HJELMELAND KOMMUNE Møtebok

Like dokumenter
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Sentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende.

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer:

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd)

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

HJELMELAND KOMMUNE Møtebok

Klagebehandling etter forskrift til opplæringsloven kap 5

STANDPUNKTKARAKTER 2015

Standpunktkarakterar 2016

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

STANDPUNKTKARAKTER 2011

Kl : Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Ein tydeleg medspelar. Standpunktkarakterar. Rettleiing i behandling av klage på standpunktkarakterar i vidaregåande opplæring

Felles nasjonalt tilsyn

STANDPUNKTKARAKTER 2015

Rapport om klage på standpunktkarakter

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fylkesmannen i Hordaland

Lov- og avtalesystemet

Inneholder kompetansemål ved utgangen av 10. trinn Ikke metoder eller emner i K06. Overlatt til hver enkelt skole. Forslag til tema og arbeidsmåter.

Rapport frå Fylkesutdanningssjefen

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

STANDPUNKTKARAKTER 2015

Fylkesmannen i Hordaland

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering

STANDPUNKTKARAKTER 2016

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Lov- og avtalesystemet

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

STANDPUNKTKARAKTER Rettleiing ved handsaming av klage i grunnskulen

Skuleåret 2017/2018.

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Standpunktkarakterar. Statistikk og klagehandsaming 2015

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca

SAMARBEID HEIM OG SKULE

STANDPUNKTKARAKTER 2017

Vedtatt i Skulemiljøutvalet

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

STANDPUNKTKARAKTER 2018

STANDPUNKTKARAKTER 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn

Vestfoldstandard vurdering

HJELMELAND KOMMUNE Møtebok

Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole

STANDPUNKTKARAKTER Rettleiing ved handsaming av klage i grunnskulen

FORELDRESAMARBEID I GRUNNSKOLEN

Møte i Bergen kommune 10. mai Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering. Molde 1. februar 2017

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Individuell vurdering

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Kvaløya videregående skole. Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen KLAGE PÅ KARAKTER. Videregående skole. Veiledning til faglærere

Austrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad

Skuleåret 2016/2017. Skuleåret 2017/2018.

HAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

STANDPUNKTKARAKTER Rettleiing ved handsaming av klage i grunnskulen

Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO. Oversendelse av vedtak om endring av forskrift

Forskrift til opplæringslova

Orienteringsmøte for foreldre/føresette til elevar på Vg2. Tysdag 10. september kl.18:30 på Landskapet

Kontaktlærerveiledning. Veiledning for kontaktlærere ved de videregående skolene i Østfold

Forslag til forskriftsendringer med merknader

ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

Ordensreglement. Bremnes ungdomsskule

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune.

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

TILSYNSRAPPORT. Elevane sitt utbytte av opplæringa. Time kommune. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn

2. Tydeleggjering av at undervegsvurdering er ein del av den samla vurderinga når standpunktkarakteren vert fastsett.

Vurdering i praktisk- estetiske fag

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

EKSAMEN 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole

STANDPUNKTKARAKTER 2016

STANDPUNKTKARAKTER 2015

En ærverdig og sprek skole

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

STANDPUNKTKARAKTER 2014

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN

Kommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld:

Lokal arbeidstidsavtale 2016/2017

Transkript:

HJELMELAND KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Saksnr. Utval Møtedato 033/10 Formannskapet 09.03.2010 Arkivkode Sakshandsamar Arkivsak/j.post A10 Arild Boganes 09/524 10/2287 UTGREIING OM KONSEKVENSEN AV Å UTVIDE KONTAKTLÆRARFUNKSJONEN TIL Å OMFATTE STØRRE ELEVGRUPPER. Forslag til vedtak: I Retningslinjer for utrekning av personalressurs til skulane frå 2010 skal pkt 2 ha følgjande ordlyd: Ingen kontaktlærar skal ha ansvaret for meir enn 18 elevar ved oppstart av nytt skuleår. Hjelmeland, 19.02.2010 Øyvind Bergøy rådmann 09.03.2010 FORMANNSKAPET Røysting: Samrøytes i samsvar med forslag til vedtak. FSK-033/10 Vedtak: I Retningslinjer for utrekning av personalressurs til skulane frå 2010 skal pkt 2 ha følgjande ordlyd: Ingen kontaktlærar skal ha ansvaret for meir enn 18 elevar ved oppstart av nytt skuleår.

Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 8 I 01.03.2010 Rolf Olav Meland KONTAKTLÆRAR. SAK I FSK OG KST Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID 03.03.2010 Ikkje svekk kontaktlæraren.doc 71243 Samandrag: Fakta: Kommunestyret gjorde i sak 006/10 Retningslinjer for utrekning av personalressurs til skulane frå 2010 følgjande vedtak under pkt 2: 2) Ingen kontaktlærar skal ha ansvaret for meir enn 18 elevar. Kommunestyret ber om konsekvensutgreiing vedk. pkt. 2. Særleg korleis økonomiske utslag vert ved å setje elevtalet pr. kontaktlærar lik elevtalet pr. klasse. Kva for oppgåver og ansvar har ein kontaktlærar i skulen i dag: Kontaktlærar skal ha ansvaret for heim-skule samarbeid, planlegging, koordinering og ved behov ivareta sekretærfunksjonen. Kontaktlærer skal i samarbeid med faglærarane tilpasse arbeidsplanane til elevane og rettleia elevane i forhold til læring og utvikling. Kontaktlærer skal ha ansvar for oppfølging av elevar med spesielle behov i samarbeid med skolens sos-/ped-team og leiing. Samtidig skal de holde andre faglærarane orientert. Kontaktlærer skal i forhold til sine elevar ha oversikt over organisering av undervisninga, både den ordinære og den spesialpedagogiske. Samtidig skal andre lærarar orientere kontaktlærer dersom det skjer spesielle endringar i sine fag. Kontaktlærer har hovudansvar for skule-/heimsamarbeid for sine elevar All kontakt mot heimen skal i all hovudsak gå gjennom kontaktlærar. Dersom det i enkelte saker er naturleg at andre lærarar eller leiing ved skulen tek kontakt, skal kontaktlærar informerast på førehand eller umiddelbart etter kontakten med heimen er tatt. Kontaktlærar har ansvaret for at det vert gjennomført minst 2 planlagde og strukturerte samtalar med elevane og de føresette. Dette må gjørast i samarbeid med de andre faglærarane. Samarbeide med rådgjevar når det gjeld utdanningsval Ved karakteroppgjør har kontaktlærer ansvaret for å gå gjennom karakterprotokollen for å sikre at elevane har fått karakterar i riktige fag og eventuelt riktig merknad dersom det er spesielle avvik. Kontaktlærer har ansvaret for at heimen får skriftleg varsel dersom det er fare for at det ikkje kan setjast termin- eller standpunktkarakterar. Dersom det er fare for at eleven på 10. trinn kan få standpunktkarakteren Nokså god eller Lite god i orden eller oppførsel skal også heimen varslast skriftleg. Beskjeden skal gis så tidlig som mulig slik at eleven kan påverke karakteren. Ansvar for alle aspekt av arbeid mot mobbing Ansvar for nettsidene til klassen

Handheving og oppfølging av ordensreglane, fråvær inkl kontakt med heimen, skriftleg dokumentasjon og arkivering. Kontaktlærar skal ha avsett tid til blant anna følgjande oppgåver: Foreldremøter Foreldresamtalar Utarbeiding av IUP Elevsamtalar Jamn kontakt med heimen, her under særskilt oppfølging av enkeltelevar og samarbeid med involverte partar Koordinering/administrering av klassen/gruppa Rapporteringar til rektor/koordinator Konkretisering og prioritering av oppgåver innafor kontaktlærarfunksjonen Praktisk gjennomføring av elevsamtaler på 1-4. årssteg drøftes ved den enkelte skole. Vedlegg 4 kan da nyttast som et utgangspunkt for drøftinga. For å unngå meir bruk av binding av arbeidsplanfestet tid (utanom undervisning) til kontaktlærarfunksjonen, er partane einige om at en eventuelt. ytterlegare auking av tidsressursane til kontaktlærarfunksjonen bør medføre redusert årsramme for undervisning. Kontaktlærarar med mest avsett tid innafor arbeidsplanfestet tid (utanom undervisning) skal prioriterast. Ansvar for tospråklege elevar, koordinering. Informerer morsmålslæraren om årsplanar, arbeidsplanar, klassens vekeplan, pågåande og kommande prosjekter, læremidlar som brukast i klasserommet. Dette kan gjerast i samarbeidstid eller andre tider. Leggje planar på nettsidene slik at den tospråklige læraren får mulighet til å forklare de nye tema før dei blir gjennomgått i klassen. Samarbeid med morsmålslæraren og andre lærarar ved planlegging av kartlegging, temaval osv. Kartleggje norsk kunnskapane og ferdighetene til elevane, eventuelt saman med GNlæraren. Hente informasjon frå morsmålslæraren om morsmålsnivået og samarbeide med de andre lærarane om nivåa i de forskjellige faga. Informerer alle lærarane som har eleven om programendringar i arbeidsplanen, skoleruta, ekstra fridagar osv. Dette kan gjerast på e-post. Hovudsaka et informasjonen kjem fram, og at den kommer fram tidsnok. Forsøker å ta omsyn til GN-timar, morsmålstimar, og liknande når du lager grupper og timeplanar slik at alt kan tilpassast andre sine timeplanar. Holde kontakt med familien til eleven (ved hjelp av morsmålslæraren etter behov) Informerer andre i personalet: vaktmeisteren, kantinepersonalet osv om forhold som gjeld for eleven. Skapa de nødvendige forutsetningane for et godt klassemiljø/skolemiljø, for eksempel faddersystem, informasjon om eleven sin kulturbakgrunn etc. Kontaktlærafunksjonen og avtaleverket

Maksimalt elevtal kontaktlæraren kan ha ansvaret for, tid til å gjera kontaktlæraroppgåvene og økonomisk kompensasjon for meiransvaret er et resultat av sentrale og lokale forhandlingar om arbeidstid og løn (SFS 2213) Det ligg føre protokollar på dei lokale forhandlingane. Ingen kontaktlærar ha ansvaret for meir enn 18 elevar (lokal avtale) og undervisninga blir redusert med minst ein time (sentral avtale). Sentral godtgjersle er kr 10.000 med lokalt tillegg på kr 11.200. SFS 2213(arbeidstidsavtalen for lærarar) er prolongert fram til 31.07.2012, men forhandlingar skal gjennomførast dersom ein av partane lokalt bed om det. Dei aktuelle avtalane er avleda av utviklingsmål forankra politisk i Ein skule for framtida, Plan for skulane 2007-2010., og er knytt til tilpassa opplæring og satsingsområdet elevsamtalar. Eit vedtak om å sløyfe taket på 18 elevar gjeldande for skuleåret 2010/2011 vil både vera ei endring av gjeldande lokale avtalar. Avtalane må reforhandlast. Med eit kommunestyrevedtak som låser gruppestørrelsen til eit høgare delingstal enn 18 så kan dette bli oppfatta som eit ultimatum av Utdanningsforbundet i dei forhandlingane som må gjennomførast lokalt og kan hende seinare sentralt (ved usemje). Elevstatistikk Skuleåret 2010-2011. Revidert : 08.01.201 0 Jøsen- I skulen Født Fister Hjelmeland fjorden Jøsneset Årdal totalt Ombo 1-åringar 2009 7 15 3 2 7 34 2 2-åringar 2008 8 12 1 1 9 31 0 3-åringar 2007 11 11 3 2 10 37 2 4-åringar 2006 9 21 2 2 8 42 0 5-åringar 2005 4 20 0 0 8 32 1 1. Klasse 2004 6 15 0 3 5 29 1 2. Klasse 2003 4 22 0 4 12 42 0 3. Klasse 2002 4 19 2 4 6 35 0 4. Klasse 2001 8 15 1 3 8 35 2 5. Klasse 2000 10 21 1 2 12 46 0 6. Klasse 1999 5 21 2 3 8 39 1 7. Klasse 1998 11 20 0 5 6 42 0 8. Klasse 1997 48 48 0 9. Klasse 1996 36 36 1 10. Klasse 1995 41 41 1 1994 Elevtal 48 258 6 24 57 393 6 Lover, føresegner, rundskriv: Kontaktlærarfunksjonen er heimla i opplæringsloven 8-2. Paragrafen lyder slik : Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Oppgåvene er presisert i forskriftene til lova : 3-8. Dialog om anna utvikling

Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. 3-9. Kontakt med heimen i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale. Når skolen eller heimen meiner det er formålstenleg, kan skriftleg melding nyttast i tillegg. 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. 3-13 og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter 3-9. 3-15. Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevar Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet. Frå 8. årstrinnet skal det givast halvårsvurdering også med karakter i orden og i åtferd. Halvårsvurdering med karakter skal fastsetjast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet og ved slutten av opplæringsåret så nær som etter 10. årstrinnet. I vidaregåande opplæring i skole skal det givast halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. Det skal givast halvårsvurdering med karakter ved slutten av opplæringsåret dersom eleven ikkje avsluttar opplæringa i skole dette opplæringsåret. Når eleven avsluttar opplæringa i skole skal det fastsetjast standpunktkarakter i orden og i åtferd etter 3-19. Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre lærarane til eleven. 5-13. Klage på karakter i orden og i åtferd. Klageinstans og klagebehandling Ved klage på karakter i orden og i åtferd skal kontaktlæraren til eleven og rektor gi fråsegn som saman med klagen skal sendast til klageinstansen. Fråsegna skal gjere greie for kva for

karakterar i orden og i åtferd som har vore gitt tidlegare, kva for tiltak skolen har sett i verk for å rette på forholda, og ei fyldig grunngiving for karakteren. Kopiar av ordensreglementet for skolen, utskrift av protokollen som viser korleis skolen har behandla saka m.m., skal leggjast ved fråsegna. Ved klage i grunnskolen skal det også gjerast greie for om heimen har vore varsla om at karakteren kunne bli sett ned, og eventuell annan korrespondanse med foreldra eller dei føresette. Klagaren skal ha kopi av fråsegna. Klageinstansen i grunnskolen er Fylkesmannen i kvart fylke. Klageinstansen i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde. Klageinstansen avgjer om klagen skal føre til at karakteren blir endra til gunst eller ugunst for klagaren. Økonomiske konsekvensar: For kommande skuleår vil der vera 24 grupper i Hjelmelandskulane som er rekna ut etter klassedelingsreglane i pkt 1 i retningslinjene. Der er etter regelen om maksimum 18 elevar pr gruppe for ein kontaktlærar, sett av ressurs til 32 kontaktlærarar. Desse to tala representere ein differanse på 8 kontaktlærarar. Kostnaden med 8 kontaktlærarar er løn for ein veketime: 20.000 kr, + tillegg for ansvaret med å vera kontaktlærar som er 21.200 kr. Til saman 41.200 kr. For 8 kontaktlærarar utgjer dette omkring 330.000 kr. Vurdering og konklusjon: Når kontaktlærarfunksjonen vert lovfesta i opplæringslova var det ut frå ei erkjenning av at den gamle klassestyraren ikkje ville klare å leve opp til dei krav som nye planar og nye lover og retningslinjer la opp til. Klassestyraren ville kort og godt ikkje ha tid nok til å ivareta alle dei oppgåver og alt det ansvaret som dei nye krava stilte han ovafor. Skulane og Utdanningsforbundet tok signala frå sentrale myndigheter på alvor og la om rutinar, auka det elevretta arbeidet mot enkeltelevar, og justerte planar og ansvar mot å imøtekomme dei nye krav i lov og retningslinjer. Skulane har lukkast godt med dette. I dag vil me sannsynlegvis tåle tilsyn frå Fylkesmannen på dette området utan å få avvik eller merknad. Her er ei oversikt for inneverande skuleår over tettleik av kontaktlærarar i forhold til elevar. 2009/2010 Stad Elevar Kontaktlærar Elevar Lærarar Andel kontlærar Landet 615930 39585 16 66305 60 % Rogaland 58943 3745 16 6367 59 % Hjelmeland 383 31 12 74 42 % Hjelmeland skule 239 19 13 37 51 % Finnøy 407 34 12 61 56 % Sentralskulen 315 24 13 40 60 % Suldal 509 42 12 83 51 % Sand skule 187 14 13 29 48 % Rennesøy 640 38 17 71 54 % Rennesøy skule 277 17 16 34 50 % Randaberg 1600 109 15 186 59 %

Grødem 575 42 14 72 58 % Stavanger 14796 888 17 1527 58 % Tastarustå 431 32 13 47 68 % Strand 1654 94 18 196 48 % Tau b-skole 348 23 15 50 46 % Tau u-skole 201 10 20 25 40 % JUS 282 16 18 38 42 % Statistikken er skaffa til veie av Utanningsforbundet i Hjelmeland. Ut frå dette skulle ikkje eit vedtak om å halda på ein gruppestorleik på 18 elevar endre noko i forhold til andre samanliknbare kommunar. Rådmannen vil derfor halda på pkt 2 i Retningslinjer for utrekning av personalressurs til skulane frå 2010. Ein kan likebvel presisere det som alle partar er einige om at det er elevtalet ved skulestart som er avgjerande for kommande skuleår.