Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med Skarv FPSO innen arbeidsmiljø, materialhåndtering og teknisk sikkerhet. Aktivitetsnummer 010212018 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-3 Deltakere i revisjonslaget Henrik Meling, Trond S Eskedal og Harald Thv. Olstad Oppgaveleder Harald Thv. Olstad Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i tidsrommet 1. 4.6.2010 tilsyn med bygging av Skarv FPSO ved Samsung Heavy Industries (SHI) skipsverft i Geoje i Sør-Korea. Aktiviteten var en planlagt aktivitet i Ptils tilsynsplan for 2010, og omfattet fagområdene arbeidsmiljø, materialhåndtering og teknisk sikkerhet. Et oppstartsmøte hvor BP presenterte aktiviteter og rutiner knyttet til oppfølging av arbeidsmiljø og materialhåndtering, ble hold i BPs lokaler på Forus den 4.5.2010 før avreise til Korea. I tilsynet ble det lagt spesiell vekt på følgende områder: Passiv brannbeskyttelse Systemer for brannbekjempelse Verifisere prosjektets rutiner for å følge opp arbeidsmiljøforhold i ulike områder på innretningen. Oppfølging av forhold relatert til ergonomi, planløsning, tilrettelegging for sikker ferdsel og jobbutførelse, atkomst til utstyrsenheter for drift og vedlikehold, kvalitativ vurdering av belysnings og siktforhold, tilrettelegging for å minimalisere helsefarlig kjemisk eksponering. Tilrettelegging av arbeidsområder og løfteinnretninger med tanke på å ivareta en sikker, trygg og effektiv materialhåndtering. 2 Bakgrunn Tilsynet er knyttet opp mot den fremtidige samtykkesøknaden for bruk av innretningen på norsk sokkel. Videre inngår tilsynet som et ledd i vår målsetning om å legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulige verdier for samfunnet. Ptil skal også bidra til å redusere risikonivået i petroleumsvirksomheten ved å følge opp at aktørene tilrettelegger for teknisk og operasjonell integritet.
2 3 Mål Målsettingen var å føre tilsyn med at BP ved bygging av Skarv FPSO ivaretar kravene i regelverket innen områdene som er omfattet av denne tilsynsaktiviteten. Selskapets egne styrende dokumenter og studier/analyser ble lagt til grunn under verifikasjonene. 4 Resultat Vårt hovedinntrykk er at BP i hovedsak har etablert hensiktsmessige prosesser for å følge opp ivaretakelse av arbeidsmiljømessige forhold i ulike arbeidsområder på Skarv innretningen. Det har gjennom prosjektets verifikasjonsaktiviteter blitt avdekket en betydelig mengde avvik fra regelverkets arbeidsmiljøkrav. Mange avvik har blitt korrigert underveis og prosjektet kunne vise til god styring og status med hensyn til å rette opp identifiserte mangler. Det er vårt inntrykk at arbeidsmiljøobservasjonene som har blitt identifisert, registrert og gjort til gjenstand for videre oppfølging har vært basert på gode faglige vurderinger. Prosjektets identifiserte arbeidsmiljøobservasjoner/avvik reflekterte det nivået som forventes med hensyn til å innfri regelverkets krav til arbeidsmiljøforhold. Det vises til denne rapportens kap 5.2 hvor typiske eksempler på identifiserte avvik er listet. Når det gjaldt å tilrettelegge for sikker og effektiv materialhåndtering på innretningen, registrerte vi imidlertid at flere forhold ikke var blitt tilfredsstillende avdekket gjennom prosjektets inspeksjons- og verifikasjonsarbeid. Spesielt gjelder dette valg av egnet løfteutstyr for bruk på løftebjelker og sertifisering og merking av løfteører og løftebjelker. Dette er forhold som prosjektet må gi større oppmerksomhet i det videre verifiseringsarbeidet. Innen området teknisk sikkerhet fokuserte dette tilsynet på passiv brannbeskyttelse og systemer for brannbekjempelse. Det er i rapporten tatt opp fire forbedringspunkter. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. Rapporten inneholder både observasjoner av avvik og forhold med potensial for forbedring. Siden tilsynet omhandlet flere disipliner, er disse sortert tematisk, og ikke etter alvorlighetsgrad. 5.1 Teknisk sikkerhet 5.1.1 Fastmontert slokkesystem mangler for hydraulikkoljetank i HVAC-rom akter Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse skal dekke utstyr som inneholder større mengder hydrokarboner.
3 Det er ikke installert fastmontert slokkesystem over tank med hydraulikkolje i HVAC-rom akter. Hydraulikkoljetanken tilhører hydraulikk-enheten til trusterne i akterskipet. Rammeforskriften 3, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger 10, pkt.1.2 Ref. også innretningsforskriften 36 5.1.2 Gjennomgang av dyseplassering til vanntåkesystemet Plassering av dyser i vanntåkesystemet må gjennomgås, med sikte på effektiv bekjempelse av definerte branner. I noen rom som ble besiktiget under tilsynet fremsto plasseringen av noen dyser som lite hensiktsmessige. Som eksempler kan nevnes HPU-rom B og og inertgasgenerator rom akter. Innretningsforskriften 36, veiledning pkt. a 5.1.3 Mangler ved trekkstoppere over himling i boligkvarter Lukkede luftrom bak takplater (himling) skal oppdeles med tette trekkstoppere med en innbyrdes avstand på ikke over 14 meter. Besiktigelse i boligkvarteret avdekket at installerte trekkstoppere ikke var tette, fordi de ikke hadde full høyde mellom himling og dekk over. Rammeforskriften 3, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger 19, pkt. 5 5.1.4 QC-inspektør mangler NACE-sertifisering Personell som utfører kvalitetskontroll av passiv brannbeskyttelse belegg, skal være NACE coating inspector level III eller tilsvarende. Under samtale med underleverandørfirmaet (Dosum Co.) som utfører arbeid med passiv brannbeskyttelse fremgikk det at personell som utførte QC-aktiviteter ikke hadde formelle kvalifikasjoner som det stilles krav om i regelverket. Innretningsforskriften 11, jf. Norsok M-501 kap.10.2.5
4 5.2 Arbeidsmiljø 5.2.1 Generelle kommentarer Det er vårt inntrykk at BP i hovedsak har etablert hensiktsmessige prosesser for å følge opp ivaretakelse av arbeidsmiljømessige forhold i ulike arbeidsområder på Skarv innretningen. Prosjektdokumentet (SKA-BP-S-000017) Skarv Working Environment Strategy and Programme og prosjektdokumentet (SKA-BP-SKA-0013) Working Environment Verification Procedure, reflekterte på en god måte prosjektets styring av arbeidsmiljøaktivitetene i prosjektet. Det forelå klare beskrivelser av hvordan arbeidsmiljøforhold skulle verifiseres og hvordan eventuelle observasjoner skulle registreres og følges opp mellom de ulike aktørene i prosjektet. Denne tilsynsaktiviteten har i hovedsak konsentrert seg om å vurdere prosjektets rutiner for å følge opp arbeidsmiljøforhold i ulike områder på innretningen nå i fabrikasjons- og ferdigstillelsesfasen av prosjektet. Videre har vi foretatt områdevise befaringer på innretningen der vi har sett nærmere på blant annet følgende forhold: tilrettelegging for sikker ferdsel og jobbutførelse, subjektiv vurdering av belysningsforhold, siktforhold, risiko for helsefarlig kjemisk eksponering av arbeidstakere og tilrettelegging av arbeidsområder med tanke på atkomstforhold og tilrettelegging for fremtidig materialtransport. Det har ikke vært mulig på nåværende tidspunkt å gjennomføre en sluttverifisering av støy-, belysnings- og ventilasjonsverdier i ulike områder på innretningen. Kun estimerte/beregnede verdier for disse arbeidsmiljøfaktorer eksisterer. Det foreligger konkrete planer for sluttverifisering og måling av disse forhold opp mot gjeldende kravgrunnlag når innretningen nærmer seg full ferdigstillelse. Siden støyoppfølging erfaringsmessig har vært en stor utfordring i mange prosjekter vil vi understreke viktigheten av at prosjektet tar nødvendige grep for å etterleve krav til områdestøy og krav til eksponeringsstøy for særlig støyutsatte personellgrupper. Verifisering av sikkerhetsskilting, utplassering av fast personlig verneutstyr i verksteder/laboratorier og ergonomiske/ menneske-maskin-grensesnittsvurderinger (HMI) av skjermbildelayout i det sentrale kontrollrommet lot seg heller ikke gjøre å foreta på nåværende tidspunkt i prosjektet. Det er imidlertid vårt inntrykk at prosjektet har konkrete planer for å følge opp disse forholdene. Vi registrerer som positivt at BP har arbeidsmiljøpersonell på byggeplassen for fortløpende oppfølging, verifisering og kontroll av fabrikasjon og ferdigstillelse av innretningen. Det har gjennom prosjektets aktiviteter blitt avdekket en betydelig mengde avvik fra regelverkets arbeidsmiljøkrav. Mange avvik har blitt korrigert underveis og prosjektet kunne vise til god styring og status mht å følge opp fremdrift og gjenstående arbeid for å rette opp identifiserte mangler. Verifiseringsarbeidet pågår kontinuerlig etter hvert som byggearbeidet skrider frem. Det er vårt inntrykk at arbeidsmiljøobservasjonene som har blitt identifisert, registrert og gjort til gjenstand for videre oppfølging har vært basert på gode faglige vurderinger. Observasjonene reflekterte det nivået som forventes med hensyn til å innfri regelverkets krav til arbeidsmiljøforhold. Når det gjaldt å tilrettelegge for sikker og effektiv materialhåndtering på innretningen, registrerte vi imidlertid at flere forhold ikke var blitt tilfredsstillende avdekket gjennom prosjektets inspeksjons- og verifikasjonsarbeid, jf. denne rapportens kap 5.3. Dette er forhold som prosjektet må gi større oppmerksomhet i det videre verifiseringsarbeidet.
5 Vi ble under tilsynet gjort kjent med en mengde identifiserte enkeltavvik fra regelverket og avdekket selv enkelte nye forhold. Vi har ikke sett det som formålstjenelig å liste opp alle disse forholdene i denne rapporten. Disse arbeidsmiljøobservasjonene er vel kjent av BP gjennom selskapets verifikasjons- og inspeksjonsaktiviteter. I denne tilsynsrapporten har vi derfor heller valgt å liste opp typiske kategorier av avvik og forbedringspunkter som vi la merke til forekom i flere ulike områder på innretningen og som prosjektet må vurdere omfanget av og følge opp i det videre arbeidet. Enkelte andre konkrete observasjoner er også nevnt nedenfor. 5.2.2 Arbeidsmiljøsjekklister til bruk ved områdeverifikasjoner Sjekklisten(e) som benyttes av prosjektet for verifisering av arbeidsmiljøforhold knyttet til de ulike områdene på innretningen sikrer ikke nødvendig dokumentasjon og sporbarhet med hensyn til ivaretakelse av gjeldende arbeidsmiljøkrav. I henhold til prosjektdokumentet (SKA-BP-S-KA-0013) Working Environment Verification Procedure kap 4.1 skal det gjennomføres arbeidsmiljøinspeksjoner for å sikre samsvar med regelverkets krav. Prosedyren krever at en detaljert sjekkliste skal utarbeides og benyttes som del av de formelle områdeinspeksjonene. Sjekklisten skal benyttes for å dokumentere at alle relevante arbeidsmiljøfaktorer er vurdert og sikre nødvendig sporbarhet mht ivaretakelse av arbeidsmiljøkrav. Videre skal sjekklisten benyttes som et hjelpemiddel ved utfylling av arbeidsmiljøområdekartene (WEAC). Arbeidsmiljøsjekklistene, Checklist for Working Environment Inspections on BP Skarv og Mechanical completion checklist, jf appendix G av Working Environment Verification Procedure, sikrer ikke den nødvendige dokumentasjon og sporbarhet til ivaretakelse av de gjeldende regelverkskrav for de ulike områdene på innretningen. Spesielt er sjekklistene mangelfulle mht krav gjeldende for utformingen av områder/rom i boligkvarteret, og for kontrollkabiner og kontrollrom. Det kan ikke på nåværende stadium i prosjektet vises til at områder i boligkvarteret er verifisert opp mot anerkjente arbeidsmiljønormer og normer for utforming av boligkvarteret, jf Sjøfartsdirektoratets forskrift om konstruksjon og utrustning av boligkvarter og relevante deler av arbeidsmiljøstandardene NORSOK S-002, C-001 og C-002. Det kunne ikke vises til detaljerte verifikasjonslister egnet for vurdering av krankabiner og offloading kabinen. Som et godt eksempel på en utarbeidet sjekkliste for verifisering av arbeidsmiljøkrav til sentralt kontrollrom (CCR) vises det til prosjektdokumentet (SKA-AK-S-RA-1080) CCR Assurance Report, jf sjekklisten i appendix B. Rammeforskriften 18 om dokumentasjon Styringsforskriften 5 om interne krav
6 5.2.3 Arbeidstakermedvirkning Etablerte rutiner for å sikre reell arbeidstakermedvirkning i prosjektet har ikke blitt etterlevd i henhold til intensjonene. Prosjektdokumentet (SKA-BP-S-000017) Skarv Working Environment Strategy & Programme, kap 3.3 og kap 7.3 stiller krav til hvordan arbeidstakermedvirkning skal foregå i prosjektet for å ivareta gjeldende krav i regelverket til arbeidstakermedvirkning. Det fremgår her at arbeidstakerne gjennom sine representanter i Skarv Reference Group og gjennom Skarv hovedverneombud (HVO) i rimelig tid skal gjøres kjent med prosjektets planer for gjennomføring av viktige sikkerhets- og arbeidsmiljøaktiviteter, slik at reell arbeidstakermedvirkning kan finnes sted i tråd med regelverkets krav. Under tilsynet ble det avdekket at disse rutinene ikke var fullt ut etterlevd. Som eksempel på manglende tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning kan det vises til gjennomføringen av 90 % arbeidsmiljøinspeksjonen av Turret modulen i Singapore før denne ble transportert til Korea for sammenstilling med resten av innretningen. Vi har mottatt opplysninger om at arbeidstaker representanter ikke var gitt mulighet for å delta på denne inspeksjonen/verifikasjonen. Dette til tross for at det eksisterte et sterkt ønske om deltakelse fra arbeidstakernes representanter. Det kunne under tilsynet ikke fremskaffes skriftlig dokumentasjon som viste at denne saken var blitt håndtert i henhold til prosjektets rutiner for tilrettelegging for arbeidstakerinvolvering. Vi ble forevist planer for gjennomføring av formelle arbeidsmiljøinspeksjoner for å verifisere samsvar med regelverkets krav. Disse planene var ikke formelt blitt oversendt og presentert for arbeidstakernes representanter gjennom de kanaler som er etablert i prosjektet for å tilrettelegge for arbeidstakermedvirkning. Det var ikke under tilsynet mulig å fremskaffe skriftlig dokumentasjon som tilkjennegav hvilke konkrete aktiviteter arbeidstakernes representanter ønsket å ta del i. Det er vesentlig at arbeidstakerne gis anledning til å kunne melde tilbake til prosjektet hvilke aktiviteter de har ønske om å delta på. Videre skal arbeidstakerne sikres mulighet til å kunne stille med egnet kvalifisert personell ved gjennomføring av slike aktiviteter. Dette innebærer av praktiske hensyn at aktivitetene må varsles tidligst mulig i forkant av gjennomføringen. Rammeforskriften 6 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. 5.2.4 Krav til nødbelysning Avvik: Det fremgikk ikke klart av styrende prosjektdokumenter hvilke spesifikke krav som var gjeldende med hensyn til nødbelysning.
7 Prosjektet manglet styrende dokumenter som på en oversiktelig måte beskrev hvilke spesifikke arbeidsmiljøkrav som var lagt til grunn for kartlegging og verifisering av forhold knyttet til nødbelysning. Vi fant ingen referanse til anbefalt standard EN 1838, jf veiledning til innretningsforskriften 37 om nødbelysning. Denne standarden stiller krav til en vurdering av nødbelysningsbehov avhengig av funksjoner som skal ivaretas i en fare- og ulykkessituasjon. Nødbelysningskrav med tilhørende kalkulerte/predikterte verdier fremgikk ikke av innretningens arbeidsmiljøområdekart (WEAC). De ulike WEAC skjema for Turret, Hull og Topsides manglet rubrikker for angivelse av nødbelysningsverdier. Det var ikke foretatt verifisering av hvorvidt installert nødbelysning var tilstrekkelig for å dekke de aktuelle behov. Styringsforskriften 5 om interne krav 5.2.5 Høye terskler og hindringer i atkomst og transportveier Avvik: En rekke atkomst og transportveier var utformet med høye dørterskler og hindringer som vanskeliggjorde materialtransport med traller. Rør var enkelte steder ført direkte over atkomst og transportveier i en høyde 10-40 cm over gulvnivå. Det var derfor arrangert trapper flere steder i atkomst og transportveiene. Forholdene bidro til mindre sikker og effektiv personferdsel samtidig som det hindret effektiv materialhåndtering med tralle. Det vises til anbefalt standard, jf NORSOK S-002 pkt 5.2.1.1.0-1 som sier (sitat) Transportveier der traller og vogner benyttes skal ikke ha trappetrinn og terskler. Det ble flere steder registrert permanente dørterskler med høyder betydelig over 25 mm. Problemet var størst i skrogområdene (Hull). Det var ikke tilrettelagt med permanente ramper for å lette materialtransport over dørtersklene. Det vises til NORSOK C-002 pkt 7.11: Alle dørterskler skal dimensjoneres så lave som mulige, uten å forringe deres funksjon mht brannklasse, støydemping og evne til å stoppe vanninntrengning. Maksimal høyde mellom topp av dørterskel og gulvnivå skal ikke være mer enn 25 millimeter. For dører brukt til regelmessig transport av traller eller gaffeltruck skal terskler arrangeres slik at en skaper minimal obstruksjon. Dette kan for eksempel oppnås med bruk av integrerte ramper for å kompensere for terskelhøyden. Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om bygging av flyttbare innretninger 15 nr 1, alternativt NORSOK S-002 pkt 5.2.1. Innretningsforskriften 19 om ergonomisk utforming Innretningsforskriften 59 om boligkvarter
8 5.2.6 Hindringer i evakuerings- og atkomstveier Avvik: Det ble avdekket flere obstruksjoner/hindringer i sentrale evakuerings- og atkomstveier på innretningen som medfører fare i forbindelse med normal ferdsel og materialtransport. Det ble flere steder avdekket ventil hendler og skarpe kanter som stakk ut i evakuerings og atkomstveier. Forholdet representerte fare for personer. Deluge nozzler stakk enkelte steder ned i hodehøyde i evakueringsveier Utstyr var plassert innenfor rekkverket i trappeoppganger og trappeavsatser, noe som medførte hindringer for normal personferdsel og båretransport Faste strukturer, rør og kabelgater medførte enkelte steder høyder fra gulvnivå < 2100mm Se også punkt 5.3.4 Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf Sjøfartsdirektoratets forskrift om bygging av flyttbare innretninger 15 nr 4 og 16 nr 2. 5.2.7 Bruken av vertikale leidere Avvik: Vertikale atkomstleidere var flere steder benyttet i stedet for trapp, spiral/vindeltrapp eller skråstilt trappestige som gir sikrere og enklere atkomst til utstyr Verifikasjon på stedet Vertikale leidere skal kun benyttes hvor det etter en risikomessig vurdering ikke er praktisk mulig å arrangere trapp og hvor det ikke lar seg gjøre å arrangere skråstilt trappestige /skråstilt leider. Det vises til NORSOK S-002 pkt 5.1.2.0-7 hvor følgende fremkommer: Valg av atkomstløsning skal prioriteres i samsvar med følgende rekkefølge: Vertikal leider og skråstillet leider - laveste nivå eller gulv, - rampe, - trapp, - fast, skråstilt leider (trappestige, skipstrapp), - fast, vertikal leider. jf ISO 14122-1.
9 Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om bygging av flyttbare innretninger 14 pkt 1.2, 1.3, 1.4 alternativt NORSOK S-002 pkt 5.1.2.0-7 5.2.8 Leidere uten selvlukkende porter Avvik: Flere såkalte selvlukkende porter stod åpne og lukket ikke ved egen kraft. Arbeidstakere sikres ikke tilstrekkelig mot fall til lavere nivå. Verifikasjon i Hull områder avdekket en rekke eksempler på porter som stod åpne og som ikke lukket ved egen kraft. Det var ikke gjennomført en systematisk gjennomgang for å sjekke kvaliteten på monterte porter. Portene som var benyttet i skroget var av en annen og enklere type enn portene benyttet i prosess og turret området. Feilfunksjon kan muligens skyldes feil ved selve produktet (fjæranordning mv) eller skyldes årsaker knyttet til vedlikehold, montasje mv. Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering, transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. NORSOK S-002 pkt 5.1.2.0-13. 5.2.9 Åpninger i ristverk Avvik: Usikrede åpninger i dekk og ristverk ble avdekket flere steder. Det ble registrert flere åpninger i dekk på over 100 x 100mm som ikke var forsvarlig sikret I turret området ble det flere steder i trapper og gangveier avdekket åpninger i ristverk større enn anbefalte grenseverdier, dvs åpninger >20 millimeter hvor personell med stor sannsynlighet kan oppholde seg direkte under eller åpninger i ristverk >35millimeter for andre områder. Åpning mellom sparkelist (toe-plate) og dekksnivå/ ristverk oversteg flere steder 10 millimeter Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering, transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om bygging av flyttbare innretninger 16 nr 4, jf. også NORSOK S-002 annex B og ISO14122-2 pkt 4.2.4.4 og ISO14122-3 pkt 7.1.
10 5.2.10 Utforming av arbeidsplattformer Forbedringspunkt Arbeidsplattformene for atkomst til thruster motorene var ikke gitt en optimal utforming. Forholdet kan representere en sikkerhetsfare ved at arbeidstaker ikke gis mulighet for å innta nødvendig sikkerhetsavstand til strømførende komponenter, ved utførelse av elektrisk feilsøking og testing av høypenningskomponenter tilknyttet motorene. Verifikasjon på stedet Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering, transportveier, atkomst og evakueringsveier jf. NORSOK S-002 med tilhørende normativ standard ISO14122-2 pkt 4.1. 5.2.11 Avtrekksanlegg i rom for blanding av maling Avvik: Det kunne ikke vises til egnet avtrekkskap/eller liknende anordning i malingslager eller andre steder for å sikre at arbeidstaker ikke utsettes for helseskadelig kjemisk eksponering ved omrøring og blanding av malingsprodukter. Det var under tilsynet ikke installert hensiktsmessig blande/avtrekksskap eller liknende anordning for å hindre at arbeidstaker utsettes for helseskadelig påvirkning ved blanding og omrøring av maling. Innretningsforskriften 14 om kjemikalier og kjemisk påvirkning Aktivitetsforskriften 34 om kjemisk helsefare Kjemikalieforskriften 10 om ventilasjon 5.2.12 Arbeidsplass for rengjøring, rensing og avfetting av anleggsdeler Avvik: Det var ikke tilrettelagt for vaske-/skyllebenk(er) med tilhørende effektiv avsugsventilasjon for å hindre helsefarlig kjemisk eksponering av arbeidstaker ved rutinemessig bruk av løsemidler til rensing, avfetting, rengjøring av filtre og diverse maskin og anleggsdeler. Det kunne ikke vises til at det var tilrettelagt med arbeidsplasser for rengjøring, rensing mv av anleggsdeler med tilhørende avtrekksanlegg for å beskytte arbeidstaker tilstrekkelig mot helseskadelig kjemisk eksponering i forbindelse med overnevnte type rutine operasjoner som skjer hyppig. Det knytter seg i dag betydelig usikkerhet til hva slik kjemisk eksponering på lengre sikt kan innebære av helserisiko for arbeidstakere som regelmessig utfører denne type operasjoner, eks mekanikere, motormenn mv. Tiltak for å redusere mulig helseskadelig eksponering av arbeidstakere bør iverksettes for å minimalisere denne risikoen.
11 Rammeforskriftens 9 om prinsipper for risikoreduksjon Innretningsforskriften 14 om kjemikalier og kjemisk påvirkning Aktivitetsforskriften 34 om kjemisk helsefare 5.2.13 Belysnings- og synsforhold i CCR a) Belysningsforholdene i sentralt kontrollrom CCR har ikke blitt analysert og fulgt opp i henhold til anbefalt standard for rom der særlig synskrevende arbeid forekommer. b) Flere skjermbilder på operatørstasjonene var vanskelig lesbare grunnet uheldige fargebruk og kontrastforhold og uheldig rombelysning. Det ble registrert uheldig belysningsforhold i CCR, med lite skulte lyskilder, reflekser fra lysarmatur i skjermer og uheldige blending/kontrastforskjeller i synsfeltet til kontrollromsoperatører som jobbet mot skjerm. Kontrollromsoperatører gav tydelig uttrykk for at synsforholdene i kontrollrommet i var anstrengende. Mangelfull kontrast mellom tekst og bakgrunnsfarge i enkelte skjermbilder ga dårlig lesbarhet og bidro til mer krevende synsforhold enn ønskelig. Det vises også til prosjektdokumentet (SKA-AK-S-RA-1080) CCR Assurance report, kap 8 som påpeker behov for evaluering av de enkelte VDU displayer for sikre gode menneske - maskin (HMI) forhold. Det kunne ikke vises til at det var gjennomført spesielle vurderinger av belysningsforholdene i kontrollrommet for å unngå uønskede refleksjoner, blending, uheldige kontrastforhold mv. Det vises til NORSOK S-002 pkt 4.4.8 The illumination should be analysed especially in the control room, cabins and other rooms where work with high visual task demands takes place, where display screen equipment is used and where the work requires good visability. The studies should include how to avoid reflection and glare. Videre vises det til NORSOK C-001 pkt 7.15 Illumination within the CCR shall be arranged to avoid glare and reflections, especially in the screens. This may be achieved by the use of up-lights (dust protected) providing indirect light from the ceiling. Additional adjustable spotlights may be required above each work place. Operator work stations shall be equipped with necessary lighting/dimmer controls as required, following the ergonomic task analysis described in NORSOK S-002. Down-lights should be provided in traffic areas and other peripheral areas. Direct light against screen areas shall be avoided. The CCR lighting shall be based on an analysis in accordance with the requirements in NORSOK S-002, and subject to an independent lighting verification performed by a qualified specialist. Forhold nevnt i prosjektdokumentet (SKA-AK-S-RA-1080) CCR Assurance report, kap 4.1 og kap 4.2 underbygger vårt inntrykk av at belysningsforholdene i CCR må gjøres til gjenstand for nærmere vurdering med tanke på å iverksette tiltak for å bedre lysforholdene. Styringsforskriften 17 om analyse av arbeidsmiljøet Innretningsforskriften 24 om belysning Innretningsforskriften 20 om menneske-maskin-grensenitt og informasjonspresentasjon
12 5.2.14 Vaskemaskiner Avvik Innlastingsluke til vaskemaskinene var plassert lavt over gulvnivå. Dette medførte at det må inntas belastende arbeidsstillinger ved inn- og utlasting fra maskinene. Verifikasjon på stedet. Viser til anbefalt standard NORSOK C-001 pkt 7.9 Washing machines and tumbler dryers shall be of the front-loading type, where the bottom edge of the opening shall be 800 mm to 1 000 mm above the floor level. Relevant trolleys shall be adjusted to this height. Innretningsforskriften 19 om ergonomisk utforming Innretningsforskriften 59 om boligkvarter andre ledd, jf. NORSOK C-001 pkt 7.9 Aktivitetsforskriften 32 om ergonomiske forhold 5.2.15 Vanskelige rengjøringsforhold Skap var enkelte steder ikke ført helt opp til himlingen eller hadde støvfeller i underkant som vanskeliggjorde rengjøring. Forholdet medfører at renhold blir mer fysisk belastende enn nødvendig. Det ble enkelte steder på innretningen registrert skap som ikke var ført helt opp til himlingen eller som hadde støvfeller i underkant som vanskeliggjør rengjøring og fører til mer fysisk belastende renhold enn nødvendig. Åpning mellom topp av skap og himling gir også adgang til plassering av diverse gjenstander på toppen av skap. Dette anbefales ikke grunnet at innretningen vil kunne bevege seg kraftig i sjøen. Fallende gjenstander fra toppen av skap kan representere en fare for personellet eller føre til at gjenstander kan havne i evakueringsruter for personellet. Sjøfartsdirektoratets boligforskrift 6 nr 5 vedrørende hygienisk standard Innretningsforskriften 19 om ergonomisk utforming Innretningsforskriften 59 om boligkvarter andre ledd, jf NORSOK S-002 pkt 5.2.1.4.0-3 om tilpasning for renhold. 5.3 Logistikk, materialhåndtering og løfteinnretninger 5.3.1 Feil merking av løfteører og løftebjelker Merkingen av løfteører og løftebjelker var feil merket. Spesielt var dette tilfelle i skroget. En mengde med løfteører og løftebjelker var her merket med en SWL som ikke samsvarer med selskapsinterne krav i Material Handling Philosophy SKA-AK-L-FD-1002. Det kan stilles spørsmål ved om løfteørene og løftebjelkene er designet, testet og sertifisert i henhold til de oppgitte SWL verdiene.
13 Følgende eksempler på observasjoner kan nevnes: 5.3.1.1 Løfteører er merket med for lav SWL. Det ble observert løfteører med en SWL så lav som 0,1 tonn. Selv om ikke lasten som løfteøret er tiltenkt brukt til er større, vil det normalt ikke være tilgjengelig løfteinnretninger /taljer med en så lav SWL om bord innretningen. En så lav SWL er heller ikke i henhold til krav i selskapets Material Handling Philosophy SKA-AK-L-FD-1002. Se neste punkt. 5.3.1.2 Løfteører er merket med en SWL utenfor spech. Det ble observert løfteører som var merket med SWL på blant annet 0,80 t og 0,30t. I henhold til selskapets interne krav i Material Handling Philosophy SKA-AK-L-FD-1002, skal løfteører grupperes med en SWL på 1 tonn, 3 tonn og 6 tonn. Videre sier dokumentet at i spesielle tilfeller kan løfteører merkes med en SWL på 250 kg og 500 kg. Det er grunn for å tro at det i slike tilfeller er fundamenteringen av løfteørene som ikke kan tåle en last på 1 tonn. Normalt vil en dimensjonere et løfteøre til å tåle minimum 1 tonn der fundamenteringen tåler dette. 5.3.1.3 Selve merkingen av tag no og SWL på løfteører og løftebjelker er ikke i henhold til krav i spech. I henhold til de selskapsinterne kravene i Material Handling Philosophy SKA-AK-L-FD-1002, skal tag no og SWL på løftebjelker og løfteører påføres med maling med en skriftstørrelse på 50 millimeter. Merkingen besto imidlertid av plastbrikker som var limt fast. Skriftstørrelsen var også for liten til å møte kravene i spesifikasjonene. 5.3.1.4 Feil merking av løftebjelke? Det ble også observert en løftebjelke som var merket med SWL 2 tonn, men som etter størrelsen på bjelken skulle antyde en SWL på 1 tonn. Det var også montert en løpekatt med SWL 0,5 tonn på bjelken. Denne bjelken manglet også endesperre. 5.3.1.5 Angitt SWL på løftebjelkene var ikke i henhold til selskapsinterne spesifikasjoner.
14 Det ble observert at løftebjelker var merket med SWL på 0,7 t, 2 t, både 0,7 t og 1 tonn. Som for løfteører har BP i Material Handling Philosophy-dokumentet krav til standardisering av løftebjelker med en SWL på 1 tonn, 3 tonn og 6 tonn som de laveste. Men dokumentet gir åpning for en SWL på 250 kg og 500 kg i spesielle tilfeller. Også her er det grunn for å tro at det i slike tilfeller er fundamenteringen av løftebjelken som er dimensjonerende og ikke kan tåle en last på 1 tonn. Normalt vil en dimensjonere en løftebjelke til å tåle minimum 1 tonn der fundamenteringen av bjelken tåler det. 5.3.1.6 Feil dimensjonering av løfteøre. I HPU valve-room ble det observert et løfteøre som var merket 0,31 tonn over en el-motor som veide over 2 tonn. - Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier - Styringsforskriften 5 om interne krav 5.3.2 Løpekatt/ trolly som var montert på løftebjelke var ikke egnet til bruk Løpekatt / trolly montert på løftebjelke var ikke egnet til bruk. En løpekatt som var montert på en løftebjelke i aktre trusterrom var ikke konstruert for å kunne brukes i kurver på løftebjelken. Også på turret er det montert løftebjelker som er kurvet. Det ble ikke verifisert om det også her var montert løpekatt som var uegnet til bruk på kurvet løftebjelke. - Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier 5.3.3 Løftebjelker manglet tannstang Mange av løftebjelkene som var montert var ikke utstyrt med tannstang.
15 Det ble observert at mye av bjelkene som var montert på innretningen ikke hadde montert tannstang. I Selskapets Material Handling Philosophy SKA-AK-L-FD-1002, er det beskrevet at løftebjelker skal være utstyrt med tannstang for å kunne sikre en kontrollert bevegelse av løfteinnretningen. I henhold til forskrift om bruk av arbeidsutstyr, 41 om ukontrollerte bevegelser, skal arbeidsutstyr for løfting av last være slik montert at arbeidstaker ikke kan utsettes for fare ved at lasten blant annet beveger seg utilsiktet på en farlig måte. Imidlertid var bare en del av løftebjelkene utstyrt med tannstang. Dersom ikke tannstenger blir montert, bør selskapet vurdere om andre tiltak kan sikre løfteinnretningene mot ukontrollerte bevegelser. - Aktivitetsforskriften 40 om bruk av arbeidsutstyr - Innretningsforskriften 70 om løfteinnretninger og løfteredskap 5.3.4 Utstyr var plassert inn i atkomstveier /rømningsveier Utstyr var plassert slik at det stikker ut i gangveier. Det ble observert at utstyr som høytalere, instrumentskap, sensorer og lignende var plassert slik at de stikker ut i gangveiene. Selv om gangveiene er breie nok til å møte kravene, er slikt utstikkende utstyr utsatt for å bli skadet. I tillegg er det til fare for personell som ferdes der, spesielt når utstyr står stikkende ut i rømningsveier. Se også punkt 5.2.6. - Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier. Jf. forskrift om flyttbare innretninger 15, punkt 4. 5.3.5 Blokkert tilkomst for materialhåndtering I Inertgass generator rom var tilkomsten for materialhåndtering ikke tilrettelagt optimalt. I inertgass generator rom ble det observert at rør med en trapp over blokkerte for materialhåndteringen. Også kantene på dryppkarene rundt utstyret var plassert slik at det kan hindre bruk av tralle for materialhåndteringen. Etter vår vurdering var obstruksjonene et resultat av dårlig design da rørene godt kunne legges opp slik at de ikke var til hinder for materialhåndteringen. Ref. punkt 5.2.5
16 - Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier. Jf. forskrift om flyttbare innretninger 16. 5.3.6 Mangler ved offshorekranene Offshorekranene er levert av National Oilwell Varco (NOV) og bygget ved NOVs fabrikk i Korea. Før kranene ble levert ble de testet og sertifisert for midlertidig bruk av Det Norske Veritas. Begge kranene var i daglig bruk for montering av utstyr på skipet. De var enda ikke sertifisert for bruk offshore da blant annet enkelte sikkerhetssystemer (AOPS og MOPS) var satt ut av funksjon. Under verifikasjon ble det gjort noen observasjoner med potensial for forbedringer. Noen av observasjonene kunne også ha blitt karakteriseres som avvik fra regelverket. Følgende forhold ble observert: 5.3.6.1 Døra er vanskelig å få i lås Døra inn til kranførerkabinen var vanskelig å få i lås. Den måtte slås kraftig igjen for at låsen skulle gå i inngrep. Det måtte også brukes stor kraft for å åpne døra igjen. Kranførerkabinen er et rom med overtrykk. Derfor er det viktig at døra slutter tett rundt pakningene i dørkarmen. Som en hjelp for å lukke døra var det laget til et arrangement med wire over en trinse og et vektlodd som gikk inne i et rør. Når døra ble slått hardt igjen, hoppet wiren av trinsa og loddet satt seg fast under kanten på røret. Dermed ble døra umulig å åpne innenfra. 5.3.6.2 For liten avstand i rekkverk Avstanden mellom rekkverkene på leideren opp til vinsjene var for liten. Slik det var arrangert ble fingrene / handa klemt mellom de to rekkverkene. 5.3.6.3 Låseleppene på hovedkrokene mangler låsepinner Låseleppene på hovedkroken på offshorekranene var ikke utstyrt med låsepinne som sikrer mot utilsiktet åpning av leppene. Det vises til Norsok Standard R-003 kapittel 6, punkt 6.1.4 om bruk av løfteredskap. 5.3.6.4 Svingkran var ikke utstyrt med låseanordning En svingkran var plassert over svingmotorene for å kunne brukes til vedlikehold av motorene. Kranen var ikke utstyrt med en anordning for å kunne låse denne av i sikret posisjon. 5.3.6.5 Vindusviskerne dekker ikke sentrale deler av vindusflaten i kranførerhusene Vindusviskerne dekket ikke de midtre deler av vindusflaten. Dette kan føre til at kranføreren får redusert sikt. 5.3.6.6 Registrering av historikk
17 Begge offshorekranene var i daglig bruk av personell fra verftet. Det ble stillet spørsmål ved om historikk om vedlikehold, hendelser og erfaringer med offshorekranene i tilstrekkelig grad ble ivaretatt. Likeledes om kranene i tilstrekkelig grad ble vedlikeholdt i henhold til leverandørens anbefalinger. Det ble vist til at sjekklister for daglig vedlikeholdsrutiner ble fulgt og at logg ble ført. Likevel var det vårt inntrykk at kranleverandøren i liten grad var involvert for å bidra med tilstrekkelig kompetanse for drift og vedlikehold. 5.3.6.7 Plassering av skjerm for kamera Skjermen for kamera var under tilsynet plassert oppe i venstre hjørne av kranførerkabinen. Det ble diskutert hvorvidt dette var en hensiktsmessig plassering. En plassering nær den normale siktlinjen for kranføreren vil vel være bedre sett ut fra et arbeidsmiljø synspunkt. 5.3.6.8 Visuell forstyrrelse i kranførers siktlinje Det var plassert et horisontalt rør i midten av frontruta. Etter vår vurdering representerer røret en forstyrrelse og hindring i synsfeltet for kranføreren. På forespørsel om hva dette røret tjente til, ble det opplyst at det kanskje skulle være der som et håndtak eller barriere mot å falle mot vinduet. Det ble imidlertid satt tvil til om røret ville representere et behov som kunne forsvare den negative konsekvensen av redusert og forstyrrende sikt for kranføreren. - Innretningsforskriften 19 om ergonomisk utforming - Aktivitetsforskriften 83 om løfteoperasjoner - Aktivitetsforskriften 42 om vedlikehold 5.3.7 Utstyr plassert i løfterommet over lastedekkene Mye utstyr som lyskastere, kabelgater og overvåkingsutstyr var plassert ubeskyttet ut i løfterommet over lastedekkene. Det ble observert at mye utstyr som lyskastere, kabelgater og overvåkingsutstyr var plassert ubeskyttet ute i løfterommet over lastedekkene. I henhold til Norsok Standard S-002 kapittel 5, punkt 5.1.1.0-9, bør ikke slikt utstyr plasseres i løfteområder. I tilfelle skal utstyret ha tilstrekkelig mekanisk beskyttelse. Det kan også refereres til International Standard IEC 61892-1 om elektriske installasjoner på mobile og faste innretninger - punkt 4.19, og DNV- OS-D201 section 10, punkt B 100, om Equipment location and arrangement. - Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier - Innretningsforskriften 9 om anlegg, systemer og utstyr - Innretningsforskriften 46 om elektriske anlegg 5.3.8 Kabelgater er plassert utsatt til for skader
18 Mye av kabelgatene i prosessanlegget var plassert slik at de lett kunne bli utsatt for skade. Det ble observert at mye av kabelgatene i prosessanlegget var plassert slik at de lett kunne bli utsatt for skade. Som eksempel kan nevnes kabelgater som var plassert under tyngre utstyr, og som i en vedlikeholdssituasjon lett kan komme til skade. De var også ofte plassert slik at de var til hinder for materialhåndtering og vedlikehold av utstyr. Kabelgater som er plassert nær dekket representerer også en utfordring når det gjelder reinhold. BP hadde selv identifisert forholdet og satt i gang et arbeid for å flytte på kabelgatene slik at de var bedre beskyttet og mer hensiktsmessig plassert. Det refereres i denne anledning til Norsok Standard S-002 kapittel 5, punkt 5.1.1.0-8. Det kan også refereres til krav i International Standard ICE 61892-1 om elektriske installasjoner på mobile og faste innretninger - punkt 4.19, og krav i DNV- OS-D201 section 10 punkt B 100 om Equipment location and arrangement. - Innretningsforskriften 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier. - Innretningsforskriften 9 om anlegg, systemer og utstyr - Innretningsforskriften 46 om elektriske anlegg 6 Andre kommentarer 6.1 Fastmonterte brannbekjempelsessystemer I tekniske rom/maskinrom var fastmontert slokkesystem basert på vanntåke. Systemet, med sentralt plassert vanntank, var levert av Tanktech Co. i Korea. Utstyret har typesertifikat utstedt av Det Norske Veritas. Det vises til kap.5.1.2 vedrørende kommentar til dyseplassering. I prosessområdet og over tankdekk var slokkesystemet deluge. Noen områder har også skumdekning (f.eks metanoltank). 6.2 Passiv brannbeskyttelse Brannvegger, dekk og bærende struktur skal motstå definerte brannlaster slik de er spesifisert i Design accidental load spesifikasjonen. Varmelastene er standard laster som definert i Norsok S-001. For bærende struktur er det påført et beskyttende belegg, Chartek 7 for å gi tilstrekkelig brannmotstand. 3.trinn separator og coalesher har montert tørrisolering. Et underleverandørfirma, Dosum Co. påfører Chartek 7. Arbeidet ble verifisert, og Ptil har ingen kommentarer til kvaliteten på arbeidet. Dette arbeidet er hovedsakelig utført i forbindelse med modulfabrikasjon. En del arbeid gjenstår, bl.a flere store pipe-supports på topp-deck. Det blir en utfordring å få samme kvalitet på dette arbeidet. En del arbeid gjenstår også i turretområdet. Dette arbeidet er overført fra turretfabrikasjonen i Singapore, og det er ennå ikke tatt kontraktuell stilling til arbeidet. 6.3 Slokkesystem på helidekk
19 Helikopterdekket er type safedeck med pop-up skumdyser. 6.4 For liten løftehøyde for utskifting av filtre? Det kan stilles spørsmål ved om løftehøyden over filtrene i diesel filter treatment room er stor nok til å kunne bruke løfteinnretninger for å skifte ut filtrene. Selskapet bør verifisere om dette lar seg gjøre slik dette var arrangert. 6.5 Rekkverk rundt lastedekk Rekkverkene rundt flere av lastedekkene var ennå ikke ferdig montert. Det ble diskutert viktigheten av å gjøre rekkverkene høye nok til at de kan brukes til å stabilisere og orientere lasten (konteinerne) mot. Spesielt viktig er dette på trange plasser og rundt plasser som er dedikert kjemikalietanker og drivstofftanker. 7 Deltagere fra Petroleumstilsynet Henrik Meling (materialhåndtering) Trond S Eskedal (arbeidsmiljø) Harald Thv. Olstad (teknisk sikkerhet, oppgaveleder) 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av tilsynet: SKA-BP-S-000017 Skarv Working Environment Strategy and Programmew, rev 03, 25.05.10 SKA-BP-S-KA-0013 Working Environment Verification Procedure, rev 3, 25.05.10 SKA-AK-S-RA-1080 Central Control Room Assurance Report. Rev D1 SKA-SHI-S-RA-0004 Working Environment Programme, Samsung, rev 04, 27.05.2009 SKA-AK-S-RA-1022 Working Environment Area Charts, Aker Solution, rev 02 18.04.2008 SKA-SHI-S-SA-0009 Working Environment Area Charts, Samsung, rev 04, 31.07.2009 SKA-SB-S-RA-0051 Working Environment Area Charts,SBM, rev 04, 14.12.2009 SKA-AK-L-RA-1002 Material handling report, rev D1, 13.02.2009 SKA-AK-L-FD-1002 Material Handling Philosophy, BP Referat og presentasjon fra oppstartsmøte arbeidsmiljø/materialhåndtering april 2010 BP presentasjon: Material handling philosophy Skarv Hull expectations, 16.2.2010 Eksempler på Working Environment Observation report, WEOR- 0340, 6017 Deviation status report Week 18 Checklist for Working Environment Inspections on BP skarv
20 Working Environment 90 % Inspection Feb 2010, Keppel Yard, Singapore, HFS Report 1 Skarv Turret, 03.03.10 Ptil Rapport etter tilsyn med ivaretakelse av materialhåndtering og arbeidsmiljø knyttet til Skarv FPSO 10.12.2008 med svar fra BP datert 30.1.2009 og 2.3.2009 For området teknisk sikkerhet ble det benyttet dokumenter mottatt i forbindelse med tidligere utførte tilsyn.