Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall Vestlandsforsking
Norge som miljøpolitisk foregangsland men ikke innen klimatilpasning? Tung start (omfattende og stort over 20 sider - strategidokument og tydelig oppfølging) Tidig start (før IPCCs fjerde rapport) Finland (2005) Nederland (2007) Sein start (etter IPCCs fjerde rapport) Storbritannia (2008) Danmark (2008) Tyskland (2008) Sverige (2009) Mellom-tung start (omfattende strategidokument men utydelig oppfølging, eller kortfattet strategidokument og tydelig oppfølging) Lett start Frankrike (2006) Norge (2008) Ungarn (2008) Sveits (2010) Spania (2006) Portugal (20010) (kortfattet strategidokument og utydelig oppfølging)
Krisebeskrivelse og politisk retorikk Er det et rimelig samsvar mellom krisebeskrivelsen i NOUen og retorikken i den offentlige klimadebatten i Norge? Jf følgende sitat fra sammendraget: Klimatilpassing inneber òg å utnytte konsekvensar av klimaendringane positivt. Både innan primærnæringane, kraftsektoren, petroleumssektoren, reiselivet og sjøfarten er det identifisert område der klimaendringane gir høve til ny verdiskaping. Kan en eventuell mismatch styrke oppslutningen om klimaskeptisismen? Eller er det slik at en nasjonal og lokal problembeskrivelse som framstår som mindre dramatisk inviterer lettere til å kunne forholde seg konstruktivt til klimaproblemet?
Hva slags sårbarhet skal vi respondere på? GLOBALT LOKALT Klima- endring 1) Direkte naturlig sårbarhet Klima- endring Globalt samfunn Utslipps- reduksjoner 3) Indirekte naturlig sårbarhet 4) Sårbarhet for klimapolitikk Lokal- samfunn Missing links i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? Samfunns- endring 2) Samfunnsmessig sårbarhet Samfunns- endring NASJONALT
Hvordan redusere usikkerhetsproblemet i klimatilpasningen? Hvor store ressurser skal vi bruke på å få bedre nedskaleringer? Mer penger til klimamodellering = bedre beslutningsgrunnlag? Eller skal vi rette oppmerksomheten mot andre forhold? Jf følgende fra NOU Klimatilpasning: Utvalet tilrår at det blir utvikla kompetanse, metodar og verktøy for planlegging under auka uvisse
Hvordan formidle og forholde seg til lokale klimaendringer? (1) Prosentvis endring i normal årsnedbørsum fra 1961-1990 til 2071-2100 Like sannsynlige prosentvis endring i vinternedbør fra 1961-90 til 2050 for fire ulike klimamodeller www.klimatilpasning.no og NOU klimtilpasning www.senorge.no Grad av usikkerhet i informasjonen sett fra brukernes side Bjerknessenteret
Hvordan formidle og forholde seg til lokale klimaendringer? (2) Eks forventede endringer i nedbør for Sogn og Fjordane fra 1961-90 til år 2050 Årstid Nedre anslag Øvre anslag Variasjon Vinter - 5,8 % + 14,7 % 20,50 % Vår + 1,3 % + 2,5 % 1,20 % Sommer - 8,2 % + 9,9 % 18,10 % Høst + 13,6 % + 25,8 % 12,20 % Ikke fokusere på gjennomsnittsverdi? Ta utgangspunkt i verste fall? Jf følgende fra NOU klimatilpasning: Den eller dei klimaframskrivingane som inneber størst utfordringar blir brukt som utgangspunkt for vurderingar av moglege konsekvensar og tiltak Få fram at klimatilpasning dreier seg om tilpasning til usikkerhet?
Hvordan sikre god nok lokal kompetansen? Hva slags kompetanse er relevant? Er det kapasitet eller kompetanse som mangler i kommunene? Kan formelle styringssystemer og planer kompensere for tap av lokal substanskompetanse?
Hvordan fordele kostnader? Hvem skal betale regningen? Hvordan skille mellom kostnader til å tilpasse seg dagens og morgendagens klima? Mangler: Fordeling av kostnader (ble vurdert å være for kontroversielt å formulere noe på!)
Hvor sterkt bør utslipps- og tilpasningsdelen av klimapolitikken kobles? I liten grad? Fordi tilpasningsdelen vil bevare og beskytte samfunnet mot klimaendring, mens utslippsdelen vil endre samfunnet for å unngå klimagassutslipp? I noen grad? Fordi beskrivelse av lokal klimasårbarhet kan motivere til økt oppslutning om tiltak for utslippsreduksjoner? I stor grad? Fordi man må redusere faren for negative og styrke muligheten for positive samspilleffekter mellom tilpasnings- og utslippsdelen av klimapolitikken?
Redusert klimasårbarhet samfunnsjustering samfunnsendring Reduserte klimagassutslipp Eks klimatilpasning i norsk vinterturisme, med anlegging av nye alpinanlegg vekk fra kollektiv knutepunkt og anlegg for kunstsnø Økte klimagassutslipp Eks omlegging til fornybar energi som kan innebærer økt klimasårbarhet samfunnskonservering Økt klimasårbarhet
Oppsummering Hvor dramatisk er klimatilpasningsutfordringen? Hvordan redusere usikkerhetsproblemet i klimatilpasningsarbeidet? Hvordan formidle og forstå nedskalerte klimascenarioer? Hvordan sikre god nok lokal kompetanse Hvordan fordele kostnader? Hvor sterkt bør utslipps- og tilpasningsdelen av klimapolitikken kobles sammen?