Hvem lykkes med partnerskap og hvorfor. Partnerskapskonferansen 2008

Like dokumenter
EUROPAPOLITISK FORUM FOR SENTRALE, REGIONALE OG LOKALE MYNDIGHETER SAMT SAMETINGET 8 FEBRUAR LANDVIS STATUS EØS-finansieringsordningene

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-midlene. 14 milliarder kroner. 15 land. Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene)

EØS-midlene Kulturprogrammet i Portugal. Oslo, 30. august 2019 Rannveig Solumsmoen Gimse

EØS-MidlEnE. 100 mill. euro til

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen,

SIU Muligheter innenfor EØSfinansieringsordninge. Rådgiver Ieva Serapinaite Oslo,

Europeisk samarbeid innen kunst- og kulturfeltet: EØS-midlene - muligheter i Østersjøregionen!

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

Årsrapport EØS-finansieringsordningene

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

ABC i søknadsskriving kompetanseutvikling og prosjektsamarbeid. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

EØS-midlene. 14 milliarder kroner. 15 land. Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene)

Innst. 50 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:15 ( )

Økt samspill mellom programmer og ordninger

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo,

EØS-midlene: Utlysning i Tsjekkia

EØS-midlene og NGO programmene: Muligheter for norske aktører. Lillian Solheim Den norske Helsingforskomite Oktober 2014

Riksrevisjonens undersøkelse av de norske EØS-midlene

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016

Muligheter innen Erasmus+ programmet. Ieva Serapinaite SIU Europakonferansen Harstad

SIU Nyheter innenfor utvalgte utvekslingsprogram. Oslo, Internasjonaliseringskonferansen 2012 Vidar Pedersen/Ieva Serapinaite

Nordplus Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no

SAMMEN OM ET GRØNT, KONKURRANSEDYKTIG OG INKLUDERENDE EUROPA. Bli kjent med EØS-midlene

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

LLP Programutvalg for Erasmus

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Strategi Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

EØS-finansieringsordningene Strategisk verktøy for kommunesektoren?

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar november 2015

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

Inn-Trøndelagsregionen. Medlemskap i Trøndelags Europakontor

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Arbeidstilsynets internasjonale samarbeid mot a-krim FAFO Østforum-seminar om ELA

Erfaringer fra EØS-midlene og muligheter i fremtiden. Aleksandra W. Haugstad og Birgit Jacobsen Tromsø, 1. og 2. juni 2017

Retningslinjer og rammer. Henrik Arvidsson & Katrine Moland Hansen SIU Flesland 14/10/2015

1. erfaringer så langt 2. nye muligheter - polsk-norske forskningsfond 3. Forskningsrådets virkemidler

Erasmus+ Lucrezia Gorini, Hamar, rådgiver internasjonalisering, HA

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018

Kap. 551 postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapporten for 2011

Utveksling for UiS-ansatte

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014.

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

UiS bistår Nablusforeningen med program for studenter i utvekslingsprogrammet med Jæren Folkehøgskole.

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt

Retningslinjer og rammer. Vigdis Berg & Anne Hunderi SIU Bergen, 13/09/2017

EØS-midlene erfaringer og muligheter. Knut Hjorth-Johansen Praha

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

Møte- og Eventbørsen, Konferanse og Reiselivets Oscarsutdeling -HSMAI Prisene. Torsdag 29. januar 2015

Kommu nikasjo nsplan

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner)

EUs Program for livslang læring (LLP)

Trøndelags Europakontor og muligheter for kommunene

Samarbeid med land utenfor Europa

Grunnlag for strategiarbeidet

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Internasjonalisering - Erasmus+

Program av sveitsisk- tsjekkisk samarbeid

Trøndelags Europakontor

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

SIU Muligheter innenfor EØSordningen. utdanningsinstitusjonene. Seniorrådgiver Veena Gill Bergen,

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Styringsgruppen for «Felles kvalitetssystem for universitetetsmuseenes samlingsforvaltning»

Erfaringer fra EØS-midlene og muligheter i fremtiden. Aleksandra W. Haugstad, Forskningsrådet

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017

Invitasjon til dialogkonferanse Nytt IKT-verktøy for Justervesenet.

Regionale Forskningsfond Innlandet

Partnerskapsavtale med Nord-Norges Europakontor. Orientering om status

Tuberkulosesamarbeid gjennom 15 år. Erfaringer og betraktninger i ettertid Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke Torunn Hasler

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist;

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

Invitasjon til dialogkonferanse om utviklingen av Geitvågen bad og friluftsområde.

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Referat fra møte i Agders internasjonale fagråd utkast

STRATEGIPLAN NORTH NORWAY EUROPEAN OFFICE (NNEO)

Nytt om Trøndelags Europakontor

Omdømme- og kommunikasjonsprogram

Partnerskap med Nord-Norges Europakontor i Brussel

Internasjonalt samarbeid -gir regionale muligheter og resultater. Ole Jørn Alfstad Fylkessjef Hedmark fylkeskommune

Transkript:

Partnerskapskonferansen Hvem lykkes med partnerskap og hvorfor

Oppdragets mandat 1. Så langt som mulig belyse hvordan bilaterale relasjoner med mottakerlandene har utviklet seg som følge av EØS ordningene 2. Analysere ulike utviklingstrekk med hensyn på å etablering av vellykkete partnerskap

Arbeidsmåte Dokumentgjennomgang Statistikkgjennomgang Spørreundersøkelser Norske partner institusjoner Prosjekteiere med partnere Prosjekteiere uten partnere Besøk Latvia, Polen og Tsjekkia Intervjuer i Norge Innspill fra ambassadene

Rammebetingelser for partnerskap Partnerskap et ledd i norske intensjoner om at EØS ordningene skal bidra til å fremme og styrke bilaterale relasjoner Intensjonene om bilaterale relasjoner kom til etter den overordnede avtale og i forbindelse med avtalene med de enkelte land (Memorandum of Understanding MoU) Det er myndighetene i mottakerlandene som legger forholdene til rette for partnerskap Fokus for styrking av bilaterale relasjoner har vært partnerskap for enkeltprosjekter

To typer prosjekter Prosjekter innenfor satsingsområdene: Store prosjekter - minimum 250 000 endelig godkjenning av Utenriksdepartementet og FMC Prosjekter innenfor særskilte fond og programmer Mindre prosjekter under et fond eller program 5 50 000 Utenriksdepartementet godkjenner fondet eller programmet, men prosjekter under disse godkjennes i de enkelte mottakerland

Prosjekter med partnerskap Av 353 godkjente prosjekter frem til desember 2007 hadde 60 (17 %) norske partnere Av 663 fremmede prosjekter frem til februar 2008 hadde 145 prosjekter (22 %) norske partnere

Satsingsområder og partnerskap Satsingsområder Andel partnerskap prosjekter av totalt 56 Andel partnerskap innen det enkelte satsingsområde Forskning 32 % 53 % Kulturarv 20 % 16 % Miljøvern 14 % 7 % Regionalpolitikk 11 % 50 % Schengen og justissektor 9 % 31 %

Land og partnerskap Land Antall innsendte prosjekter Andel partnerskap Latvia 50 36 % Portugal 31 29 % Polen 269 26 % Estland 31 26 % Total 663 22 %

Partnerskap og prosjektsyklus Andel øker fra og med annen utlysning Polen fra første utlysning 15 % til 41 % annen utlysning Andel øker etter behandlingsnivå Latvia (tre satsingsområder): 32 % partnere første nivå 47 % partnere annet nivå (Focal Point) 100 % oversendelse til FMO

Norske institusjoner For de 145 prosjekter med partnere var det 168 partnerskap 17 prosjekter med mer enn 1 norsk partner 98 forskjellige norske institusjoner 25 institusjoner med mer enn ett partnerskap Disse 25 har 93 partnerskap (55 % av samtlige 168 partnerskap)

Partnerskap forpliktelse i søknad Hvordan partnerskap er reflektert i søknad: Bare omtalt i søknad 23 % Intensjonsbrev foreligger 33 % Partnerskapsavtale foreligger 44 %

Partnerskap konsept og innhold Gap filling norsk institusjon leverer: Kunnskap Opplæring Utstyr Konsortium Felles nytte Utveksling av resultater

Kategorier norske institusjoner Partnerskap pr kategori Institusjoner pr kategori Forskning 27 % 18 % Priv. næringsliv 14 % 21 % Lokal forvaltning 15 % 18 % Sentral forvaltn. 14 % 11 % Høyere utdanning 14 % 11 % Museer 6 % 9 % NGOer 3 % 5 % Sykehus 4 % 2 % Andre 4 % 3 % Total 100 % (168) 100 % (98)

Antall partnerskap og institusjoner Antall partnerskap 2 Kommuner, bedrifter, museer, forskning, dept er 3 NINA, KS, SIU, Kartverket, 4 NILU, Oslo kommune 5 NIKU, Rikshospitalet 6 BIOFORSK, NIVA, 7 POD, NTNU, SINTEF, 8 Universitetet i Oslo

Spørreundersøkelsene til partnere 68 % av prosjekteiere med norske partnere og 65 % av norske partnere opplyser at partnerprosjektet er en fortsettelse av eksisterende samarbeid 50 % av prosjekteierne for hvem dette var nytt partnerskap hadde funnet partner uten assistanse fra andre, inklusiv norsk ambassade 47 % av norske partnerinstitusjoner hadde deltatt i norske tiltak for å fremme partnerskap Henholdsvis 67 % og 78 % oppgav at norsk partner hadde deltatt fullt i utarbeiding av prosjektsøknad Henholdsvis 88 % og 83 % anså partnerskapet som vellykket

Spørreundersøkelse til prosjekteiere uten partner 86 % svarte at de ikke var blitt oppmuntret til å finne frem til norske partnere 26 % hadde vurdert å finne en norsk partner 93 % var ikke blitt kontaktet av norske institusjoner for å få til partnerskap 66 % ville søkt etter norske partnere dersom de hadde vært kjent med ambassadens mulighet til å bistå med dette

Ulike tiltak for å fremme partnerskap Informasjon Seminarer Rådgivning Konferanser Reisestøtte Såkorn fond Ekstrapoeng partnerskap Mest nyttig når dette er rettet mot klare målgrupper med interesse og ressurser Viktig ved lansering av ordningene. Deretter bedre med mindre workshops Meget viktig under hele program perioden Bidrar i begrenset grad til partnerskap Ikke viktig for å få til partnerskap, bortsett fra for mindre NGOer Viktig og må være etablert i forkant av utlysningene Mest nyttig for institusjoner med begrenset partnerskap erfaring. Kan fremme useriøse partnerskap

Forhold som fremmer partnerskap Eksisterende og tidligere samarbeid Forståelse hos begge parter hva man skal oppnå ved prosjektet og partnerskap på kort og lenger sikt Partnerskapets merverdi sammenlignet med uten partner Klar forståelse av roller og forpliktelser Lett tilgang til informasjon om potensielle partnere Prosjekt budsjett dekker norske partneres utgifter

Forhold som hindrer partnerskap Vanskelig å finne norske partnerinstitusjoner Begrenset omfang norske institusjoner med interesse og muligheter for partnerskap Kompliserte prosedyrer, juridiske og byråkratiske krav Utilstrekkelig tid til å finne partnere og utvikle prosjektet Budsjettbegrensinger og høye kostnader for norske partnere Manglende erfaringer i å bygge partnerskap

Aktører som kan fremme partnerskap Utenriksdepartementet National Focal Point Norske rammeinstitusjoner FMO Ambassader Ansvarlige for satsingsområder Ansvarlige for fond og programmer Norske institusjoner som ønsker partnerskap Prosjekt eiere

Anbefalinger norske institusjoner som ønsker partnerskap Følge med i kalender for utlysninger i mottakerlandene Kontakte institusjoner med ansvar for ordningene (Focal point og andre) Ha oversikt over andre programmer som kan være utgangspunkt for EØS prosjekter Holde ambassadene orientert

Anbefalinger ambassadene Fortsette sitt gode arbeid Bistå institusjoner både i mottakerland og i Norge til å finne frem til partnere Bistå norske institusjoner med oppdatert informasjon om kalender for utlysninger i mottakerlandene Bistå norske institusjoner med å finne frem til viktige kontakter hos nasjonale institusjoner med ansvar for ordningene Samle inn gode erfaringer fra partnerskap og bidra til at disse benyttes både i mottakerland og i Norge for å fremme partnerskap

Anbefalinger norske rammeinstitusjoner Fortsette nettverksbygging mellom institusjoner i Norge og mottakerlandene innenfor sitt virksomhetsområde Videreutvikle kontakter med tilsvarende rammeinstitusjoner i mottakerlandene som dør åpner for partnerskap Arrangere og delta i seminarer om partnerskapserfaringer fra flere land innenfor sitt virksomhetsområde

Anbefalinger Utenriksdepartementet Ta opp positive erfaringer fra partnerskap på årlige møter med de enkelte mottakerland Påvirke ansvarlige i mottakerlandene til å fjerne byråkratiske hindringer for partnerskap Ytterligere bidra til forbedring av oppfølging av forespørsler om norske partnerinstitusjoner Etablere et såkorn fond for å motivere norske institusjoner til å finne partnerinstitusjoner (for eksempel NGOer) Sammen med FMO få frem gode oversikter over: Vellykkete partnerskap Prosedyrer og regler for partnerskap i ulike land