Til norsklærere i videregående skole

Til norsklærere i videregående skole Lilleord trilogien er et omfattende litterært verk, som spenner over et helt menneskeliv, fra Lillelord er 14 år til han dør 45 år gammel. Verket består av tre deler, og ble i sin tid utgitt separat som en trilogi. Når et så omfattende verk iscenesettes må naturlig nok noe velges vekk, og valg må taes i forhold til hvilke deler av historien man ønsker å fokusere på. Oppsettingen blir da et nytt som formidler historien om Lillelord på sin spesielle måte. Mange av dere har nok lest Lillelord, og vil kunne kjenne igjen og leve med i det som skjer på scenen med den bakgrunnen. De fleste ungdommer i dag kjenner ikke bøkene med mindre de har blitt lest som pensum i skolen. Dette undervisningsopplegget tar sikte på å gjøre forestillingen og fortellingen mer tilgjengelig for aldersgruppen 16 18 år. Mitt fokus i dette arbeidet har vært å jobbe med det som ungdommer kan kjenne seg igjen i, som handler om kjernen i Lillelordtrilogiens mange motiver; nemlig identitetsdannelse, løsrivelse og den grunnleggende utvikling av moral og livsverdi hos den enkelte. Dette er store og ofte uhåndterlige tema i et klasserom, derfor har jeg valgt å la elevene få mulighet til å jobbe på et metaforisk plan, gjennom dramatiske og poetiske innfallsvinkler. På denne måten håper jeg å nå elevene der de selv er, samtidig som de blir utfordret til å reflektere over hvor de selv står og hva de ønsker å være i sine egne liv. Innledningsvis gir jeg en kort omtale av trilogien, dretter følger det praktiske opplegget med alle tekster som benyttes (se vedlegg 1 4). Opplegget tar ca 2 skoletimer og er ment som et forarbeid til teaterbesøk. Noen av oppgavene vil stå markert som ekstramateriell, og til slutt forslag til etterarbeid. Som vedlegg finner dere en innføring i Johan Borgens forfatterskap, skrevet av dramaturg Mari Moen på DNS. Lykke til! Hilsen teaterpedagog ved DNS - Silje Birgtte Folkedal

Om Lillelord trilogien Lillelord-trilogien regnes ofte som Johan Borgens hovedverk og et av de viktigste romanverkene i nyere norsk litteratur. Selv sier Borgen dette om tema som kan passe på romanens hovedperson Wilfred Sagen: Stedet er noe alle mennesker har, et gjemmested i mennesket hvor vi finner det innerste og mest ekte av vår personlighet. Hvordan finne dette stedet? Man kommer ikke dit ved bevisst ønske, men ved ufrivillig erindring. Barndommen er den periode i vårt liv hvor jeget splittes. Som små forstiller vi oss ikke, slik at personligheten er intakt. Vi har ikke begynt å spille et utall roller. Et voksent jeg kan ha mistet sin kjerne ut fra all fremmedgjøring du utsettes for og normer og regler du må følge. Stedet er et tilfluktsrom. Jeg er en klovn med minst fem masker. Jeg kunne beta deg med fire av dem, den femte ville du avsky... Lillelord trilogien er gjennomsyret av identitetstvil, og handler om en smertefull og forgjeves søken etter nettopp identitet etter et liv, der man ikke må spille roller. Wilfred Sagens dobbeltliv er helt sikkert en reaksjon på miljøets press og forventninger, men han er ikke først og fremst et psykologisk kasus, men mer prototypen på et fremmedgjort nåtidsmenneske som desperat søker tilbake til barndommens uskyldstilstand og autentisitet, til tiden før splittelsen og forstillelsen. Han er et moderne dobbeltmenneske; en vandrer på leting etter noe udefinerbart han aldri vil finne. Kritikk av familien Allerede på utgivelsesdagen i 1955 roste Aftenpostens anmelder Borgen for hans skarpe skildring av familien og hans psykologiske blikk for dobbeltheten i Lillelords forhold til moren og til omgivelsene. Disse uutalte konfliktene mellom individuelle ønsker og kollektive forventninger, og familien som et sted for de kanskje aller tetteste brytninger mellom mennesker, er ikke mindre aktuelle temaer i dag. Borgen vokste som sagt opp i en velstående vestkantfamilie i Oslo. Dette miljøet skildret han i sitt mest kjente verk; Lillelord. Trebindsserien består av bøkene Lillelord, De mørke kilder og Vi

har ham nå. Hovedpersonen er Wilfred Sagen. Vi følger ham fra 1914 og fram til 1945. Under krigen blir han nazist, og han begår selvmord like før krigen er slutt. Wilfred sliter hele livet med å finne ut av hva som er hans egentlige jeg, og hva som er roller han må spille for å passe inn. Wilfred Sagen, eller Lillelord, er en ikke helt sympatisk karakter. Han er beregnende og manipulerende, og samtidig følsom og søkende og et menneske som strever med sine omgivelser. Den første boken blir brukt i undervisning først og fremst fordi den er lesverdig og spennende for ungdom i brytning. Lillelord er en ung gutt som bryter grensene for nettopp å finne grensene. Mange kjenner seg nok igjen i Lillelord, men ikke nødvendigvis på grunn av rampestrekene. Bokens tidløse verdi ligger vel helst i Lillelords borgerlige side. Han er et velstandsbarn det stilles forventninger til, og på et tidspunkt må han selv avgjøre om foreldrenes forventninger rimer med hans egne ønsker. Selv om Lillelords far er død, er han likevel godt synlig i boken i form av freudianske symboler. Dagens kjendiseri og mediapress gjør det neppe mindre komplisert å skille mellom drøm og realiserbare muligheter, og Lillelords jakt på sitt kontrollerende jeg er fortsatt en aktuell problemstilling for unge lesere. Kilder: Folkedal, Kåre: Veier til verket: Om Lillelord av Johan Borgen, ad Notam 1997 www.kloken.no: Norsk litteratur: Hist og hint: Johan Borgen www.nrk.no/kultur/ Borgen Sætre, Odd og Ådlandsvik, Ragna: Gjennom Språket; grunnbok i Norsk, Samlaget 1997

UNDERVISNINGSOPPLEGG LILLELORD Utstyr: Et glassegg (eller en snøkule) med julemotiv og snø, et fiskegarn ca 3x3 meter, Rollekort (for nærmere beskrivelse se punkt 6 i opplegget), et brev i en konvolutt, oppklipte replikker til punkt 8, gruppeoppgaver til etterarbeid, Arbeidet kan foregå i et klasserom uten pulter med stoler i en sirkel langs veggene. 1. Glassegget: Begynn med å samle klassen i en ring på gulvet. Gi en assosiasjon til snøkulen selv først, send deretter glassegget rundt. Alle kan gi en assosiasjon når de holder egget. Hva får det dere til å tenke på? Mens egget sendes rundt kan de si et ord, eller en setning som de assosierer med når de ser det. Her er det helt åpent. 2. Sannhet og løgn en meningsprøving Organiser klassen over på en side av klasserommet. De som er enig i utsagnene blir stående på den siden av rommet. De som er uenige, flytter seg over på andre siden av rommet. De som ikke vet hva de mener, setter seg ned på gulvet. Etter hvert kan læreren stoppe og spørre enkelt elever om hvorfor de er enig / uenig Generelle holdningsspørsmål: - Ærlighet varer lengst - Foreldre har for mange hemmeligheter for barna sine - Barn har for mange hemmeligheter for foreldrene sine - Folk flest lyver for de som står en nærmest, enten det er venner eller familie - Det er vanlig å lyve om hva du gjør utenfor skoletiden til familie eller andre autoritetspersoner - Det ideelle er å fortelle andre sannheten - En som lever på en livsløgn er, eller vil bli ulykkelig - Det er bedre å prøve alt som ung, ennå bli bitter som gammel - Det er for mange urealistiske forventninger til unge mennesker i dag. - De tyngste kravene er de jeg stiller meg selv 3. En fiktiv klasseroms situasjon / rollespill: Læreren innleder arbeidet med følgende forklaring: Dere skal nå tenke dere at dere er unge mennesker av velstående familier i Norge. Dere går på en privat skole i Bergen. Det er den mest prestigetunge privatskolen i landet, det koster 500 000 å gå der. Tenk på hva det vil si å være over gjennomsnittlig velstående i dag? Dere har antakelig en merittliste og status på høyt nivå. Du må gjerne velge å være en person som er langt fra deg selv i virkeligheten. Det er særlig en ting som du er ganske god til, og som du snart skal fortelle en

annen i rommet om. Men først: Tenk gjennom dette: Hva forventer foreldrene dine at du skal gjøre videre med livet ditt? Deretter får elevene beskjed om i stillhet å ta hver sin stol, og sette den der i rommet som den enkeltes nye fiktive karakter sitter i sitt klasserom. Læreren setter ut en ekstra stol et sted, som blir stående tom. Etter denne flyttingen, får elevene i rolle fortelle sidemannen det de er spesielt gode til, mens læreren gjør seg klar til å spille rollen som lærer Wollwarts; en myndig, men rettferdig lærer. (Kan være både mann eller kvinne) Wollfarts tar nå ordet og gir uttrykk for å være klassens lærer. Hvis det hjelper deg, kan du bruke en bok, et par briller eller noe annet som indikerer status overfor klassen. Snakk tydelig og litt annerledes enn du pleier, og marker på den måten at du spiller en annen enn den læreren de er vant til å se deg som. For eksempel kan du si Ja, alle sammen i klasse 3g alm. da hadde det vært fint om dere alle kunne vende ansiktene hit over. Jeg har noe alvorlig å ta opp med dere. Brevet Du tar frem et brev som ligger pent sammenbrettet i en konvolutt. (Vedlegg 1) Dette fant vaktmesteren på trappen utenfor skolen her i går kveld.forklarer at navnene er klusset over, så du kan ikke se hvem det er til. Du leser. Etter brevet: Som dere vet så er undertegnede meg og klassen det gjelder, dere - men jeg kjenner altså overhode ikke til verken innholdet i dette brevet, eller noen dette kunne gjelde. Som dere sikkert forstår er dette en alvorlig forfalskning, som jeg og rektor må ta opp i det øverste lærerråd. Er det sånn at det er en av dere som har skrevet dette? Nesten til deg selv: «Hva er det vedkommende vil oppnå eller skjule undrer jeg? Jeg må gå å snakke med rektor igjen, kan ikke dere diskutere dere imellom hvordan dere vil håndtere dette i klassen så lenge?» Konfrontasjon i klassen: Læreren går ut. Kommer så budsende inn igjen etter ett minutt, helt ute av seg. I hånden har hun dagens avis, som hun har brettet ut på en side under nyheter. Jeg kom inn til rektor for å diskutere det intrufne og dette er hva han slang i fanget på meg! Det har vært et overfall nede i byen. Politiet har vært her og...en ung mann som ranet en "seven eleven", Leser overskrift: «Innbrudd med døden til følge!» slo ned innehaveren og siden en politimann som dukket opp på stedet og stakk av.. Sent i går kveld døde denne innehaveren av skadene han pådro seg, som for øvrig var en svart mann» Sint og frustrert fortsetter læreren: «Hvem kan gjøre noe sånt? Hvorfor? Kan dere svare meg på det? Ja jeg vet det er høres helt absurd ut men gjerningsmannen er går etter all annsynlighet i denne klassen!.et vitne så nemlig det hele, og de fant en sykkel like ved hvor en matteprøve fra vår klasse i går lå sammenbrettet på setet bak.. vitnet identifiserte han. Vedkommende er ikke på skolen i dag»

Om du blir avbrutt av innspill fra klassen underveis er det bare positivt og du integrerer innspill og dialog i spillet ditt.. Brudd og diskusjon Læreren bryter fiksjonen her. Lar elevene sette seg ned i en ring igjen, gjerne med stoler. Forteller at akkurat dette kunne vært en sak fra avisen i Bergen i dag. Hvordan kan sånne ting plutselig skje tror dere? Hva skal til for at en person gjør noe slikt? I lys av senere tids artikler i Bergens Tidende med fokus på blind vold er dette noe som angår oss. Har dere diskutert dette i klassen? Har dere noen synspunkter på det? Etter en stund forteller du at denne hendelsen i spillet hvis vi bytter ut den sorte "seven eleven" innehaveren med en jødisk tobakksforhandler er hentet fra Johan Borgens roman Lillelord. Der hovedpersonen Wilfred / Lillelord begår denne forbrytelsen tidlig i første boken. Han er 14 år når dette skjer. Han blir imidlertid aldri tatt, og lever videre med dette og andre forbrytelser. Jeg skal fortelle dere mer om Lillelord etter hvert. Det egentlige brevet. Først vil jeg lese et annet brev for dere. Fru Susanna Sagen. Jeg føler meg forpliktet til å skrive til dem angående Deres sønn Wilfred. Hans oppførsel vekker min dype bekymring i senere tid. Som både De og jeg er oppmerksom på later Deres sønns evner intet tilbake å ønske. I det fleste henseender overgår han langt sine kamerater i modenhet. Han er da også ett eller endog to år eldre enn de fleste av dem.! Men det er tilfelle da deres sønn atskiller seg så sterkt fra sine medelever, at hans adferd faller utenfor vårt erfaringsområde. Det er som om elevens situasjon på en skole ikke riktig vil gå opp for ham. Akkurat i dag inntraff en av disse situasjoner som på en pinlig måte stiller ham utenfor elevkretsen. Det ville sikkert være det beste om Wilfred skal overfor Dem redegjøre for det inntrufne. Denne situasjonen er endog ikke et isolert tilfelle. Den virker snarere som en skjult opposisjon mot den nødvendige disiplin eller kanskje mot skolen som sådan. Jeg vil derfor, i det jeg ber Dem tilgi denne henvendelse, be Dem så innstendig som mulig å ta stilling til de oppståtte vanskeligheter. Intet ville glede meg mer enn om en samtale mellom Dem og Deres sønn kunne i standbringe en bedring i Wilfreds skoleforhold.!!!! Med utmerket høy aktelse Deres Signe Wolwarts Dette brevet skrev altså denne læreren egentlig til Wilfreds mor. Wilfred fikk tak i brevet før moren, og byttet det ut med det dere fikk lest opp under spillet nå nettopp. Siden tar Wilfred selv pennen fatt og svarer på brevet med dette:

Fr. Signe Wollwarts Jeg har med bekymring lest Deres brev angående min sønn Wilfred.! Jeg kan forsikre Dem at jeg ikke vil sky noen møye i forsøket på å tilveiebringe den forandring i hans holdning overfor skolen, som De er så elskverdig å foreslå.! Jeg tør inntil videre foreslå at De ikke nevner vår brevveksling overfor min sønn eller noen annen. Vennlig hilsen Deres Susanna Sagen 4. Å være fanget i Garnet Du lar historien hvile litt der, mens du ber elevene samle seg i en sirkel nede på gulvet. Et stort fiskegarn brettes ut over gulvet. I tillegg har du noen rollekort klar. Før vi begynner - tar dere en runde der dere snakker om garnet som symbol: hva kan det symbolisere eller være et bilde på? La elevene komme med mest mulig selv, og hvis samtalen stopper opp kan du bidra med innspill om garnet som fanger individet, seg selv eller andre, når alle forventer noe av deg hva skal du da gjøre hvordan skal du komme deg utav garnet? Elevenes refleksjoner kan om du ønsker det skrives opp på tavlen i stikkord, slik at de blir stående som en visualisering av diskusjonen deres, og tydeliggjør deres meninger. Wilfred føler at alt vikles inn i dette tette garnet i løpet av livet. Og at maskene blir tettere og tettere. Vi skal se litt nærmere på de personene som er med på å forme han, vikle han inn og forandre han i løpet av hans livslinje fra 14 års alderen til han dør 45 år. Garnet kan nå enten legges litt til side, eller henges opp på veggen med stifter hvis det er mulig. I 5. Fotoalbum: Rollekortene (vedlegg 2) deles ut i grupper på 4 stk. Deltakerne i gruppen får i oppgave å lage et bilde av den personen de får utdelt. Tre har hver sin rolle, mens den fjerde på gruppen fungerer som instruktør for de andre. De former hver person i en fryst posisjon som de tror vil være typisk for denne personen. På kortene står navnet, en kort karakteristikk og forklaring på deres relasjon til Wilfred. Alle gruppene får noen minutter til å øve, gjøre bildene klar. De gruppene som ikke har fått utdelt rollekort på Wilfred, må tenke seg hvor figurene står i forhold til han i bildet de lager. Når alle er klare stiller en og en gruppe seg opp for an resten av klassen. Under visningen forklarer læreren at vi tenker oss at dette er fotoalbumet til Wilfred som vi ser gjennom: hvordan er det han ser på de andre? Wilfred karakteren blir formet først, og blir stående hele tiden men byttes ut dersom det er flere grupper som har fått utdelt hans rollekort. En og en person går inn og stiller seg opp, og når alle er klare leser instruktøren på gruppen opp rollekortet.

Så kan læreren spørre: er det noe dere vil forandre i dette bildet? Enkle forandringer i blikk, holdning osv. Som kan tydeliggjøre eller spissformulere en konflikt, relasjon osv? Dette kan hjelpe elevene til å bli bevisst på hva de små forskjellene sier om relasjoner, status og historien til Wilfred. Hvis noen har spørsmål om personene og relasjonen til Wilfred kan læreren fortelle det han/hun vet ut fra Synopsisen (Vedlegg 3). 6. Hva Wilfred og de andre sa: 1 Replikkene (vedlegg 4) klippes opp og deles ut slik at det er en til hver elev. Elevene leser først gjennom teksten sin før vi begynner å jobbe med den: Alle får beskjed om å gå ut på gulvet og finne en plass for seg selv. Begynn med å si replikken noen ganger høyt til deg selv. La elevene så prøve ut å si replikken på ulik måte; gå noen skritt og si den igjen; skjer det noe med teksten når du går eller stopper? De kan så velge om de vil gå, stå eller sitte ned på gulvet så lenge de sier replikken sin. Etterhvert kan lærer instruere at de skal si replikken med forskjellig intensjon, og nå kan de også henvende seg til hverandre når de møter noen i rommet. Som en hyggelig nyhet Som en pinlig sannhet Som et testamente! Som en undring/ et spørsmål til deg selv Som en triumf Som en forbrytelse! Som en løgn! Som en meningsløshet! Som en kjærlighetserklæring Som en overraskelse Som et nederlag Stopp opp etter å ha prøvet noen av disse og la elevene igjen undersøke teksten: Hva betyr denne teksten tror du? Hva slags person sier dette? Evt. Hvis det er tekst OM Wilfred. Hva slags person snakkes det om? La elevene dele sine tanker i en felles diskusjon, ved at lærern trekker ut enkelte eksempler. Til slutt finner alle hver sin plass i rommet, og elevene får improvisere med sine tekstbiter, ved at en og en sier sin tekst etter hverandre, og alle lytter til hverandre slik at alle får høre. 1 Det kan være at dere ikke får tid til denne delen, og da er det helt greit å avslutte med fotoalbumet.

9. Arbeid med dialoger 2 (Vedlegg 4, Dialog 1 4) Dialog 1: Akt 1, scene 4: Ikke Lillelord mer: Lillelord og mor Dialog 2: Akt 1, scene 6 b: Mer om Far. Lillelord og mor. Dialog 3: Akt 2, scene 14 B: Litt som å drukne: Wilfred og Miriam Dialog 4: Akt 2, scene 14 B annet utdrag: Litt som å drukne: Wilfred og Lillelord De fire dialogene deles ut i grupper på fire, det vil si at flere grupper får samme dialogen. Gruppen bestemmer seg for to som skal spille selve teksten, og to som skal stå bak spillerne og si underteksten til rollene; det vil si hva de tror karakterene egentlig mener. Spørsmål til gruppene kan være: hva slags relasjon er det mellom de to i scenen? Hvor vil dere at scenen skal finne sted? 2 Denne oppgaven kan også sløyfes, hvis dere ikke har mye tid. Det er imidlertid alltis fint for elevene å kunne gjenkjenne sine scener når de ser stykket, så det anbefales å bruke noen minutter på denne oppgaven. Eventuelt kan scenene spilles i klassen etter de har sett forestillingen.

ETTERARBEID 1. Etterarbeid som forberedes før teaterbesøket: Tema fra boka leveres ut i grupper på 4 før teaterbesøket. Flere grupper kan få samme oppgave. Dette symbolet beskriver et sentralt motiv og tema i Lillelordhistorien.: garnet glassegget faren barnet Symboler: a) Garnet: Slik var det å ville et menneske vel: fange det, til det sto og sprellet i garnet du sitter i garnet du og, akkurat som oss Hva mener Wilfred med å bli fanget i dette garnet? Hvordan blir han selv fanget? b) Glassegget: Et hemmelig sted, Og inni egget er det et lite hus i en skog Der er det godt å være Snu på det, så snør det.. Vil vi treffe oss selv noen gang? Vil vi komme til det stedet? Hva betyr glassegget for Wilfred? Hva symboliserer det? Når dukker glassegget opp? c) Faren: På hvilken måte snakkes det om faren i stykket? Hva slags bilde har Wilfred av sin far? Hvordan påvirker det Wilfred at faren tok selvmord? d) Barn: Et barn dukker opp i ulike deler av historien, og preger Wilfred. På hvilken måte? Når dukker det barn opp? Les oppgaven i gruppen. Diskuter hva dette kan bety, bruken av symboler. Når dere ser forestillingen, kan dere se etter hvordan dette motivet, temaet behandles underveis. Når er det mest tilstede? Kommer det igjen flere ganger? Hvordan preger det Wilfreds liv? Hvordan blir motivet brukt i teateroppsettingen? La elevene møtes i grupper dagen etter, og skrive ned noen notater på dette. Felles framlegging i klassen. 2. Holdningsspørsmål knyttet opp til Lillelord: Vi avslutter som vi begynte. I stede for å bruke de ferdig oppsatte meningene her, så kan du la elevene få skrive ned en setning hver som påstår noe om Lillelord, og deretter gjøre den samme øvelsen basert på deres egne tanker. - Han er lykkelig - Han prøver å gjøre alle til lags - Han er ambisiøs - Han er en typisk ungdom i opprør mot autoriteter - Han synes ikke det er galt å lyve - Han er utspekulert - Han gjør alt dette gale i mangel av kjærlighet - Han spiller gjennom hele livet

- Han stoler ikke på seg selv eller andre - Han stoler bare på seg selv - Han er glad i livet

Vedlegg 1 BREV 1: Fru. Det gleder meg å se hvor utrolig bra deres sønn i min klasse 12 b håndterer de fleste fag på skole nå, matte så vel som norsk og språk generelt. Vi ser stort potensiale i ham og håperr familien gjør likeså. Disse linjer bare for å meddele Dem at deres sønn. gjør ypperlige fremskritt. Undertegnet Deres Signe Wolkwarts

Vedlegg 2 ROLLEKORT Karakterer: Wilfred (en ung og høflig mann, med mørke ukjente sider) Onkel René (broren til faren. Likner faren. Kunstner. Dyrker Wilfred) Susanna (moren til Wilfred. Naiv og beskyttende. Skuffet over livet.) Tante Kristine (Søsteren til morern. Fristerinnen. Wilfreds første begjær) Lily (hushjelpen. Livserfaren. Ærlig.) Celine (en lettlivet kjæreste av Wilfred fra nattklubb-perioden) Miriam (Wilfreds eneste ordentlige kjæreste. God. Ordentlig og ambisiøs. Elsker Wilfred) Tante Charlotte (gift med Onkel Renè. Litt usikker. Syk) Onkel Martin (broren til moren. Praktisk realist.bekymret for Lillelord)

Fru Frisaksen (Wilfreds bilde på idealkvinne som er seg selv i ett og alt. Har hatt et forhold til faren: moren til Wilfreds halvbror Birger) Birger (Wilfreds halvbror som han aldri har møtt. Truer Wilfreds ensomhet) Adele (reflektert, livserfaren, flørtende, utagerende prostituert) Moritz (tysk offiser og nær venn av Wilfred) Jøden Tante Valborg (gift med Onkel Martin. Opptatt av Wilfred) (et uskyldig offer, eier av tobakksforretning, fettter av Miriam) Haagen (en levemann. Kunstner og en slags kamerat av Wilfred) Egon ( hallik, spill-vert, kjæreste med Lily) Forfatteren Kitty (en eldre, skikkelig herre, Wilfreds husvert) (driver nattklubben. livserfaren) Faren (en galant, begavet mann med skjulte mørke sider )

Vedlegg 3 SYNOPSIS Lillelord(1955) er fortellingen om Wilfred, en rikt begavet, men spaltet og holdningsløs gutt. Han vokser opp med sin mor i en borgerlig familie på 20-tallet. Hans far er død, etter å ha tatt selvmord når Wilfred var liten. Wilfred lengter etter faren sin og dette blir et viktig hindring i hans liv. Han er omringet av søte og velmenende men nokså dullete tanter og onkler som bruker Lillelord som de kaller ham, som nikkedukke og maskot til underholdning for familien. Onkel Renè er broren til faren, og ganske lik faren i sine talenter men på en mindre fatal måte. Onkel Renè arrangerer musikkaftener som er Lillelords høydepunkter i oppveksten. Han er gift med tante Charlotte en litt usikker dame, som aldri fikk barn selv og som nok innerst inne skulle ønske Wilfred var hennes egen. Onkel Martin er familiens eneste realist, med bena godt plantet på bakken. Han er den eneste av familiemedlemmene som bekymrer seg over Wilfreds utvikling gjennom livet. Han er broren til moren og de to står hverandre ganske nært. Tante Valborg er gift med onkel Martin. Tante Kristine er enke etter morens avdøde bror, og ganske tidlig kommer det fram at hun hadde et forhold til faren til Wilfred. Hun er Lillelords våte guttedrøm, og ganske tidlig i sine ungdomsår utvikler de et spesielt og spent forhold, som resulterer i Wilfreds seksuelle debut. Wilfred føler seg fanget i et garn av forventninger i sitt beskyttede liv og motreagerer ved å leve et dobbeltliv, der han opererer som beryktet gjengleder på Oslos østkant. Han gjør innbrudd i en tobakksbutikk, og slår ned den jødiske innehaveren som siden dør av skadene. Han er pyroman og slår ned en politimann. Han skriver falsk brev mellom moren og frøken. Han blir aldri egentlig tatt, moren lever i sin egen verden og den eneste som fatter mistanke er hushjelpen Lily. Han mistrives og samtidig besnæres av sin hang til å gjøre urett og skader seg selv både fysisk og psykisk. Fru Frisaksen er en venn av familien som bor ute på landet, Wilfred oppsøker henne flere ganger og får etter hvert vite at hun har en sønn som heter Birger, som viser seg å være Wilfreds halvbror. Wilfred får glassegget som faren eide av Fru Frisaksen og føler seg nærmere knyttet sin far enn tidligere. Hans voksende kjærlighetsliv bærer preg av dette ustadige og rotløse, lysten til å utforske er sterkere enn moralen. Hans første kjæreste er Miriam en jødisk fiolinistinne som han går sammen med på konservatoriet. På et senere tidspunkt kommer det fram at jøden som døde var Miriams fetter. Hun er uansett Wilfreds første og eneste store kjærlighet. Men Wilfred føler seg stadig mer fanget, og sviktet av Tante Kristine som flytter til utlandet. Wilfred stjeler piller hos moren og reiser til Fru Frisaksen hvor han finner henne død, tar en overdose men blir funnet og reddet fra å drukne. Etter dette blir Wilfred stum, og han reiser til Wien og får hjelp av Dr. Freud. Årene går, Wilfred blir voksen og tilbringer mye tid på en nattklubb på Oslos østkant. Han gjemmer seg i sin egen by, fordi politiet er etter han. Han innleder et forhold til Celine, som siden blir gravid og aborterer. På nattklubben blir han blant annet kjent med innehaversken Kitty som minner Wilfred om fru Frisaksen. En mann som heter Haagen dukker opp, en kunstner som viser seg å være han som reddet Wilfred fra drukningen. Hushjelpen Lily er også der, sammen med sin kjæreste halliken Egon. På et tidspunkt blir det politirazzia på nattklubben og Wilfred

stikker av med medlemskartoteket, pengebeholdningen og et lite barn som er etterlatt der. Wilfred innlosjerer hos en forfatter sammen med det lille barnet. Haagen dukker opp og forteller at politiet har funnet noen malerier etter razziaen som Wilfred har malt. Siden maler Haagen bildene ferdig og melder seg til politiet. Som en gjentjeneste begynner Wilfred å male for Haagen i hans navn. Han tar på seg å hjelpe forfatteren med å oversette noen bøker i tillegg til at han selv skriver flere bøker og maler bilder. Det blir kjent at Wilfred har tatt medlemskortene og han blir slått ned av Egon og noen andre. Wilfred oppsøker Miriam i Paris, og de tilbringer mye tid der. Her lever de i et slags parforhold men gifter seg aldri. Mens han er der nede, går han på tivoli og redder en liten jente fra en ulykke, som ender med at han selv mister hånden sin. Han bryter med Miriam og reiser hjem. Han søker dekning hos sin tyske venn Moritz, som er nazist. 2. verdenskrig er på hell. Moritz er kanskje Wilfreds nærmeste venn, og han er kjæreste med Wilfreds eks Celine. Under en flukt på grensen til Sverige hjelpes noen jøder over grensen blant annet Miriam, og Wilfred hjelper i hemmelighet til. Han spiller på begge lag, og blir forfulgt både av motstandsfolk og nazister. Han går i dekning hos Lily og Egon en periode, før han igjen oppsøker Moritz. Det ligger i luften at dette møtet blir skjebnesvangert mellom de to vennene, og det ender med at Moritz skyter seg selv ved en feiltakelse. Krigen er slutt og en siste gang møter Wilfred Miriam, som han elsker, men som han ber om å gå. Wilfred føler farens nærvær og slektskap i at de har levd nesten identiske liv, og Wilfred føler seg forrådt av sin far og hans selvmord. Han skyter seg selv, samtidig som man hører noen kommer løpende opp trappen: Vi har ham nå.

Vedlegg 4 REPLIKKER Jeg kjenner uroen ved alt som kan komme. Som om noe søtt gjennom ryggen og opp langs bena. Noe jeg ikke kan unnvære. Det skulle flamme opp en eller annen stor glede. Det var det jeg trengte. Jeg ville høre ilden knitre og se flammene bringe liv i alt omkring. Alt skulle leve. Jeg ville se det. Alt sammen. Det var som en stor flamme inne i meg. Elskverdig. Lydig og enda egentlig uten å innordne meg. Noe nesten brutalt inne i et mønster av forfinelse. Dere skaper omkring gutten en atmosfære av uvirkelighet, av behagssyke, for saken er jo at alle elsker ham, alle finner ham inntagende og begavet, men hver og en av oss.. vi liker ham utifra sine egne spesielle forutsetninger, aldri et øyeblikk fra h a n s. Hvor er han? Hvem er han? Og kanskje enda mer: hva blir han skikket til? Se og vite. Det er gode ord å holde rede på. Se med noe annet enn øynene. Vite mer enn det man bare er sikker på. Jeg lette etter å bli noe, bli noen. Men jeg har stort sett bare prestert kunst for andres regning.

Mine drømmer om utfoldelse og suksess de ble veltet av utvalgte tilfeldigheter, småfusk jeg trodde det gikk an å ta beinveier Jeg vet ikke om jeg har elsket meg selv og bare meg selv så høyt, at det ikke blir plass for fellesskap Hva godt kommer det va forrakt? Ny forrakt Jeg er ikke i noen situasjon. Jeg er uten status. Maskene i garnet er for tette. Jeg kunne jo ha sagt dem allting som det var. Men jeg lukket meg inne i et glassegg. Det går så godt. Foruroligende godt. Det må være noe galt med den skolen. Saken er at jeg er ganske begavet. Vi er en begavet familie. Jeg er som en del av et mønster som kan fortsette i evigheten. Jeg var stum overfor mine nærmeste. Jeg ble stum av dem. De gjorde meg stum.

Det er så mange veier i verden. Men hva så? Man velger ikke en vei, det kommer en vei, så er man der. De var rett bak meg. Det var da jeg hoppet. Ut i sjøen og kloakken. Noen mennesker er til for å herske. En gang stod jeg i en jernbane tunnel mens toget tordnet forbi og jeg hadde til hensikt å! Nå er jeg i en tunnel igjen, eller i en hule, fanget, som i et garn Jeg leter etter å bli noe, noen

Vedlegg 5: Dialoger Dialog 1 Scene 4: ikke Lillelord mer (Wilfred inn med sigar.moren ser at han har klippet seg) MOREN: Men Herregud. Ja, mor, jeg gjorde det selv, det vil si jeg lot barber Reinskou gjøre det. Synes du ikke det er pent? MOREN Du ligner din far, der du står.det var som om han stod der Gjør jeg virkelig? Gjør jeg det? ( hun nikker) Er det sant? Ligner jeg? MOREN Ta det nå litt med ro Jo, det er pent. Nydelig. Lily sa jeg så ut som en rompe. MOREN Nydelig når du først har gjort det Mor,hvorfor er du bedrøvet? Du som har vært heldig i alt? MOREN Heldig i alt? Hva mener du? Hvem var det som nettopp uttrykte seg slik?... Kristine ja, Naturligvis..( for seg selv) Hun er et foruroligende fenomen. Foruroligende? MOREN Nei jeg mener bare hun ble jo enke så tidlig. Min stakkars svake og forfinede lillebror, det var ikke så lett for ham Neida jeg.. Kristine er dyktig hun,uansett..

Jeg synes ikke du skal si slikt om tante Kristine. MOREN Nei gutten min, ikke hør på meg, kanskje jeg er litt bedrøvet På grunn av håret? Du vet vi hadde jo snakket om det, mor, at en dag måtte jeg se å bli kvitt de krøllene.han spurte om jeg skulle ha med håret hjem, barbereren. MOREN Fikk du det da? Nei men mor da, hva skulle vi med det håret?. MOREN( ikke overbevisende) Jeg synes du kler det riktig godt, gutten min. ( skuffet) Jeg er jo ikke noe barn lenger.

Dialog 2 Akt 2 scene 12 B: Forventninger Hvorfor gjorde han det? MOREN Hva mener du? Far. Hvorfor gjorde han det? MOREN..Jeg vet ikke. Han kunne ikke leve uten hemmeligheter. Han kunne kanskje ikke leve m e d dem heller. Det ene kjedet ham vel i lengden og det andre. Og det andre? MOREN Det kunne han vel ikke bære. Du mener han var svak? MOREN Ja svak. Eller sterk. Jeg vet ikke. Han var sterk. Mor,løftet han meg i armene? Prøv om du kan huske det, mor,om han løftet meg i armene,en gang MOREN Du var jo bare tre år ( hun går) Tre og et halvt. Over en avgrunn et sted... nei,nei, jeg husker det ikke, men jeg husker at jeg har husket det. Han slapp meg.. Jeg fallt. (Bl.out.Musikk opp og ut.)

Dialog 3 Akt 2, scene 14 B: LITT SOM Å DRUKNE. MIRIAM Bretagne var vakkert. Hadde det ikke vært for.hvordan vet man siden,at man visste det før? Alltid. MIRIAM Straks efter visste jeg det. Jeg tar meg en dukkert fra bryggen, sa du. Jeg så hodet ditt, som en mørk prikk. Du svømte, du fløy. Du visste da at tidevannet gikk ut? MIRIAM Men du visste det ikke? Jeg merket det for sent. MIRIAM Herregud som jeg løp.jeg løp. Jeg viftet med den tomme badekåpen din. De skjønte det. De tenkte det samme som deg. MIRIAM Vi løp, for å nå odden i vest. Havet var blankt og ubarmhjertig, uten slutt det var langgrunt, men så gikk det bratt utfor, der så jeg deg du hørte oss vel ikke, men du så oss? (han rister på hodet) Vi bakset mot strømmen, tre tilfeldige kvinner, hun som gikk med posten og hun som kjørte tang, vi dro og skubbet og skjøv, den blytunge kroppen din. ( han snur seg vekk,urolig, gir henne et tegn, som om hun skal være stille) Er det kommet noe pengebrev? MIRIAM Ja. Seks av bildene din er solgt på utstillingen hjemme. Efter de glimrende kritikker Og boken din,den er visst rost opp i skyene (hun står opp) Der ute i strømmen, var du redd, virkelig redd?

Jo, jeg var redd. MIRIAM For døden? For å miste deg. Ja kanskje det er det samme. For døden MIRIAM Jeg mener for s e l v e døden. Hvorfor vil du vite det? Det var så.. vått. MIRIAM ( river av ham teppet) Men hva tenkte du? Jeg må vite det. Det er som om kreftene der ute har et fastere tak i deg enn det jeg kan få, om jeg holder deg aldri så fast.

Dialog 4 Akt 2 Scene 14 MIRIAM ( etter en pause) Jeg må vite hva du var r e d d e s t for? Jeg tror jeg var mest redd for å dø lykkelig. MIRIAM Måtte det ikke være best å dø mens man var lykkelig? Du sier mens man var? Du regner med at MIRIAM Nei, du henger deg opp i ord. Du lar meg gi ord til de tanker du selv Har du aldri lagt merke til hvor evig langt det er mellom tanker og ord? MIRIAM At ordene ikke dekker? Tvert imot. Jeg mener ikke at ordene ikke dekker. Det er derfor de er så farlige. tanker,dem har man for seg selv. MIRIAM Så enkelt er det? Så enkelt. MIRIAM( etter en pause) Du tar feil. Jeg vil dø lykkelig. I denne stund om det så skal være..nei, jeg vil leve, lykkelig eller ulykkelig, jeg vil leve her og nå og alltid, leve leve.(lysskift)

Vedlegg 5 JOHAN BORGEN - en innføring Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne, hva man skal ta med, og hva man skal velge ut, når man skal fortelle noe om Johan Borgen og hans verk. Han var en sammensatt og fascinerende kunstnerpersonlighet med mange ulike stemmer og utrykksmåter. Han gjorde så mange forskjellige ting, og markerte seg på så ulike arenaer; men det var med LILLELORD triologien Johan Borgen oppnådde kultstatus som forfatter, ikke bare i Norge, men også i de andre skandinaviske landene; og romanen ble etter hvert oversatt til et dusin språk. Som romanforfatter befant han seg etter hvert med bøkene han skrev etter LILLELORD i tettsjiktet i nordisk litteratur, og etter Tarjei Vesaas regnes han å være den andre store fornyeren av norsk prosadiktning etter 1945, det vil si at han beveget seg bort fra den realistiske tradisjonen til en mer eksperimentell symbolsk litteratur både i form og i innhold, noe som jo også Lillelordtriologien vitner om. Den utvikler seg fra en i all hovedsak realistisk fremstillingsmåte i første bind til en mer moderne og eksperimenterende skrivemåte, særlig i siste boken: VI HAR HAM NÅ. De første tingene Borgen skrev var inspirert av Hamsun og holdt innenfor en psykologisk realisme, men i 50 årene sprengte han disse rammene og hentet impulser fra den store modernisttradisjonen i europeisk prosadikting. Den mest merkbare innflytelsen har nok Franz Kafka hatt på ham, og hans beskrivelser av mennesket som vandrer rundt i en absurd og fremmed verden, men også store prosafornyerne som James Joyce og spesielt Virginia Woolf og hennes teknikk for bevissthetsgjengivelse har inspirert Borgen, og ganske sikkert var nok også det modernistiske abstrakte maleriet en inspirasjonskilde, Kandinsky og Klee for å nevne noen. Johan Borgen ble født i det gamle Kristiania i borgerskapet i 1902, og vokste opp i et miljø, der man sikkert kan dra mange veksler til romanfiguren Lillelords oppvekst. Den siste biografien som er skrevet om Borgen (Espen Haavardsholm Øst for Eden ) har vært spesielt opptatt av å trekke veksler mellom Johan Borgens egen person og Lillelord- og Wilfred Sagen figuren, med særlig vekt på Lillelords identitetsforvirring og maskespill. Og uten å gå nærmere inn på det er det sikkert en del paralleller mellom kunstneren og den figuren han skapte på flere måter, noe man kan ane i andre mer autobiografisk orienterte tekster Johan Borgen skrev på sine

eldre dager; som for eksempel erindringsboken BARNDOMMENS RIKE, der han skriver om sin egen barndom. Johan Borgens døde i 1979, 76 år gammel, og livet hans dekker de første tre fjerdedelene av det tjuende århundre, en tid, der ikke bare Norge, men hele vårt skandinaviske verdenshjørne, og Europa for øvrig, ble grunnleggende forandret. Forfatteren Johan Borgen har en stor produksjon bak seg. Han gav ut mer enn 50 bøker; blant annet romaner og noveller; han skrev dyptloddende psykologiske verker, men også satiriske, lekende og humoristiske ting. Han var en av Norges betydeligste novelleforfattere; noen av hans mest berømte noveller er for eksempel den sanselige oppvekstnovellen Kaprifolium fra novellesamlingen Hvetebrødsdager i 1948, som var gjennombruddet for Borgen som novelleforfatter; eller kjærlighetsnovellen Elsk meg bort fra min bristende barndom, som var med i novellesamlingen Nye noveller, som Borgen fikk Nordisk Råds litteraturpris for i 1967. Det som slår en i Borgens forfatterskap generelt er hvor utrolig viktig barndomsminnene hans har vært; hvordan han har brukt dem eller barndom generelt som kilde i det han skrev. I det meste han har skrevet fokuserer han på det underliggende spillet mellom mennesker, på det som ikke blir sagt; det man bare kan gjette seg til, fordi menneskene skjuler seg bak ubevisst tillærte roller. Borgen skrev også skuespill; han arbeidet som journalist og radiokåsør, han var litteraturanmelder og teaterkritiker; ja og også teaterregissør etter hvert. Han skrev riktignok sin første novelle da han var fire år gammel, men det var skuespiller han egentlig ville bli. Da han var rundt 20 år gammel fikk han en audition på Nationaltheatret, der han deklamerte fra Hamlets monolog to be or not to be, hvorpå teatersjefen sa at han nok heller burde satse på en karriere som forfatter. På scenen hadde han i alle fall helt åpenbart ingen ting å gjøre. Og selv om det var en skikkelig nedtur for Borgen, så tok han kanskje litt revansj når han senere vendte tilbake til scenen først som internasjonalt orientert dramatiker på 1930-tallet et av hans mest kjente stykker heter Mens vi venter et moderne og absurd stykke, som kan vekke assosiasjoner til Beckets Waiting for Godot (1952) som Borgen skrev allerede i 1938 - og senere som instruktør etter andre verdenskrig.

Den største delen av den norske lesende befolkning lærte Johan Borgen først å kjenne som journalist i Dagbladet, der han skrev kåserier som han signerte med byttingfiguren Mumle Gåsegg, fra de norske folkeeventyrene. Som journalist spilte han en nøkkelrolle for Dagbladets linje etter det tyske overfallet. De tvetydige småstubbene han signerte med Mumle Gåsegg ble et begrep i motstandskretser. På grunn av sin provokative eller kanskje heller åpne linje havnet han i september 1941 i fangeleir på Grini, ble løslatt mot meldeplikt etter ni måneder, men fordi han fortsatte med illegalt arbeide, måtte han flykte til Sverige høsten 1943, sammen med kone og barn. Den voksne Johan Borgen med sin bakgrunn fra det kondisjonerte selskap var en eiendommelig blanding mellom en hardnakket radikaler og en dannet herre fra det gamle Kristiania. Politisk befant han seg på venstresiden, også etter den andre verdenskrig. En tid var han knyttet til kommunistavisen FRIHETEN som journalist før han senere inntok venstresosialistiske standpunkter og ble medarbeider i avisen Orientering, som ble dannet av medlemmer på venstresiden i Det Norske Arbeiderparti i 1953. Som skribent var Borgen opptatt av samfunnet, men som dikter fokuserte han på enkeltmennesket og individet. Sentrale motiver i forfatterskapet hans er barndom, fortid, skyld, identitet, handlingsangst og lengsel etter harmoni og forsoning. Han var opptatt av de fundamentale eksistensielle spørsmålene som er knyttet til identitetsdannelsen. Hva vil det si å være et menneske, å være et individ? Hva består identitet overhodet i? Hvem er jeg? Hva er et jeg? Mari Moen Dramaturg, DNS