JA TIL OTTERØY OPPVEKSTSENTER 0 16 ÅR! ARGUMENTASJONSREKKE KORTVERSJON Barnas beste: Kommunen skal i alle saker som berører barn ta hensyn til hva som er barnets beste. (Barnekonvensjonen artikkel 3) En flytting av Otterøy U trinn vil stride med «Nærskoleprinsippet». (kunnskapsdepartementet, www.regjeringen.no) En flytting av U trinn vil gi skoleskysstid langt over anbefalt makstid. (kirke og undervisningsdept, www.regjeringen.no) Svært lang reisetid til og fra skole vil gi redusert tid til lek og fritid. (Barnekonvensjonen artikkel 31) Svært lang reisetid til og fra skole vil kunne gi redusert læringsutbytte. (i strid med Opplæringsloven) 3 timers reisetid daglig vil kunne gi redusert fysisk helse for barna. (Helsedirektoratets anbefaling om minst 60 min fysisk aktivitet daglig hos barn 13 17 år ) Ved å fjerne barna fra kjente og trygge omgivelser i nærmiljøet og i tillegg gi dem lang reisetid mener vi at barn mer utsatt for redusert psykisk helse. Barn som må bruke mye tid på reise til og fra skole står i fare for redusert trivsel og sosialt utbytte i skoletiden. (Opplæringsloven 9 a 1) Barn med spesielle behov vil være ekstra utsatt for påkjenningen ved lang reisevei til skole. Retten til å bli hørt: ungdomsskoleelevene ved Otterøy Skole ønsker videre skolegang på Otterøya (Barnekonvensjonen artikkel 12). Foreldrene ønsker at barna går på ungdomsskole på Otterøya. ( Storforeldremøte 22.05.14.) Det ble forsøkt å sende barna på ungdomsskolen i Namsos på 1970 tallet. Det fungerte ikke på grunn av for lang reisevei.
Skolen vår: Befolkningen på Otterøya viser stor tilknytning og tilfredshet ved Otterøy Skole, inkludert U trinnet. ( Utredning : vurdering av kommunestruktur for Fosnes og Namsos kommuner ved HINT, Knut Ingar Westeren, utredning nr 64, Steinkjer 2005.) Avgangselever ved Otterøy Skole har gode eksamensresultater. (www.skoleporten.udir.no) Otterøy Skole fikk i 2002 kvalitetsstempelet «bonusskole» for skolens fokus på det integrerte mennesket. (www.regjeringen.no) Otterøy Skole har i flere tiår vært et pedagogisk forbilde i og utenfor landegrensene: «Otterøymodellen». Det er adekvat og god lærerkompetanse på alle trinn på Otterøy Skole. Barnehage og skole på Otterøya vil kunne påvirkes i negativ retning når det gjelder barnetall og tilgang på pedagoger ved flytting av U trinnet. Kulturskoletilbudet ved Otterøy Skole kan trues ved flytting av U trinnet. Elevtallet på skolen er stabilt så langt man kan spå. Barnehagen er full og må avvise nye søkere. Det er gode fremtidsutsikter. Skole og barnehage har stort behov for oppgradering. Det er Otterøya sin tur. Samfunn og økonomi: Stadige utredninger og forslag som inkludererer nedlegging av skole på Otterøya gir utrygghet og uforusigbarhet hos befolkningen. En god og stabil skole uten nedleggelsestrussel vil være viktig for økt tilflytting og bolyst. Ved en eventuell flytting av U trinn kan skole og dagligvarebutikk som kulturelle og sosiale møteplasser på øya trues ved en eventuell nedgang i folketallet. Næringslivet på øya er avhengig av stabil og god skole i nærmiljøet og nedleggelse av U trinnet kan true næringsliv og arbeidsplasser i Namsos Kommune. Samfunnsøkonomisk og kommuneøkonomisk er det svært usikkert om en flytting av Otterøy Ungdomstrinn på sikt vil føre til innsparinger. Det er i rapporten ikke i tilstrekkelig grad regnet med Fylkeskommunens utgifter til busstransport ( 1 mill minst per år), utgifter til transport av barn med spesielle behov, sannsynlighet for økte klassetall ved Høknes Skole blant annet.
JA TIL OTTERØY OPPVEKSTSENTER 0 16 ÅR! ARGUMENTASJONSREKKE UTFYLLENDE VERSJON Barnas beste: I hht Barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen, i alle saker som berører barn ta hensyn til hva som er barnets beste. Barnets beste forutsetter at det skal være en fordel for elevene at ungdomstrinnet legges ned, og at de overføres til den aktuelle skolen. Kommunen må dokumentere hvordan en overføring til Høknes Ungdomsskole vil gi en like god, eller bedre, ivaretakelse av barna fra Otterøya. Våre argumenter for at det beste for barna er at ungdomstrinnet ved Otterøy skole består er følgende: Nærskoleprinsippet Konsekvensene for elever som må bytte skole på grunn av skolenedleggelse, er ofte dramatisk. Elevene presses til å gå på en skole de ikke har tilknytning til, noe som vil stride med nærskoleprinsippet. Se kunnskapsdepartementet: www.regjeringen.no Eleven står i fare for å bli "gjesteelev" miste tilhørighet både til ny skole og til eget lokalmiljø. Sosiale relasjoner videreføres på fritida, lettere tilgjengelighet for dette om skolen ligger i nærmiljøet Skoleskyss Ved praktiseringen av grunnskoleloven har Kirke og undervisningsdepartementet anbefalt følgende når det gjelder akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid én vei For 7. 9. klasse: inntil 75 minutter. Samlet reisetid etter departementets anbefalinger skal også inneholde en gjennomsnittlig ventetid på ca. 10 12 min på bussholdeplass. Buss sjåfører og elever ved VGS fra Otterøya forteller at bussen som regel bruker 80 min fra Aglen til Høknes skole. Minimumstid er 75 min. Dette er ikke inkludert gang og ventetid på buss. Reisetid for elever fra Aglen og Skorstad vil da bli 75 80 min på buss og 10 12 min ventetid. Bussruten går fra Aglen/Skorstad om Moan og ut til Hamnes og så til byen. Total reisetid en vei: minimum 85 min, maksimum 92 min. Reisetiden samsvarer med tidsbruken ved kjøretur fra Namsos sentrum og et stykke forbi Namsskogan familiepark, Trones, eller fra Namsos til Røra. Over 500 timer reisetid pr år for de som reiser lengst. Reisetid som overstiger de anbefalte normene vil vanskelig være i tråd med barnets beste.
Rett til lek og fritid Den tid som går til transport vil gå ut over barnas rett til hvile og fritid. Retten til lek og deltakelse i fritidsaktiviteter er hjemlet i Barnekonvensjonen artikkel 31. Dersom reisevegen er så lang, eller så belastende, at den går ut over barns rett til lek og fritid, kan skyss ordningen være i strid med Barnekonvensjonen. Reisetid på 3 timer daglig i 3 år vil gi liten tid til lekser, familie, venner og organiserte aktiviteter Læringsutbyttet Nedleggelse av skoler kan gå ut over elevenes rettigheter etter opplæringsloven. Når elevene blir henvist til å tilbringe uforholdsmessig mye tid på buss, vil dette påføre elevene ubehag i form av redusert fritid, muskel og skjelettplager, økt risiko for mobbing med få/ingen voksne tilstede for å følge med og uvelhet som følge av reisesyke etter lang tid på buss. Disse forholdene vil igjen kunne føre til at elevene får et redusert læringsutbytte. Når elevene er slitne etter lang reisevei, vil dette kunne gå ut over undervisningen i begynnelsen av dagen. Når elever gruer seg for lang reiseveg hjem etter en lang skoledag, så vil det igjen redusere læringsutbytte mot slutten av dagen. Med 3 timer reisetid daglig vil det være liten tid til lekser og da med sannsynlig redusert utbytte. Dersom lang skyss går ut over læringsmiljøet, vil det være i strid med opplæringsloven. Fysisk helse I «Nasjonale anbefalinger fra Helsedirektoratet Fysisk aktivitet og stillesitting, 13 17 år» står det at ungdom bør være fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag. Ved 3 timers reisetid daglig vil dette kunne bli vanskelig å oppnå og vil da stride mot helsedirektoratets anbefalinger. Barna står i fare for å bli inaktive med de negative helsemessige konsekvenser det vil kunne gi. Psykisk helse Ifølge UNGDATA 2013 i Namsos: " Ungdommene er fremtidsrettet og aktiv, men det er mange ungdommer som sier de føler alt er et slit, de bekymrer seg mye for ting, har søvn problemer, føler seg ulykkelig, trist eller deprimert samt føler seg anspent. Dette svarer også til de nasjonale tall fra NOVA, slik at det er ikke særskilt for Namsos kommune. " Rådgiver fra KoRus viser til at dette er de høyeste tallene han har sett til nå i Nord Trøndelag. I en periode ( alderen 12 16 år) med identitetsbygging og løsrivelse fra hjemmet er det ekstra viktig med stabil og god tilknyting til lokalmiljø med stabile voksne rundt seg. Flytting bort fra kjente og trygge omgivelser i denne perioden kan for de barna som er spesielt sårbare fra før gi ekstra belastninger på psykisk helse. Lang reisetid vil være en stressor for alle barn. Skolemiljø Det er kommunenes ansvar å gi elevene et grunnskoletilbud som gir hver enkelt en rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring, jf opplærings lovens 9a 1. Selv om opplæringsloven ikke nødvendigvis gjelder under transport til og fra skolen, er det hevet over tvil at elever som er avhengig av langvarig transport for å kunne ivareta sin skolerett, blir påført ubehag også i skoletiden som ikke er i overensstemmelse med intensjonene i kapittel 9a.
Barn med spesielle behov Barn med spesielle behov vil få ekstra stor belasting ved lengre skyss til og fra skolen. Foreldre til barn med spesielle behov ved Otterøy Skole har uttrykt ønske om at fokus på desse barna blir tatt med i dialogen med kommune og politikere fremover. De barna det gjelder vil være ekstra sårbare ved lang reisevei både fysisk og psykisk. Retten til å bli hørt Retten til å bli hørt i prosessen er viktig. Vi vil minne om barnekonvensjonen artikkel 12 om barns rett til å bli hørt, og at deres synspunkter skal vektlegges. Elever ved Otterøy Ungdomstrinn har vært tydelige på at de har en nær tilknytning til skolen og har et ønske om å fortsette sin skolegang på Otterøya. Barna vil ved nedleggelse av ungdomstrinnet tvinges til å tilpasse seg et miljø de ikke har valgt, eller ønsker. Også foreldre har i storforeldremøte 22.05.14 vært tydelige på at de med bakgrunn i det de mener er en god skole for barna sosialt og pedagogisk ønsker et oppvekstsenter 0 16 år på øya. Historisk tilbakeblikk På 1970 tallet gikk et økende antall elever på ungdomsskole. Ungdomsskolen var da i Namsos Sentrum. De elevene som bodde lengst ute på Otterøya måtte bo på hybel pga lang reisevei/reisetid. Reisetiden en vei var i forhold til nå ca 10 min lengre pga ferge ifølge elever fra den tiden. Det ble raskt opprettet ungdomsskole på Otterøya da det menneskelig sett ikke lot seg gjøre for elevene lengst ute på øya å ha så lang reisevei eller bo på hybel i så ung alder.
Skolen vår: Tilknytning og tilfredshet I utredning ved HINT 2005 ble det gjort en vurdering av kommunestruktur for Fosnes og Namsos kommuner. Utredninga viste at befolkininga på Otterøya hadde stor tilknytning til skolen på Otterøya, størst tilfredshet av de forespurte ( befolkninga i Fosnes, på Otterøya og i Namsos Sentrum) og størst ønske om å ha skolen i nærmiljøet. ( Utredning : vurdering av kommunestruktur for Fosnes og Namsos kommuner ved HINT, Knut Ingar Westeren, utredning nr 64, Steinkjer 2005.) Eksamensresultater Eksamensresultatene til avgangselever ved ungdomsskolen på Otterøya er gode. Se www.skoleporten.udir.no. Bonusskolen Otterøy Skole fikk som en av noen flere i landet i 2002 kvalitetsstempelet " Bonusskole" av regjeringen. Se www.regjeringen.no. Bonusskoler er skoler som etter 01.01.00 har iverksatt systematisk utviklingsarbeid og forsøk som har hevet kvaliteten på opplæringen. Tiltakene kan være av ulik karakter og spenne over ulike områder av skolens virksomhet. Et viktig formål med bonusskoler er å belønne gode resultater og å stimulere til lokalt utviklingsarbeid. Otterøy skole har gjennom mange år drevet med utviklingsarbeid som har ført til endringer i undervisningspraksis. Samarbeidet med den kommunale musikkskolen er en av grunnsteinene. Prosjekter knyttet til skolefritidsordningen har påvirket skoleutviklingen. Det har også prosjekter om barn og unges fysiske oppvekstmiljø. Det er gjennomført et omfattende og vellykket arbeid for å utvikle læringsmiljøet ved skolen. Skolen har planer for videre utviklingsarbeid i årene framover. Skolen får bonus for fokus på det integrerte mennesket. Pedagogisk forbilde Skolen har vært et pedagogisk forbilde utover landegrensa i flere tiår. Flere pedagoger kjenner til "Otterøymodellen". Vi er stolte over skolen vår. ( SINTEF rapport, Wendelberg 2005). Pedagogisk kompetanse Det er faglig adekvat kompetanse på alle trinn på Otterøy Skole.
Skolen og barnehagen som helhet Skolens små og mellomtrinn og barnehagen vil kunne trues pga synkende barnetall dersom ungdomstrinnet skulle flyttes. For lang reisevei ville kunne bidra til redusert tilflytting og også til fraflytting fra øya. Reduserte barnetall vil igjen kunne påvirke hvor attraktivt det er å søke seg jobb som pedagog ved barnehage skole oppvekstsenter. Kulturskolen Det å skaffe lærere til kulturskolen kan bli vanskelig med et lavere elevtall. Elevene ved Otterøy Skole har nå et godt kulturskoletilbud på Otterøy Skole. Otterøy Skole var i front ved oppstart av kulturskolen i Norge i sin tid. Fremtidsutsikter Elevtallet på Otterøy Skole er stabilt frem til år 2020, lengre enn det kan en ikke predikere da 1. klassingene etter 2020 ennå ikke er født. Tilflytting av unge familier til øya senere år lover imidlertid godt. Elevtallet vil de nærmeste årene ligge stabilt mellom 90 100 elever i året. Det er ingen synkende tendens fremover. Barnehagen på Otterøya er full. I år fikk ca 10 barn avslag på oppstart i august pga manglende plasser. Behov for rehabilitering Barnehagen på Otterøya er i dårlig stand bygningsmessig. Det er stort behov for nye lokaler tilpasset barnehagebarn og også større lokaler basert på stor søkermasse. Skolen på Otterøya er sist i rekka av skoler som får rehabilitering i Namsos Kommune. Otterøy Skole har ventet lenge. Otterøy Skole har stort behov for rehabilitering jamfør rapport om oppvekstsenter på Otterøya. I rapport om oppvekstsenter står det også: Rådmannen forventer at de samlede utfordringene for kommunen og for oppvekstområdet blir sett på i en helhetlig sammenheng, og at det vurderes i hvilket omfang oppvekstsenteret kan bidra til å løse hele eller deler av kommunens utfordringer. Det ville i stor grad føles urettferdig at en langvarig ventetid på oppgradering av tilbudet til elever ved Otterøy Skole skulle belønnes med innsparing og nedleggelse og et dårligere tilbud til våre barn.
Samfunn og økonomi: Trygghet i lokalsamfunnet Det skapes utrygghet hos familiene og ubehag for barna hvis kommunale forsøk på å nedlegge grendeskoler stadig er på dagsordenen. Både barna og familiene trenger en planleggingshorisont for sine liv, og tilgang på skoler i nærheten av der de bor bør inngå i en slik planleggingshorisont. Tilflytting De siste årene har det vært økende tilflytting til øya av unge i etableringsfasen samt småbarnsforeldre. Barnehagen på Otterøya har siste åra hatt plassmangel pga høye søknadstall. I år 2014 er det ca 10 barn som ikke har fått plass ved Otterøy Barnehage da det er fullt. Flere boligtomter er i den senere tid klargjort på øya. Hus på markedet blir raskt solgt. Det er attraktivt å bo på øya pga landlig og flott beliggenhet med relativ nærhet til Namsos sentrum, trygge omgivelser og en god skole. Elevtallet på skolen ligger stabilt på mellom 90 100 elever, også i åra fram til iallefall 2020.Stabilitet omkring skole og barnehage vil gi trygghet og økt bolyst og tilflyttingslyst. Dette vil være med på å opprettholde en positiv trend som Otterøybefolkningen ønsker å støtte opp under. Dette også til beste for Namsos Kommune. Levende bygdesamfunn Vi trives med og ønsker å videreutvikle et levende lokalsamfunn på Otterøya. Skolen på Otterøya er en kulturmøteplass både for frivillige og for organiserte. Skolen er den sentrale møteplassen på øya. En annen sentral møteplass på Otterøya er dagligvarebutikken vår. Et eventuelt synkende folketall ved en flytting av ungdomstrinnet ville kunne ramme en butikken hardt og ved nedleggelse av butikken vil vi miste en viktig møteplass for mange. For hele øya, men spesielt befolkningen på ytre del av øya er det viktig å ha lokalbutikk her både praktisk sett, men også for rekruttering av nye tilflyttere. Arbeidsplasser/ Næringsliv Det er flere settefisk anlegg på ytterdelen av øya. De driver utstrakt arbeid med rekruttering av arbeidskraft til sine anlegg. Det har medført tilflytting av flere barnefamilier til ytre deler av øya de senere åra. Ved nedlegging av ungdomstrinnet vil en slik rekruttering bli truet og da også true næringslivet på øya. Alternativene vil kunne være flytting av anlegg bort fra øya og bort fra kommunen. Økt etablering og satsning på Otterøya vil kunne gi flere skattekroner i kommunekassa. Det er stadig utvikling av turisme på øya, og her er campingplass og mange hyttefelt spesielt i ytre deler. Nord Trøndelag er et område der turismen er i utvikling. Otterøya i Namsos Kommune ligger i starten av Kystriksveien, et svært godt utgangspunkt for satsing på turisme som levevei. En videre utvikling av turisme med flere arbeidsplasser er avhengig av at folk bor i området. For at folk skal ha ønske om å bo her er vi avhengige av å ha en god og forutsigbar skolesituasjon på øya.
Dagligvarebutikken gir flere arbeidsplasser på øya. Nedgang i folketallet kan true butikkens eksistens som tidligere nevnt. Flere driver gårdsbruk og har landbruk og dyrehold som levevei på øya. Mange av desse bor på ytterdelen av øya. De er avhengige av skole på øya for å kunne bo og drive gård. Samfunnsøkonomisk Ved flytting av Ungdomstrinnet på Otterøya til sentrum i Namsos Kommune ville det måtte settes opp en ekstra bussrute fra Aglen til Namsos/Høknes U skole. Ifølge Trønderbilene 2013 er det sannsynlig ikke plass til 20 30 elever til på eksisterende bussrute. I tillegg ville det ved eksisterende bussrute til VGS bli for lang ventetid før og etter skoletid i Namsos. ( 2 timer det ville medført reisetid på 2 ½ time en vei 5 timer timer borte fra hjemmet daglig inkludert venting og bussreise) En ny bussrute Aglen Namsos vil jamfør Trønderbilene koste ca 1.2 mill kr årlig. 25 % av utgiftene betales av kommunen i form av billettutgifter per elev; det er beregnet til ca 200 000 kr totalt i året. Det kommer imidlertid ikke frem i rapport om oppvekstsenter at Nord Trøndelag Fylkeskommune ved en ny bussrute vil bli belastet med over 1 mill kr årlig i buss utgifter. Dette vil i en tid med lavt fylkeskommunalt budsjett kunne ha konsekvenser for innbyggerne i Nord Trøndelag i form av reduserte tjenester når det gjelder tannhelsetjenesten for barn, psykisk syke og eldre, gang og sykkelveier, fylkeskommunale veier, samt tilbudet på VGS. Det fremkommer heller i rapporten at barn som bor på Skorstad også må ha skyss til Årneskrysset. Dette er en strekning på i overkant av 8 km en vei. Dette vil ved flytting av ungdomstrinnet måtte medføre ekstra buss på denne strekningen i tillegg med den ekstrautgift det måtte gi Fylkeskommunen. Foreldre til barn med spesielle behov har kommet med innspill: det er kjent at det vil være 6 påfølgende ungdomsskoleår i nærmeste framtid der barn med spesielle behov har behov for egen skyss til skolen. Ved flytting av ungdomstrinnet et grunnskoletilbud vil skyssavstanden bli så lang at det i tillegg må være med assistent i bilen. Dette vil utgjøre en betydelig kostnad, daglig i 6 år. Dette vil kunne gjelde flere barn i fremtiden : menneskelige kostnader for barnet økonomiske kostnader for samfunnet. Hvis ungdomstrinnet på Otterøya skulle flyttes til Høknes Ungdomsskole ( for å fylle opp " ubrukt" areal på Høknes og spare penger på rehabilitering og bygg av Otterøy Oppvekstsenter) tenker en at det muligens 3. hvert år vil bli behov for en ekstra klasse ved Høknes pga varierende elevtal fra år til år. Det er nå 6 klasser per år totalt ved Høknes ungdomsskole. Ekstra klasser medfører ekstra utgifter i form av lærerkrefter blant annet. Imidlertid er situasjonen slik at det er nybygg av hus, tilflytting og et generasjonsskifte i områder tilhørende Høknes Skole. ( Kammen, Spillum, Lauvhammeren) Det må dermed tas høyde for at elevtallet i Høknes Skoles område vil stige i tiden fremover. Det er sannsynlig at i løpet av få år vil elevtall ved Høknes med Otterøy U trinn inkludert overstige 60 elever årlig hyppigere enn hvert 3. år. Ved en ekstra klasse hvert år ved Høknes Ungdomsskole pga økt elevtall i byen vil en innsparing ved flytting av Otterøy Ungdomstrinn ikke lenger være tilstede.
Oppsummering: Namsos Kommunes administrasjon har i utredning av oppvekstsenter på Otterøya i stor grad vektlagt det økonomiske perspektivet ved en eventuell flytting av Otterøy Ungdomstrinn til Namsos Sentrum/ Høknes Ungdomsskole. Fokuset er slik vi ser det på økonomisk innsparing og ikke på barnets beste. Det økonomiske perspektivet er ikke vårt hovedanliggende, men da det er stort fokus på dette i rapporten har vi valgt å kommentere det: Samfunnsøkonomisk ville en slik flytting kunne gi økonomisk tap over tid. Det ville gi minst 1 mill i året i økte bussutgifter for Fylkeskommunen. Det er sannsynlig at generasjonskifte og tilflytting av barnefamilier til Høknes Skoles område vil gi økte klassetall i sentrum og da økte utgifter til kommunen. I tillegg er det positive fremtidsutsikter for Otterøya. Det er lagt ut flere boligtomter og det er stadig tilflytting av unge familier. Næringslivet på øya har de siste åra rekruttert mange nye familier til ytre deler av øya og skapt nye arbeidsplasser i Namsos Kommune. Vi er i tvil om det økonomisk er noe å spare på sikt for kommunen ved en eventuell flytting av Otterøy Ungdomstrinn. Vårt hovedanliggende som foreldre og engasjerte i skolen på Otterøya er imidlertid: Barnas beste. Dette må også være kommunens hovedfokus. Det er slik vi ser det ingen menneskelige eller faglige gode grunner til å legge ned ungdomstrinnet på Otterøya. Et slikt vedtak ville gå ut over barnas beste. Skysstida ville blitt for lang. De ville mistet muligheten til å gå på grunnskole i sitt nærmiljø i en sårbar periode av livet. Pedagogisk har elevene nå engasjerte og tilfredse foreldre, faglig kompetente lærere og gode resultater i et godt sosialt miljø på tvers av klassetrinn. Skolen har stabilt elevtall så langt frem i tid som det går an å spå. Dette er en skole som i flere tiår har vært et forbilde for andre skoler. Vi kan ikke se at en annen skole ville kunne gi et like godt eller bedre tilbud til våre barn. Otterøy Skole er ikke en skole som står for fall. Vår oppfordring: Tenk kreativt i sentrum og framtid i distriktene til beste for barna og for kommunen. Ja til Otterøy Oppvekstsenter 0 16 år!