Læreplan i butikkslaktarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Like dokumenter
Læreplan i sjømathandlarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Butikkslakter Råvarer og produksjon

Programområde for matfag - Læreplan i felles programfag Vg2

LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter

Læreplan i sjømatproduksjon Vg3 / opplæring i bedrift

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i sjømatproduksjon Tilhører:...

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i trebåtbyggerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i rørleggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i institusjonskokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i servitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i tømrerfaget Tilhører:...

Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i kokkfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Det er svakheter ved en eller flere deler av planleggingen. HMS er ivaretatt. Planleggingen er mangelfull og uklar.

Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i bedrift

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i bakerfaget Tilhører:...

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

VURDERING ASFALT FAGET Utlegging og produksjon

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i konditorfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i kokkfag Tilhører:...

VURDERINGSSKJEMA FOR TØMRERFAGET

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ASFALTFAGET.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i rørleggerfaget Tilhører:...

Vurderingskriterier i BUNADTILVIRKERFAGET

Læreplan i hestefaget Vg3 / opplæring i bedrift

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i reiselivsfaget Tilhører:...

Programområde for studieførebuande Vg3 innan naturbruk - Læreplan i felles programfag naturforvaltning

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

TEORIKURS TREBÅT- BYGGERFAGET

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i veg- og anleggsfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen

Vurderingskriterier i pølsemakerfaget for kandidat:

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL VEG- OG ANLEGGSFAGET.

Vurderingskriterier servitørfaget

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i kjøttskjærerfaget Tilhører:...

Vurderingskriterier i Rørleggerfaget for kandidat: Område Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:...

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Programområde for børsemakar - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL TØMRERFAGET.

Læreplan i slakterfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i chassispåbyggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Individuell lærekandidatplan

VURDERINGSKRITERIER I SJØMATHANDLERFAGET

Vurderingskriterier i kjøttskjærerfaget for kandidat:

Vurderingskriteriar for TØMRARFAGET

Egenvurdering Realkompetanse

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i dataelektronikerfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen

VURDERING KOMPETANSEMÅL SKJEMA B Institusjonskokkfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Fagprøve i Elektroreperatørfaget

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL DATAELEKTRONIKERFAGET.

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift

PRAKSISATTEST / VURDERING AV PRAKSIS I SERVITØRFAGET

VURDERINGSKRITERIER I INDUSTRIELL MATPRODUKSJON

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Vurderingskriterier i reiselivsfaget

Kokkfaget Råvarer og produksjon

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL BUNADSTILVERKARFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Restaurant og matfag, Vg1

MFG2003 Bransje, fag og miljø

Fagkode:RMIKO3 Eksamensmodell: Praktisk fagprøve Organisering av forberedelse til eksamen. Varighet inntil 4 Timer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL RØRLEGGERFAGET.

Institusjonskokkfaget Råvarer og produksjon

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Logg Servitørfaget. Namn Fødselsdato Bedrift. Drikke, mat og servering. Planlegge. Gjennomføre. Vurdere. Beherskar oppgåva

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Svenneprøve. Butikkslakterfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:...

Råvarer og produksjon Alle kompetansemålene skal dokumenteres (skriftlig) minst en gang i løpet av læretiden

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i salgsfaget Tilhører:...

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Transkript:

Læreplan i butikkslaktarfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjelder fra 01.08.2008 http://www.udir.no/kl06/but3-01

Formål Butikkslaktarfaget skal leggje grunnlag for yrkesutøving innan tilskjering og stykking, produksjon og sal av kjøtt, kjøttprodukt og ulike ferdigretter. Butikkslaktarfaget skal ta vare på norsk og samisk matkultur, samtidig som faget skal utvikle seg i tråd med nye internasjonale trendar. Opplæringa skal medverke til at daglegvarebransjen og slaktarforretningane kan gi rettleiing om råvarer og tilverking. Opplæringa skal også leggje vekt på etiske krav og kvalitetskrav, økonomi, verdiskaping, råvareutnytting og svinn. Vidare skal opplæringa leggje grunnlag for trygg mat og god hygiene ved produksjon av mat. All matproduksjon skal ha eit kvalitetsstyringssystem basert på fareanalyse og kritiske kontrollpunkt. Opplæringa skal også medverke til eit medvite og profesjonelt forhold til service, samarbeid, kommunikasjon og likestilling. Opplæringa skal leggje til rette for varierte arbeidsoppgåver som krev kreativitet og løysingsorientering. Vidare skal opplæringa leggje vekt på utviklinga i butikkslaktarfaget og endringar knytt til rutinar i bedrifta. Fullført og bestått opplæring fører fram til sveinebrev. Yrkestittel er butikkslaktar. Struktur Butikkslaktarfaget består av fire hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over hovudområda: Årssteg Vg3 / opplæring i bedrift Hovudområde Råvarer og produksjon Mat og meny Sal og kundebehandling Bransje, bedrift og miljø Hovedområder Råvarer og produksjon Hovudområdet handlar om varemottak og oppbevaring av råvarer og ferdigvarer, stykking og tilskjering av kjøtt, produksjon av farsar og deigar, panne- og gryteferdige retter, ferdigmat og delikatesser. Det inngår også å justere reseptar og kalkulere produkt, i tillegg til personleg hygiene og næringsmiddelhygiene. Vidare inngår pakking og emballering før varene blir ekspederte. Hovudområdet handlar om det å setje saman og tilpasse menyar, rådgiving til kunden om kjøtt som råvare og bruk av kjøtt og kjøttprodukt. I tillegg omfattar hovudområdet bruk av ost, sjømat, frukt og grønt som høyrer med til rettene. Hovudområdet omfattar også utvikling av måltidsløysingar og catering som tek omsyn til både lokale tradisjonar og nye trendar. Side 2 av 5

Sal og kundebehandling Hovudområdet handlar om samspelet med kunden for å sikre ei god matoppleving. Hovudområdet omfattar også eksponering og vareplassering for å skape seljande miljø, aktivitetar knytte til sesongar og kampanjar, prismerking og arbeid med plakatar. Bransje, bedrift og miljø Hovudområdet handlar om kva plass bedrifta har i samfunnet, og rammevilkår og forretningsidé for bransjen. Det omfattar også helse, miljø og tryggleik. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I butikkslaktarfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg i butikkslaktarfaget inneber å kommunisere med medarbeidarar, vareleverandørar og kundar. I tillegg inngår loggføring og dokumentasjon og det å gi og ta imot informasjon. Å kunne lese i butikkslaktarfaget inneber å forstå kvalitetsstyringssystem, reseptar og rettleiingar som finst i bedrifta, halde seg orientert om nye trendar, lese menyar og følgje med i relevant faglitteratur og annan informasjon. Det inneber også å forstå relevant regelverk, bruke manualar og arbeidsplanar og ta imot bestillingar. Å kunne rekne i butikkslaktarfaget inneber å vurdere innkjøp, varelager og sal, bruke erfaringstal, tolke og tilpasse mengder i reseptar og menyar, gjere kostnadsoverslag og kalkulere prisar. Å kunne bruke digitale verktøy i butikkslaktarfaget inneber å innhente, handsame og lagre informasjon knytt til reseptar, menyar og omsetning, og å bruke digitale verktøy til fagleg utvikling og i kommunikasjon med kundar og leverandørar. Kompetansemål Etter Vg3 Råvarer og produksjon planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere arbeid med tilskjering og stykking, produksjon og sal av kjøtt, kjøttprodukt og ulike ferdigretter praktisere god personleg hygiene og produksjons- og næringsmiddelhygiene i samsvar med gjeldande regelverk og kvalitetsstyringssystem bruke og utføre enkelt vedlikehald av maskiner og handverktøy gjennomføre varemottak og kontrollere at temperatur og kvalitet samsvarer med gjeldande regelverk og retningslinjer lagre råvarer, ferdigvarer, tørrvarer og emballasje i samsvar med gjeldande regelverk og retningslinjer gjere greie for anatomi, struktur og bruksområde for kjøtt Side 3 av 5

partere og finstykke stykkingsdelar, utføre anatomisk utbeining og skjere til kjøtt for sal velje ut, vurdere kvaliteten på og bestemme bruksområde for ulike stykkingsdelar, biffar, filetar og produksjonskjøtt produsere farsar og deigar lage panne- og gryteferdige retter, ferdigmat og delikatesser justere reseptar, rekne ut prisar og vurdere økonomien ved eigenproduksjon velje emballasje og pakkemetode og merkje produkta etter gjeldande regelverk utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp setje saman menyar og sunne og tidsriktige måltid med utgangspunkt i vareutvalet i butikken gi råd om bruk og tillaging av råvarer ut frå lokal mattradisjon, kulturell påverknad og nye trendar gjere greie for opphavet til og samansetjinga av råvarer tilpasse menyar og mengder til dei behova kunden har lage spesialkost etter dei behova kunden har velje ut råvarer og anna som høyrer med, og produsere og leggje opp kalde og varme anretningar Sal og kundebehandling utføre profesjonell service og kundebehandling rettleie kunden i val av kjøtt, kjøttprodukt og råvarer som høyrer til, ut frå dei behova kunden har eksponere råvarer og ferdigvarer gjere greie for innhaldet i relevant nasjonale og internasjonalt regelverk om dei rettane og pliktene forbrukarane har, under dette reglar om klagerett gjere greie for forbrukarkrav til produktmerking og matvaretryggleik og gjeldande regelverk om dette gjere greie for korleis ulike sesongar påverkar tilgangen på råstoff og etterspørselen etter ulike produkt gjere bruk av kampanjeplanar, felles aktivitetar og informasjonsmateriell lage handskrivne og digitale plakatar med prisopplysning, tips og råd og i samband med kampanjar rettleie kundar som treng spesialkost gjere greie for aktuelle allergiske reaksjonar på kjøttprodukt Bransje, bedrift og miljø beskrive arbeidsområde, organisering og informasjonskanalar i kjøttbransjen gjere greie for opphav, organisering og utvikling av bedrifta bruke digitale verktøy i produksjon og omsetjing av varer følgje gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik følgje kvalitetsstyringssystema i bedrifta drøfte etiske verdiar og normer knytte til matproduksjon og arbeid i faget drøfte kva ansvar butikkslaktaren har for å verne om miljøet, og gjere greie for korleis dette kan gjennomførast i praksis ta hand om organisk avfall etter gjeldande regelverk Side 4 av 5

Vurdering Vg3butikkslaktarfaget Føresegner for sluttvurdering: Hovudområde Råvarer og produksjon Ordning Sal og kundebehandling Alle skal opp til sveineprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på to vyrkedagar. Bransje, bedrift og miljø Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova. Side 5 av 5