Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry
Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven innovasjon 1
Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven innovasjon 2
Sjømatens andel av verdens matkonsum øker Verdens samlede fangst og oppdrett av fisk, samt verdens befolkning (2008) Fisk (mill. tonn) Befolkning (mrd.) 180 8 160 7 140 6 120 5 100 4 80 3 60 40 2 20 1 0-1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Produksjonen av fisk har økt raskere enn befolkningsveksten Veksten i tilbud av sjømat de siste 20 årene kommer fra oppdrett De nordiske landene har et stor overskudd av fisk, og er viktige eksportnasjoner Verdens fangst (millioner tonn) Verdens havbruk (millioner tonn) Befolkning (mrd.) Kilde: FAO og The World Bank. 3
Nordisk fisk spiller en stor rolle i verdenshandelen med sjømat De største eksportørland av fisk. Kilde: FAO. Kina er verdens største eksportnasjon av fisk Norge er verdens nest største eksportør Samlet er Nordens eksport vesentlig større enn Kinas I europeisk sammenheng er de nordiske landene også store produsenter av sjømat 4
Takket være en tilpasningsdyktig og innovativ næring eksporteres nordisk fisk til hele verden Norden, som er blant de rikeste i verden, eksporterer fisk til hele verden rike som fattige Laks som delikatesse til for eksempel Frankrike Sild som billige proteiner til for eksempel Nigeria Dette er mulig fordi fiskerinæringen har evnet å tilpasse seg konkurransesituasjonen næringen til enhver tid har stått overfor Moderne og teknologisk avansert flåte Stor utvikling i fartøydesign Kraftig utvikling i ustyr for fiskeleting, fangst, bearbeiding og innfrysing Innovasjonen har i hovedsak vært rettet mot effektivisering, og mindre mot verdiøkning Potensialet for økt verdiskapning virker stort 5
Handelen med sjømat mellom de nordiske landene er betydelig Import av sjømat fra andre nordiske land (2009) 1000 NOK 5 000 000 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 - Danmark Sverige Finland Norge Island Færøyene Eksport fra Norge Eksport fra Sverige Eksport fra Danmark Eksport fra Island Eksport fra Finland Eksport fra Færøyene Kilder: Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statistiska Centralbyrån (SCB), Danmarks Statistik (DST), Finnish Game and Fisheries Research Institute, Finland Statistics, Hagstofa Islands, Hagstova Føroya 6
Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven innovasjon 7
Verdikjeden for sjømat har forandret seg En tradisjonell verdikjede (øverst) og to eksempler på moderne verdikjeder. Kilde: NOFIMA og Econ Pöyry 8
Verdiskapningen er størst lengst fremme i verdikjeden 16 000 14 000 Verdiskaping for ulike ledd i verdikjeden, (2009) Mill. NOK. 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 Verdiskapingen er her beregnet som resultat (hvor EBITDA som resultatmål) + arbeidskraftkostnader. 2 000 - Fangst Oppdrett Bearbeiding Engros Norge Sverige Danmark Island Finland Færøyene Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statistiska Centralbyrån (SCB), Danmarks Statistik (DST), Finnish Game and Fisheries Research Institute, Finland Statistics, Hagstofa Island, Hagstova Føroya, Fiskeridirektorat Norge, Fiskeriverket Sverige, Fødevareministeriet Danmark, RavnInfo Tall for Sverige, Finland og Færøyene er for 2008, samt bearbeiding og engros i Danmark. Færøyene og Finland har ikke statistikk for engros. 9
Verdiskapningen per innbygger varierer mellom landene Verdiskaping for sjømatnæringen i de nordiske land, og næringens andel av landets BNP (2009) Mill. NOK. 25 000 14,2 % 15 % 20 000 12 % 15 000 8,6 % 9 % 10 000 6 % 5 000-1,2 % 0,1 % 0,3 % 0,04 % Norge Sverige Danmark Island Finland Færøyene Fangst Oppdrett Bearbeiding Engros Verdikjedens verdiskaping i % av landets BNP 3 % 0 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statistiska Centralbyrån (SCB), Danmarks Statistik (DST), Finnish Game and Fisheries Research Institute, Finland Statistics, Hagstofa Island, Hagstova Føroya, Fiskeridirektorat Norge, Fiskeriverket Sverige, Fødevareministeriet Danmark, RavnInfo. Tall for engrosleddet i Finland og Island mangler. 10
Lønnsomheten varierer mellom land og ledd i verdikjeden Totalkapitalrentabiliteten per ledd i verdikjeden for de nordiske landene (2009) 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Norge Sverige Danmark Island Færøyene Finland Fangst Oppdrett Bearbeiding Engros Kilder: Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statistiska Centralbyrån (SCB), Danmarks Statistik (DST), Finland Statistics, Hagstofa Island, Hagstova Føroya, Fiskeridirektorat Norge, RavnInfo. 11
Innovasjonene i norsk marin sektor er rettet mot kvalitet og kostnadsreduksjoner Formål med innovasjoner i norsk bearbeidingsindustri (2008) Forbedre kvalitet i varer eller tjenester Redusere arbeidskostnader per produsert enhet Utvide spekter av varer eller tjenester Gå inn i nye markeder Økt kapasitet for produksjon av varer eller tjenester Øke markedsandel Oppfylle forskrifter eller standarder Forbedre fleksibilitet for produksjon av varer eller tjenester Forbedre miljø Forbedre helse eller sikkerhet Erstatte utdaterte produkter eller prosesser. Kilde: SSB. 0 10 20 30 40 50 60 12
For å innovere er man avhengig av gode samarbeidspartnere Viktigste samarbeidspartnere ved innovasjon (2008) Leverandører av utstyr, materiell, komponenter eller dataprogram Kunder UoH Offentlige/ private forskningsinstitutter Smoltoppdrett Bearbeidingsindustri Matfiskoppdrett Konsulentforetak Andre foretak i samme konsern Kommersielle laboratorier, FoUforetak 0 10 20 30 40 50 60 Kilde: SSB 13
Endringer i design og nye måter i produktplassering er de vanligste markedsinnovasjonene i norsk bearbeidingsindustri Typer av markedsinnovasjoner i norsk bearbeidingsindustri (2008) Vesentlige endringer i design Nye måter for produktplassering Nye media eller nye måter for promotering Nye metoder for prising 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Kilde: SSB 14
Å øke eller å opprettholde markedsandelen er den viktigste effekten av markedsinnovasjoner Effekter av markedsinnovasjoner (2008) Øke eller opprettholdt markedsandel Introdusere prod. til nye geografiske markeder Bearbeiding Oppdrett Introdusere prod. til nye kundegrupper 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Kilde: SBB 15
Norden har globale kunnskapsnav innen oppdrettsteknologi og skipsutvikling Nordisk sjømatnæring er langt fremme på mange områder, og for enkelte kan man antagelig si at vi har de vi kan kalle globale kunnskapsnav: Oppdrettsteknologi: storstilt automatisering og effektivisering, forskningsbaserte innovasjoner innen fór, vaksine, avl osv. Skipsutvikling: den nordiske fiskeflåte er trolig den mest moderne og effektive i verden For bearbeiding, og ikke minst for forbrukerrettet utvikling av nye produkter og konsepter, ser det ut til at nordisk sjømatindustri både lærer mye, og kan lære mer, av den utviklingen som foregår i annen næringsmiddelindustri. 16
Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven innovasjon 17
Hva skal til for å komme fra produktinnovasjoner til markedsinnovasjoner? Ha fokus på kundens behov Pull fra markedet må komme gjennom hele verdikjeden, helt til fisker Anvende produktutviklings- og markedskompetanse Markedsinvesteringer Utnytte mattrender Health, convience, taste, environment Innta større roller i verdikjeden? 18
Oslo Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Schweigaards gate 15B, 0191 Oslo Telefon: +47 45 40 50 00 Faks: +47 22 42 00 40 e-post: oslo.econ@poyry.com www.poyry.com Stavanger Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten 3 4006 Stavanger Telefon: +47 45 40 50 00 Faks: +47 51 89 09 55 e-post: stavanger.econ@poyry.com www.econ.no Nordic Innovation Stensberggt. 25 NO-0170 Oslo Telefon +47 61 44 00 Fax +47 22 56 55 65 www.nordicinnovation.org