Anne-Gunn Svorkmo Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og Liv Klakegg Dahlin Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Like dokumenter
ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Vi bygger modellhus. Jærmuseet 6. mars

Faget teknologi og design

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Design og Redesign 2017/ timer pr. uke

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

klassetrinn Valgfag design og redesign 10.trinn 2014/15

Læreplan i kunst og håndverk

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Programområde for båtbyggerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB

LEGO Education. Vitenskap og teknologi. Kreativ naturvitenskap NATURFAG FRA TRINN. Fremtiden tilhører de kreative

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn

Valgfag. Skoleåret 2016/2017

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Læreplan i kunst og håndverk

Naturfag barnetrinn 1-2

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

Entreprenørskap i Verranskolen

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018

Valgfag. 9.trinn og 10.trinn. Borgheim Ungdomsskole. Skoleåret

HALVÅRSPLAN. Fag: Teknologi i praksis. Klasse: 8 trinn. Faglærere: Torjus Halsne og Hans Martin Stølen

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Resultater fra spørreundersøkelsen ToF 2

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Valg av fordypningsfag u-trinnet

SCANDINAVIA. Kom og bli med! Når tørr teori blir bakt inn i noe som engasjerer, blir læring moro! (Runar, lærer)

SCANDINAVIA. Kom og bli med! Når tørr teori blir bakt inn i noe som engasjerer, blir læring moro! (Runar, lærer)

Design og Redesign 2016/ timer pr. uke

KJØNN SOM TEMA ELLER TILNÆRMING?

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Bærende konstruksjoner

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i duodji. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Håndverksferdigheter / duodjeferdigheter. Kunst- og designprosesser

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Meld. St. 18 og 22 ( )

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Vær sett med barns øyne

Mappetekst 1 Musefellebilen

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

Sal og scene et annerledes valgfag

Grunnleggende ferdigheter

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan, 8. trinn,

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole


Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Valgfag på Levanger ungdomsskole. «Aill ska få sjansen»

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Håndbok for besøkslærer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Års- og vurderingsplan Teknologi i praksis Selsbakk skole 9. og 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Transkript:

Spennvidde og muligheter- for alle i teknologi og design Anne-Gunn Svorkmo Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og Liv Klakegg Dahlin Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

OL Lillehammer 1994 Fakkelen har sitt utspring fra idéen om menneskets beherskelse av ilden Norske verktøytradisjoner har vært inspirasjon ved valg av materialer. Som tollekniven er fakkelen satt sammen av et skaft av tre og et blad av metall. Bjørkeskaftet har solide tradisjoner i Norge, "bladet" av polert aluminium trekker tankene til moderne norsk industri og teknologi.

Norsk design I fakkelens formgiving har designerne villet markere det norske. Håndfakkelen er utarbeidet av Paal J Kahrs Arkitekter AS. Fakkelens lengde er 153 cm, og den veier 1200 g med brensel. Kravet til lav vekt gjorde det nødvendig å produsere et skaft som er hult.

Pyroteknisk del Design av flammens utforming er en viktig del av fakkelens helhet. Skal man følge opp hoved-idéen med en brennende grein, må flammen strekkes ut langs den øvre delen av fakkelen. Fakkeltoppen består av en støpt, polert aluminiumsform som holder omkring den pyrotekniske delen. Aluminiumsformen skjermer flammen for vind.

Form Fakkelens lange og spenstige form skal forholde seg til fakkelbæreren. Fakkelen skal være mer enn en brennende flamme. Eleganse og spenst ligger i fakkelens lengde. Fakkelens størrelse inngikk også som et sentralt poeng i seremonien rundt tenningen av den olympiske ild på Lillehammer. Med sin lengde hjalp den fakkelbæreren å legge ilden i flammetårnet.

Et produkt hvor teknologi og design smelter sammen til et produkt av ypperste klasse.

Teknologi Brukes som betegnelse på den vitenskap som omhandler de fremgangsmåter og hjelpemidler som brukes for å omdanne et råstoff til ferdige produkter (Aschehoug, Gyldendal, 1982). Teknologi er framgangsmåter menneskene har utviklet for å nå sine mål, arbeide lettere og samarbeide bedre. Teknologi gir hjelpemidler for å lage og gjøre ting dyrke jord, veve klær, bygge hus, lege sykdom eller reise til lands, vanns eller i luften (LK06, s. 9). Man kan si at teknologi er læren, tanken eller talen om handlingskunnskap (Voll, 2010).

Teknologi og design Et tverrfaglig emne som bygger på tradisjonelle håndverksfag (Kunnskapsløftet 06) De tradisjonelle håndverksfagene var tidligere svært kjønnsdelt og det var stor forskjell på gutter og jenters fagvalg. Likestilling mellom kjønnene har derfor vært en del av intensjonen med å innføre et obligatorisk allmenndannende teknologifag felles for alle elever (Voll, 2010).

Teknologi og design (ToD) ToD er et tverrfaglig emne med egne kompetansemål i læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06). Naturfag og kunst og håndverk er fordypningsfagene mens matematikk skal i følge LK06 skal fungere som et verktøyfag.

Hva skjer? I ToD skal noe framstilles og lages. Hensikten er at elevene skal få innsikt og kunnskap om utviklingsprosesser til teknologiske produkter (Innst.S.nr.268).

Rose-prosjektet (1) Få ungdommer ser for seg et yrke innenfor teknologi og naturvitenskap i følge det internasjonale Rose-prosjektet. Resultater fra prosjektet viser at det til dels er store forskjeller på hvordan jenter og gutter verdsetter egenskaper ved ulike yrker. Jentene er blant annet mer opptatt av omsorg og å ha et kreativt yrke enn å realisere seg selv.

Motorer og konstruksjoner For å kunne tilgodese jenter i et fag som lett kan bli guttepreget, er det også viktig at ToD-prosjekter ikke blir for smale og for guttete. Teknologi er nært knyttet til aktiviteter som å skape, designe eller løse problemer og disse aktivitetene har verdi i seg selv (Voll og Hansen, 2010). oppskrift Rom for kreativitet problemløsing

Teknikker og oppskrifter Dersom teknikker for å lage gjenstander får mer fokus enn designprosessen, krymper mangfoldet i emnet og dermed også likestillingsperspektivet. Avhengig av: Fagkunnskap hos lærer Metodekunnskap hos lærer Ulike arbeidsmåter Viktig at elevene er vant med og kan arbeide på ulike måter for å lære.

Designprosess Arbeidsprosessen i ToD blir ofte kalt designprosessen. Det dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter. Viktig at elever erfarer at de har behov for kunnskaper i naturfag og kunst og håndverk for å kunne løse de ulike problemstillingene som dukker opp underveis i prosessen. Den tverrfaglige kunnskapen i en praktisk sammenheng.

Mangfold Når man utvikler et produkt via en designprosess blir langt flere sider ved produktet bearbeidet. For å få til et godt produkt er det nødvendig at det arbeides med de ulike fasene i en designprosess. Den sammensatte og tverrfaglige kunnskapen synliggjøres i en praktisk sammenheng.

Hva er en designprosess? Med utgangspunkt i en oppgave, en ramme, et materiale, en bruker/mottaker Kildegransking Søke inspirasjon Ide myldring Problemstilling Ide utvikling Kravspesifikasjon Modellutprøving Presentasjon Refleksjonsnotat

Hvorfor gjennomføre en designprosess i forbindelse med produktutvikling? Utvikle unike produkter/tjenester Tilrettelegge for sluttbrukeren Posisjonere produktet riktig i markedet Gi bedriften eierskap til løsningen Ta beslutninger underveis i prosessen Utforsker løsningsrommet Øker muligheten for suksess i markedet NB: Hensikten med ToD er at elevene skal få innsikt og kunnskap om utviklingsprosesser til teknologiske produkter (Innst.S.nr.268).

Mangfoldighet Mangfoldet i ToD-prosjekter støtter et likestillingperspektiv.

Prosjekter som utvikler det hele mennesket Variasjon i undervisningen motiverer og kan gi et større læringspotensiale for alle elever. Skaperglede og mestring gjennon ulike faser av designprosessen. Nyutvikling en kompetanse for framtida!

Hvorfor likestillingsperspektiv? Da det er skjev kjønnsbalanse innenfor realfaglige- og teknologiske utdanninger, er det behov for å rekruttere fra begge kjønn til teknologiske yrker. Den teknologiske utviklingen kunne kanskje ta andre retninger hvis det var en bedre kjønnsbalanse (Voll og Hansen,2010. HiO-rapport 2010 nr 4).

Noen erfaringer og et siktemål: Er det noe vi kan bruke videre? Varierte arbeidsmetoder Åpne prosesser, prosjektbasert og elevstyrte aktiviteter Fokus på produkter og resultat Gjenkjennelse gjennom hele opplæringen

Lenker/kilder IOCs informasjonsbrosjyre om den olympiske ild og fakkelstafettene http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_655.pdf Klausen. A.M. OL-fakkelen som forsvant http://www.dagbladet.no/kronikker/960121-kro-1.html Voll, Liv O. og Kirkeby Hansen, Pål J. (2010): Intensjon og praksis i teknologi og design. HiO-rapport 2010 nr 4 (1) ROSE-prosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt som vil arbeide for å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi (NT) mer meningsfull, interessant og relevant for elevene. Et mer relevant naturfag for alle vil kunne øke rekrutteringen og fremme likestilling mellom de to kjønn.