Gimp_Gratis programvare

www.hio.no Gimp_Gratis programvare Kursholder: Helle Karine Stølevik Kopigrunnlag, Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag, Etter- og videreutdanningsenheten (EVU)

Innholdsfortegnelse. Brukergrensesnitt.... 3 Bildemenylinjen (bildemenyen):... 5 Verktøykassen.... 6 Rotere og beskjære et bilde.... 8 Skalere et bilde (hentet fra www.aalmen.no)... 10 Redigere fargestikk... 11 Redigere farge og valør... 13 Redigere lys og kontrast.... 13 Lage et utsnitt.... 14 Kopiere og lime inn i et nytt bilde... 14 Lime inn som nytt lag.... 14 Hurtigmaske... 16 Å tegne med GIMP.... 17 Tegne en animasjon.... 18 Piksler, oppløsning og utskrift... 20 Filformater... 22 Creative Commons.... 23 Creative Commons- symboler... 25 Creative Commons- symboler... 26 Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 2

BRUKERGRENSESNITT. Gimp består av mange skjermbilder og menyer og når du åpner programmet ser det unektelig noe rotete ut! Det første du bør gjøre er derfor å sette opp skjermbildet ditt. Du trenger i hovedsak to menyer tilgjengelig i skjermvinduet: Hovedmenyen (GIMP) og selve bildet med bildemeny. Den kommer opp når du åpner et bilde eller nytt lerret/arbeidsområde. De andre menyene kan du legge ned ved å trykke på minmèr-merket øverst til høyre i menyene. En annen og noe uvant side med Gimp er at du ikke har en bakgrunn. MEN når du åpner et nytt bilde vil du kunne dra ut kantene (se neste side). La det være litt luft igjen rundt kantene slik at du kan se eventuelle andre åpne menyer. Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 3

Hovedpalett med verktøy Bildepalett med bildemenylinje Hovedpaletten (GIMP) (også kalt verktøykassa) bør du dra sammen: klikk+dra i kantene. Under Bildemenyen ligger det undermenyer som vi skal gå inn på etter hvert. Legg merke til de små knappene i hvert hjørne av bildepaletten: Øverst til venstre: bildemenyen en gang til (du finner den også ved å høyreklikke på bildet) Øverst til høyre: forstørrelsesglass (zoomer bildet når bildestørrelsen er endret) Nederst til venstre: Hurtigmaske (slår av og på hurtigmasken som vi kommer tilbake til) Nesderst til høyre: Flytteverktøy (lar deg flytte rundt i et bilde større enn rammen) På den nederste linjen i Bildepaletten kan du stille inn hvilken måleenhet du vil skal gjelde for linjalene, prosentvis visning og navnet på det laget du står i. Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 4

BILDEMENYLINJEN (BILDEMENYEN): Her ligger det MANGE undermenyer (faner, paletter), og jeg skal bare kort nevne noen funksjoner: Under FIL: blant annet NY, ÅPNE, LAGRE OG LAGRE SOM. Under REDIGER ligger: ANGRE, KLIPP UT, KOPIER, LIM INN, CLIPBOARD (UTKLIPPSTAVLE) men også noen FYLL MED- funksjoner. Under VELG: ulike funksjoner knyttet til et utvalg/markert område: VELG ALT, INGEN, INVERTER, FJÆR, KRYMP, ØK. Under VIS: ZOOM, NAVIGASJONSVINDU, RUTENETT og LINJALER Under BILDE kan du bestemme MODUS, VENDE OG ROTERE, SKALERE, bestemme BILDESTØRRELSE, LERRETSTØRRELSE, og STILLE INN RUTENETT. Under LAG kan du åpnet ett NYTT LAG, KOPIER, SKALERE, ROTERE ELLER TRANSFORMERE ET LAG, ENDRE FARGE OG SLÅ SAMMEN LAG. Under VERKTØY finner du verktøyene fra verktøymenyen sammen med FARGEVERKTØY. Under MENYER finner du nettopp alle menyene Under FILTER finner du mange morsomme og nyttige bildeeffekter og ANIMASJON og innstilling for denne. Under SCRIPT-FU ligger det spesialverktøy blant annet for kanter/rammer. Andre menytavler (paletter, faner) kan du altså åpne etter hvert som du trenger de. Du kan også samle flere paletter til en: Åpne den lille pilen øverst i høyre hjørne, klikk LEGG TIL FANE og velg de du vil samle til en. Her har jeg valgt NAVIGASJON, LAG og ANGREHISTORIKK. Disse tre vil du garantert få behov for. Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 5

VERKTØYKASSEN. Filmenyen Markeringsverktøy Pipette Roter, skaler, forskyv Fyll med gradering Malebøtte Blyant/pensel Klonestempel Forgrunnsbakgrunnsfarge Tilbake til sort og hvitt Velg form fra bildet Beskjærverktøy Flytteverktøy Tekstverktøy Endre perspektiv, flipp Viskelær og Luftpensel Bleke/brenne-verktøy Pensel-, mønster- og graderingsmeny Bytt om farge Fingerverktøy Gjør skarp/uskarp (dråpeverktøy) Filmenyen: Her finner du valgene: "Ny", "Åpne", "Åpne lokasjon", "Åpne siste", Hent, Innstillinger, Menyer og "Avslutt". Dersom du ønsker å lage skjermbilder velger du Hent, og deretter Skjermbilde. Markeringsverktøy: Disse brukes til å markere deler av bildet slik at man kan jobbe på eller kopiere kun den utvalgte delen. Pipette: Plukker opp en farge i bildet og setter denne som forgrunnsfarge. Roter/skaler/forskyvningsverktøy: endrer utvalg eller lag Fyll med gradering: Fargelegger områder med fargeoverganger. Malebøtte: Fargelegger hele, avgrensede områder i bildet. Blyant/Pensel: Tegne/malevertøy Klonestempel: Kloner et valgt område av bildet over til et annet. Forgrunn-bakgrunnsverktøy: viser de valgte fargene for forgrunnsfarge og bakgrunnsfarge. Tilbake til sort og hvitt: nullstiller fargene. Bytt om farge: Bytter om de valgte bakgrunns- og forgrunnsfargene. Dråpeverktøy: gjør mer uklart eller skarpere. Fingerverktøy: Drar ut farger/linjer (utydeliggjør) Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 6

Filmenyen Markeringsverktøy Pipette Roter, skaler, forskyv Fyll med gradering Malebøtte Blyant/pensel Klonestempel Forgrunnsbakgrunnsfarge Tilbake til sort og hvitt Velg form fra bildet Beskjærverktøy Flytteverktøy Tekstverktøy Endre perspektiv, flipp Viskelær og Luftpensel Bleke/brenne-verktøy Pensel-, mønster- og graderingsmeny Bytt om farge Fingerverktøy Gjør skarp/uskarp (dråpeverktøy) Bleke- brenneverktøy: gjør lysere/mørkere Viskelær: Visker ut. Luftpensel: farger med variabelt trykk Perspektiv, flippe-verktøy: endrer perspektivet, speilvender laget eller utvalget. Tekstverktøy: Brukes for å skrive tekst i bildet. Flytteverktøy: Brukes til å flytte lag og markerte områder innen for et bilde Beskjæring: Brukes for å beskjære bildene. Forstørrelsesglass: Zoomer ut og inn i bildet (forminsker og forstørrer). Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 7

ROTERE OG BESKJÆRE ET BILDE. For å rotere bildet slik at murkanten blir vannrett, velger du VERKTØY, TRANSFORMASJONS-VERKTØY, ROTER. (Eller høyreklikk på bildet og hent opp verktøymenyen derfra). Du får da opp en undermeny, Rotasjonsinformasjon som gir deg mulighet til å angi vinkel på rotasjonen og plassering av omdreiningspunkt. Bruk skyvekontrollen eller skriv inn ønsket vinkel. Bildet er nå rotert og neste skritt er å beskjære bildet for å rette opp kantene igjen. Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 8

Velg BESKJÆR fra verktøypaletten, eller gå på VERKTØY, TRANSFORMASJONS- VERKTØY, BESKJÆR OG ENDRE STØRRELSE. Klikk i det ene hjørnet av bildet og du får opp en dialogboks og beskjæringslinjer på bildet. Dra beskjæringslinjene i riktig posisjon eller skriv inn riktig størrelse og beskjæring av bildet i dialogboksen. Når du har bestemt beskjæringen trykker du på knappen BESKJÆR. Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 9

SKALERE ET BILDE (HENTET FRA WWW.AALMEN.NO) Det er viktig å ha kontroll på hvor stort et bilde er. Skal du skrive det ut bør oppløsningen (pixel pr. inch) være fra 180 til 300. Skal du legge ut bilde på nettet bør den væren 72 eller 96 ppi. Det er også viktig å ha kontroll på bredden og høyden på et bilde, samt størrelsen på bildefila (mer om oppløsning finner du senere i kompendiet). HUSK Det er uproblematisk å forminske et bilde (ta bort piksler). Å gjøre et bilde større ved å tilføre piksler er det kun begrensede muligheter for. Åpne det bildet du vil skalere (endre størrelse på). Hent på verktøykassen eller velg BILDE, SKALER BILDE på menyen over det bildet du jobber med. Sett x-y oppløsningen (ppi) til 72. Vil du beholde proporsjonene i bildet trykker du på kjettingen ved siden av oppløsningsboksene. Du kan endre enhetene fra piksler/inch til f eks. piksler per cm under den lille pilen (se markert med elipse). Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 10

Velg så den bildestørrelsen du skal ha. Du kan velge mellom piksler eller millimeter m.m. Trykk på kjettingen for å beholde proporsjonene. Trykk så SKALER. REDIGERE FARGESTIKK. Fotografier tatt i spesielle lys (eks blå timen eller i lysstoffrør-lys) får gjerne et ubehagelig fargeskjær; et fargestikk. (det kan gjerne skyldes at vi har tatt et fotografi uten å stille inn hvithetsballansen (WB) i kamera før vi tok bildet). Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 11

Et fargestikk kan redigeres: Gå til VERKTØY, FARGEVERKTØY, NIVÅER. Du får da opp en dialogboks med et histogram (en kurve) som viser fordeling av fargetonene i bildet. Til høyre i histogrammet ligger de lyse fargetonene, til venstre de mørke og i midten mellomtoner. Alle de tre trekantene i skyvekontrollen bør ligge innenfor området der det vises informasjon. Først kan du prøve å bruke AUTO (blir ofte bra). Hvis ikke dette blir bra nok kan du redigere fargestikket ved å bruke skyvekontrollen. Ved å åpne dialogboksen under VERDI kan du velge de ulike fargekanalene, og videre bruke skyvekontrollen på hver og en av disse. De tre dråpetellerne nederst til høyre gir deg mulighet til å peke på et område som er hvitt, grått eller sort i bildet. Bildet vil så redigeres i forhold til denne fargen. Husk å markere FORHÅNDSVIS så du kan se endringene direkte i bildet.ofte kan det være enklere å bruke to andre redigeringsverktøy: Redigere glød og metning (hue/saturation) og lys/kontrast (brightness/contrast). Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 12

REDIGERE FARGE OG VALØR Gå til VERKTØY, FARGEVERKTØY, og velg GLØD/METNING. Du får da opp en dialogboks der du kan stille inn farge og metning (fargestyrke). La Master være markert (standard innstilling) og bruk skyvekontrollen for å endre glød (Hue) og metning (Saturation). La Lightness være urørt: lys og kontrast er det bedre å stille inn under Lys/Kontrast. Prøv ut hvilke endringer du får hvis du f eks står i /markere fargen blå. REDIGERE LYS OG KONTRAST. Du kan redigere lys og kontrast under VERKTØY, FARGEVERKTØY, LYSSTYRKE- KONTRAST. Bruk skyvekontrollene til du er fornøyd. Prøv også ut effekten av full kontrast; den kan også brukes som kunstnerisk effekt! Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 13

LAGE ET UTSNITT. Det er mange verktøy du kan bruke for å lage et utsnitt. Den enkleste form for markering er å bruke det kvadratiske eller sirkulære markeringsverktøyet fra verktøykassa (Gimp- palletten). Disse er fine his du vil ta et utsnitt fra et annet bilde. Med LASSOVERKTØYET an du tegne rundt en form, med TRYLLESTAVEN kan du plukke opp sammenhengende områder (eks en ensartet bakgrunn). Med FARGEVELGEREN plukker du opp en enkelt farge/lysområde (eks det røde eplet). og Et markert område kan endres uavhengig av resten av bildet, eller det kan kopieres og limes inn som et nytt bilde. KOPIERE OG LIME INN I ET NYTT BILDE. Her er det laget en kvadratisk markering. Utvalget kopieres ved å gå på REDIGER, KOPIER (eller ctrl C). Åpne et nytt lerret på FIL, NY (formatet stilles nå automatisk etter utvalget), og trykk OK. Lim inn ved å gå på REDIGER, LIM INN. Du har nå fått et nytt bilde. Dette er nyttig om du ikke er helt fornøyd med utsnittet og komposisjonen på et fotografi. LIME INN SOM NYTT LAG. Du kan lime inn utvalget som nytt lag også. Det kan da være lurt å ta opp lagmenyen. Etter å ha kopiert utsnittet (se over) kan du nå gå på LAG, NY. Det kommer frem en dialogboks; angi at du ønsker et transparent lag og trykk OK. (Du kan også be om et nytt lag ved å trykke på den lille lag-knappen nederst til venstre i lagpaletten, men da må du bruke innstillingene som ble stilt inn sist). Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 14

Gå så på REDIGER, LIM INN (eller ctrl V). Utsnittet med eple har nå lagt seg over det originale bildet. Velg FLYTTEVERKTØYET fra verktøykassa og flytt laget med utsnittet dit du vil ha det. Under lagmenyen kan du transformere laget (skalere, speilvende og lignende). På bildet under har jeg brukt viskelæret fra verktøykassa for å fjerne litt av kantene, og skalert laget slik at det er blitt mindre. Legg merke til at du på lagpalletten kan stille inn ugjennomsiktigheten på laget med en skyvekontroll. Ved f eks 60 % vil det underste laget synes gjennom det øverste. (fin effekt til collager med mer). Vil du kvitte deg med et lag kan du klikke på det og dra det ned i søpplekassen. Vil du kopiere et lag kan du bruke knappen med to ark på, nederst i palletten (tredje fra høyre). OBS: Pass på at du står i riktig lag når du skal lage en markering, utsnitt, endre eller lignende! Har du laget en markering med markeringsverktøyene (ikke tryllestav), og ønsker å forskyve den uten å klippe ut det valgte området i bildet holder du ALT-tasten inne. Holder du CTRL inne kan du trekke fra et utsnitt, med SHIFT inne kan du legge til. Vil du forkaste hele markeringen, utvide den, gjøre den omvendt, trekke den sammen eller utvide den, så kan du gjøre dette under VELG i bildemenyen (øverst over bildet). Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 15

HURTIGMASKE. Markeringsverktøy Lassoverktøy Fargevelgeren Uansett hvilke verktøy du velger kan det være vanskelig å treffe objektet akkurat. Du kan da legge på en hurtigmaske, og tegne det markerte området i masken. Trykk på hurtigmaskesymbolet nederst i venstre hjørne (eller gå på VELG, SLÅ AV/PÅ HURTIGMASKE). Det legger seg da en rød film over bildet. Velg et tegneverktøy. Bruker du sort farge fjerner du hurtigmasken, hvit legger til. Trykk på HURTIGMASKE- SYMBOLET igjen og du kommer tilbake til utvalgsvisning. Når du er ferdig med markeringen bør du legge på en FJÆRKANT. Den myker opp kanten på utvalget slik at den ikke ser så klippet! ut. Gå på VELG og velg FJÆR og angi hvor mange piksler fjærkanten skal være (avhengig av størrelsen på bildet og utvalget). Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 16

Å TEGNE MED GIMP. GIMP er først og fremst et bilderedigeringsprogram (GNU image manipulation program), men kan også brukes til enklere form for tegning. Du kan tegne med blyant eller pensel fra verktøykassa. Det finnes ulike penselstrøk fra penselutvalget i GIMP; du kan for eksempel tegne med en strek som legger igjen en rekke paprika! Videre kan malebøtta og forløpningsverktøyet brukes til å fylle en form/markering/bakgrunn med farge eller mønster. Men, du kan ikke redigere streken du tegner med disse verktøyene (annet enn med et viskelær). Det kan du når du benytter BANER. Banene tegner linjer med håndtak (hvite firkanter) under hvert ankerpunkt (sorte firkanter) som gjør at du kan styre eller redigere streken. Disse banene hører til en matematisk gruppe som kalles Bezierkurver. 1 Bildene er hentet fra http://gimp.org/noindex.html Du kan lese mer om dette i Gimp s eget kompendium på adressen http://docs.gimp.org/no/index.html under BANAR og PENSLAR. Tips: Du kan gjøre om en markering til en pensel ved hjelp av SCRIPT-FU, MARKERINGER. TIL PENSEL. Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 17

TEGNE EN ANIMASJON. Animasjon ligger integrert i Gimp, noe som gjør det enkelt å lage en animasjon. For å lage en tegnet animasjon trenger du et nytt lerret, lagmenyen, hovedmenyen GIMP og penselmenyen. Åpne et nytt lerret (FIL, NY) og velg f.eks størrelsen 640*480 fra malen øverst i dialogboksen. (Under knappen avansert kan du bestemme farge på lerretet). Bakgrunnslaget vil synes som bakgrunn i animasjonen. Åpne Lagmenyen (MENYER, LAG). Bakgrunnslaget kan du se som et hvitt rektangel. Gå på Nytt lag - knappen nederst til venstre i lagmenyen og be om et nytt transparent lag. Klikk så på det nye laget i lagmenyen, slik at det blir markert (blir blått). Klikk på det første laget, og lag starten på en form, f.eks velg markeringsverktøyet (rektangel) i Gimp-menyen eks et smalt rektangel til stamme. Lag et nytt lag og fortsett med noen blader. Velg nytt lag. Fortsett med flere blad osv Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 18

For å se animasjonen: gå på FILTER, ANIMASJON, PLAY BACK. Du får da opp tegningen i nytt vindu. Trykk på START/STOPP og animasjonen går. Du kan også bruke STEG- knappen så får du mulighet til å se steg for steg hvert lag. Lagre animasjonen i gif-format (FIL,LAGRE SOM) og skriv inn ønsket navn på animasjonen. Gå inn i listen over filformat og klikk GIF image. Velg LAGRE. I neste dialogvindu krysser du av for Lagre som en animasjon og konverterer til indeksert og til slutt trykke EKSPORTER. Hvis du huker av for LOOP FOREVER vil animasjonen gå kontinuerlig. Går animasjonen for fort kan du stille inn farten på hvert bilde ved å skrive inn antall millisekunder (100 er raskt, prøv f eks 800 eller 1200). For å se virkningen av fartsinnstillingen må du lukke animasjonen og åpne den på nytt. Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 19

PIKSLER, OPPLØSNING OG UTSKRIFT En bildefil er bygget opp av piksler. Et digitalt bilde har ikke en fast størrelse, med den fysiske størrelsen (en utskrift) står i forhold til antall piksel i bildet. Et stort antall piksler gir mulighet for store utskrifter. Hvor mange piksler et fotografi har står står i forhold til antall piksler sensorbrikken i kameraet kanlese/lagre (eks 5 Mp). Litt og bits og bytes 1 bit = Mål for informasjonsmengde. Bit anvendes som måleenhet for den binære digitale informasjon. 1 bit kan ha verdien 0 eller 1. 1 byte består av 8 bits. Det vil altså si at 2 byte er 16 tegn bestående av 1-tall eller 0-er. Bytes angis med stor B for å skille den fra bit, som angis med liten b. (1 B = 8 b) Litt om piksler og oppløsning. Begrepet piksel er en kortform for Picture Element - og er enkelt fortalt en samling informasjon om en /en lysstyrke i et bilde på et bestemt område. Antall piksler sier noe om størrelsen på bildet. For eksempel er en gjennomsnitts dataskjerm ca 800-1000 piksler i bredde. Oppløsning handler om hvor mange piksler vi har på en gitt fysisk måleenhet, for eksempel 72 piksler på en tomme (inch). Oppløsningen er viktig når vi skal skrive ut bildet. På en skjerm vises bilder normalt med en oppløsning på 72 dpi. Det betyr at vi har 72 prikker på en tomme (2,54 cm). Skal vi skrive ut bildet må vi pakke pikslene tettere sammen for at det skal ses som skarpt. (Hvor tett avhenger av printeren, noe som vi kommer tilbake til.) La oss si at et bilde er 4 tommer bredt (ca 10cm) med en oppløsning på 72 dpi. Hvis vi øker tettheten/oppløsningen på pikslene til 144 dpi, vil størrelsen dras sammen til 2 tommer (ca 5 cm). Den fysiske størrelsen (utskriften) på bildet er altså avhengig av hvilken tetthet/oppløsning vi bruker. 72 72 72 72 288 piksler 144 144 Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 20

Hvis vi har for få piksler til en bildeflate dras pikslene ut. Vi kan da tydelig se hver piksel; vi sier bildet er pikselert. Litt om utskrift Aller først må du finne ut hvilken oppløsning skriveren skriver ut med. En blekkskriver med fotoblekkpatron trenger ca 200-300 dpi for å skrive ut en skarp utskrift. Laserskrivere, trykkerier som Allkopi og flere fotolab er krever en oppløsning på 300 dpi. De beste blekkskriverne (profesjonelle) skriver ut blekkdråper på størrelse med ¼ hårstrå! Dette picoliter-systemet(1 picoliter (pl) = 0,000.000.000.001 liter). gir bedre detaljskarphet og mindre korn i bildeflaten selv med en oppløsning på 100 dpi. Sjekk alltid med fotolaben/trykkeriet hvilken oppløsning de krever før du begynner å bearbeide/skalere et bilde! En blekkskriver med 6 fargepatroner krever som oftest lavere oppløsning enn en printer med 4 fargepatroner. Som en tommelfingerregel kan man si at oppløsningen skal være printerens oppløsning dividert på antall blekkpatroner. Dvs at en printer med en oppløsning på 1200 dpi og 4 fargepatroner krever en bildeoppløsning på 300 for å skrive ut skarpt. Er det 6 fargepatroner bør oppløsning på bildefilen være minimum 150 dpi. Som huskeregel kan man si at en laserprinter krever ca 300 dpi, mens en grei blekkskriver kan klare seg med 200 dpi. I utskriftssammenheng er det bedre med litt for høy oppløsning enn litt for lav. Skal bildene brukes i word-dokumenter, powerpoint-presentasjoner eller til mail/mailvedlegg brukes en oppløsning på 72. Da blir ikke dokumentene for tunge. (mye bildeinformasjon er tidkrevende å laste ned på nett, og krever også større lagringsplass på harddisken). På Web for eksempel i webdesign forholder vi oss kun til antall piksler i høyde og bredde. F.eks er en gjennomsnitlig dataskjerm ca 800-1000 piksler i bredde, og 600-800 piksler i høyde. Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 21

FILFORMATER Digital bildeinformasjon kan lagres på ulike måter, som ulike filformater. Under følger en oversikt over de mest brukte filformatene: XCF: Gimp s eget filformat uten komprimering (sammenpakking) som tar vare på så godt som all informasjonen i bildet. Dette er det smart å bruke hvis du f.eks en gang senere skal endre på en tekst eller et lag i bildet. JPEG (Joint Photographic Experts Group) Dette er et av de mest brukte formatene - spesielt på nettsider- da det er mulig å komprimere bildefilene mye uten at det går alt for hardt ut over kvaliteten. Men man skal være klar over at for hver gang et bilde blir redigert og lagret på nytt i JPEG-format- reduseres bildekvaliteten. Man bør derfor ikke konvertere til dette formatet før man er helt ferdig med redigeringen. I 2004 kom en forbedret versjon, JPEG2000, men ikke alle progamvarer støtter dette formatet enda. PSD: Dette formatet hører til Adobe Photoshop og brukes når man ønsker å lagre et digitalt bildeutttrykk uten komprimering (dvs der du vil bevare alle lag, tekst og historikk til bruk i videre arbeid med bildefilen). For å kunne se et bilde som er lagret i PSD må man ha et program som støtter dette formatet (ikke alle bilderedigeringsprogrammer gjør det). GIF (Graphics Interchange Format) Sammen med JPG er dette formatet ideelt å bruke for publisering av bilder på internett. GIF brukes mest for grafikk f eks bilder til animasjon og bilder med gjennomsiktig (transparent) bakgrunn. Samtidig gjengir det grafikk og tekst langt bedre enn JPEG. Mange av bildene i reklamebannere/animasjoner på nett er lagret i GIF. TIFF (Tagged Image File Format)er et vanlig filformat for lagring av bitmap-grafikk på PC og Mac. Formatet blir mye brukt i trykkeribransjen, og bildene er lite komprimert. Bildefiler lagret i TIFF tar dermed større plass (lagres som større filer enn f eks JPEG). PNG (Portable Network Graphics) er et patentfritt alternativ til GIF brukt på Internett. I motsetning til GIF støtter PNG 24-bits fargedybde. BMP (Bit Mappe Picture) Dette filformatet er ukomprimert og får store filer. Det brukes for bitmap-grafikk under Microsoft Windows. Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 22

CREATIVE COMMONS. Det kan være vanskelig å fine ut hvilke bilder fra internett man har lov til å bruke uten å risikere rettssak og bøter på opp til flere titusen kroner. Derfor er Creative Commons en fantastisk oppfinnelse. Creative Commons kan sies å være et alternativ til all rigts reserved. På adressen http://creativecommons.org/ kan du opprette egenvalgte brukerlisenser -eller rettighetsdokumenter- som tillater bruk under visse forutsetninger. Dokumentet/bildet/musikken blir da merket med cc i sirkelen i stedet for. Skal du opprette en brukerlisens klikker du på LICENSE. Creative commons er rettighetslisens som anger hvordan du skal forholde deg til et dokument/arbeid. er kjent og betyr all rights reserved. (PD) betyr Public domaine, eller fritt for offentlig benyttelse. (CC) ligger i mellomrommet mellom disse: du kan bruke arbeid merket med (CC) men det er knyttet valgte forutsetninger til det. Skal du søke etter bilder klikker du på FIND. Søke etter bilder Opprette brukerlisenser/ rettighetsdokumenter Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 23

Søke etter bilder i Creative commons. Gjennom Creative Commons søke i 5 ulike databaser; Google, Yahoo, Flickr, Blip.tv og OWL. Det er først og fremst Flickr vi skal konsentrere oss om her:- klikk på Flickr for å aktivisere denne. 1. Huk både av for at du vil bruke bildene kommersielt (search for works I can use for comercial purposes) og for at du vil bruke bildene til eget arbeid (search for works I can modify, adapt or buil upon). Da er du sikker på at søkemotoren vil hente fram bilder du kan bruke fritt (du må uansett oppgi hvem som har tatt fotografiet, og du bør sjekke (cc) som er festet til de enkelte fotografiene/bildene for å være helt sikker). 2. Skriv inn et søkeord i tekstfeltet, f eks minimalism (engelske ord gir flest resultater). Trykk på GO. Du får opp 363 portrettfotografier du kan bruke! Søker du på minimalism får du treff på 34 344 fotografier! Du får informasjon om Creative commons hvis du trykker på play Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 24

Noter navnet på fotografen Skroll listen med bilder til du finner ett du vil bruke. Klikk på bildet og det åpner seg i nytt vindu. Klikk så på ALL SIZES (over bildet til venstre). Du får opp ulike størrelser: -åpne bildet i den størrelsen du vil ha. Høyreklikk på bildetdu får da opp en undermeny. Velg LAGRE BILDET SOM og lagre det i mappen din som et JPEG. Husk å skrive fotografens navn i filnavnet (eks portrett e3000), så har du det lagret for senere bruk! Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 25

CREATIVE COMMONS- SYMBOLER Creative Commons- merket: Symbolet som viser at det er knyttet brukerlisens til et arbeid Attribution means: You let others copy, distribute, display, and perform your copyrighted work - and derivative works based upon it - but only if they give you credit. Tilskrivelse/foto av: Du lar andre kopiere, distribuere, vise og stille ut ditt arbeid med opphavsrettslig beskyttelse- og videre bearbeide det- men bare hvis de tilkjenner deg det/gir deg æren for det. Share Alike means: You allow others to distribute derivative works only under a license identical to the license that governs your work. Del videre: Du tillater andre å distibuere og videre bearbeide arbeider under forutsetning av at bildet gis samme lisens (andre skal kunne videre bearbeide og distribuere det) Noncommercial means: You let others copy, distribute, display, and perform your work - and derivative works based upon it - but for noncommercial purposes only. Ikke- kommersiell bruk: Du lar andre kopiere, distribuere, vise og stille ut ditt arbeid - og videre bearbeide det - men kun for ikke-kommersielle formål. No Derivative Works means: You let others copy, distribute, display, and perform only verbatim copies of your work, not derivative works based upon it. Ikke videre bearbeidelse: Du lar andre kopiere, distribuere, vise og stille ut ditt arbeid ubearbeidet (bare direkte kopie, verbatim)- og ikke videre bearbeide det Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 26

Creative commons er en nettside som tilbyr forbrukerne en rettighetslisens. Denne angir hvordan man skal forholde deg til et dokument/arbeid. er kjent og betyr all rights reserved. (PD) betyr Public domaine, eller fritt for offentlig benyttelse. (CC) ligger i mellomrommet mellom disse: du kan bruke arbeid merket med (CC) men det er knyttet valgte forutsetninger til det. I skjemaet under finner du gratis programvarer som du kan finne ved å søke etter lenkene i Google. Gratis programvare!! (Tips: opprett en mappe for nedlasting i Mine Dokumenter før du starter selve nedlastingen) Fototime (fotoalbum og bildeviser) Vallen JPegger (god bildeviser) gimp (meget god bildebehandling) irfanview (meget god til enkel bildebehandling og bildevisning) xnview (godt bildebehandlingsprogram) Free DCE (fargejustering) Imagener Standard (forstørrer bilder) fxfoto (fotoalbum og bildebehandling) Photo Resizer (krymper store bilder) OptiumJPEG (krymper alle bildene i en fil) easy jpegprinter (enkelt trykkeprogram for foto) Picture-shark (copyrightmerker) PicPerk (enkel bildebehandling) AhaView (enkel bildeviser) Vicman (bildebehandling) Pixia (god bildebehandler) Power Album (fotoalbum) jalbum (fotoalbum) preclick (bildebehandling og utskrift) photoplus 5.5 (flott bildebehandling) PagePlus 5 (layoutprogram) AVG Antivirus (virusprogram) CD/DVD Label (CDmerker) Pop-Up Stopper Ad-aware (stopper spionprogram) Photofiltre (Meget god bildebehandling) pixort (flott til sortering av bilder) cam2pc (meget god bildeviser) pintoen.com(norsk oversikt over gratisprogram) digi.no har en meget god oversikt over gratisprogram Kompendiet er utarbeidet av Helle K Stølevik 27