Avtalt selvbosetting Resultater fra en undersøkelse blant kommuner og asylmottak Erik Henningsen
FoU-prosjekt om flyktninger som finner bolig på egen hånd Del 1: Nasjonal kartlegging av utbredelsen av avtalt selvbosetting og praksis i kommunene Web-surveyer til kommuner og asylmottak NIBR-rapport: Avtalt selvbosetting blant flyktninger Del 2: Analysere implikasjoner av avtalt selvbosetting på system- og samfunnsnivå og på individnivå Casestudier av fem kommuner
Web-surveyer og casestudier Kommunesurvey: 362/244 (68 %) Asylmottakssurvey: 89/61 (68 %) Casestudier: Volda, Bergen, Sarpsborg, Tromsø, Trondheim, Oslo
Har flyktninger funnet bolig på egen hånd og etablert seg i din kommune gjennom avtalt selvbosetting de siste tre årene? (januar 2016) 100 kommuner svarer ja Tyder på at i overkant av 140 kommuner praktiserer avtalt selvbosetting ¾ gjelder kun noen få flyktninger ¼ gjelder en tredel eller mer av totale antall flyktninger (sentrale kommuner)
IMDiRegion Sentralitet Kommuner som praktiserer avtalt selvbosetting Mest sentrale Noe sentrale Mindre sentrale Minst sentrale 26,10% 33,30% 42,30% 51,10% IMDi Øst IMDi Vest IMDi Sør IMDi Nord IMDi Midt-Norge IMDi Indre Øst 36,00% 31,90% 27,70% 34,50% 44,40% 69,00% 0% 20% 40% 60% 80%
Former for selvbosetting Etter at flyktninger har blitt tildelt kommuner Mindre vanlig Før flyktninger har blitt tildelt kommune Vanligst Flyktning tildelt kommune men selvbosetter seg i annen kommune. Forekommer Ikke-avtalt selvbosetting/selvbosetting uten rettigheter Forekommer
Praksis i kommunene Avtalt selvbosetting er nettverksdrevet, går via «ryktebørsen» Mange selvbosettingskommuner har ikke etablert rutiner og strukturer for ordningen: Kjøreregler 35% Maksimal husleiepris 51% Krav til varighet på leiekontrakt 49% Faste krav til boligstandard 29% Depositum 57% De «store» og «vellykkede» selvbosettingskommunene har ansatte som jobber spesifikt med å tilrettelegge for dette
Hvem benytter seg av muligheten til avtalt selvbosetting Enslige voksne menn Personer med nettverk i bosettingskommuner, språkferdigheter, utdanning (de «ressurssterke») Flyktninger som har integrert seg i lokalsamfunn mens de er i mottak
Hvorfor avtalt selvbosetting Kommuner: - Økt bosettingskapasitet - Frigjøre kommunale boliger til andre brukere - Integrering (unngå klumping, komme tidlig i gang med «normal» boligkarriere) - Avklientifisering Flyktninger: - Desperate etter å komme ut av mottak - Bosette seg før IMDi finner kommune - Ønsker å bosette seg der mottaket er = sårbarhet
Hvordan påvirker avtalt selvbosetting kommunenes bosettingsarbeid?
Avtalt selvbosetting av flyktninger Boligmarkedet Avtalt selvbosetting......har gitt bedre utnyttelse av kommunens boliger til vanskeligstilte...har medført hardere konkurranse i det private leiemarkedet i kommunen...har gjort det vanskeligere å finne bolig til flyktningene kommunen selv bosetter i det private...har åpnet opp en større del av det private leiemarkedet opp for flyktninger 3,03 2,73 2,26 3,57 0 1 2 3 4 5 Gjennomsnitt
Avtalt selvbosetting av flyktninger Avtalt selvbosetting har generelt ført til at flyktninger bosettes raskere enn før Helt uenig 10,2% Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Vet ikke 4,1% 15,3% 37,8% 29,6% 3,1%
Avtalt selvbosetting av flyktninger Avtalt selvbosetting har ført til at kommunen bosetter flere flyktninger enn før Helt uenig 32% Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Vet ikke 16% 19% 11% 19% 3%
Utfordringer Skaper mye ekstraarbeid for kommunen - Henvendelser - Bytte av bolig Uoversiktlig terreng for mottak - Mangler oppdatert nasjonal oversikt - Ulik og skiftende praksis i kommuner Tidsbruk kommuner/imdi fra henvendelse om selvbosetting Prisnivå husleie/depositum Diskriminering på boligmarkedet
Anbefalinger Formalisere praksis (kjøreregler o.l.) Bygge kapasitet Informasjonsformidling (kommuner/imdi) Kommunal formidling av private boliger som alternativ til selvbosetting