre positive miljøeffekter. 14

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 1.3. Emballasjeindikator 2012 data på bedriftsnivå Emballasjeindikatorer dokumenterer emballasjeutviklingen på bedriftsnivå. Dette gjøres ved å relatere emballasjebruken til bedriftenes omsetning. Prosjektet Emballasjeindikator viser emballasjeutviklingen for 22 ulike bedrifter ved å dokumentere emballasjebruk relatert til dagens omsetning. Tabell 2 viser at bedriftenes emballasjebruk utgjør 12 % av total emballasjebruk i Norge. Hovedtrekket er at emballasjebruk per omsatt produkt totalt fortsatt viser en nedadgående trend fra 2005. Fra 2011 er det imidlertid en minimal økning i underkant av 1 prosent. Metall er den materialtypen som er redusert mest, mens plast har økt mest siden 2005. Reduksjonen av metall kan blant annet eksemplifiseres ved at nye malingstyper i større grad emballeres i plastemballasje. Tabell 2 viser også hvor representative de deltakende bedriftene er i forhold til hvor mye materiale som blir samlet inn. For drikkekartong er det en stor grad av representativitet. For bølgepapp er det derimot lav dekning siden det kun er en liten andel av tørrvarer som typisk distribueres i bølgepappesker (D-pak). Emballasjebruk utvalgte bedrifter/ tonn Emballasje totalt (nevner) Andel Plast 16 096 149 422 11 % Bølgepapp 14 631 227 301 6 % Drikkekartong 16 501 20 339 81 % Emballasjekartong 6 232 46 746 13 % Glass 7 298 65 737 11 % Metall 3 281 11 775 28 % Totalt 64 040 521 320 12 % Tabell 2. Emballasjebruk for utvalgte bedrifter i forhold til total mengde 15

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Tonn emballasje pr million kr omsatt 0,7 0,6 0,5 Drikke- kartong Plast Bølgepapp 0,4 0,3 0,2 Glass Emballasje- kartong 0,1 Metall 0,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 6. Utviklingen i bedrifters emballasjebruk i tonn emballasje pr mill kr omsatt (konsumprisjustert) Svak økning i materialbruken skyldes plast Nøkkeltallet for bedrifters emballasjebruk beregnes som tonn emballasje pr million kroner omsatt. Omsetningen er konsumprisjustert slik at nøkkeltallene blir sammenlignbare. Emballasjeindikatoren som er vist i figur 6 er basert på en totalomsetning hos de deltakende bedriftene på 27 milliarder kroner i 2005 og 36 milliarder kroner i 2012. Dette er de faktiske tallene (ikke konsumprisindeksjustert). Tabell 3 viser utviklingen av total emballasjebruk pr million kroner omsatt fra 2005 2012. Totalt emballasjebruk pr million kroner omsatt er redusert til 93 prosent av nivået for 2005. Materialbruken pr million kroner viser en liten økning fra 2011, og det er særlig plast som har økt. Det er en svak økning for emballasjekartong og bølgepapp, mens glass er redusert og metall er uendret. Siden 2005 er metall er den materialtypen som er redusert mest. Økningen i materialbruk kan forklares med at bedrifter som er med i beregningsgrunnlaget, har en liten økning i sin faktiske emballasjebruk i mengde for både plast og bølgepapp. Samtidig med denne økningen har konsumprisjustert omsetning har gått noe ned. I tillegg er det mindre endringer hos mange bedrifter som til sammen medfører denne økningen. Utviklingen i bedrifters klimagassutslipp følger materialbruken Figur 7 viser at totalt klimagassutslipp følger samme kurve som for materialbruk. Bedrifters klimagassutslipp for plast øker, og det er en svak økning for emballasjekartong og bølgepapp. Klimagassutslippene for glass og metall er redusert. 16

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti År Total materialbruk Materialbruk i prosent 2005 2,48 100 2006 2,43 98 2007 2,40 97 2008 2,35 95 2009 2,35 95 2010 2,36 95 2011 2,29 92 2012 2,30 93 Tabell 3. Endringen i tonn emballasje pr million kr omsatt og i prosent fra 2005 2012 Tonn CO 2 ekv. pr million kr omsatt 2,5 Plast 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Metall Bølgepapp Emballasjekartong Glass Drikkekartong Figur 7. Utviklingen i bedrifters klimagassutslipp i tonn CO 2 ekv. pr mill kr omsatt produkt. For plast er tallgrunnlaget (nevner)endret for 2012 i forhold til tidligere år. Dette skyldes en økning i husholdningsplast (For ytterligere informasjon, se Grønt Punkts rapportering til KLIF 1. april) 17

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 1.4. Seminarer/ Kommunikasjon For å kunne lykkes med optimeringsarbeidet og ikke minst å få fram et felles budskap om hva dette arbeidet dreier seg om, er det helt nødvendig å komme i kontakt med aktører i en samlet verdikjede og i hele landet. Dette for å utveksle og bygge kompetanse. 2012 ble det gjennomført regionale optimeringsseminarer hvor bedrifter i de ulike regionene bidro med faglige innlegg i tillegg til orienteringer optimeringsarbeidet fra DNE og GPN. Seminarene ble holdt i Trondheim, Ålesund, Bergen, Kristiansand og Stavanger. I alt 120 personer har deltatt og vi har gjennom disse arrangementene nådd fram til bedrifter og personer vi ellers har liten kontakt med. Det er lagt opp til å fortsette med slike seminarer i 2013. I slutten av august ble det for andre gang holdt et vellykket og meget godt besøkt seminar på DogA i Oslo med følgende overskrift: Innovasjon og Emballasjeoptimering. Seminaret var lagt opp etter samme lest som i 2011 og det var ca 90 personer til stede. Tilbakemeldingene fra deltakerne var entydig positive. Med erfaringer fra de to siste år tas det sikte på at dette seminaret skal bli et årlig arrangement hvor emballasjeoptimering blir belyst av nasjonale og internasjonale fagpersoner. NOK har egen hjemmeside og alt som skjer av arrangementer legges ut her. I tillegg ligger mye fagstoff lett tilgjengelig. Hjemmesidene til GPN og DNE har også mye stoff om emballasjeoptimering. Det arbeides for at alle som er representert i NOK komiteen bruker sine hjemmesider for å informere og orientere om emballasjeoptimering. 18

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 19

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 1.5. Løpende rapportering For å få en samlet oversikt over det optimeringsarbeidet som foregår i hele verdikjeden er vi avhengig av rapportering fra bedriftene. Erfaring tilsier at dette må gjøres så enkelt og meningsfylt at det blir sett på som en naturlig del av arbeidet for personell som arbeider med emballasjerelaterte spørsmål. For 2012 utarbeidet vi et enkelt skjema som ble sendt mange hundre av medlemmene i DNE og GPN. Dette har resultert i langt over hundre svar og samtlige som har svart er blitt oppringt. På den måten har vi fått en langt mere grundig kartlegging og beskrivelse av det optimeringsarbeidet som foregår og vi har kommet i kontakt med mange bedrifter som vi ellers har hatt liten kontakt med. Vi har på den måten fått fram mange enkelteksempler og kanskje det som er enda viktigere, hvordan det arbeides med emballasjeoptimering i de ulike ledd i verdikjeden. Slik har vi skaffet oss bedre innsikt for å kunne rette tilpassede aktiviteter mot næringslivet. 20

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 1.6. Standardisering og CEN-arbeid 2012 NOKs arbeid innenfor standarder og standardisering er i sin helhet kanalisert gjennom Standard Norge, (SN), som offisielt norsk medlem av den europeiske standardiserings organisasjonen CEN. Arbeidet startet også i år med møte i den norske speilkomiteen SN/K- 147. Møtet kom i sin helhet til å dreie seg om sakene som var annonsert for årsmøtet i CEN/TC 261, SC 4 og 5, 8/2 2012. Hovedsaken i årets plenumsmøte var arbeidet med en revisjon av de 6 emballasjestandardene, 13427 13432, relatert til arbeidet som foregår innenfor ISO-systemet, med korresponderende standarder. Konklusjon og anbefaling til videre framdrift vil bli gitt til årsmøtet i CEN/TC 261 neste år. I tillegg til denne hovedsaken ble det på årsmøtet også gitt utfyllende rapporter på den videre implementering av følgende nye standarder: CEN/TC 261/WG 1, «Management of hygiene in the production of packaging for foodstuffs» CEN/TC 261/ WG 2 Packaging Ease of opening, CEN/TC 261/SC5 Primary and transport packaging Det er også avholdt 2 møter i SN/K 127 med temaer fra miljøstandardene i så vel ISO som CEN-systemene. 21

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Optimeringsprisen 2011 Optimeringsprisen for 2011 ble tildelt Mills AS og ble utdelt på Emballasjedagene i nov. 2012. Om juryens arbeid og begrunnelse het det følgende: I alt 23 emballasjeløsninger fra 18 forskjellige bedrifter, alle presentert i NOK rapporten 2011, ble vurdert av juryen. Juryen vil bemerke at det arbeides godt og systematisk med emballasjeoptimering i hele verdikjeden, noe som blir synliggjort i mange sammenhenger. Når det er sagt, ønsker juryen en enda bredere innrapportering fra emballasjeprodusenter, emballasjebrukere og handelen med begrunnelse og dokumentasjon på hvordan dette arbeidet er lagt opp. Juryen vil denne gang ikke kåre en spesifikk emballasje som vinner. Imidlertid er det flere bedrifter som arbeider godt og over et bredt spekter av produkter, med til enhver tid å finne fram til en mer optimal emballasje. Juryen ønsker å gi hederlig omtale til Glomma Papp AS for deres genuine engasjement med å involvere seg sammen med sine kunder for å finne fram til optimale løsninger. Hederlig omtale får også Bama-Gruppen AS som gjør en imponerende innsats i å standardisere og optimere emballasjen med hundretalls av leverandører fra inn- og utland. Optimeringsprisen for 2011 går til et selskap som i mange år har satt emballasjeoptimering i system. Dette er blitt gjort ved at emballasjeprodusentene har deltatt i prosjektgruppene som har hatt representanter fra alle berørte avdelinger i selskapet. På den måten blir helhetstenkningen ivaretatt. Dette har resultert i nye emballasjeløsninger som har oppnådd internasjonale priser og ikke minst har selskapet oppnådd vekst i markedet etter at nye løsninger er blitt lansert. Selskapets representanter deltar aktivt i det vi ofte beskriver som emballasjedugnaden, og er meget villige til å dele sine erfaringer med andre gjennom foredrag og innlegg i ulike arrangementer. Optimeringsprisen for 2012 ble delt ut under Optimeringsseminaret i august 2012. 22

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 23

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Optimeringseksempler 2012 Små kartonger, store besparelser 2012 endret man spesifikasjonene for småkartonger til juice. Som barriere ble aluminium skiftet ut med EVOH, samtidig ble bruken av board redusert med 12-13%. 2,6 mill. ½ liters kartonger og 0,7 mill. ¼ liters kartonger benyttet de nye spesifikasjonene i 2012. Besparelsen i board tilsvarer ca. 8,7 tonn. 24

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Ny refill løsning Vår miljø-policy at all vår emballasje er miljøvennlig, og blir fylt opp 100 % helt opp til lokket. 1-literen er laget av PET, og det har et strølokk som gjør det velegnet som strøverktøy. Når boksen er tom fylles den opp fra uliker typer refill. -18 tonn En endring i produksjonen gjør at vekten på kannen reduseres med 15 gram pr enhet. Ved en årlig produksjon på 1,2 mill plastkanner, reduserer således plastforbruket med 18 tonn. 67% mer kaffe Overgang fra metallboks til pose. Pallutnyttelse: 67% mer kaffe pr. pall. Logistikk/transport: Metallboks; tom emballasje tar like stor plass pr. pall som ferdig vare. Krever stor lagerplass i forhold til pose / plastfolie. 25

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Firkantet løsning Delikat salater til storhusholdningsmarkedet pakkes nå direkte på pall i nye firkantede bøtter på 2,5 kg og 5 kg. 2,5 kg bøtten erstatter tidligere emballasjesystem som bestod av to 1,5 kg beger pakket i en eske. Transportbehovet er redusert med 32%, og 9,6 tonn bølgepapp frafaller årlig. For å sikre tilstrekkelig styrke er ny 2,5 bøtte kraftigere enn tidligere løsning, noe som medfører 5 tonn ekstra plast årlig. Sammen med bedre utnyttelse av pallens høyde medfører dette at transportbehovet reduseres med 33%. Totalt fjerner disse to løsningene 333 paller årlig fra norske veier. 6 servanter, 1 pakning Pakning for Intra servanter i Icon serien. Pakningen består av ytteremballasje og et stanset innlegg. Innlegget er tilpasset alle 6 typene og størrelsene i denne serien, slik har 6 ulike typer emballasje blitt unngått ved hjelp av denne optimerte løsningen. Optimert utnyttelse Endret palleutnyttelse for 1 kg, 1/2-kg og 1/4- kg brunost. For 1 kg brunost er pallehøyden økt med 2 ekstra lag. For 1/2-kg brunost er pallehøyden økt med 6 ekstra lag. For 1/4-kg brunost er pallemønster endret. Endringene har medført en reduksjon av ca. 4000 paller pr år. Dette gir frigjorte lagerplasser og et teoretisk redusert transportbehov med ca 66 trailere. 26

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Store besparelser på material- og limkostnader! Før; Innlegg til esker skåret, stanset, tilpasset og limt til det enkelte produkt. Nå: Innlegg hel plate med snitt som kunden selv tilpasser. NMC Norge AS Optimeringseksempler fra Smurfit Kappa Norpapp: Fra EPS-kasser til bølgepapp Tidligere fraktet man 48 EPS esker pr. pall og sendte til kunden. Med den nye løsningen i bølgepapp får man 320 esker pr. pall fra bølgepapp-produsent til kunden. Nytt trau med to ulike typer lokk Samme trau kan da brukes til ulike typer produkter. 100 % mer på pall Sykkelsete for barn Ny eske fra fører til at man får 100 % mer på hver pall. 27

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Löfbergs Lila Optimering av F-pak og D-pak i logistikk kjeden. Resulterte i 12 innsparte vogntog inn til Norge. Tyri Lys En systematisk gjennomgang av innpakkingen av alle typer lys medførte en stor besparelse i bruk av materialer. Icopal To nye strekkfilmmaskiner, standardisering av emballasje, samt plast og etiketter uten fortrykk, har ført til betydelige innbesparelser for bedriften. Coca-Cola Company PlantBottle flasken* er The Coca-Cola Company sitt første skritt mot fremtidens flaske. Fra oktober 2012 er Norge det eneste markedet i verden som bruker PlantBottle flaske på alle halvlitersprodukter som er produsert i landet. Halvlitersflaskene våre er nå produsert av opp til 22,5% plantebasert materiale og opp til 50% resirkulert plast. Fra mars 2013 vil også halvannenlitersflasken være PlantBottle flaske. Fordeler for miljøet PlantBottle flasken har flere miljømessige fordeler: Den er laget av delvis fornybare materialer, den reduserer CO2-utslipp og den støtter opp om resirkulering. 28

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Unil Systematisk arbeid med leverandørene med tilpasning av D-pak til pall for 17 varenr ga enn besparelse på ca 1650 paller som utgjør ca 17 %. Rørosmeieriet Sammen med sin emballasjeleverandører har meieriet hatt en total gjennomgang av sine D-pak løsninger noe som har medført betydelig bedre effektivitet og påfølgende besparelser. Meieriet har også optimert sin bruk av plastbøtter inn mot storhusholdningsmarkedet. Tine Snøfrisk Nyutviklet beger for Snøfrisk hvor alle sider av emballasjens funksjon er vurdert, har medført at hvert vogntog inneholder 27 000 flere begere. Moods of Norway Produktene produseres i stor grad i Asia. Det har vært gjennomført et stort arbeid i å få standarisert emballasjen fra fabrikkene og få den over i en kvalitet slik at emballasjen kan gjenbrukes i crossdokkingen. Dette arbeidet har så langt gitt store resultater og det rapporteres at det betydelig mer å hente. Døvigen Bedriften er forhandler av emballasje og gjenbruker 70 % av emballasjen de får inn varer i. Registrert miljøfyrtårn. 29

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 10x1 ltr melk Materialbesparelse: 7.920 m 2 Besparelse paller: 53 paller/år 6 beger rømme Materialbesparelse: 18.580 m 2 Besparelse paller: 61 paller/år Saftbaseposer Materialbesparelse: 3.650 m 2 Besparelse paller: 208 paller/år 6 beger Songraut/Skjørost Materialbesparelse: 3.650 m 2 Besparelse paller: 208 paller/år Bokemballasje Materialbesparelse: 20.416 m 2 Besparelse paller: Ikke beregnet. 30

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Palleplater, Grilstad Besparelse: Fra E-flute til F-flute, gir en reduksjon på 53 paller pr år. Reduserte transportkostnader, redusert CO 2 utslipp, redusert interntransport, færre pallhånd-teringer = lavere totalkostnader Display, Jordan tannbørster Besparelse: 6000 standard-display årlig, gir en besparelse fra 1000 til 500 palleplasser på lager, og en halvering, fra 18 til 9 stk. fulle semitrailere ved transport. I tillegg er kostnaden ca. 30% lavere stk. pris pr. display. Standard sortiment fra C til B-flute Besparelse: Redusert papirbruk, lager, logistikk og transport-kostnader og dermed også en økt miljøgevinst. Alle som bruker disse standardene vil oppleve en 25% volumreduksjon. Fuktbrett, fra plast til papp Besparelse: Volumreduksjon under transport/lagring på 90% pr. enhet. Paller spart pr.år: 143 stk. Reduserte transportkostnader, CO 2 utslipp, lager og færre pallhåndteringer gir lavere totalkostnader. Vinner av Scanstar 2012 Glomma Papp er tildelt de prestisjetunge prisen Scanstar 2012. Bakgrunnen er en ny type emballasje for fiskeindustrien som minimerer avfallsmengden og sørger for optimal kjøling av produktet. Det kjølende elementet i den nye pakkeløsningen er tørris, som ligger adskilt fra fisken med to lag bølgepapp. Tørrisen omdannes til gass under transport, og overfører kulda til produktet. Fisken holdes dermed kjølig uten at den fryser, og kartongen kan i sin tur resirkuleres. Emballasjen som både den nordiske og den internasjonale juryen hedret med pris, er utviklet for produktet Frøyas Sashimi Quality Salmon Loin. 31

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Vi både kildesorterer og gjenvinner mer emballasje Trenden fortsetter, og vi kan igjen slå fast at nordmenn stadig blir flinkere til å kildesortere. 2012-tallene viser en positiv fremgang. Av alle drikkekartonger på markedet blir nå 56 prosent av dem kildesortert og materialgjenvunnet. Av all plastemballasje blir 43 prosent materialgjenvunnet. Fraksjonene som inngår i bransjeavtalene for emballasje er: glass, metall, bølgepapp, emballasjekartong, drikkekartong og plastemballasje. Som det fremgår av tabell under har alle høy gjenvinningsgrad hvor så godt som all emballasjen nå enten blir materialgjenvunnet eller energiutnyttet. Kildesortering av plastemballasje fra husholdninger øker jevnlig, og i 2012 ble nær 29 300 tonn sendt videre til sortering. Av dette ble 80 prosent sendt videre til materialgjenvinning. Dette bringer Norge helt i Europa-toppen når det gjelder utsorteringsgrad. Grønt Punkt Norge AS drifter returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong. Av all plastemballasje på det norske markedet ble 42,7 prosent gjenvunnet til nye plastprodukter. Dette er 13 prosentpoeng over myndighetenes mål på 30 prosent. Også når det gjelder melk- og juicekartonger har gode vaner satt seg hos befolkningen. Her ble 56,3 prosent samlet inn og materialgjenvunnet til nye papirprodukter. For drikkekartong er målet så høyt som mulig, da denne har miljøavgift hvor hver returnerte kartong gir et avslag på avgiften. Materialgjenvinning av emballasjekartong ligger fremdeles litt under myndighetenes krav på 50 prosent. 32

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti KLIF rapportering for 2012 Materialfraksjon Tonn totalt Materialgjenvunnet Energiutnyttet Totalt gjenvunnet Glassemballasje 65 737 91,1 % 91,1 % Metallemballasje 11 795 67,4 % 67,4 % Bølgepapp 227 301 91 % 8 % 99 % Emballasjekartong 46 746 45,4 % 50,5 % 95,1 % Drikkekartong 20 399 56,3 % 35,8 % 92,1 % Plastemballasje 149 422 42,7 % 52,4 % 95,1 % 33

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Den norske emballasjeforening Den norske emballasjeforening (DNE) har eksistert i over 40 år og er en interesseforening for emballasje-produsenter/ leverandører, emballasjebrukere, varehandelen og andre interessenter. Foreningen har over 200 medlemsbedrifter. Med hele emballasjens verdikjede representert i nettverket jobber DNE med emballasje og emballeringsutfordringer det er naturlig å løse i fellesskap for medlemmene. Arbeidet med emballasjeoptimering har av den grunn vært en sentral bærebjelke i alt DNEs arbeid siden de fremforhandlede avtalene ble undertegnet første gang i 1995. Kompetanse Foruten emballasjeoptimering tilbyr foreningen ulike kompetansehevende tiltak og har samarbeid med Universitetet for miljø og Biovitenskap (UMB) innenfor høyskoleutdanning. Foruten seminarer og kurs driver foreningen også Emballasjeskolen som i over 40 år har vært et populært tilbud og som lar seg kombinere med full jobb. Over 400 personer har til sammen tatt denne skolen. Kommunikasjon En stor del av arbeidet i DNE handler om å skape møteplasser hvor medlemmer og andre sentrale aktører kan møtes for å diskutere felles problemstillinger, utveksle erfaringer og knytte nye kontakter. Dialog og samarbeid med aktører som befinner seg langs emballasjens verdikjede, både nasjonalt og internasjonalt er en viktig suksessfaktor for DNE. Forskning og innovasjon Gjennom sekretariatsarbeid i Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) arbeider foreningen for å redusere den samlede miljøbelastningen i hele emballeringskjeden. Konkrete aktiviteter er kompetansehevende tiltak, gjennom oppsøkende virksomhet og 34

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti informasjonsformidling. Gjennom forskning vises utviklingen av det arbeidet som NOK og næringslivet gjør, både gjennom Handlekurv og Indikatorprosjektene. NOK ved DNE deltar i styringsgruppen til ForMat for å bidra med emballasjefaglig kompetanse og dra nytte av de resultater og erfaringer som gjøres underveis. Emballasjeforsk er et organ for samarbeid og koordinering av emballasjeforskning i Norge og ble etablert i mai 1998. Forumet skal arbeide for å fremme forskning og utvikling innen emballasje og emballering, med hovedvekt på næringsmidler, ved å: Være drivkraft og kontaktpunkt for emballasjeforskning overfor Forskningsrådet og andre offentlige organer Ta initiativ til forskningsprosjekter av felles interesse for aktørene i emballeringskjeden Være en drivkraft i formidling av trender og forskningsresultater innen emballasje Fungere som rådgiver når det gjelder finansieringskilder for emballasjeforskning Emballasjeforsk er det eldste nettverket i BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarena - Forskningsrådet) og har cirka 30 medlemsbedrifter. Gjennom Emballasjeforsk deltar sekretariatet i flere forskningsprosjekter som bidragsyter i forhold til emballasjekompetanse og som en formidlingskanal av forskningsresultater med vårt omfattende nettverk av aktører innenfor emballasjens verdikjede. Standardisering og CEN-arbeid Foreningen er representert i Standard Norges Representantskap og deltar også på vegne av NOK i arbeidet med EU direktiv 94/62 og dertil hørende standarder 13427-13432. 35

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo www.stand.no Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje Standardiseringsutvalget for Norsk dagligvarebransje skal utarbeide og overvåke nødvendige løsninger og tiltak som bidrar til effektivisering, rasjonalisering og optimalisering av varestrømmen, samt å sørge for at disse blir satt ut i livet. Dette gjelder alle forhold som berører vareflytens logistikk. STAND representerer handelen gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og industrien gjennom Dagligvareleverandørenes Forening (DLF). STAND har utviklet en egen standard for utforming og optimalisering av forbruker-, detaljist- og transportemballasje, STAND009, med en egen veileder og sjekkliste for ledere i alle ledd av verdikjeden. Standarden gir mange spennende muligheter for de som følger dens råd ved utforming og design av nye produkter, og justering av eksisterende. Den beskriver de viktigste leddene i verdikjeden og hvilke hensyn man må ta for å sikre mest mulig optimale løsninger på varelinje og produktnivå. STAND009 legges til grunn i alle leverandøravtaler i dagligvarebransjen og er et av de mest effektive virkemidlene for å styrke optimeringsarbeidet i denne bransjen. 36

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 37

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo LOOP er en stiftelse opprettet av returselskapene i 2000. LOOP arbeider prosjektbasert og prosjektene er finansiert gjennom bidrag fra returselskapene, kommuner og interkommunale avfallsselskaper, miljøvernmyndighetene, Avfall Norge og annen offentlig og privat virksomhet. Miljøverndepartementet via KLIF bidrar med årlig grunnstøtte. LOOP har fire sentrale mål for sin virksomhet: LOOP skal bidra til å øke kunnskap og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. LOOP skal være en troverdig leverandør av effektive verktøy og faktabasert informasjon om kildesortering og gjenvinning. LOOP Miljøskole skal være en positiv, etterrettelig og foretrukket leverandør av undervisningsmateriell om kildesortering og gjenvinning. Sortere.no skal være en felles, nasjonal kommunikasjonsplattform for kildesortering og gjenvinning. LOOPs strategi har blitt fornyet i 2012. Hele dokumentet finne på loop.no. 38

rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 39

Næringslivets emballasjeoptimeringkomité - www.emballasjeoptimering.no