Handlingsplan 2011 for

Handlingsplan 2011 for utarbeidet av Toril Bülow Mobakken, Kirsti Hagen, May Iren Bendiksen og Elisabet Sausjord 30.03.11 1

1. INNLEDNING... 3 LOKALE FORHOLD I TROMS... 3 UTVIKLING GJENNOM KUNNSKAP I TROMS... 4 2. NASJONALE MÅL OG LOKALE SATSNINGSOMRÅDER... 5 2.1 PÅDRIVER FOR FAG- OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER... 5 2.1.1. Ernæring i sykehjem... 6 2.1.2 Riktigere legemiddelbruk hos eldre i Tromsø kommune USHT... 6 2.1.3 Prøve ut metoder for implementering av Nasjonale faglige retningslinjer på Utviklingssenter for hjemmetjenester... 7 2.1.4 Ressursgruppe Lindrende pleie på sykehjem og hjemmetjeneste... 8 2.1.5 Frie midler 2011... 9 2.1.6 Bidra til å utvikle dag - og avlastningstilbudene i Troms... 10 2.1.7. Videreutvikle avlastningstilbud i omsorgsbolig... 10 2.1.8 Aksjon sommerjobb... 11 2.1.9 Elin-K... 12 2.2 PÅDRIVER FOR VIDEREUTVIKLING AV PRAKSISTILBUDET TIL ELEVER, LÆRLINGER OG STUDENTER... 13 2.2.1 Kom sammen for læring 2 første års sykepleierstudenter... 13 2.2.2 Læringsarena... 14 2.2.3 Utvikle praksisarenaen for sykepleierstudenter i hjemmetjenesten... 15 2.2.4 Samarbeid skole arbeidsliv. Utdanningsvalg, ungdomstrinn... 16 2.2.5 Mer muskler i helse- og omsorgssektoren... 16 2.2.6 Flere helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten - VG1 VG2... 17 2.3 PÅDRIVER FOR KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE... 18 2.3.1 Konseptet Frie midler... 18 2.3.2 Dokumentasjon / Elektronisk Pasient Journal... 19 2.3.3 Læring i praksis... 20 2.3.4 Samarbeid om etisk kompetanseheving... 20 2.3.5 Demensomsorgens ABC... 21 2.3.6 Tiltak: Opplæring 2011 spredning av kompetanse... 22 2.4 TILRETTELEGGE FOR FORSKNING OG UTVIKLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE... 23 2.4.1. Nytt forskningsprosjekt i samarbeid med Uitø og UHT... 23 2.4.2 Flytte og flytte en gang til... 24 2.4.3 Å leve sammen med yngre personer med demenssykdom... 24 3. FORMIDLING... 25 3.1 Nyhetsbrev / Fagnytt i Nord... 25 3.2 Vårkonferansen 2011... 26 3.3 Samarbeidsavtaler... 26 3.4 Andre tiltak i 2011... 27 30.03.11 2

1. INNLEDNING Kroken sykehjem fikk tildelt rollen som Undervisningssykehjem i helseregion nord i 1999. Prosjekt Undervisningssykehjem USP varte ut 2003. Fra 2004 ble Undervisningssykehjem, USH, et varig nasjonalt tiltak og Kroken sykehjem var fram til 2010 ett av seks hoved-undervisningssykehjem i Norge. Hovedundervisningssykehjemmene hadde et særskilt ansvar for satellittundervisningssykehjem i egen region og satellittundervisningssykehjem hadde ansvar for nettverk i sitt fylke. Målet om undervisingssykehjem i alle fylker ble nådd i 2008. Undervisningshjemmetjenestene, UHT, ble etablert i alle landes fylker i 2009 og Tromsø kommune, hjemmetjenesten på Kvaløya og Nordøya fikk tildelt rollen som Undervisningshjemmetjenester for Troms fylke. Prosjektperioden var fra august 2009 til januar 2011. Den 23. november 2010 ble Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester lansert, en videreutvikling av satsingen på Undervisningssykehjem og Undervisningshjemmetjenester. Satsingen omfatter 40 kommunale enheter rundt i landet.utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT er en viktig nasjonal satsing for pleie- og omsorgstjenestene. Satsingen er forankret i St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og er et tiltak i delplanen Kompetanseløftet 2015. Helsedirektoratet har utarbeidet en overordnet strategi med visjon, mål og nasjonale føringer for 2011-2015. Visjonen er Utvikling gjennom kunnskap. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester skal være pådriver i det lokale arbeidet med kunnskap og kvalitet i tjenesten i eget fylke. Vertskommunenes, Fylkesmannens, utdanningsinstitusjonenes og Helsedirektoratets samlede innsats er én avgjørende forutsetning for å lykkes med satsingen. Erfarings- og kunnskapsdeling mellom kommunene i fylket er en annen og like viktig forutsetning. USH og UHT Troms har hatt et tett samarbeid i 2010, men har hatt ulike satsningsområder. Det er besluttet å utarbeide en felle handlingsplan for UHT og USH Troms for 2011. Den lokale planen vil bygge på nasjonal strategiplan men vil også ta hensyn til lokale forhold. I 2011 vil det bli utredet mulighet for å slå sammen de to utviklingssentrene i fylket til ett felles utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT i Troms. Det ble i januar 2010 etablert felles styringsråd for USH Troms og UHT Troms. Styringsrådet kalles fra 01.01.11 USHT Fag og samarbeidsråd i Troms, og det vil i 2011 utredes hvem som skal delta i rådet ut fra nasjonale føringer og lokal forhold. Lokale forhold i Troms Troms fylke ligger midt i Nord-Norge mellom Finnmark og Nordland, og grenser til Finland og Sverige. I fylket fordeler ca 157500 innbyggere seg på 26 000km2 og består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Fylket har kystlinje mot Norskehavet og preges av både hav og fjell. Det er tallrike øyer og fjorder. I Troms møtes ulike kulturer som den norske, den samiske, den kvenske og mangfoldet av våre nye landsmenn fra ulike deler av verden. Kommunene i Nord-Troms, samt Karlsøy kommune, inngår i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Det betyr at innbyggere og næringsliv har økonomiske fortrinn som blant annet fritak for arbeidsgiveravgift, lavere skatt og høyere fradrag, ingen/lav el-avgift på forbruk, tillegg i barnetrygd og ettergivelse av studielån. I de fleste distriktskommunene er det en negativ befolkningsutvikling, der andelen eldre mennesker øker samtidig som antallet unge minker. Det er også en kjønnsdimensjon i dette ved at unge kvinner, i større grad en unge menn, flytter fra utkanten og til større sentre. Kun sju av kommunene har hatt vekst i folketallet i perioden 2001-2010. Dette gjelder kommunene Harstad, Tromsø, Bardu, Sørreisa, Lenvik, Storfjord og Nordreisa. Veksten er liten for alle utenom Tromsø som ar hatt en betydelig vekst i perioden. Flertallet av kommunene har hatt en nedgang i folketallet, og for 6 av kommunene er nedgangen på ni % eller mer. Størst nedgang har kommunene Torsken, Ibestad, Gratangen og Bjarkøy hatt. 18 av kommunene har et innbyggertall på under 5000. 30.03.11 3

Den sterke befolkningsreduksjonen gjør at mange kommuner har problemer med å dimensjonere tjenestetilbudet til synkende inntekter. Til tross for at majoriteten av kommunene har relativt stor befolkningsnedgang, har fylket som helhet hatt en vekst på 3,5 % i perioden 2001 til 2010. Sju eller 28 % av Troms kommunene er i ROBEK(register om betinget godkjenning og kontroll). Her har Troms kommunene i flere år ligget på landstoppen når det gjelder netto lånegjeld, og på bunn med hensyn til likviditet og disposisjonsfond. Mange kommuner i Troms har en høy andel av befolkningen i aldersgruppene 67-79 år og 80 år og oppover. Her kan eksempelvis nevnes Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bjarkøy og Dyrøy.19 av Tromskommunene har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet i 2009. Utvikling gjennom kunnskap i Troms Vertskommunen Tromsø har ansvar for å bidra til at det blir utvikla gode modeller for tjenesten, særlig på enhetene Kroken sykehjem, Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste. En må søke å avklare kontinuerlig hva som er driftsansvar i vertskommunen og hva som faller inn under Utviklingssentrene sitt mandat og ansvar Sykehjemstjenesten i Tromsø kommune består av fem sykehjem; Kvaløysletta sykehjem, Mortensnes sykehjem, Sør-Tromsøya sykehjem, Omsorgstjenesten Jadeveien og Kroken sykehjem. Til sammen har kommunen 346 sykehjemsplasser. Hjemmetjenesten i Tromsø kommune er organisert i 8 enheter. Tjenestemottakere: ca 1500 brukere. Årsverk: omtrent 700. Tjenesten er geografisk inndelt i 4 områder ordinær hjemmetjeneste. De andre tjenestene er målgruppeorganisert. 30.03.11 4

Rus og psykiatri - med målgruppefokus Ordinær hjemmetjeneste: omsorgstjenesten Fastlandet, omsorgstjenesten Sentrum, Nordøya hjemmetjeneste Kvaløya hjemmetjeneste som også organiserer tilbud til utviklingshemma innafor sitt geografiske område Omsorgstjenesten Sørøya som har ansvar for tilbud til utviklingshemma på halve Tromsøya og Fastlandet Omsorgstjenesten Langnes med ansvar for tilbudet til utviklingshemma på den nordlige halvdelen av Tromsøya Rehabiliteringstjenesten gir tilbud om enkeltstående fysioterapi og ergoterapi samt avgrensa rehabiliteringstilbud i heimen til pasient/ brukar. Kvaløya og Nordøya hjemmetjeneste representerer sammen nesten hele mangfoldet innen ei hjemmebasert omsorg med stor kompleksitet når det gjeld tjenester, brukergrupper og geografiske utfordringer Utviklingssentrene skal stimulere til fagutvikling og forskning og utvikle gode læringsmiljø. Dette kan gi bidrag til å heve det faglige nivået og den faglige prestisje, samt styrke rekruttering av kompetente medarbeidere. Utviklingssentrene skal tjene som modeller for helsetjenester i Troms fylke og bidra til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. 2. Nasjonale mål og lokale satsningsområder Hovedmål: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket Delmål: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er: 1. Pådriver for fag og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder 2. Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Tilrettelegge for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene 2.1 Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder En sentral oppgave for USHT Troms som pådrivere for fag- og tjenesteutvikling, er å involvere øvrige ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste. For å skape utvikling kreves engasjement og deltagelse - det kreves kunnskapsinnhenting og refleksjon det kreves vilje til implementering og evaluering. Ansatte vil involveres på ulike måter og ulike nivå i prosessene. USHT Troms vil jobbe for å utvikle tjenester av god kvalitet med bakgrunn i lokale og nasjonale satsningsområder. I tillegg vil utviklingstiltak drevet frem av ansattes praksiserfaring og ideer til forbedring gjennom prosjektmodellen Frie midler, være sentralt i tjenesteutviklingen. I samarbeid med vertskommunen Tromsø, vil USHT Troms bidra til at det blir utviklet gode modeller for tjenesten, særlig på enhetene Kroken sykehjem og Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste hvor sentrene er lokalisert. USHT skal bidra til at resultatene fra utviklingsarbeidet dokumenteres og at kunnskapen formidles og spres. 30.03.11 5

2.1.1. Ernæring i sykehjem Kroken sykehjem + andre sykehjem i Tromsø kommune Kirsti Hagen Periode: 2011 Oppstart jan 2011 Beskriv prosjektet to-tre Vekttap hos eldre kommer ofte snikende, og regelmessig veiing er setninger nødvendig for å fange opp, forhindre og forebygge vekttap før pasienten utvikler underernæring. Ernæring er et sentralt område i sykepleie, og pleiepersonalet på sykehjem bør være de nærmeste til å kartlegge ernæringsmessig risiko. Helsedirektoratet / Tromsø kommune Samarbeidspartnere Sykehjem i Tromsø kommune, ernæringssenteret på UNN Bakgrunn for prosjektet Selv om det i mange år har vært skrevet om feilernæring / underernæring på sykehjem så mangler Kroken sykehjem god dokumentasjon på ernæringspraksis. Selv om det kanskje gjøres mye i forhold til god ernæringspraksis, så er dokumentasjon av både kompetanse, oppfølging av vekt kontroll og tverrfaglig samarbeid for dårlig. Det blir også viktig at ernæringsstatus kommuniseres og drøftes med lege, for eventuell diagnostisering og oppfølging. Hensikt og mål Ingen skal lide av ubehandlet underernæring, og dette skal være dokumentert Tiltak Dokumentasjon: for å forebygge underernæring må man dokumentere ernæringsstatus, eventuelt ernæringsmessig risiko, vurdere ernæringsbehov og kartlegge matinntak Kompetansehevende tiltak Formalisere samarbeid mellom pleieavdeling / kjøkken / ledelse med å danne ressursgruppe for ernæring på Kroken sykehjem Sette fokus på samarbeid mellom sykepleier / lege mht diagnostisering og oppfølging av ernæringsstatus Nærmere samarbeid med ernæringsfysiolog (Ernæringssenteret på Universitetssykehuset i Nord-Norge/UNN Prosjektet vil bli publisert på lokale og nasjonale nettsider, i media og på konferanser og i nettverkene til USHT Troms. Sykehjemmene i Tromsø involveres i prosjektet. Det er også mulig for hjemmetjenesten i TK bruke den samme prosjektplanen for dokumentasjon og tiltak ift nasjonale retningslinjer Det er skrevet egen prosjektplan Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og Behandling av underernæring Helsedir IS-1580 2.1.2 Riktigere legemiddelbruk hos eldre i Tromsø kommune USHT Kvaløya hjemmetjeneste, Kvaløysletta sykeheim, tilsynslege og fastlege i Tromsø, tilsynsfarmasøyter i Tromsø Jorunn Larsen prosjektleder, Elisabet Sausjord UHT, Toril Mobakken USH Periode: Prosjekt Høst 2010 og sommer 2011 Pågår - Rapport blir ferdig før utgangen 2011 Helsedirektorat / Tromsø kommune Samarbeidspartnere Kvaløya hjemmetjeneste og Kvaløysletta sykehjem, fastlege fra Kvaløysletta legekontor, tilsynslege fra Stortorget legekontor og tilsynsfarmasøyter for sykehjemmet og hjemmetjenesten Bakgrunn for prosjektet Bruk av legemidler øker med alderen. Personer fra 65 år og oppover utgjør 16 prosent av befolkningen, men bruker 45 prosent av alle legemidler, med tanke på definerte døgndoser. Et tydelig utviklingstrekk er at stadig flere bruker flere legemidler samtidig. I Helse og Omsorgsmeldinga frå Troms står det bl.a.: En stor andel av legemiddelrelaterte problem hos eldre kan unngås. Et nødvendig tiltak 30.03.11 6

Hensikt og mål Tiltak Gjennomføring og resultater her er at den enkelte pasients totale legemiddelbruk blir gjennomgått og justert. Dette må skje regelmessig og systematisk. Stimulere til riktig bruk av legemidler for eldre i hjemmetjeneste og på sykehjem i Tromsø kommune Etablere ordning med tverrfaglige team i kommunen for gjennomgang av legemiddelbruken hos eldre. Teamene skal bestå av lege, farmasøyt og sykepleier et team for sykehjemmet og et for hjemmetjenesten. A: Evaluering av effekt på hver enkelt pasient vil basere seg på en systematisk registrering og effekt av tiltakene på den enkelte pasient etter modell frå Gjennombruddsprosjektet ved Kroken sjukeheim B: En samlet evaluering av prosjektet ved hjemmetjenesten og sykehjemmet ved endring av legemidler hos eldre sett fra personalet sine erfaringer C: Evaluering av den tverrfaglige metoden for å stimulere til riktig bruk av legemidler til eldre i sykehjem og hjemmetjenester der en vurderer muligheter og begrensninger i forhold til å kunne overføre erfaringene til hele kommunen. Det vil bli utarbeidet en skriftlig rapport. Prosjektet vil bli publisert på lokale og nasjonale nettsider, i media, på konferanser og i nettverk via USHT sine nettverk 2.1.3 Prøve ut metoder for implementering av Nasjonale faglige retningslinjer på Utviklingssenter for hjemmetjenester Helsedirektoratet har gitt ut flere nasjonale retningslinjer som er tenkt implementert i den praktiske hverdagen, dette er ikke gjort i hjemmetjenesten i Tromsø. Sjølve implementeringsarbeidet krev en type arbeid som kan organiseres og prøves ut som et prosjekt Definisjon på faglige retningslinjer: Systematisk utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeider og pasient til å velge passende / hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling. Deltakarar: Ansatte i hjemmetjenesten Nordøya og Kvaløya i første omgang et par utvalgte pilotavdelinger Kontaktpersonar: Elisabet Sausjord og Birgitte Åbotsvik og Åshild Moen Periode: September 2011 til juni 2012? Evt. oppstart 2012 Kort beskrivelse av prosjektet: Samarbeidspartnarar Bakgrunn for prosjektet Hensikt og mål Prosjektet er under utforming og planlegging Prøve ut en strategi for å implementere Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring på en til to avdelinger på Kvaløya og Nordøya hjemmetjeneste Tromsø kommune / UHT Et par avdelinger på Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste, Tildelingskontoret, Sentralkjøkkenet, I oppdrag frå Helsedirektoratet står det at UHT skal utvikle virkningsfulle, trygge og sikre tjenester til nye brukergrupper. Å starte arbeidet med å implementere nasjonale faglige retningslinjer er et ledd i dette arbeidet Nasjonale faglige retningslinjer systematiserer og gir oss ny kunnskap til bruk i praksis som et supplement til klinisk skjønn og klinisk erfaring. Det kan være et godt verktøy og gjør kunnskapsmengden mer tilgjengelig Å finne gode metoder for å implementere Nasjonale faglige retningslinjer for førebygging og behandling av underernæring. Sjå om metoden kan brukes senere i forhold til andre nasjonale faglige retningsliner 30.03.11 7

Tiltak og plan Gjennomføring og resultater Godkjenning av enhetsledere på Kvaløya og Nordøya, tildelingskontoret og evt. sentralkjøkkenet for felles satsing Danne prosjektgruppe Møte med avdelingslederne på Kvaløya og Nordøya for forankring og videre planlegging: Finne prosjektleder Finne ressurspersoner på ulike avdelinger og danne ressursgruppe/ arbeidsgruppe lage strategi Prøve ut på en eller flere pilot-/modellavdelinger Lage undervisningsopplegg Skrive evalueringsrapport våren/sommeren 2012 - formidling Gradvis få med flere avd. Undervise andre enheter i implementeringsarbeidet Vurdere om en kan bruke same modell på andre faglige retningslinjer Helsedirektoratet sine nettsider om faglige retningslinjer Helsebiblioteket om implementeringsverktøy 2.1.4 Ressursgruppe Lindrende pleie på sykehjem og hjemmetjeneste Kroken sykehjem/ Omsorgstjenesten Jadeveien/ Omstj. Fastlandet Kirsti Hagen / Wenche Hansen Periode: 2011 Prosjekt fra 2010 som skal implementeres i daglig drift Kort beskrivelse av prosjektet Deltagende enheter Samarbeidspartnere USH Troms / Kroken sykehjem/ Omsorgstjenesten Jadeveien / Omsorgstjenesten Fastlandet / Kreftforeningen / Kompetansesenteret for lindrende behandling i Nord-Norge Bakgrunn for prosjektet Dagens situasjon er at de gode fagfolkene finnes, men har kanskje ikke kontakt med hverandre ikke en gang på samme arbeidsplass. Ved å danne ressursgrupper vet man iallfall om hverandre. Ved å skolere disse ressursgruppe gjennom felles undervisning og veiledning tror vi at både kompetanse og utveksling av erfaring / rådspørring vil utvikle samarbeidet til bedre behandling for pasientene. Vi ser det som stor betydning at individuell kompetanse på området Lindrende behandling kan deles i et kompetansenettverk. Hensikt og mål Hensikten med ressursgruppen er at de skal ha større kompetanse ift lindrende pleie, enn andre ansatte på enhetene, og at de skal ha et faglig fellesskap og kontaktpersoner på enheten Kreftsykepleier Randi Røkeberg skal være en ressursperson for både hjemmetjenesten og sykehjemmene Hovedmålet er å gi pasientene den beste behandling i sykehjemmet så lenge som mulig med bakgrunn i kompetente fagpersoner. Tiltak Det lages planer for hvert halvår. Våren 2011 er det avtalt to fellesmøter og to møter på de respektive tjenestestedene. Sykehjemslegen på Kroken sykehjem deltar som medlem i ressursgruppen på sykehjemmet Det skal i løpet av vårsemesteret utredes om følgende skjema kan tilpasses for benyttelse på sykehjemmet Liverpool Care Pathway (LCP) for sykehjem En tiltaksplan for omsorg til døende og deres på rørende skal den benyttes på sykehjemmet? MOBID 2 smerteskala 30.03.11 8

Mobilisation Observation Behaviour Intensity - Dementia Annet Gjennomføring og resultater Vi skal presentere vår modell for Samarbeid om Lindring på en konferanse for ansatte i Tromsø kommune I tillegg planlegges det en regional konferanse (for Nord-Norge) i samarbeid med LINN / UNN Rapport frie midler 2010 Sammen om lindring Kreftsykepleier Randi Røkeberg Randi.røkeberg@tromso.kommune.no 2.1.5 Frie midler 2011 Helsepersonell i kommuner i Troms May Iren Bendiksen og Toril Bülow Mobakken Periode: Tiltak Oktober 2010- mars 2012 Pågående UHT og USH Troms Samarbeidspartnere UHT og USH Troms og helsepersonell i kommuner i Troms fylke Bakgrunn for prosjektet Frie midler gis som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksis som er i trå med mål og satsningsområder for UHT og USH i Troms. Prosjektene skal fremme faglig utvikling og dermed bidra til økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleietilbudet til brukere i den kommunale pleie og omsorgstjenesten i Troms. Hensikt og mål Ansatte selv skal få mulighet til å sette ord på problemstillinger og formulere aktivitet relatert til praksis. En modell skal fremme fagutvikling nedenfra i organisasjonen Helsepersonell skal få økt kunnskap og erfaring i prosjektorientert arbeid Tiltak Kriterier for tildeling av frie midler fra UHT og USH Troms ble evaluert, bearbeidet og felles kriterier ble godkjent på styringsrådsmøtet 12.10.10. Frie midler 2011 ble lyst ut med søknadsfrist 15. november 2010 Motivere for å søke frie prosjektmidler Tilby kursene: Gøy å jobbe i fagprosjekt Fra ide til prosjekt og Ferdigstilling av prosjekt for helsepersonell Følge opp prosjektene underveis med jevnlig kontakt og veiledning Stimulere til informasjon og publisering av eget prosjekt Eget årshjul er utarbeidet Prosjekter presenteres på årlige vårkonferanse i regi av USHT Troms Alle prosjekter ferdigstiller rapport fra eget prosjekt Alle prosjekter skal ha egen plan for publisering og markedsføring i media og på konferanser Enkelte prosjekt oppfordres til å skrive en utvidet rapport og artikkel i fagblader Presentasjon av prosjektene på nasjonale og lokale nettsider http://demensinfo.no/?page_id=1769 Gjennomføring og Det kom inn 20 søknader og 12 prosjekt fikk tilsagn på sin søknad resultater 30.03.11 9

2.1.6 Bidra til å utvikle dag - og avlastningstilbudene i Troms UHT May Iren Bendiksen Periode: Tiltak 1.10.2010.- 1.7.2011 Spørreskjema til kommunene utenfor Troms er sendt ut. Kartleggingen i Tromsø kommune er så vidt startet. : UHT Samarbeidspartnere: Kommunene i Troms, Fylkesmannen i Troms Bakgrunn for tiltaket: I 2010 ble det startet en kartlegging av alle kommunene i Troms i forhold til dagsenterdrift, avlastningsopphold og registrerte nye brukergrupper i kommunene. Hensikten var å få et overblikk av hvilke typer tilbud som ble gitt og hvilke utfordringer man opplevde i kommunene. Til eksterne kommuner er det sendt spørreskjema, mens kartleggingen i Tromsø kommune gjøres ved besøk og intervju på de ulike enhetene. Her gjenstår en del arbeid. Hensikten var å få et overblikk av hvilke typer tilbud som blir gitt og hvilke utfordringer man opplever i kommunene. Resultatet fra denne undersøkelsen skal systematiseres og dokumenteres. Hensikt og mål: Studiet av spørreundersøkelsen skal gi bilder av tilbudene og hvilke utviklingsbehov som ses i hjemmetjenesten i Troms fremover. Funnene fra undersøkelsen skal brukes i UHTs arbeid for å videreutvikle tjenestene. Tiltak: Ferdigstille kartleggingen i forhold til dagsenterdrift, avlastningsopphold og ny brukergrupper i tjenesten Oppsummere funn Registrere og beskrive gode tilbud Registrere og beskrive utfordringer og utviklingsbehov : Kommunene i Troms, Fagnytt, hjemmesiden for Utviklingssenter i sykehjem og hjemmetjenester lokalt og sentralt 2.1.7. Videreutvikle avlastningstilbud i omsorgsbolig Nordøya hjemmetjeneste, UHT Avd.leder Camilla Børresen Nordøya hjemmetjeneste, May Iren Bendiksen UHT Periode: Prosjekt høst 2011 Under planlegging : Søke eksterne midler Samarbeidspartnere: UHT og helsepersonell i Nordøya hjemmetjeneste Bakgrunn for prosjektet: Når personer med nevrologisk sykdom eller skade har behov for avlastning utenfor hjemmet, får de oftest tilbud om sykehjemsplass. Dette er ofte relativt unge personer og erfaring har vist at sykehjem fungerer dårlig for denne gruppen. Som eksempler på forhold som oppleves utfordrende, kan nevnes opprettholdelse av en aktiv hverdag samt det å få besøk av pårørende. Det er ikke uvanlig å se både tap av funksjon og depresjon etter slike opphold. Nordøya hjemmetjeneste har tatt konsekvens av dette og tilbyr avlastning i omsorgsbolig. Dette er et tilbud som har vært i drift i ca.1 år Hensikt og mål: Hensikten med prosjektet er å beskrive modellens styrke og svakhet sett fra brukers/pårørendes synspunkt og organisatorisk sett fra tjenestetilbyder. Ut fra dette vil man planlegge og å prøve ut tiltak som kan utvikle tilbudet. Tiltak: Beskrive hvilke muligheter og utfordringer man ser ved å benytte omsorgsbolig i stedet for sykehjem ved tilbud om 30.03.11 10

: avlastning Planlegge og å prøve ut tiltak som er nødvendig for å forbedre tilbudet Publisere i fagtidsskrift, på USHTs lokale og sentrale nettside, i Fagnytt 2.1.8 Aksjon sommerjobb Sykehjem og ungdomsskoleelever i Tromsø Wenche Hansen, Kroken sykehjem Periode: 2011 Formidling og implementering til dagsenter i Tromsø kommune Tromsø kommune og USH Troms Samarbeidspartnere Sykehjem og dagsenter og ungdomsskoler i kommunen Bakgrunn for prosjektet Kroken sykehjem, avdeling Nerstranda, deltok i det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet i perioden 2008-2009. I den forbindelse ble prosjektet Aksjon sommerjobb 2009 gjennomført. Prosjektet ble videreført til flere sykehjem i 2010 etter modell fra 2009. Hensikt og mål Gi økt kunnskap til ungdom om eldre i sykehjem med spesielt fokus på sykdommen demens. Øke kvalitetstiden til pasientene i sykehjem gjennom miljøtiltak sammen med ungdom. Øke interessen for eldreomsorg og rekruttering til helsefagutdanningen blant ungdom Tiltak Informasjon og samarbeid med ungdomsskolen om prosjektet Interesserte elever leverte skriftlige søknader og ble innkalt til intervju. Personlig egnethet, interesser og hvorfor eleven søkte stillingen ble vektlagt. Introduksjonsdag med undervisning om aktuelle temaer som hvordan møte personer med demenssykdom, hygiene, å være arbeidstaker i Tromsø kommune. Aktivitetstiltak sammen med eldre Elevene fikk daglig oppfølging av veileder som planla dagen sammen med elevene, fulgte opp aktiviteter og møtte elevene til felles refleksjon etter arbeidsdagen. Gjennomføring og Prosjektet ble evaluert svært positivt av både elever, pasienter, resultater pårørende og ansatte med mange fine stunder og øyeblikk. Ifølge skriftlige evalueringer av elevene har de lært mer om demens, hverdagen på et sykehjem for pasienter og pleiere og hvordan omgås de eldre. Kroken sykehjem og andre sykehjem i Tromsø, samt ett sykehjem i Lenvik kommune. Prosjektet har vært presentert på flere konferanser, i Fagbladet og lokalaviser Sluttrapport av prosjekt; Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem/videreføring og spredning til flere sykehjem i Tromsø kommune 2010. Infobrosjyre Aksjon sommerjobb 2009 2 stk. bilder; ballongaktivitet/ut på tur aldri sur 30.03.11 11

2.1.9 Elin-K Delaktig i Tromsø kommune er: Kroken sykehjem, Kvaløysletta sykehjem, Omsorgstjenesten Jadeveien, Kvaløya hjemmetjeneste og Omsorgstjenesten Fastlandet. To legekontorer er med: Kroken og Kvaløysletta. Ingebjørg Riise. Prosjektmedarbeider: Line Nordgård. Prosjektmedarbeider: Hege Elstad It konsulent ved Kroken sykehjem USH, Tromsø. Periode: 1.oktober 2007 Pågående prosjekt KS Samarbeidspartnere Elin k er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Sykepleierforbund og KS Bakgrunn for prosjektet Elin k er et samarbeidsprosjekt om utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Systemet sørger for at informasjon om en pasient kan sendes elektronisk mellom de ulike journalsystemene til de forskjellige aktørene i pleie- og omsorgstjenesten. Hensikt og mål Skape bedre samhandling i helsetjenesten, effektivisere og kvalitetssikre informasjonsoverføring og kommunikasjon og frigi mer tid til direkte arbeid med pasientene. Kroken sykehjem, USH Tromsø har stor erfaring på dette områder fra Kroken prosjektet og SES@M- Tromsø. Tiltak Fase 1; meldingsutveksling mellom legekontor og pleie- og omsorgstjenesten oppstart 1.oktober 2007, kun en melding i drift pga forsinkelser fra en av leverandørene. Status ved utgangen av 2010: Fortsatt bare en melding i drift, men flere legekontor kan motta og sende meldinger. Videreføres i 2011, der det er et mål at alle legekontorene i kommunen skal med. Fase 2; meldinger fra/til UNN. Prosjektet skulle vært avsluttet i 2009, men blir videreført i 2010 pga forsinkelser i meldingsutvekslingen. Status 2010: Pilotering av PLO-meldinger til og fra UNN starter opp i uke 48, med varighet i 6 uker. Prosjektet videreføres i 2011. 30.03.11 12

2.2 Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter Per dato står Tromsø kommune overfor store utfordring for å kunne ta imot og gi et godt tilbud til alle grupper som ønsker praksis i sykehjem / hjemmetjeneste. Hovedgrunnen til dette er at Tromsø har et stort universitet og flere videregående skoler som ønsker praksisplasser i en kommune som ikke har tilsvarende mengde praksisplasser i pleie og omsorg. Utfordringer for Utviklingssenteret er å kvalitetsforbedre praksis både i forhold til volum/fordeling av praksisplasser og innholdet i praksisopplæringen ved. Til tross for stor pågang fra de etablerte utdanningsinstitusjonene ser vi det også som viktig å være åpen for å samarbeide med andre aktører som flyktningskontoret, NAV og andre private og offentlige instanser for å rekruttere nye medarbeidere til helse og omsorgstjenesten. Overordnet mål er at alle elever, studenter eller lærlinger som har praksis i sykehjem og hjemmetjeneste ser faglige utfordringer i tjenesten, og ønsker å komme tilbake som medarbeidere når de er ferdig utdannet. For å bli en så god læringsarena som mulig må personalet som arbeider i sykehjem / hjemmetjeneste ha de beste forutsetninger for veiledning og oppfølging. Kroken sykehjem har vært ett modellsykehjem for sykehjem i Tromsø kommune i forhold til mottagelse, innhold i praksis (prosjekt / student overtakelse / veiledningsformer) og evaluering samt ansattes veiledningskompetanse. USHT Troms skal være pådriver for: - Å få etablert stillinger internt som arbeider med tilrettelegging av læringsarena. - Å øke kompetansen til veiledningspersonell i sykehjem og hjemmetjeneste for å imøtekomme krav om god læring i praksis. - At utdanningsinstitusjonene prioriterer nok ressurser til veiledere, både lærerveiledere og praksisveiledere. - At utdanningsinstitusjonene samarbeider med hverandre for å få smidige løsninger i forhold periodisering av praksisplasser. - At utdanningsinstitusjonene ser muligheten for praksisarenaer utenom den tradisjonelle sykehjem og hjemmetjeneste praksisen. - At utdanningsinstitusjonene i større grad benytter flere kommuner som praksis arena i fylket - Fortløpende vurdere behov for opplæring av veiledere i praksis i samarbeid med utdanningsinstitusjonene - Å utrede muligheten for dele gruppen praksisveiledere slik at de har fokusområde på henholdsvis videregående skole / universitet / høgskole USHT skal delta i fora der samarbeid og samarbeidsavtaler blir satt på dagsorden. 2.2.1 Kom sammen for læring 2 første års sykepleierstudenter Første års spl stud fra UiT i Tromsø og Kroken sykehjem Kirsti Hagen/ Wenche Hansen/ Per Tore Andersen Periode: Våren 2011 Prosjekt som gjennomføres og avsluttes i år Kort beskrivelse av Prosjektet har som mål å videreutvikle samarbeidet mellom praksisfelt prosjektet og utdanning basert på de erfaringer fra tidligere prosjekt. Å heve kvaliteten og bevisstheten omkring studentveiledning krever økt fokus på planlegging og på samarbeid mellom skole og praksisfelt underveis i praksisperiodene Samarbeidspartnere Bakgrunn for prosjektet Hensikt og mål Tiltak Universitetet i Tromsø / Tromsø kommune samarbeidsprosjekt mellom sykehjemmene i Tromsø kommune og sykepleierutdanningen i Tromsø, første studieår Målet er å videreutvikle samarbeidet og å prøve ut mer formaliserte strukturer for frikjøp og veiledningsopplegg som både involverer studentansvarlige/kontaktsykepleiere og lærerveiledere fra utdanningen Felles planlegging Frikjøp av studentansvarlig sykepleier i praksis 30.03.11 13

Felles refleksjon over praksislæring mellom student, kontaktsykepleier og lærerveileder Erfaringskonferanse i juni 2011 Prosjektet gjennomføres på alle sykehjemmene i Tromsø kommune Annet: Gjennomføring og resultater Egen prosjektplan er skrevet Rapport skrives etter at prosjektet avsluttes Odd Edvardsen Universitetslektor er prosjektlede Helse- og omsorgsfag UiT 2.2.2 Læringsarena Navnet på tiltaket: Læringsarena Kroken sykehjem og alle utdanningsinstitusjoner vi har samarbeid med. Se siste punkt Wenche Hansen / Kirsti Hagen / Toril Mobakken Periode: 2011 Planlegging og utredning av et prosjekt der opplæring og oppfølgingsbehov til de som er veiledere i praksis utarbeides i løpet av året Kort beskrivelse av Legge til rette for et tilbud hvor arbeidsplassen skal være en best mulig prosjektet læringsarena. Det blir viktig å arbeide med både hvordan legge til rette for gode læringsarenaer i praksis og arbeidsmåter som kan benyttes i veiledning Samarbeidspartnere Bakgrunn for prosjektet USH Troms samarbeid med samarbeidspartene for å skape gode læringsarenaer til studenter, elever og lærlinger. Det er utarbeidet avtaler tilknyttet praksisplasser. USH Troms er deltaker i Tangenten og Praksisrådet på Universitet i Tromsø VGS i Tromsø prosjgr Det gir særskilte utfordringer for Tromsø kommune med et stort universitet og flere videregående skoler å skulle legge til rette for gode læringssituasjoner i praksisfeltet, se faglige utfordringer og å kunne reflektere over praksis. Det er viktig å sikre at vi har gode, engasjerte veiledere som får faglig påfyll i dette å være veileder. Hensikt og mål Tilrettelegge for gode læringsarenaer for elever, studenter og lærlinger Heve veilederkompetansen til de ansatte gjennom aktivt arbeid mot utdanningsinstitusjoner. Bevisstgjøre veiledere i praksis på veilederfunksjonen. Det skal være ressurspersoner som har veiledningsfunksjon Tiltak Undervisning / kompetanseheving til veiledere i praksis. Dette må være et samarbeid mellom praksis og utdanningsinstitusjonene. Det må være planlagt og gjennomføres i forkant av praksisperioden. Dette gjennomføres som 1-2 dagers kurs to ganger årlig. Kjennskap til mål for praksisperioden og fagplaner må være en del av opplæringen. På Kroken shj må det utredes muligheten for å ha en 20% stilling som studentansvarlig sykepleier. Dette tenker vi skal gjennomføres sammen med andre praksissteder i Tromsø kommune, og skal Beskrives i en rapport i etterkant. Dette legges ut på våre hjemmesider, slik at andre kan se vår modell 30.03.11 14

Annet: Kan settes inn flere egendefinerte kategorier etter behov Oversikt over studenter / elever 2011 Sykepleier studenter 1. år Tromsø / Harstad Sykepleier studenter 3. år Tromsø / Harstad Vernepleier studenter Harstad Elever fra videregående skole VG1 og VG2 Ungdomsskole elever Lærling Fremmedspråklige elever Medisin- og odontologi stud. Psykologistudenter NAV mer muskler / menn som utdanner seg til helsefagarb 2.2.3 Utvikle praksisarenaen for sykepleierstudenter i hjemmetjenesten Ansatte i hjemmetjenesten Nordøya og Kvaløya samt pleie-og omsorgskonsulentene i Tromsø kommune Kari Torgersen, Venche Friis, Elisabet Sausjord, May Iren Bendiksen Periode: Mai / juni 2011 Prosjekt under forberedning : Søkt praksisveiledningsmidler Samarbeidspartnere: Mari Wolff Skaalvik, pleie- og omsorgskonsulentene Kvaløya og Nordøya, praksiskonsulent Odd Edvartsen Uitø, UHT Bakgrunn for prosjektet: Formålet med prosjektet er å gjøre Mari Wolff Skaalviks forskning om sykepleiestudentenes opplevelse av praksis på sykehjem, kjent blant sykepleierveiledere i hjemmetjenesten. I sin forskning har Mari Wolff Skaalvik hatt fokus på læringsmiljø, læring av personsentrerte tilnærminger til personer med demenssykdom og rapporten som en potensiell læringssituasjon. Dette er alle relevante tema også innen hjemmesykepleien. Ved å formidle kunnskap om Skaalviks forskning blant praksisveilederne, ønsker man å bevisstgjøre veilederne om hvilke faktorer som er av betydning for å etablere et godt læringsmiljø. Med basis i forskningen ønsker man å lage strategier for å videreutvikle sykepleierstudentenes praksis i hjemmesykepleien. Hensikt og mål: Mål: Utvikle praksisarenaen for sykepleierstudenter i hjemmetjenesten ved å ta i bruk kunnskap fra Mari Wolff Skaalviks forskning Delmål 1: Gjøre forskningsresultatene kjent blant sykepleierne i hjemmetjenesten Delmål 2: Forskningsresultatene skal føre til konkrete endringer av veiledningspraksis Tiltak: Planlegge og arrangere internundervisning med Mari Wolff Skaalvik som foreleser Etter innlegget diskuteres hvilke grep som kan gjøres i hjemmetjenesten for å tilrettelegge for en bedre praksis Lage et informasjonsskriv til alle ansatte i de to enhetene som formidles via Kvaløya og Nordøyas intranettside : Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, USHTs og nasjonal nettside, Sammendrag av Mari Wolff Skaalviks artikkel: http://munin.uit.no/munin/handle/10037/2492 30.03.11 15

2.2.4 Samarbeid skole arbeidsliv. Utdanningsvalg, ungdomstrinn Karriere Troms, NHO, Næringsforeningen, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Karlsøy kommune, Kvaløya videregående skol, UE Troms, Karri, Utviklingssenter for sykehjem i Troms Finn Magna Spjelkavik, Karriere Troms Periode: Oktober 2010-31.12.11 Pågående prosjekt Samarbeidspartnere Bakgrunn for prosjektet Hensikt og mål for delprosjektet Karriere Troms Troms Fylkeskommune, NAV Troms, NHO Troms, LO Troms, Universitetet i Tromsø, Fylkesmannen i Troms, KS, Innovasjon Norge, Tromsø Kommune, Karri Hovedmål er å øke antall som gjennomfører videregående opplæring, samt gi råd og karriereveiledning til voksne.etablering av Karriere Troms skal bidra til en bedre, mer helhetlig og profesjonalisert karriereveiledningstjeneste til innbyggere, voksne og ungdom i og uten jobb. Partnerskapet skal bidra til samordning og koordinering. ikke overta roller og oppgaver som parter har i dag. Karrieresenteret i Tromsø skal bistå øvrige regioner i påvente av videre oppbygging av tjenesten for hele fylket. Tiltaket har 10 underprosjekt og Utviklingssenteret for sykehjem i Troms deltar i delprosjektet: Samarbeid skole arbeidsliv. Utdanningsvalg, ungdomstrinn Utvikle lokalt tilpassede samarbeidsformer mellom skolenivåer og mellom skoleverk og arbeidsliv. Forberede ungdom på neste trinn i sin utdannings- og yrkeskarriere. Forhindre frafall i vgs og sikre bedre valg i vgo Få innsikt i og egenerfaring med arbeidsmåter og metoder på vgs og arbeidsliv Mål for USH er at flere ungdomsskoleelever velger helse- og sosialfag på vgs. Tiltak Utviklingssenteret for sykehjem deltar i arbeidsgruppe i delprosjektet. Arbeidsgruppa skal vurdere nåværende praksis i faget utdanningsvalg og samarbeidet med vgs og arbeidspraksis Vurdere kompetanseheving av lærere som er involvert i utdanningsvalg Arbeidsgruppa skal levere en revidert lokal læreplan for faget utdanningsvalg i ungdomstrinnet Informasjon om prosjektet på www.karrieretroms.no 2.2.5 Mer muskler i helse- og omsorgssektoren NAV Tromsø og NAV Harstad, Karriere Troms, Tromsø kommune, Kroken sykehjem Utviklingssenter i Troms Toril B. Mobakken for USH Troms, Helge Isaksen er prosjektleder i NAV Periode: 1. august 2010 1. august 2012 Prosjekt pågående NAV Samarbeidspartnere NAV Tromsø og NAV Harstad, Karriere Troms, Tromsø kommune, 30.03.11 16

Bakgrunn for prosjektet Hensikt og mål Tiltak Kroken sykehjem Utviklingssenter i Troms De nærmeste tiår vil det være stor mangel på arbeidskraft innenfor helse og omsorgssektoren og det er et økende behov for å utdanne flere helsefagarbeidere. Det er en stor overvekt av kvinner i yrket. NAV har fått prosjektmidler til prosjektet Mer muskler i helse og omsorgssektoren. Hensikten er å rette fokus på rekruttering av menn inn i helse og omsorgsyrker. Kriterier er at kandidaten har ytelser fra NAV, og ønsker å gjennomføre et løp mot helsefagarbeider. 30 kandidater, 20 i Tromsø og 10 i Harstad vil få dette tilbudet. Målet er at alle i løpet av 2,5 år er utdannede helsefagarbeidere. USH Troms deltar i ressursgruppen i Tromsø. Kroken sykehjem, Utviklingssenteret for sykehjem i Troms sørger for å organisere teoretisk basiskurs på 30 timer, samt legge til rette for organisering av praksisløp i 7 uker med tett oppfølging av veiledere og kandidater. Ti enheter i Tromsø kommune planlegges å delta i prosjektet ved å legge til rette for praksisplasser. Målet er at kandidatene etter dette 8 ukers introduksjonskurs starter individuelle løp for å bli helsefagarbeider i regi av Breivika vgs gjennom "studieverksted-modellen". Informasjon om prosjektet på lokale og nasjonale nettsider og i media. NRK vil følge en praksiskandidat gjennom utdanningsløpet. http://www.nav.no/lokalt/troms/tema/255130.cms Annet Gjennomføring og resultater 2.2.6 Flere helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten - VG1 VG2 Tromsø kommune Breivika / Breivang vgs, USHT Troms Trine Helberg,(prosjektleder), Margrethe Kristiansen, Kirsti Hagen, Britt Hermansen, Rune Birkelid Periode: Vår 2010- vår 2011 Pågående prosjekt som avsluttes i 2011 Fylkesmannen i Troms - Tromsø kommune Samarbeidspartnere TK VGS i Tromsø Bakgrunn for prosjektet Tromsø kommune tok i 2010 ta initiativ til en ny samarbeidsavtale med Breivika og Breivang videregående skole, helsefagarbeiderutdanningen. Det er allerede dialog om endret type praksis for helsefagelever i sykehjem VG1 og VG2. Kroken sykehjem, USH Troms, har sagt seg villig til å være utprøvingsarena for annen type praksisopplæring enn det som gjennomføres i dag. Hensikt og mål å rekruttere og utdanne flere helsefagarbeidere bedre praksisarenaene for denne gruppen elever Tiltak Gjennomføringen av prosjektet baseres på samhandling mellom Tromsø kommune, Kroken sykehjem; USH Troms og Utdanningsetaten i Troms fylkeskommune. Det ble gjennomført fire møter mellom prosjektgruppen i Tromsø kommune og de to videregående skolene fra februar til august. VG2 elevene har i skoleåret 2010/11 hatt sammenhengende praksis på sykehjem i 5 uker om høsten og 5 uker om våren. Dette vil bli evaluert våren 2011. De siste årene har VG2 30.03.11 17

elevene kun hatt punktpraksis eller prosjektpraksis. I forhold til VG1 elevene har vi ikke oppnådd å samle praksisen. De er fortsatt kun fredager på våre tjenestesteder. Det ble gjennomført en opplæringsog introduksjonsuke i september 2010 for alle VG1 elever til sammen ca. 50 personer. Dette ble evaluert som svært positivt av elevene. Enhetene som tok imot elevene hadde litt for liten tid til å forberede seg, men denne intouken vil nok gjennomføres også neste skoleår med noen justeringer. VG1 elevene har i hovedsak praksis på dagsentrene i kommunen. Dette for å sikre veiledning og oppfølging av samme person. Dette er vanskeligere å organisere i avdelinger med turnuspersonell. Samarbeidsavtale er ikke underskrevet, men vi håper at det vil kunne skje tidlig i 2011. Prosjektet videreføres med samme prosjektleder og prosjektgruppe i kommunen. Utfordringene nå er samarbeidsavtalen, antall elever kommunen kan forplikte seg til å gi praksisplass til og organiseringen av praksis. Det er noe motstridene interesser mellom de videregående skolene og praksis.. 2.3 Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Utviklingssentrene sin rolle er å være pådriver og tilrettelegger for kompetanseutvikling hos ansatte. Dette gjennomføres både i forhold til større kurs og konferanser, kompetansehevende tiltak som Demensomsorgens ABC, etikksatsingen og Frie midler. USHT skal være pådriver for etablering av fagnettverk innenfor ulike faglige satsningsområder internt på enhetene, innad i Tromsø kommune og i Troms fylke for øvrig. Enhetene Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste og Kroken sykehjem utfordres særskilt da Utviklingssentrene skal fremstå som modell for fag- og kompetanseutvikling. Nasjonal strategiplan vektlegger etablering og videreutvikling i forhold til fagnettverk innenfor ulike satsningsområder. USHT Troms anbefaler at fagnettverk dannes ved hjelp av ressurspersoner som skoleres innfor ulike fagtema. Det er et ledelsesansvar å tilrettelegge for og ha nødvendig fokus på læring og kunnskap i en organisasjon. Det betyr at Det er lederens ansvar å hjelpe læring på vei (Cathrine Filstad Jakobsen). Enhetsleder i samarbeid med avdelingsledere/soneledere fastslår hvilke faglige satsningsområder som skal prioriteres for 2011 og tilrettelegger for fagnettverk at etableres og organiseres internt på egen enhet. 2.3.1 Konseptet Frie midler Periode: Samarbeidspartnere Bakgrunn for prosjektet Helsepersonell som arbeider i prosjektgrupper og har fått tildelt Frie midler May Iren Bendiksen og Toril Bülow Mobakken Årlig tiltak Pågående USHT Troms UHT og USH Troms og helsepersonell i kommuner i Troms fylke Stimulere helsepersonell til å gripe fatt i egne ideer som de brenner for. Bidra med kompetanseheving i form av opplæring og veiledning om prosjektorientert arbeid. Et verktøy for systematisk planlegging, gjennomføring, avslutning, implementering og publisering av egne prosjekt. Helsepersonell har generelt liten erfaring i å arbeide prosjektorientert. 30.03.11 18

Hensikt og mål Stimulere og lære helsepersonell å arbeide prosjektorientert, ved å gjennomføre egen prosjekt Tiltak Tilby kursene: Gøy å jobbe i fagprosjekt Fra ide til prosjekt og Ferdigstilling av prosjekt for helsepersonell Motivere for å søke frie prosjektmidler Følge opp prosjektene underveis med jevnlig kontakt og veiledning Stimulere til informasjon og publisering av eget prosjekt Eget årshjul er utarbeidet Prosjekter presenteres på årlige vårkonferanse i regi av USHT Troms Alle prosjekter ferdigstiller rapport fra eget prosjekt Alle prosjekter skal ha egen plan for publisering og markedsføring i media og på konferanser Enkelte prosjekt oppfordres til å skrive en utvidet rapport og artikkel i fagblader Presentasjon av prosjektene på nasjonale og lokale nettsider Gjennomføring og resultater Fra 2000-2010 er det gjennomført over 100 Frie midler prosjekt 2.3.2 Dokumentasjon / Elektronisk Pasient Journal Kroken sykehjem Hege Elstad, Kirsti Hagen Periode: Dette er et prosjekt som skal utredes i 2011 Kort beskrivelse av prosjektet Samarbeidspartnere Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet er at EPJ på Kroken sykehjem er forskjellig fra avdeling til avdeling og at det er ulike rutiner for det som dokumenteres Hensikt og mål Hensikten er å kvalitetssikre pasientjournaler på Kroken sykehjem med det mål at dokumentasjonen skal være mest mulig lik og forutsigbar Tiltak Annet: Kan settes inn flere egendefinerte kategorier etter behov Gjennomføring og resultater Definere ansvar til journalansvarlig Definere innhold i Profil Definere innhold i tiltaksplaner og rapporter De andre sykehjemmene i Tromsø kommune vil bli invitert med i prosjektet, når vi har fått laget en prosjektbeskrivelse. Både IT-ansvarlig i TK og kommuneoverlegen / eldreoverlegen må involveres i arbeidet Profilhåndboka 30.03.11 19

2.3.3 Læring i praksis Fagfolk på Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste i gruppeintervju Elisabet Sausjord UHT Periode: Prosjekt sept. 2010 til sept. 2011 6 gruppeintervju er ferdig og blir nå skrevet ut og skal analyserest for å beskrives i en rapport som skal være ferdig senest sept.2011 : UHT Samarbeids-partnere Veileder:Torill A Larsen Senter for omsorgsforskning Bakgrunn for prosjektet: I oppdraget frå Helsedirektoratet til UHT Troms står det Utvikle tilpassa læringsmiljø i en hjemmetjeneste med geografiske utfordringer og kompleksitet i brukergruppen. Før man kan gå videre på å utvikle læringsmiljø med gode modeller på Utviklingssenter for hjemmetjenester på Kvaløya og Nordøya måtte man lære noe om hvordan det fungerer i dag. Hensikt og mål: Å øke kunnskapen om og dokumentere hvordan man lærer i praksis i de ulike deler av hjemmetjenesten ved Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms. Denne kunnskapen vil utgjøre et viktig grunnlag for å stimulere til å utvikle mer systematisk læring og mer tilpassa læringsmiljø Tiltak: Prosjekt Læring i praksis består av 3 deler: 1: Kartlegging av nåværende læringsarenaer, fagutviklingsarbeid og kompetansehevingstiltak i hjemmetjenesten i Tromsø kommune med hjelp av 4 fagkonsulenter i hjemmetjenesten i Tromsø De fekk først tilsendt noen spørsmål på e-post. Dette dannet utgangspunkt for utdypning av tema i samtale med fagkonsulentene Deretter ble det laga ei oppsummering av dette delarbeidet 2: To gruppeintervju / samtale med fagfolk på ulike avdelinger i hjemmetjenesten der en prøver å få fram hva de tenker om sine læringsarenaer, fagkulturer og hvordan man lærer av hverandre på arbeidsplassen. Avdelingslederne fikk presentert prosjektet før intervjua med personalet der de kunne komme med innspill og forslag på hvilke avdelinger som skulle være med i prosjektet. Man valgte ei avdeling for utviklingshemmede, en omsorgsbolig, en distriktsavdeling, en sentrum og en byavdeling, en avdeling for unge funksjonshemmede 3. Dette vil oppsummerast i en rapport og avdelingene på Kvaløya og Nordøya vil få tilbakemelding om hva en fant ut i intervju/samtalene. Dette vil så danne grunnlag for videre utviklingsarbeid ved UHT. : Tromsø kommune, Troms fylke, nasjonale nettsider 2.3.4 Samarbeid om etisk kompetanseheving Kvaløysletta sykehjem, Sør-Tromsøya sykehjem, Omsorgtjenesten Sørøya og Omsorgtjenesten Jadeveien Kirsti Hagen og helsefaglig rådgiver TK Periode: 2009 2015 Pågående prosjekt Kort beskrivelse av prosjektet Tromsø kommune / KS Samarbeidspartnere Tromsø kommune/ USH Troms / KS Bakgrunn for prosjektet I samarbeid med Helse og omsorgsdepartementet og arbeidstakerorganisasjonene innen helse- og omsorg, inviterer KS landets kommuner til et prosjekt for etisk kompetanseheving. Prosjektet startet 2007, Tromsø kommune kom med i pulje tre, med oppstart høsten 2009. Prosjektet er forankret politisk og administrativt i Tromsø kommune. Hensikt og mål Styrke den etiske kompetansen og stimulere kommunene til å etablere 30.03.11 20

møteplasser for systematisk refleksjon over etiske utfordringer og dillemma id det daglige arbeidet i de kommunale helse- og omsorgstjenester Tiltak - Gjøre Tromsø kommunes etiske retningslinjer kjent i tjenesten - Etablere et etisk råd - Etablere møteplasser for etisk refleksjon - Refleksjon rundt etiske dilemma og utfordringer bidra til å hjelpe personalet til å se problemer i et nytt lys og om mulig skifte strategi. - Øke den organisatoriske læringen, der refleksjonsgrupper er med å spre den enkeltes kompetanse til nytte for andre deltagere. - Gjennom felles engasjement styrkes muligheten til å handle etisk forsvarlig. - Høyne fokus på kvalitet og lik behandling av den enkelte beboer. Våren 2011 vil alle enheter i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune bli invitert til deltagelse i prosjektet. Vi er også på planleggingsstadiet, i samarbeid med KS, om en større konferanse med invitasjon til flere kommuner i regionen høsten 2011 Det finnes egen prosjektbeskrivelse i Tromsø kommune Annet: Sør- Tromsøya sykehjem Elisabet.breivik@tromso.kommune.no Kvaløysletta sykehjem stein.petter.antonsen@tromso.kommune.no Omsorgtjenesten Jadeveien karin.svendsen@tromso.kommune.no Omsorgtjenesten Sørøya Nina.olaisen@tromso.kommune.no 2.3.5 Demensomsorgens ABC Pleie og omsorgstjenesten i Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommune Kirsti Hagen, Hege Elstad Periode: 2010-2011 Pågående prosjekt som avsluttes ved utgangen av året Det har vært arr 2 fagseminar i regi av USH Troms i 2010 knyttet til perm I, Demensomsorgens ABC Kort beskrivelse av prosjektet Helsedir / Aldring og helse / Kompetanseløftet 2015 og deltagende kommuner Samarbeidspartnere USHT / Aldring og helse / Fylkesmannen i Troms og deltakerkommunene. Bakgrunn for prosjektet En av målsetningene i Demensplan 2015 er å spre grunnkompetanse om demens til ansatte innen demensomsorgen i kommunene. Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse oppdraget med å utvikle studiematerialet Demensomsorgens ABC. Studiematerialet består av to permer med temahefter. Disse skal brukes i selvdrevne studiegrupper som settes sammen tverrfaglig i institusjoner og hjemmetjeneste, og arbeide systematisk med tema gjennom to år. Det avholdes to seminarer for hver perm hvor 30.03.11 21