PROSJEKTBESKRIVELSE Kompetanse Helt hjem Videodialog mellom brukere og fagfolk Bodil Bach, Nasjonalt senter for telemedisin Hilde Sørli, Samhandlingsenheten, Sunnaas sykehus HF Anne Cathrine Kraby, LMS, Sunnaas, sykehus HF Eva Hofft, LMS, Sunnaas sykehus HF Versjon 1.0, 05. mars 2012 Alle rettigheter til denne prosjektbeskrivelsen innehas av Nasjonalt Senter for Telemedisin, Tromsø. Hele eller deler av beskrivelsen kan ikke brukes av andre uten samtykke fra rettighetshaver.
Innhold INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 FORMÅL OG MÅL FOR PROSJEKTET... 4 FORMÅL... 4 MÅL... 4 DELMÅL... 4 PRESENTASJON AV SAMARBEIDSPARTNERNE... 4 SUNNAAS SYKEHUS HF... 4 NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN... 4 KOMMUNER... 5 PROBLEMBESKRIVELSE... 5 PROBLEMSTILLINGER... 5 PROSJEKTSTRATEGI... 6 BRUKERE... 6 TEKNISK STRATEGI... 6 INNHOLD I UTPRØVINGEN... 7 SAMMENHENG MED ANDRE PROSJEKTER... 7 RISIKOVURDERINGER/SUKSESSFAKTORER... 7 PROSJEKTETS ORGANISASJON... 8 OPPDRAGSGIVER/PROSJEKTEIER... 8 STYRINGSGRUPPE... 8 PROSJEKTLEDER OG PROSJEKTANSVARLIG... 8 PROSJEKTGRUPPE OG REFERANSEGRUPPE- HOVEDPROSJEKT... 8 GJENNOMFØRING... 8 AKTIVITETSPLAN... 8 TIDSPLAN... 9 ØKONOMI... 9 KOSTNADSPLAN (SETTER INN NY HER)... 9 RAPPORTERING, FORMIDLING OG ARBEIDSFORM... 9 ARBEIDSFORM... 10 NYTTEVERDI OG VIDEREFØRING AV PROSJEKTET... 10 NYTTEVERDI FOR PASIENTEN... 10 ØKONOMISK NYTTEVERDI... 10 NYTTEVERDI AV PROSJEKTET FOR DE INVOLVERTE MILJØENE... 10 NYTTEVERDI FOR NORSKE MYNDIGHETER... 10 VIDEREFØRING... 10 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 12 DEFINISJON TELEMEDISIN... 12 FORKORTELSER... 12 REFERANSE... 2 Sunnaas sykehus HF 2008 2
Innledning Bakgrunn Sunnaas sykehus HF (SunHF) har et regionsansvar for kompleks rehabilitering av pasienter innen Helseregion Sør-Øst. Dette gjelder ryggmargsskade, alvorlig multitraume, og kompliserte hjerneskade. For enkelte spesielle utredninger og behandlinger mottar sykehuset pasienter også fra de andre helseregionene. HoDs handlingsplan Si @! omtalte tilrettelegging av tjenester for funksjonshemmede som et spesielt satsningsområde. Det ble påpekt at rehabilitering og habilitering av personer med funksjonshemming innebar store utfordringer til samhandling mellom ulike faggrupper og aktører innen helse- og sosialtjenesten. Disse momenter videreføres i den tidligere handlingsplanen S@mspill 2007 og den gjeldende, S@mspill 2.0 (2008-2010). En av de største utfordringer helse- og sosialtjenestene står ovenfor er manglende samspill mellom tjenestenivåene. Dette går særlig utover personer med sammensatte behov. Mange trenger spesiell oppfølging fra lege og nærmiljøet etter at de er blitt utskrevet fra en institusjon. Forskning viser at samhandling mellom 1 og 2 linje gir gode resultater eksempelvis viser en studie fra St. Olavs Hospital at slagpasienter har halvert dødeligheten og funksjonshemmingen. Det påpekes i rapporten at forutsetningen for å lykkes er et nært og godt koordinert samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten (slagenheten) i sykehus og den primære helse- og omsorgstjenesten som det fremgår av publikasjonen Forskning en forutsetning for god pasientbehandling utgitt av Norges Forskningsråd (september 2002). Med bakgrunn i dette funnet er det høyst relevant å undersøke hvilke resultater som kan oppnås mellom SunHF og direkte mot brukeren hjemme. SunHF har et tett samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin(nst) v/deres rådgiver i Helse Sør-Øst, Bodil Bach. Et forprosjekt er gjennomført, Telemedisin i rehabilitering, der man utprøvde bruk av videokonferanse (VK) i planlegging av innleggelse, individuell plan, utskrivningssamtaler med hjemkommune og langtidsoppfølging av pasienter på sykehjem for eksempel. Denne utprøvningen ga så gode resultater ift pasientgevinster oppnådd (sparte reiser, tettere oppfølging og overraskende behandlingsresultater som følge av denne oppfølgingen), samt effektivitet og gjennomføring av innleggelser og kostnadseffektive gevinster av den bedrede tjenesten. I desember startet derfor hovedprosjektet (dekket av lokalsykehusmidler) som skal innføre dette som en rutinetjeneste ved SunHF. NST har ansvar for prosjektledelse og SunHF har opprettet egne stillinger som skal ivareta den interne etablering og drift av denne tjenesten. En videreføring av denne tjenesten vil være dette gjeldende delprosjektet, oppfølging ved bruk av VK hjem til pasient for å kunne tilrettelegge hjelpemidler, veiledning og trening for å øke mestring av ny livssituasjon. Det vil derfor være en naturlig sammenheng mellom disse to prosjekter for å utvikle en fullverdig tjeneste for SunHFs pasientgrupper. NST og NK_LMS gjennomførte i 2006 forprosjektet Nettmestring som beskriver bruk av IKT innen læring og mestring. Vi ser at denne form for oppfølging av pasienter hjemme vil være et viktig bidrag i den videre utviklingen av IKT som hjelpemiddel innen lærings og mestringsarbeide i Norge som beskrevet i sluttrapporten Nasjonal nettverksbygging innen læring og mestring ved bruk av IKT (2007). Telemedisinsatsningen og LMSsenteret på SunHF vil fra januar 2008 samles i felles enhet, Samhandlingsenheten. Det er derfor naturlig å samarbeide om dette prosjektet for å kunne dra nytte av begges erfaringer innen sine felt for å Sunnaas sykehus HF 2008 3
bygge opp en total tjeneste for SunHFs pasienter, som har hovedfokus på pasientenes egen læring og mestring. Formål og mål for prosjektet Formål Prosjektet skal bidra til en bedre oppfølging av pasienter. Mål Ved hjelp av IKT (VK) skal det etableres en samarbeidsform mellom SunHF og deres pasienter med langvarige rehabiliteringsbehov knyttet til oppfølging av pasientene i hjemmet. Delmål Det skal: defineres hvilke krav en videokonferanseløsning må oppfylle for å være akseptabel for vår bruk (sikkerhet, pris, funksjonalitet og grad av mobilitet) etableres kontakt med aktuelle leverandører, innkjøpes egnet utstyr og installeres hos aktuelle pasienter velges ut aktuelle pasienter med bakgrunn i pasientgrunnlag og utprøves kommunikasjonsformer med bakgrunn i aktuelle problemstillinger til maks 2-3 pasienter utarbeides sluttrapport Presentasjon av samarbeidspartnerne Sunnaas sykehus HF SunHF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering og hovedfunksjoner, i tillegg til behandling, er opplæring av bruker og pårørende, veiledning og forskning. SunHF er geografisk plassert på tre steder, Nesodden, Askim og i Drøbak. Totalt har vi en kapasitet på 169 senger. SunHF har et tett samarbeid med CatoSenteret, Beitostølen og kommunalhelsetjenesten. Sykehuset har et eget brukerutvalg, som skal bidra til at bruker og pårørendes rettigheter ivaretas [6]. Nasjonalt senter for telemedisin NST er i dag et nasjonalt kompetansesenter med rundt 110 ansatte v/ Universitetssykehuset i Nord Norge HF (UNN HF). Det er et forsknings- og kompetansesenter som skal samle, produsere og formidle kunnskap om telemedisinske tjenester, både nasjonalt og internasjonalt. NST skal arbeide for at telemedisinske tjenester tas i bruk. NST er organisert med underavdelingene: Helsetjenesteprogrammet, Pasientprogrammet og Kommuneprogrammet. I 2002 ble NST utnevnt som samarbeidssenter innen telemedisin av Verdens Helseorganisasjon (WHO). NSTs arbeid er i all hovedsak prosjektbasert. Senteret har knyttet til seg flere professorater og doktorgradsstudenter, både innen medisin, sosiologi, pedagogikk og informatikk. De tar også Sunnaas sykehus HF 2008 4
imot norske og internasjonale studenter og hospitanter. De ansatte representerer ulike fagområder innen teknologi, samfunnsvitenskap, juss, pedagogikk, økonomi, medisin og helse. NST skal være et ressurssenter for alle som søker samarbeid, kunnskap og bistand om telemedisin nasjonalt og internasjonalt. NST retter sitt arbeid i hovedsak mot beslutningstakere, pasientgrupper, helsearbeidere og industri. NST skal først og fremst betjene det norske offentlige helsevesen, men også offentlige og private aktører i inn- og utland [7]. SunHF har gjennom flere prosjekt hatt et samarbeid med NST gjennom deres rådgiver i telemedisin og e-helse i Helse Sør - Øst. Kommuner Bærum [8] og Hole kommune [9] har allerede en intensjonsavtale med SunHF i forhold til veiledning, opplæring og oppfølging av brukere som tilhører SunHFs ansvarsområde. Målet med samarbeidet med Hole, er å utarbeide en samarbeidsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen som sikrer en god kompetanseutveksling og tydeliggjør ansvarsforhold og roller og sikrer en helhetlig behandlingskjede. Tilsvarende har Hole kommune og SunHF hatt et samarbeid om målrettet kompetanseutveksling med bruk av videokonferanse. Det ble gjennomført en målrettet veiledning ut fra lokale behov via VK 5 ganger med varighet ca 2 timer hver gang, med 2-3 ukers intervaller mellom hver veiledning. I tillegg til dette har SunHF innledet et samarbeid om mer pasientrettet, individuell veiledning pr videokonferanse. Her vil det være en stor fordel å ha VK-utstyret i pasientens hjem. I tillegg har SunHF og Hol kommune i Hallingdal planer om samme form for avtale i forbindelse med aktuell bruker i kommunen [10]. Alle tre kommunene har gitt sitt samtykke til å delta som part i det aktuelle prosjektet og vil være de kommuner som prioriteres utfra pasientuttak, hvis de har aktuelle pasienter til denne utprøvingen i prosjektperioden. Problembeskrivelse Problemstillinger Problemstillinger vi møter er at det er behov for omfattende tilrettelegging for at pasienten skal kunne fungere hjemme, dette tar ofte lang tid ift hjelpemiddelsentral og instanser i hjemkommunen. Pasienten vil i mange tilfelle ha så store funksjonshindringer at det ikke er mulig å komme hjem før hjemmet er tilrettelagt. Lang reiseavstand er også et hinder. I dag gjør SunHF avtaler med kommunal ergoterapeut/ fysioterapeut/ hjelpemiddelansvarlig som drar på hjemmebesøk og kommer med forslag til løsninger. Denne personen kjenner ikke pasienten og har kanskje ikke erfaring med aktuelle problemstillinger for denne pasientgruppen. Et hovedproblem er også at pasienten kanskje ikke kan delta i telefonsamtaler pga kommunikasjonsvansker og derfor ikke får full anledning til å medvirke og styre prosessen. Stortingsmelding 21, Ansvar og Mestring tar opp at det er et problem at brukerne i for liten grad får mulighet til å innvirke på valg og utforming av tiltak. Det synliggjøres også at det synes å mangle metoder for å sette brukermedvirkning ut i praksis. (Stortingsmelding nr 21, 1998-99; 13.) Det vil i de fleste tilfeller være behov for oppfølging (veiledning, undervisning i hjelpemidler, treningsoppfølging etc) etter utskrivelse for å kunne løse utfordringer som oppstår hjemme, for å Sunnaas sykehus HF 2008 5
få valgte løsninger til å fungere i hverdagen. Pr i dag er denne oppfølgingen vanskelig pga reiseavstander, og mye av evt veiledning og oppfølging foregår pr telefon. Bruk av VK, slik at terapeuter på sykehuset kan se og samhandle direkte med pasienten og lokal terapeut, vil gjøre det lettere og mer effektivt å finne gode løsninger. Denne form for kommunikasjon vil også kunne utnyttes ift veiledning mellom brukere (fra hjem til SunHF for eksempel) og i sammenheng med LMS-tiltak for øvrig (LMS-senter og brukerorganisasjoner). Følgende problemstillinger vil derfor bli belyst i delprosjektet: Kan VK brukes til å gjennomføre hjemmebesøk? Kan VK brukes i saker hvor pasienten enda er for dårlig til selv å være med på hjemmebesøket? Vil det kunne gi brukeren en større mulighet til medvirkning og også bidra til at vi velger riktigere løsninger for personen? Vil det gi teamet på sykehuset nyttig informasjon å ha sett pasientens hjem på videokonferanse sammen med pasienten? F.eks. kan en lettere se hvordan forflyttninger må trenes på for å fungere i hjemmemiljøet? Kan VK hjelpe pasienter med nylig introduserte hjelpemidler som f. eks kommunikasjonshjelpemidler, spesialstyring av elektrisk rullestol og omgivelseskontroll til å bruke å tilpasse hjelpemidlet i hjemmesituasjon en stund etter utskrivelsen fra SunHF? Kan VK være et hjelpemiddel for mer effektivt å hjelpe pasienten å mestre et endret liv etter hjerneskade? Kan VK brukes i LMS-perspektiv i sammenheng mellom fagfolk, brukere og brukerorganisasjoner? 1 Prosjektstrategi Brukere Prosjektets brukere vil være pasienter ved SunHF, som følges opp i dag på tradisjonell måte med behandlingstid på sykehuset og ved reiser til pasientens hjem. Siden de bevilgede midler er 50 % av de søkte er det nødvendig å redusere antall pasienter i prosjektperioden til maks 2-3 pasienter 2. Aktuelle pasienter velges ut av SunHF som en integrert del av hovedprosjektet og samtykke innhentes av de ansvarlige helsepersonell. Teknisk personell vil foreta en reise hjem til hver pasient for installasjon og oppstart av oppfølging. Teknisk strategi Videokonferanse etter de krav som stilles for kommunikasjon mellom pasient og behandlingsapparatet er i dag ikke i vanlig bruk. Det gjenstår mye tekniske vurderinger for å kunne oppnå et ønsket resultat. Delprosjektet vil i første del prioritere utforming av en 1 Brukerne på SunHF kan i stor grad trekkes inn i enkeltveiledning av hverandre, gruppevis eller i undervisningssammenheng 2 Utprøvingstiden pr. pasient vil variere og må avklares i hvert tilfelle. Sunnaas sykehus HF 2008 6
kravspesifikasjon egnet til dette formål, som også samkjøres med fagpersonell og deres innspill ift pasientenes spesielle behov. Delprosjektet vil deretter etablere et samarbeid med aktuelle leverandører for å kunne nå målet om et egnet utstyr etter kravspesifikasjonen og som kan være kostnadsnyttig ift at dette skal etableres som en fremtidig tjeneste. 3 som også kan bli en mulig fremtidig løsning som SunHF kan benytte i en videreføring av denne tjenesten. Utstyr kjøpes inn etter anbefalinger fra NST. Installasjoner i hjemmene gjøres i samarbeid med dem og teknisk ansvarlig og IT-avdelingen ved SunHF. Innhold i utprøvingen Delprosjektet vil som en del av hovedprosjektet utprøve det etablerte utstyret til oppfølging i hjemmet (veiledningssamtaler med behandlingsteam og tilrettelegging av hjelpemidler for eksempel i et samarbeid med SunHF og hjelpemiddelsentralene). LMS ved SunHF skal inngå i utprøvingen ved å etablere kontakt med aktuelle pasienter etter vanlige rutiner og søke å tilpasse opplæringstilbud direkte hjem til pasienten. Sammenheng med andre prosjekter Prosjektet gjennomføres som et delprosjekt i hovedprosjektet Telemedisin i rehabilitering [1]. Prosjektet vil undersøke og holde seg oppdatert om annen tilsvarende aktivitet i Norge, som fyrtårnprosjekter og aktiviteter som foregår innenfor flere områder ved NST 4. [7] Gjennomføringen av prosjektet kan også sees i sammenheng med aktiviteter innenfor andre områder innen helsevesenet mellom annet, FIPP - prosjektet ( Flexible Integration of Processes in Public Sector ) [13]. Prosjektet innpasses i forhold til øvrige utviklingsprosjekt. Målet er å sikre størst mulig gjenbruk av felles nasjonal kunnskap og erfaringer. Risikovurderinger/Suksessfaktorer Den viktigste suksessfaktoren for at prosjektet blir vellykket er: at SunHF og NST har fått midler til gjennomføring av hovedprosjektet [1]. I dette tilfellet er bevilgningen redusert slik at man vil gjennomføre delprosjektet i en redusert utgave som en pilotutprøving og videreføre erfaringene integrert i den totale tjenesten som etableres på SunHF å få rekruttert aktuelle brukere, med tilgang til nødvendig bredbåndsinfrastruktur hjemme at deltakerkommuner har bredbåndsteknologi tilgjengelig at utstyret har tilfredsstillende kvalitet i forhold til brukervennlighet, installasjonsvennlighet og at det gir tilfredsstillende resultater i forhold til å nå prosjektmålene 3 Nærmere detaljer ift utstyr og tilknytninger til Norsk Helsenett vil avklares før prosjektoppstart. 4 NKU, Helsetjenesteprogrammet v/området NyTT og Pasientprogrammet ved NST, www.telemed.no Sunnaas sykehus HF 2008 7
Prosjektets organisasjon Prosjektet vil være en del av hovedprosjektets (delmål 5) [1], som har følgende organisering: Oppdragsgiver/prosjekteier Direktør Einar Magnus Strand er prosjekteier ved SunHF og prosjektet forankres i ledelsen via foretakets nyopprettede telemedisinsatsning 5. Styringsgruppe Prosjektets styringsgruppe er prosjektlederens nærmeste overordnede organ. Gruppen ivaretar prosjektadministrative styringsfunksjoner og skal bestå av representanter fra SunHF og NST. Prosjektleder og prosjektansvarlig Bodil Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør-Øst, NST, har ansvar for prosjektledelse både i hovedprosjektet og dette prosjektet. Prosjektet vil være forankret i Samhandlingsenheten ved SunHF med leder Kirsten Sæther som prosjektansvarlig. Prosjektgruppe og referansegruppe- hovedprosjekt Hovedprosjektets prosjekt-, styrings- og referansegruppe vil også være gjeldende for dette delprosjektet (1). Delprosjektet har fra disse gruppene, med noen tillegg, utpekt spesielt ansvarlige: Bodil Bach, prosjektleder, NST Hilde Sørli, prosjektkoordinator, Sunnaas Ole Rand-Hendriksen, teknisk ansvarlig, Sunnaas Jan-Hugo Olsen, teknisk ansvarlig, NST Anne Cathrine Kraby, LMS Sunnaas Eva Hofft, LMS, Sunnaas Forøvrig vil utprøvingen tilknyttes det øvrige fagpersonell ved SunHFs gjennom aktivitetene som pågår i hovedprosjektet. Gjennomføring Aktivitetsplan Prosjektet skal definere hvilke krav en videokonferanseløsning må oppfylle for å være akseptabel for vår bruk (sikkerhet, pris, funksjonalitet og grad av mobilitet) etablere kontakt med aktuelle leverandører, innkjøpes egnet utstyr og installeres hos aktuelle pasienter velge ut aktuelle pasienter med bakgrunn i pasientgrunnlag og utprøves kommunikasjonsformer med bakgrunn i aktuelle problemstillinger til maks 2-3 pasienter utarbeides sluttrapport 5 SunHF har fra 2007 etablert eget satsningsområde innenfor telemedisin, der prosjektleder er områdets koordinator. Sunnaas sykehus HF 2008 8
Tidsplan Prosjektet startet i april 2008 og vil pågå frem til 150109. Økonomi Budsjettet er basert på ekstern finansiering i tillegg til egenfinansiering fra de deltakende samarbeidspartnere, som vist nedenunder. Kostnadsplan (setter inn ny her) Beskrivelse Kostnader 2007-2009 Prosjektledelse (kr. 1150 pr time x 40 timer) 46.000 Prosjektmedarbeidere (kr. 950 pr. time x 75 timer) 6 69.000 Diverse 7 35.000 Teknisk utstyr 8 100.000 Total søknadssum 250.000 Egeninnsatsen for SunHF er prosjektdeltakelse (IT, medisinsk fagpersonell) og driftskostnader. SunHF vil også beholde det utstyret som innkjøpes gjennom prosjektet for å kunne bruke dette i en videreutvikling til fast rutinetjeneste. Egeninnsatsen for NST er ekstra ressurser til prosjektdeltakelse og gjennomføring. Rapportering, formidling og arbeidsform Informasjonsskriv utformes gjennom hovedprosjektet. Denne skal formidles til HF, kommuner og pasienter som involveres i hovedprosjektet. Denne informasjonen vil dekke de pasienter som involveres i denne pilotutprøvingen. Prosjektresultater og erfaringer vil bli oppsummert og presentert ved avslutningen av delprosjektet. Prosjekterfaringene fra hovedprosjekt og delprosjekt skal presenteres ved minst en nasjonal konferanse. Samarbeidspartene forplikter seg også til gjensidig informasjon om hverandre og denne tjenesten i alle anledninger, der dette er aktuelt. Eksempler på aktuelle kanaler for informasjon forøvrig er: SunHFs nettside: www.sunnaas.no. NSTs nettside: www.telemed.no og NSTs nyhetsbrev 9 6 NST - ressurser 7 Reiser og andre diverse utgifter 8 Inkluderer innkjøp av utstyr og installasjoner hos hver enkelt pasient. 9 NST utgir nyhetsbrev som sendes deres kontaktnettverk over hele landet 4 ganger pr år. Sunnaas sykehus HF 2008 9
Fagtidsskrift for helsepersonell og aktuelle brukergrupper Arbeidsform Samarbeidet i prosjektet skal foregå ved hjelp av telefon, e-post og VK - møter kombinert med noen tradisjonelle møter og reiser til pasient for å installere utstyr. Nytteverdi og videreføring av prosjektet Nytteverdi for pasienten Behandling, oppfølging og omsorg i hjemmet har sin fordel med nærhet til pasientens daglige omgivelse, større sjanse for helhetlig omsorg og forbedret livskvalitet [15]. Nytteverdi for pasientene vil være bedre mestring av egen sykdom. Hjemmebasert oppfølging vil kunne ha direkte nytteverdi i det kliniske arbeidet med pasientoppfølging, slik at pasientene faktisk følger behandlingsopplegget som er foreskrevet og kan lettere få tilpasset de nødvendige hjelpemidler. Økonomisk nytteverdi Hjemmebasert oppfølging og behandling har vist seg å være en kostnadseffektiv form for behandling. Ved Astrid Lindgrens barnesykehus ved Karolinska Sykehus i Sverige har de erfart en total kostnadsreduksjon på minst 30 % for den utvalgte gruppen pasienter [16]. Nytteverdi av prosjektet for de involverte miljøene Prosjektet vil resultere i ny teknisk og medisinskfaglig kunnskap og være et sentralt redskap i NSTs videre forskning og utvikling for å muliggjøre egen- og hjemmebasert behandling og oppfølging av pasienter i ulike aldersgrupper og sykdomskategorier. Behovet for dette bekreftes i S@mspill 2007/S@mspill 2.0, strategien for elektronisk samhandling i helse og sosialsektoren (3). SunHF er pålagt å drive opplæring av pasienter og pårørende [17]. Dette utgjør en stor utfordring. Tilbud om oppfølging, opplæring og selvhjelp i pasientens hjem vil etter all sannsynlighet utgjøre en viktig del av fremtidens tilbud. Organisering av en slik helhetlig tjeneste vil bli en utfordring, og det er viktig å gjøre erfaringer med bruk av forskjellig type utstyr og nett i en slik sammenheng for å utforme morgendagens totale tilbud. Prosjektet vil også være en nyttig test for Norsk Helsenett og deres utnyttelsesområder i fremtiden [18]. Nytteverdi for norske myndigheter For norske myndigheter vil prosjektet være et viktig bidrag til å realisere målene i S@mspill 200/ S@mspill 2.0, i forhold til egenbehandling og behandling i hjemmeomgivelsen [3]. Videreføring Hvis erfaringene er positive vil dette kunne åpne for en tettere og mer effektiv oppfølging av kroniske pasienter utenfor sykehus. Det er ønskelig at denne erfaringen skal være en del av den planlagte helhetlige rutinetjenesten for oppfølging av pasienter via videokonferanse, som etableres i hovedprosjektet(1). Sunnaas sykehus HF 2008 10
Delprosjektet blir en begrenset utprøving, men SunHF, NST og en slagrammet bruker er allerede i mai 2008 i et samarbeid om en søknad om midler til å etablere et LMS-tilbud til slagrammede, som også kan benyttes til fremtidige brukere som har tilgang til videokonferanse hjemme. Denne form for bruk av IKT, med brukermedvirkning, er i høyeste grad aktuell for flere aktører, og pasientgrupper i helsevesenet. Modellen vil kunne danne en standard for hvordan slik virksomhet kan tilrettelegges i fremtiden. Sunnaas sykehus HF 2008 11
Definisjoner og forkortelser Definisjon Telemedisin For å gi et bilde av hva telemedisin er nevner vi den vanligste definisjonen som brukes om telemedisin (vedtatt av EU-kommisjonen i 1990). Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert. Telemedisin er en metode for å tilby helsetjenester over avstand. Istedenfor å flytte pasienten flyttes informasjon om pasienten. Dette gjør at avstanden mellom pasient og den medisinske kompetanse er av mindre betydning. Telemedisin understøtter de helsepolitiske målsettinger slik de fremkommer i Sosial- og helsedepartementets St. prp. nr. 1 (2000-2001), s.13: "Målsettingen er at alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud av behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, inntekt, kjønn, og sosial bakgrunn". Telemedisin er også et vesentlig innsatsområde i Helsedirektoratets tiltaksplan om elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. Forkortelser BRUKER I denne sammenheng pasient ved Sunnaas sykehus HF som deltar i utprøvingen. Bruker brukes også i sammenheng med brukerorganisasjonene generelt. IKT Informasjons og kommunikasjonsteknologi NST Nasjonalt senter for telemedisin NyTT Nye Telemedisinske Tjenester, område under Helsetjenesteprogrammet, NST SunHF Sunnaas sykehus HF UNN HF Universitetssykehuset i Nord Norge HF VK Videokonferanse er et samlebegrep for toveis/flerveis samtidig lyd- og bildeforbindelse, til alle typer møter der det er behov for å kunne vise og se ting i tillegg til lydoverføring. Deltakerne er geografisk atskilt, men kan likevel se og høre hverandre. Betegnelser som bildetelefon eller lyd/bildekonferanser brukes også ofte om dette. Videokonferanser kan brukes mellom to eller flere studio, både nasjonalt og internasjonalt. Sunnaas sykehus HF 2008 12
Referanse [1.] Telemedisin i rehabilitering telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning Sluttrapport, 2006 [2.] Telemedisin i rehabilitering, 2007 Prosjektbeskrivelse, 2007 [3.] Helsedirektoratets tiltaksplan Om elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren Si-@!, 2000-2003. [4.] Statlig strategi 2004-2007 S@mspill 2007, Elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren, 2004 [5.] Forskning en forutsetning for god pasientbehandling Norges Forskningsråd, september 2002 [6.] SunHF www.sunnaas.no - Sunnaas sykehus HF [7.] NST www.telemed.no NST [8.] Bærum Kommune http://www.baerum.kommune.no/ [9.] Hole Kommune http://www.hole.kommune.no/ [10.] Hol Kommune http://www.hol.kommune.no/ [11.] Hjerneslag Nasjonalforeningen for Folkehelsen, http://www.nasjonalforeningen.no/index.asp?topexpand=3000039&subexpand=3000065&strurl=/a rchive/internet/hjerte_og_kar/hjertebrosjyrer/hjerneslag.htm&io=1001476 [12.] Stortingsmelding Nr 21, 1998-99; 13. [13.] IKT og organisasjonsendring i offentlig sektor og forskningsprosjektet FIPP ( Flexible Integration of Processes in Public Sector ): http://fipp.ifi.uio.no. [14.] UiO, Institutt for Informatikk www.ifi.uio.no/ [15.] Integrated Care in Austria Pelikan, Grundböck og Peinhaupt, 2000 [16.] Studie fra Karolinska Sjukhuset Boman, Thorén og Hedlin, 2000 [17.] Ot.preposisjon Nr. 10, Lov om spesialisthelsetjenester [18.] Norsk helsenett AS http://www.nhn.no/ Sunnaas sykehus HF 2008 2