Det er svakheter ved en eller flere deler av planleggingen. HMS er ivaretatt. Planleggingen er mangelfull og uklar.

Transkript

1 Vurderingskriterier i Strikkefaget faget for kandidat: Område Bestått meget godt Bestått Ikke bestått PLANLEGGING Velge produkt til aktuell målgruppe. Lage en skriftlig framdriftspan som forklarer idé, arbeidsprosess og tidsbruk. Valg av materiale og utstyr, samt framstillingsmetode. HMS Planleggingen er godt gjennomtenkt og strukturert. Det er gjort gode valg av materiale og utstyr. HMS er godt ivaretatt. Det er svært god sammenheng mellom idé, produkt og målgruppe. Det er svakheter ved en eller flere deler av planleggingen. HMS er ivaretatt. Planleggingen er mangelfull og uklar. GJENNOMFØRING Tilrettelegge prosessen fra idé til ferdig produkt. Helhet i form, farge og kvalitet i forhold til målgruppa. Beregne materialmengde, og pris. Både prosess og ferdig produkt viser god helhet i form, farge og kvalitet i forhold til målgruppa. Beregninger i forhold til materialmengde og pris er tilfredsstillende. Det er svakheter ved en eller flere deler av arbeidsprosessen. Det er svakheter ved det ferdige produktet. Både arbeidsprosessen og det ferdige produktet er svært mangelfullt. VURDERING AV EGET ARBEID Prøven gjennomføres etter oppsatt plan. Avvik skal dokumenteres muntlig. Kunne vise evne til faglig refleksjon. Egenvurderingen viser god innsikt i faget og god evne til å kommunisere dette muntlig. Svært god evne til faglig refleksjon Det er svakheter ved gjennomføringen av planen. Svakheter ved evne til faglig refleksjon. Det er store mangler ved gjennomføringer av prøven. Faglig refleksjon er svært mangelfull. DOKUMENTASJON AV EGET ARBEID Dokumentere prosessen skriftlig og visuelt med aktuelle beregninger. Kunne markedsføre egne produkt for en kundegruppe. Kandidaten har vist god evne til systematisk dokumentasjon av både planlegging og gjennomføringsdel. Alt arbeid har svært god kvalitet og er i tråd med oppgaveteksten. Dokumentasjonen er stort sett bra men med noen svakheter. Noe avvik fra oppgaveteksten. Dokumentasjonen er svært mangelfull.

2 Avsluttende vurdering i -faget for kandidat: Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Sted Dato Kommentar fra prøvenemnd til protokollførsel: PLANLEGGING GJENNOMFØRING EGENVURDERING DOKUMENTASJON TOTALVURDERING Underskrift prøvenemndsleder Underskrift prøvenemndsmedlem Vedlegg bilder som dokumentasjon hvis nødvendig

3 Læreplankode: STR3-01 Læreplan i strikkefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 26. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjeld frå

4 Føremål Strikkefaget skal medverke til å føre vidare kulturarv og tradisjonar frå husflid og husflidsnæring. Strikkehandverkaren lagar klede, stoff, interiørtekstilar og utsmykking som einskildmodellar og i mindre seriar. I strikkefaget blir det brukt både manuelle teknikkar og reiskapar og moderne teknologi. Strikkefaget skal medverke til å dekkje behova for strikka tekstilar og klede og handverkstenester i samfunnet. Opplæringa skal medverke til praktisk produksjon av strikka plagg og tekstilar. Opplæringa skal vidare medverke til utvikling av handverksferdigheiter, bruk av verktøy, maskiner og teknikkar og gi innsikt i bruk av ulike materiale i strikkefaget. Opplæringa skal også stimulere til arbeid med trendar og motar, tradisjonar og historie, knytt til eigen produksjon. Opplæringa skal vidare medverke til design- og produktutvikling i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Fullført og bestått opplæring fører fram til sveinebrev. Yrkestittel er strikkehandverkar. Struktur Strikkefaget er samansett av to hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over hovudområda: Årssteg Hovudområde Vg3 / opplæring i bedrift Produksjon Produktutvikling Hovudområder Produksjon Hovudområdet omfattar strikking av klede og tekstilar med vekt på utvikling av nye strikkeprodukt. Det omfattar praktisk arbeid med ulike materiale, teknikkar, verktøy og maskiner. Utvikling og bruk av mønster, tilpassing og montering av strikkeprodukt høyrer også med. Hovudområdet omfattar også forhold mellom marknad, produksjon og design av strikka produkt og tenester. Hovudområdet omfattar i tillegg motar og trendar, historie og utvikling i strikkefaget. Presentasjon og dokumentasjon av eige arbeid, bruk av digitale verktøy og helse, miljø og tryggleik inngår òg i hovudområdet. Produktutvikling Hovudområdet omfattar bruk av skisser, teikningar, mønster, bilete, material- og teknikkprøver, oppskrifter og annan visuell dokumentasjon i praktisk arbeid med design og produktutvikling. Oppbygging, eigenskapar og bruksområde for ulike tekstilmateriale er ein del av hovudområdet. Hovudområdet omfattar også bruk av trendar, motar og tradisjonar i kombinasjon med eigne idear og erfaringar. Kvalitetsvurdering, kostnadsoverslag, kundebehandling og marknadsføring inngår i hovudområdet.

5 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I strikkefaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i strikkefaget inneber å bruke fagspråk i kommunikasjon med kundar og samarbeidspartnarar om klede, tekstilar og strikketenester og om design, arbeidsprosessar, materiale og teknikkar. Å kunne lese i strikkefaget inneber å forstå og bruke oppskrifter, faglitteratur og annan informasjon. Å kunne rekne i strikkefaget inneber å konstruere mønster, utarbeide oppskrifter, rekne ut masketettleik, mønsterrapport og krymping. Det inneber dessutan å gi overslag over garnmengd, vekt, styrke, storleik, tidsbruk og pris. Å kunne bruke digitale verktøy i strikkefaget inneber å hente og spreie informasjon og byggje opp eige fagleg nettverk. Det inneber òg å eksperimentere med form, farge og komposisjon, produktutvikling og produksjon. Vidare inneber det å dokumentere eigne handverksprodukt og tenester. Kompetansemål Etter Vg3 Produksjon Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne ta mål og bruke mønster og oppskrifter i strikkefaget bruke ulike teknikkar, verktøy og materiale i produksjon av ulike strikka produkt strikke og montere funksjonelle og dekorative detaljar på klede og andre tekstilprodukt planleggje og utføre strikking manuelt og maskinelt tilpasse klesplagg og tekstilar i samråd med kundar vurdere heilskap, balanse og snitt i strikka produkt montere, presse og forme strikka plagg og tekstilar gjere overslag over material- og tidsbruk og pris på eigne produkt og tenester bruke fagspråk i kommunikasjon med kundar og samarbeidspartnarar bruke digitale verktøy og annan teknologi i strikkefaget halde ved like utstyr, verktøy og maskiner presentere, dokumentere og vurdere eige arbeid i strikkefaget gjere greie for og følgje gjeldande regelverk for tekstilproduksjon gjere greie for og følgje gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik i eige arbeid Produktutvikling Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne utvikle idear til produkt og tenester i strikkefaget

6 utarbeide skisser, teikningar, arbeidsteikningar, mønster og oppskrifter beskrive oppbygning, eigenskapar og bruksområde for ulike materiale og vurdere kor eigna dei er for ulike strikkeprodukt eksperimentere med, beskrive og vurdere snitt, form, farge og materiale på ulike strikka produkt eksperimentere med, beskrive og vurdere mønstring, tekstur og struktur på ulike strikka produkt analysere, kopiere og rekonstruere ulike strikkeprodukt gjere greie for historie og særpreg, motar og trendar i strikkefaget og bruke dette i eige arbeid rettleie kundar og gi råd om materiale, fargar, snitt og mønster marknadsføre eigne produkt og tenester i strikkefaget Vurdering Vg3 strikkefaget Føresegner for sluttvurdering: Hovudområde Ordning Produksjon Produktutvikling Alle skal opp til sveineprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på åtte vyrkedagar. Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.