FAGDAG VEGGRUNN Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland
FAGDAG VEGGRUNN Status, regelverk for føring av eldre saker. Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for retting. Saker etter delingsloven som ikke er ført i matrikkelen Retting jf. ML 26 Saker før delingsloven (eldre enn ca. 1982) Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn jf. ML 13
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I MATRIKKELEN Veggrunnsaker etter delingsloven har noen steder blitt liggende i en skuff hos kommunene eller hos vegvesenet og er aldri ført i DEK eller i matrikkelen Noen kommuner/vegkontor har satt i gang et arbeide med å få disse sakene inn i matrikkelen Dette kan være utfordrende da det ofte dreier seg om gamle saker Senere kart- eller oppmålingsforretninger kan være avholdt i etterkant og som ikke har tatt hensyn til grensene til vegvesenet
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I MATRIKKELEN Er det avholdt kartforretning og det er utstedt målebrev/målebrevskart er saken ansett som ferdig etter delingsloven Men fordi grensene ikke er inne i matrikkelen er ikke grensene offisielle etter reglene om publisitet i matrikkelen Det er noe annet som ligger i matrikkelen i dag, og som naboer til veg forholder seg til hvis de går til kommunen og kjøper seg et matrikkelbrev Spesielt hvis det har skjedd hjemmelsovergang og ny eier ikke er klar over at det har vært avholdt kartforretning med andre grenser enn det som står i matrikkelbrevet
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I MATRIKKELEN Med matrikkellova kom reglene om publisitet Ot. prp. 70 (2004-2005) side 70: Matrikkelen må på si side kunne tilfredsstille behovet for publisitet. I dette ligg at aktørar som treng eigedomsinformasjon ikkje skal kunne vise til at dei har vore uvitande om opplysningar som på det aktuelle tidspunktet faktisk var registrerte i matrikkelen. Ein måte å ettervise data på er å skaffe fram eit matrikkelbrev som etter utskriftsdatoen gir grunnlag for framtidig dokumentasjon. Det betyr at et matrikkelbrev jeg kjøper i dag skal se likt ut om 10 år hvis jeg ikke har fått beskjed om at noe vil bli endret eller at jeg selv tar initiativ til at det skal skje endringer Her ligger utfordringen med innlegging av gamle målebrev
RETTING JF. ML 26 For å få sakene inn i matrikkelen må en bruke ML 26 om retting Utfordringen med å bruke 26 er at etter tredje ledd kan retting som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning (f. eks. kartforretning) bare skje med ny oppmålingsforretning Ot. prp. 70 s. 135: Endring av grenser i matrikkelkartet kjem i en spesiell stilling. Hovudregelen er at matrikkelkartet berre kan endrast ved at det blir utført ny oppmålingsforretning. Disse vegsakene havner mellom to stoler. Det er avholdt en forretning, men forretninger er ikke ført. En ønsker ikke holde en ny forretning, en ønsker en komplettering eller en fullføring av føring
RETTING JF. ML 26 Etter 26 første ledd kan kommunen av eget initiativ rette Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning Etter 26 tredje ledd første punktum kan en part kreve retting, for eksempel Statens vegvesen Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. [ ] Etter samme ledd samme punktum må parten dokumentere at opplysningene som ligger i matrikkelen er urette Statens vegvesen vil her kunne vise til målebrev
RETTING AV OPPLYSNINGER OM EIENDOMSGRENSER Prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet (MD) 22.06.2012 punkt 4 presiserer forhold rundt retting av matrikkelenhetsgrenser Den presiserer forhold rundt de tre ulike måter retting av matrikkelenhetsgrenser kan skje på: Føring av referanse til avtale om eksisterende grense jf. ML 19 og MF 44. Part krever retting av matrikkelen jf. ML 26 og MF 10. Matrikkelmyndigheten (kommunen) retter på eget initiativ jf. ML 26 første ledd.
Retting av opplysninger om eiendomsgrenser Part krever retting av matrikkelen jf. ML 26 og MF 10. Partene må dokumentere at det foreligger enighet, jf. prinsipputtalelsen fra departementet: Når rettingen gjelder eiendomsgrenser, må det dokumenteres at det foreligger enighet mellom alle registrerte eiere og festere om rettingen. Rettingen kan ikke medføre endring av eksisterende grense i strid med reglene om arealoverføring og grensejustering.
Retting av opplysninger om eiendomsgrenser Matrikkelmyndigheten retter på eget initiativ jf. ML 26 første ledd. Registrert eier og fester skal underrettes jf. MF 10 Underretting kan sløyfes dersom føringen kun gjelder tekniske forhold som ikke angår opplysninger om matrikkelenheten. Kommunen skal forhåndsvarsle eller be om partenes tilslutning før endelig vedtak fattes.
RETTING JF. ML 26 Etter ML 26 fjerde ledd: Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I MATRIKKELEN Føring av oppmålingsforretning i matrikkelen kan påklages jf. ML 46 første ledd Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast på etter kapittel IV til VI i forvaltningslova Oppmålingsforretningen i seg selv ikke noe enkeltvedtak. Det er selve føringen som har status som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. jf. Ot. prp. Nr. 57 (2006-2007) s. 13 Klagefristen gjelder fra det tidspunktet part blir underrettet Sjølv om klagen gjeld utføringa av forretninga, vil gjenstanden for klagen vere matrikkelføringa. Klagefristen blir såleis å rekne frå det tidspunktet som underretninga om matrikkelføringa kjem fram til parten.
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I MATRIKKELEN Det er altså først når noe er ført i matrikkelen at saken får status som enkeltvedtak Det betyr at når en fører en 10 år gammel delingslov sak inn i matrikkelen med hjemmel i 26 så er det et enkeltvedtak og part har klagerett fra parten får beskjed om at noe er ført i matrikkelen Hvilke konsekvenser kan dette få? Og der kommunen senere har lagt inn nye grenser som ikke tar hensyn til vegvesenets grenser?
SAKER ETTER DELINGSLOVEN SOM IKKE ER FØRT I MATRIKKELEN Statens vegvesen sendte en kartforretning/målebrev til kommunen for 10 år siden. Kommunen har aldri lagt grensene inn i DEK/ matrikkelen. I etterkant er det avholdt ny kartforretning som ikke tar hensyn til grensene til Statens vegvesen, og kommunen har gitt en nabo til vegen tilbake areal som egentlig tilhører SVV. Naboen har bygd svømmebasseng på dette arealet. Kommunen retter med hjemmel i 26 og underretter i etterkant Svømmebassenget tilhører plutselig SVV
MATRIKULERING AV UMATRIKULERT OFFENTLIG VEG- OG JERNBANEGRUNN JF. MF 13 (FØR CA. 1982)
MATRIKULERING AV UMATRIKULERT GRUNN Hva er umatrikulert grunn Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn: Grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendomsadresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer. Påbudet om å føre ny matrikkelenhet inn i GAB trådde i kraft kommunevis fra 1. mars 1982 til 1. januar 1993. Matrikkelenhet som er opprettet etter at påbudet trådte i kraft kan ikke matrikuleres som umatrikulert grunn. Matrikulering av umatrikulert grunn kan kun benyttes i de tilfeller der arealet ikke er særskilt matrikulert fra før.
MATRIKULERING AV UMATRIKULERT GRUNN ML 13, MF 2 og 31 Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag. For grunn brukt til offentlig veg eller jernbaneformål kan eiendomsrett dokumenteres med egenerklæring. Det skal avholdes oppmålingsforretning Det er ikke satt krav om måling eller merking av grense ved slik oppmålingsforretning, jf. matrikkellova 34 tredje ledd, men krav til grenser. Finnes det ingen informasjon om grensen på kart eller i matrikkelen skal den beskrives så godt som mulig og tegnes inn på kart for registrering i matrikkelen. Samme regler som over for varsel / underretning og klage