3/2000 Disputten Side 1 DISputten - Oslo/Akershus = Medlemsbladet for DIS-Oslo/Akershus - foreningen for slektsforskere = Nr. 3/2000 7. årgang ISSN 0808-9647 Galapagos-jakt Les om «Fra Norge til Galapagos» Side 4 Brothers Keeper 6 Les om konvertering Side 9 Holum på tur Les om Vidar sin tur til Sverige Side 14 Etterlysninger Kan du hjelpe noen av disse? Side 20 Oskar Nuggerud 2000
Side 2 Disputten 3/2000 INNHOLD DISPUTTEN News/Nytt fra KROA...2 DISputten...2 Redaksjonen...2 Leder...3 Neste medlemsmøter?...4 Fra Norge til Galapagos i 1920 og 2000...4 Konvertering av kilder ved overgang mellom BKW5.2G og BKW6...9 Forsøker du å finne aner i andre land?..12 Grenser for prestegjeld i Oslo/Akershus...13 Fotballturnering og slektsforskning er fin kombinasjon når familien er på tur...14 Etterlysninger...20 Bibliotek...22 Styret...23 Vår adresse...23 Forsidebildet: Dette er Oscar Nuggerud anno 2000. Les mer om han på side 4 og utover. NEWS/NYTT FRA KROA AUGUST 2000 Eidsvoll liste om døde 1815-1850 ÅS Prestegjeld kirkebøker 1742-1843 Norsk Slektshistorisk Forening / Norsk Slektshistorisk Tidsskrift om dataregistrerte kilder Kristiania Romerike Adressen er: http://www.kroa.net/kroa/news.htm Medlemsblad for DIS-Oslo/Akerhus Postadresse til redaksjonen: DIS-Oslo/Akershus Postboks 24 1901 FETSUND Telefon: 61 12 58 35 E-mail: disoa@eunet.no Hjemmeside: http://home.eunet.no/~hoffern/disoa/ Postgiro: 0530 4706610 Som medlem av DIS-Oslo/Akershus vil du motta medlemsbladet, «DISputten», som kommer med 5-6 nummer i året. REDAKSJONEN Redaksjonskomité: Redaktør: Trond Kirkerud Redaksjon: Dag Hofsødegård (layout) Utsendelse: Eirik Nord Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte artikler. DISputten er utarbeidet ved å bruke Microsoft Word og Microsoft Publisher. Bladet er skrevet ut på en HP Laserjet 5M. Denne utgaven av DISputten er trykt i et opplag på 700 eksemplarer. Redaksjonen avsluttet 19 sept. 2000. Frist for innsendelse av stoff til neste nummer er 15 oktober 2000.
3/2000 Disputten Side 3 LEDER Ny sesong og nye muligheter! Velkommen tilbake etter sommeren og de nye muligheter som byr seg når vi oppsøker både arkiver og biblioteker. I forrige trykte utgave, som dessverre ble kraftig forsinket av til dels utenforliggende forhold, nevnte Helge at jeg hadde hatt litt problemer med PCen og undret seg over om backupen var på plass. Heldigvis var den det, så det arbeidet som allerede ligger på harddisken ligger der uberørt. Jeg skal innrømme at det var noen minutter med stille bønn til høyere makter og jubelen sto ikke langt unna taket, da jeg ved gjennomgangen kunne se at alt var der! I tillegg har jeg, som de fleste nå vet, flyttet utenfor foreningens naturlige område. Jeg har dermed fått både ny e-mail-adresse fordi jeg måtte koble meg fra kabelsystemet og gå tilbake til ISDN. Selv om mange setter spørsmålstegn ved det å bruke kabel, så må jeg si at selv ISDN med dobbel kanalbruk virker ganske tregt i forhold. Utover høsten / vinteren er det derfor ikke sikkert at jeg kommer til å møte opp på alle medlemsmøtene. Det er tross alt litt langt å kjøre 2 ½ time hver vei, selv om det ikke er hver dag.. Som vi har nevnt tidligere så er vi i gang med å forsøke å få bladet over på internettsidene våre. Så om forrige, trykte utgave, var veldig sen så var den tilgjengelig der allerede tidlig i juni måned. Vi fortsetter å jobbe med saken og jeg har et godt håp om at vi ved nyttårstider kan si at vi nå har ett fullgodt tilbud via Internett. Har dere forresten vært på sidene våre den siste tiden? I skrivende stund kan du fremdeles finne dem der de har vært de siste årene, nemlig på sidene til Dag, som har gjort en framifrå jobb i årene siden sidene kom opp. En omlegging av medlemsbladet vil etter all sannsynlighet også bety at vi flytter alle siden våre over på den nye serveren til DIS-Norge. Noe jeg vil hevde er fremtidens løsning, spesielt dersom alle lokallagene gjør det samme. Jeg ser det nemlig som en stor fordel at en forening som vår kan si at vi har alle lokallagene på samme server med samme hovedadresse, nemlig: http://www.disnorge/lokallagsnavn. Dagens løsning med et for utenforstående tilsynelatende tilfeldig valgt nummer kan nok ikke annet enn kalles en brukbar løsning i en oppbyggingsfase. Siden vi nå har passert de første ti år så er nok den fasen over. Noen har kanskje reagert på at møteprogrammet fremover høsten og vinteren ser noe løst ut. Til det er å si at det denne gang dessverre har tatt lengre tid enn tidligere å få på plass foredragsholdere. I tillegg så fikk styret ganske sterke signaler om at dere satte stor pris på møter med slektsprat og menings- / erfaringsutvekslinger. De møtene hvor det står tema ikke fastsatt kan man derfor regne det som ganske sikkert at vi har fått en foredragsholder, hvis det ikke skulle skje så får vi møter innimellom hvor vi alle kan hjelpe hverandre. For det er jo nettopp det slektsforskingen går ut på: Jeg besøker etter eller annet arkiv, finner noen opplysninger som andre også kan ha bruk for. Om ikke i dag eller i morgen, så en gang i fremtiden. Lykke til i den videre jakten på dine røtter. Eirik Nord
Side 4 Disputten 3/2000 NESTE MEDLEMSMØTER? Torsdag 5 oktober 2000, kl 18:00 i Riksarkivets kantine. Tema: Emigranttrafikken Norge - Amerika; hvilken båt, når og hvor? (med hovedvekt på kilder) Foredragsholder: Børge Solem Onsdag 1 november 2000, kl 18:00 i Riksarkivets kantine. Tema: Slektsprat Torsdag 7 desember 2000, kl 18:00 i Riksarkivets kantine. Tema: Slektsprat Riksarkivets Kantine finner du i Riksarkivet, Folke Bernadottes vei 21 (T-bane til Sognsvann st.) SLEKTSSTEVNER I AURSKOG-HØLAND I sommer har det vært flere slektstevner i Aurskog-Høland. Det er sikkert flere som redaktøren ikke har fått tips om. Alle sakset fra Indre Akershus blad. Hvis noen er av dine aner kan du sikkert få en kopi ved å henvende deg til Indre Akershus blad. Av familier som hadde stevnes var: Vennemoe-familien, Holmedahl-slekta, Holtet-slekta, Bjerkreim-slekta og Aastad-slekta. Trond Kirkerud FRA NORGE TIL GALAPAGOS I 1920 OG 2000 Og på Santa Cruz satt en tyveårig enke igjen med et spedbarn - en liten gutt som aldri skulle lære sin far å kjenne. Etter tre måneders forløp fikk Maria tilsendt Trygves pass fra det norske konsulatet - passbildet var fjernet! - og en liten maskinskrevet beskjed om at hun kunne henvende seg til konsulatet for å få litt økonomisk støtte. Dette var historien om Trygve Nuggerud og hans lille familie. Men skulle den ende der? Tilfeldighetenes spill Alt, - absolutt alt jeg har skrevet om til nå, var totalt ukjent for meg inntil 6. februar 2000! Da satt jeg hjemme foran PCen min om kvelden for å koble meg inn på Internett og se om det var kommet e-post fra min datter Grete. Hun oppholdt seg i Ecuador, hvor hun var student ved EF-skolen i Quito. Det er så greit å sende e-post til hverandre, synes vi, avstanden virker ikke så stor når vi kan komme i kontakt med hverandre på en-to-tre via nettet! Dessuten hadde vi mye å skrive om akkurat da fordi det var bestemt at min yngste sønn Trond og jeg skulle reise over og besøke Grete i april. En snodig melding fra Grete tikket inn på min maskin: "Mamma, jeg er tilfeldigvis kommet i kontakt med en familie her som har norske aner! De vet omtrent ingenting, annet enn at den første av familien kom fra Norge til Galapagos i
3/2000 Disputten Side 5 1920-årene engang, han het Trygve Nuggerud og var fra Oslo. De ville så fryktelig gjerne vite litt mer, tror du vi kan hjelpe?" Utgangspunktet var noe tynt etter min oppfatning, men siden jeg i det minste har erfaring i slektsforskning fra mitt arbeidssted, fant vi ut at det måtte jo gå an å forsøke. Omtrent samtidig hadde Grete, også via Internett, funnet fram til en forening som kalte seg DIS (Databehandling, i slektsforskning) og via dem kommet i kontakt med en Vidar Holum - noe som skulle vise seg å være et rent lykketreff! Grete fortalte ham historien, og han lovet å ta den opp blant medlemmene i DIS, for å se om noen visste noe vi kunne begynne letingen med. Svar kom straks fra et av medlemmene, Trond Pedersen, som kjente til at det var skrevet bøker om den norske utvandringen til Galapagos, og som tok seg tid til å gå på biblioteket for å undersøke dette nærmere. Fra ham fikk vi vite om boken til Stein Hoff som jeg har nevnt flere ganger tidligere, hvor den norske utvandringen til Galapagos er beskrevet. Jeg løp straks av gårde og lånte boken, og leste den flere ganger! Og der fikk jeg for første gang vite hvor og når Trygve Nuggerud ble født. Dette var den aller første tråden vi kunne begynne å nøste på, og siden gikk det slag i slag: Via kirkebøkene for Østre Aker fikk vi oversikt over Trygves foreldre og en del av søsknene hans. Undersøkelse av folketellinger ga oss opplysninger om resten av søskenflokken. Vidar Holums utrettelige leting i Oslo Byarkiv ga resultater i form av adresser og navn. Vidar Holum travet rundt i Oslo og oppsøkte adresser, spurte seg for både her og der, og klarte til slutt å lokalisere et medlem av familien, få kontakt med ham over telefon, og "overleverte" ham til meg med navn og telefonnummer! Alt sammen med velvillig hjelp fra personale både ved Oslo Byarkiv og ved Statsarkivet i Oslo. Det var som et rent eventyr hvordan den ene brikken etter den andre falt på plass i puslespillet! Mars måned gikk stort sett med til å systematisere alle opplysningene jeg nå satt inne med, og det ble etterhvert en brukbar slektstavle ut av det - til og med bilder hadde vi kunnet skaffe, takket være Arne Thorvaldsen i Oslo, som lånte meg bilder både av familien og av stedet hvor Trygve Nuggerud vokste opp! I denne perioden gikk e-posten tett mellom Norge og Ecuador, og jeg fikk vite at Grete hadde ordnet det slik at vi skulle få treffe Nuggerud-familien når vi kom til Quito. Forventningene hadde forlengst begynt å bygge seg opp hos meg, og hvordan det var med tilsvarende følelser hos Nuggerud-familien i Ecuador, tør jeg nesten ikke tenke på! Grete hadde jo holdt dem informert om hvor langt vi til enhver tid var kommet i letingen etter familiens historie, og det gjorde sikkert sitt til at spenningen var på topp også der! Midt i april dro vi omsider over til Ecuador, hvor vi skulle tilbringe den første uken på Galapagos og den siste uken på
Side 6 Disputten 3/2000 fastlandet. Etter å ha lest om øyene - så å si uten stans fra februar til april! - og ha levd meg inn i Nuggerud-familiens skjebne der, var det underlige følelser som ble satt i sving da jeg så øyene for første gang! Denne fornemmelsen av å kjenne øyene, av å ha del i dem på et vis - denne fornemmelsen holdt seg gjennom hele oppholdet i Ecuador, og kulminerte selvfølgelig ved møtet med Nuggerudfamilien 26. april! Ringen sluttet Maria og Trygve Nuggeruds sønn Oscar er i dag en godt voksen mann. Han har en herlig kone som heter Margarita og en stor etterslekt: Åtte barn i live og tolv barnebarn! Vi møttes hjemme hos den ene av døtrene til Oscar. og da vi ankom, virket det som om det krydde av folk i leiligheten! Seks av Oscars barn var tilstede der, noen av dem med ektefeller også, og i tillegg var tre av barnebarna der. Å si at vi ble mottatt med begeistring er altfor svakt uttrykt! Den gleden og varmen som møtte oss fra disse - tross alt! - fremmede menneskene, var helt fantastisk, og det var åpenbart at de allerede fra første øyeblikk betraktet oss som venner av familien. Selv snakker jeg lite spansk, dessverre, og det var bare et par av Oscars barn som kunne noen ord engelsk, så samtalen hadde gått svært tregt om ikke Grete hadde vært tilstede! Hun snakket ubesværet med dem alle sammen, til tross for at samtalene kunne bli noe kaotiske når flere snakket i munnen på hverandre, og i tillegg snakket fort! Grete holdt imidlertid tråden, og oversatte både spørsmål og svar fortløpende. Det er på grunnlag av notater jeg gjorde der at jeg har kunnet gjenfortelle så mye om Trygve og Maria Nuggeruds private liv. Og så, det store øyeblikket da Oscar Nuggerud og hans mor Maria ankom! Da vi sto ansikt til ansikt med dem for første gang var det som om vi hadde kjent hverandre hele livet - i hvert fall følte jeg det slik, og det tror jeg de gjorde også. De tiltalte meg straks med du - noe man ikke gjør i Ecuador annet enn til familie og venner - så kontakten var der fra første stund. Det var morsomt å se dem sammen, mor og sønn! Vi hadde sett dem sammen på et bilde tidligere, men det var fra 1934, hvor Oscar var bare babyen og Maria en ung, vakker kvinne. Hun var fremdeles vakker - vever og mørk og med et smil som gikk rett til hjertet på meg! 86 år gammel var hun, og hadde en hukommelse som en tjueåring kunne ha misunt henne! Etterhvert fikk vi vite litt om hvordan livet hadde artet seg for Maria og Oscar. De var blitt boende en tid på, Galapagos, på Santa Cruz, etter at Trygve var død, og Maria forsøkte å forsørge seg og gutten med å selge fisk, helst i bytte med varer og klær! Det var ikke lett å klare seg på den måten i lengden, så da Oscar var ett år gammel, flyttet de inn til fastlandet, til Quito, hvor mulighetene var bedre. Maria fikk litt pengestøtte fra den norske konsulen, og med dette samt det hun kunne tjene selv, klarte de seg på et vis. Da Oscar var blitt stor nok, så var det konsulparet som sørget for å få ham inn på en god skole, noe Maria i første omgang var svært takknemlig for.
3/2000 Disputten Side 7 Men da hun etterhvert fikk inntrykk av at de ikke ønsket hun skulle besøke Oscar på skolen, begynte hun å ane uråd! Omsider kom det frem at konsulparet hadde tenkt å ta til seg Oscar som sitt eget barn, og derfor ville nekte moren å treffe ham mer! Lille Oscar - hennes egen sønn - og dessuten det eneste hun hadde igjen etter Trygve! Skulle hun overlate ham til andre, selv om han utvilsomt ville ha fatt bedre materielle kår der? Aldri i livet! Da fikk det heller være med den kostbare utdannelsen - gutten sin ga hun ikke fra seg! Så Maria tok Oscar ut av den fine skolen - det fikk heller klare seg med vanlig skolegang heretter! Oscar ble altså hos moren, han vokste til, og hadde opp gjennom ungdomsårene forskjellige jobber hvor han tjente penger til seg og henne. Han viste anlegg for mekanikk og hadde en tid arbeid som bilreparatør i Guayaquil. En bror av Maria, Oscars onkel, drev forretning der, og Oscar lærte mye om forretningsdrift av ham. Såpass mye at han etter en tid startet sitt eget lille firma: Handel med silke- og bomullsstoffer. Denne forretningen, viste seg å gå bra - så bra at han faktisk har drevet den helt fram til i dag! Familiebildet. Oscar ytterst t. h. bak. Nr. 2 fra v. bak er Erik, Oscars sønn. Margarita, Oscars kone i første rekke t. h (med hvit bluse) Maria, Oscars mor, i midten foran sammen med meg. Grete tok bildene!
Side 8 Disputten 3/2000 Og i dag er det en tilfreds Oscar vi snakker med! Han giftet seg med Margarita og de fikk ti barn - hvorav altså åtte lever. Både han og alle hans har klart seg godt i livet, og det var helt tydelig at han både var meget glad i, og stolt av, hele sin store familie! Alle sammen var levende opptatt av papirer og bilder som vi hadde med fra Norge - de ble kopiert opp allerede mens vi var der, for at alle skulle få hvert sitt eksemplar, og ikke "slite ut" det vi hadde tatt med! Det at vi også hadde navn og adresse til en fetter av Oscar, var kjærkomment, skjønte jeg. Da hadde de straks et virkelig tilknytningspunkt! Vi har tilbudt oss å være bindeledd mellom dem om ønskelig, det kunne jo være at språkproblemer er et hinder, og det ville være synd! Det var som et eventyr for dem endelig å få kjennskap til sine norske røtter! Mange, mange ganger i årenes løp har de gjort forsøk på å få vite litt om opprinnelsen i Norge, i første rekke gjennom den norske ambassaden og konsulatene. Dessverre var det liten eller ingen hjelp å få, så alle forsøk strandet i starten. Kanskje det er vanskelig for andre å forstå reaksjonene deres, hvis man selv så å si har sitt på det tørre - dvs man vet hvem som er ens foreldre, besteforeldre osv. Man vet hvor de kom fra og hvordan de hadde det - det er kort sagt ikke noe mystisk ved noe av det! For den som ikke vet, blir det nesten som en besettelse å komme til klarhet over hvem, hva og hvor. Det er som å legge et puslespill hvor viktige brikker mangler: Du blir aldri ferdig med det! Å treffe Nuggerud-familien i Ecuador og å kunne gi dem de manglende "brikkene" var en slags følelse av høytid for oss som fikk være med å oppleve det. Vi har vel alle sett bilder og reportasjer hvor det blir klippet bånd ved den høytidelige åpningen av store veiog broprosjekter. Det kan ikke måle seg med den gleden jeg følte ved å få være med på å knytte bånd - over to kontinenter og over et tidsrom av mer enn seksti år i uvisshet... Sånt gjør godt! Else Berit Rustad Kongsberg mailto:ebrus@bu.telia.no ebrus@bu.telia.no Det har vært morsomt å få være med på denne "turen" fra Lørenskog til Galapagos og Ecuador. Det hele startet med at jeg tok med Gretes melding på medlemsmøte til DIS-Oslo/ Akershus på Riksarkivet på Sogn i vår. Jeg leste det opp der som kuriosa om hva som kan dette ned i datapostkassen, takket være våkne DIS-Oslo/Akershus medlemmer begynte ballen å rulle. Resten var en spennende detektivjobb som fikk sin løsning takket være Bergersen og Tingsrud på Byarkivet, Riksarkivet og ikke minst hyggelig hjelp av damene på kontoret til Vestre Gravlund. Det ble litt kjøring og noen dører å banke på bl. a. i Maridalsveien, hvor jeg snakket med vaktmesteren for å høre om han husket Nuggerud navnet 20 år tidligere. Men dessverre var det ikke napp der. Men etter hvert fikk vi kontakt med familien og da var det bare hyggelig å overlevere det som jeg hadde funnet til Else Berit bare noen uker før hun skulle dra for å besøke sin
3/2000 Disputten Side 9 datter i Ecuador, snakk om tilfeldigheter eller var det ikke det? "Tore På Sporet eat your heart out" vi i DIS-Oslo/Akershus tar sakene ingen er garantert løsningen på. Hilsen Vidar Holum holum@online.no KONVERTERING AV KILDER VED OVERGANG MELLOM BKW5.2G OG BKW6 av Otto Jørgensen En foreløpig beskrivelse av konvertering av kilder ved overgang mellom BKW5.2G og BKW6 Det som er omtalt i denne artikkelen er et foreløpig utkast bassert på den versjon som ligger tilgjengelig som betaversjon; BKW6.00.00.9 av 25. august 2000. (det tas forbehold om endringer fra produsenten) Til datofeltene som vi har i BKW5.2G kan vi klikke på F6 og får frem skjermbildet for registrering av kilde til denne hendelsen. Mange har benyttet dette og gjerne på en måte som ligner på fig. 1; man fyller ut opplysninger uten å tenke på hvordan man vil ha dette senere presentert i rapporter. I BKW6.0 vil kildeoversikten se ut som i fig. 2. og det vil som det fremgår være større muligheter til differensiering i innholdet til en enkel kilde. Disse opplysningene kan man selvfølgelig legge til etter at man har konvertert programmet, men det er alltid hyggelig med de ting som kan falle på plass av seg selv under selve konverteringen fra BKW5.2G til BKW6.0. For å lykkes best mulig og gjøre det enklest, bør man derfor etter min mening foreta litt ryddig i nåværende kilder. Jeg er sikker på at en del har plassert alle mulige former for opplysninger i kildefeltene, alt fra rene slektsopplysninger til andre notater av senere interesse. Med utgangspunkt i fig. 1 har jeg foretatt en liten rydding og endring i utnyttelsen av de tre linjene i kilden for BKW5.2G og får et resultat som vist i fig 3. Figur 1
Side 10 Disputten 3/2000 Når man så skal foreta selve konverteringen får man frem et skjermbilde som vist i fig 4 Det fremgår av skjermbildet (her med engelsk tekst) hva som kan konverteres fra kildestrukturen i BKW5.2G til BKW6. Gjør man valgene slik jeg gjorde det med utgangspunkt i fig 3, vil man få resultatet som i fig 2. Det enkleste valget er å flytte all tekst fra kilden i BKW5.2G til et felt i BKW6.0. Figur 2 Figur 3
3/2000 Disputten Side 11 Figur 4 Figur 5
Side 12 Disputten 3/2000 Man benytter da formen ved å flytte alle 3 kildelinjene i BKW5.2G til et område i BKW6.0 (her markert ved Move all 3 source lines from BK5 to ). Jeg har valgt de neste alternativet og flyttet hver linje i BKW5.2G til hvert sitt felt i BKW6.0 og får da unnagjort en del som sparer en del senere ryddearbeid. Men som forarbeide har jeg flyttet litt rundt på opplysningene i den enkelte kilde i BK5.2G og prøvd å få til en struktur som ligner mest mulig på fig. 2 for de fleste kildene. Noe arbeid vil selvfølgelig stå igjen, men dette kan man ta etter hvert som man arbeider i den nye programversjonen. Ønsker man å benytte den nye strukturen i BKW6.0 helt og fullstendig, vil man ha mulighet for å legge til ekstra opplysninger i som angitt i fig. 5 Skedsmo 2. september 2000 Otto Jørgensen FORSØKER DU Å FINNE ANER I ANDRE LAND? Redaksjonen har kikket litt rundt på Internett for å forsøke å få en liten oversikt over hva som finnes av kilder i andre land. Forsøke, fordi dette edderkoppnettet som er kjent under så mange navn, nettopp oppfører seg som ett edderkoppnett: utviklingen går videre, ikke bare dag for dag, men time for time. Vi fant mye av det mange kjenner fra før, men tror også at noe av det er ukjente ting for mange. Vi tar derfor ikke med folketellinger og andre velkjente norske steder i denne omgang, men begynner med å lese om : SAMENE: Vi fant ikke så mye i antall, men desto mer interessant var det å lese på http://home.sol.no/~arneng/sami/nindex.htm hvor du kan lese en slektshistorie. DANMARK: Dansk demografisk database omfatter 4 forskjellige baser som oppdateres regelmessig: Folketellinger 1787-1916: http://ddd.sa.dk/kiplink.htm Invandrerhistoriske databaser: http://ddd.dda.dk/immibas/htm/immibaslink.htm Dannebrogsmænd: http://ddd.dda.dk/dannebrog/htm/dannebrog.htm Vi oppdaget også at danskene tenker litt butikk i den forstand at man kan kjøpe for eksempel folketellinger og utvandrerdata på CD-rom. Arkivbutik finner du på: http://ddd.sa.dk/arkivbutik.htm SVERIGE: Svenske kirkebøker fant vi på: http://www.genline.se/ Eller hva med det som ifølge egenreklamen er verdens eneste dagsavis for slektsforskere, nemlig nettavisen Røtter: http://www.genealogi.se/ Anbytarforum kan være et fint sted for den som søker i Sverige: http://genealogi.aland.net/discus/ FINLAND: er et naboland som man kan bryne seg på, siden mye går på finsk. Vi fant allikevel mange svenske sider og kan råde til å starte med: http://www.genealogia.fi/sve/indexr.htm
3/2000 Disputten Side 13 hvor vi fant : Släktforska i Finland - är det möjligt? ISLAND: Denne fantastiske øya som ligger langt der ute i havet er nok ikke Europas tettest befolkede land, menhar noen adresser som kan gi resultater: http://genforum.genealogy.com/iceland/ http://www.ismennt.is/ FÆRØYENE: Vi fant ikke mye, men Færøyene Nasjonalarkiv er omtalt på engelsk på: http://www.sleipnir.fo/natarc.htm Turen fortsetter videre vestover til USA med sine mange velkjente steder og noen som kanskje ikke er så kjente: The Genealogy homepage: http://www.genhomepage.com/ Family search: http://www.familysearch.org/ Lutheran online: http://www.aal.org/lutheransonline/gene_ex/ Helt til slutt så fant vi to steder Som nesten garantert kan være gode å ha som favoritter eller bookmarks: Genealogy Helplist: http://helplist.org/ Genserv: http://www.genserv.com/ La oss avslutte denne lille runden i verdensveven ved å minne om moderforeningens egen adresse som nå er http://www.disnorge.no/ hvor du nå finner alle lokallagene og andre meget nyttige linker for deg som er medlem av DIS-Norge. RETTELSE I siste nummer av DISputten (medlemsbladet for DIS-Oslo/Akershus) har jeg ei slektstavle for farssida av slekta. Denne inneholder en del feil, som nå er rettet opp, i tillegg til at det har kommet inn ytterligere opplysninger, nye personer, nye data. Ta en titt, og la meg få kommentarer. http://home.eunet.no/~haraldfo/farssiden.htm Dere finner også morssiden av slekta der, http://home.eunet.no/~haraldfo/morssiden.htm sammen med min kones slekt http://home.eunet.no/~haraldfo/jorun.htm En innkommet melding om Berg i Enebakk: Denne husmannsplassen har ligget på ei lita halvøy ut i Lysern i Enebakk, på østsiden, nær Mellomste Brevik, i henhold til lokalkjente enebakkinger. mvh Harald F haraldfo@eunet.no http://home.eunet.no/~haraldfo/index.html GRENSER FOR PRESTE- GJELD I OSLO/AKERSHUS Oversikt over kirkebøker for Oslo kan du finne på: http://www.riksarkivet.no/mikrofilm/ 03webk.S.P..htm For Akershus kan du sjekke på: http://www.riksarkivet.no/mikrofilm/ 02webk.S.P..htm Oversikt over Riksarkivets mikrofilmer finner du på: http://www.riksarkivet.no/mikrofilm/katalogermikrofilmkort.html
Side 14 Disputten 3/2000 FOTBALLTURNERING OG SLEKTSFORSKNING ER FIN KOMBINASJON NÅR FAMILIEN ER PÅ TUR. av Vidar Holum Det hele startet med at fotballaget til poden ville på tur i stedet for å delta på Norway-Cup som vi hadde gjort i 3 år. Vestre Akers Skiklubb holder til i området Voksen/Bogstad/Hovseter i Oslo og har mange fotball lag i aldersbestemte klasser og her har jeg vært fotball-leder noen år. Så når fotballutstyret til 14-åringen var pakket og mor "hadde alt under kontroll" greide jeg å snike med min slektsperm med uavklarte saker i nabolandet. Turen gikk til Gothia-cup i Gøteborg og som dere sikkert skjønner hadde jeg tenkt å snike meg av gårde til Landsarkivet bare fotballen var kommet i gang og arrangementet var delegert. Gutta skulle bo på skole sammen med treneren og vi foreldrene som var med skulle bo på hotell like ved sentralbanestasjonen i Gøteborg så jeg øynet muligheter for å kunne besøke Landsarkivet. Nå ble det slik at det ble mye fotball etter hvert for gutta gikk til 16- delsfinale i B sluttspillet, kjempegøy. Men jeg greide å lure meg til en hel dag fra kl 10:00 til kl. 16:00 Det er ikke vanskelig å finne fram til Landsarkivet, ta trikken opp Kungsportavenyen og gå av nesten øverst ved SAS Radisson Hotellet. Gå inn Arkivgaten til høyre og du finner lett Landsarkivet. Her er jeg klar for å finne feltjeger Anders Säll i Gøteborg Landarkiv.
3/2000 Disputten Side 15 Her er adressen: Postadress: Box 19035, 400 12 Göteborg Besöksadress: Geijersgatan 1 Telefon: 031-7786800 Fax: 031-7786825 E-post: landsarkivet@landsarkivet-goteborg.ra.se presten ofte førte flere opplysninger som for eksempel døddato for en person eller hvor vedkommenede hadde flyttet. Kirkebøkene med fødsel, ekteskap og død var også greie å finne fram i. Jeg fikk god hjelp i skranken med å finne fram til de forskjellige arkivaliene jeg ønsket å lete. Og jammen fant jeg ikke noen nye opplysninger om feltjegeren Anders Säll min tipptippoldefar. Nå er neste utfordring å finne hans soldatnr. og når han døde. Her ser du skranken hvor du kan få god hjelp til å finne fram. Lesesalen ligger i andre etage, og har godt med plasser med leseapparater. Det var greit å finne fram i husforhørslengdene, som kan sammenlignes med våre folketellinger, med den forskjellen at Jeg vil absolutt anbefale et besøk når man er i Gøteborg, dette var et hyggelig bekjentskap. På veien hjem fikk jeg lurt familien med på en liten omvei via Bengtsfors for å se om vi kunne finne noen av de plassene som jeg er på leting etter. Men vi hadde nok for liten tid kombinert med hjemlengsel for kona og poden så det ble mer en generell rekognosering. Men det jeg har lært er at en par timers kjøretur er det som skal til for å undersøke distriktet hvor mine aner var bosatt i Värmland. Så ta turen, ikke vent til det er for sent er min erfaring. Vidar Holum DIS-Oslo/Akershus Fra lesesalen på Landsarkivet i Gøteborg
Side 16 Disputten 3/2000 Takket være hjelp fra Karin Edvall på Landsarkivet fant jeg min tipp-tipp-oldefar feltjeger Anders Säll. LANDSARKIVET I GØTEBORG Fra Landsarkiven 100 år 1899-1999 Jubileums brosjyre fra 1999 ISBN 91971044-4-2 Vestre Sverige tilhørte fra starten Vadstenas landsarkivdistrikt. 1908 fattedes beslutning om ny distriktsinndelning for landsarkivet i Vadstena, Uppsala, Lund og det enda ikke eksisterende Landsarkivet i Gøteborg, som siden i hovedsak kom til å bli bestående. Gøteborgs stad ga den nåværende centralt, men da landlig beliggende, tomten til staten i utbyte mot at Landsarkivet skulle ta vare på byens arkivalier. Byen bidrog også med 150 000 kroner til en arkivbygg, hvis areale var beregnet til å holde i 30 år. De kommunale arkivaliene har senere blitt tilbakelevert til og oppbevares i Gøteborgs byarkiv.
3/2000 Disputten Side 17 Distriktet omfattet fra starten Gøteborgs och Bohus len, Alvsborgs len, Skaraborgs len og Varmlands len. 1998 overførdes Varmlands arkivalierne til Varmlandsarkivet. Fra 1998 omfatter Gøteborgs landsarkivdistrikt Vestre Gøtalands len. Landsarkivet ble oppført 1910-1911 efter tegninger av arkitekten Gustaf Améen. I en historisk arkitekturstil, som har låt drag fra barokken, ble det skapt en administrasjonsbygning med kontorlokaler, forskersal med 16 plasser, bokbinderi og vaktmesterbolig, samt en større magasinsbygning i fem plan, sammenkoblet med en forbindelsesgang over et velv i høyde med andre etasje, den såkalte Sukkenes bro. En stor hage, delvis murominngjerdet, ble anlagt. Lokalene var opprinnelig bestemt for en landsarkivar, en vaktmester bokbinder og en halvtidsamanuens samt 5 000 hyllemeter arkivalier. I dag består personalet av 42 personer og innholdet omfatter drøyt 60 000 hyllemeter. Landsarkivet har flere ganger blitt utvidet for å romme det økende virksomheten. Landsarkivet i Gøteborg har som statlig arkivmyndighet fulgt den vanliga utviklingen i under 1900-talet. Det finns dog av tradisjon visse spesielle drag for vår virksomhet: Stor satsning på forskerservice, der hela personalet er engasjert. Åpningstidene har etter hvert blitt forlenget betydelig og i dag er Landsarkivet åpent drøyt 58 timer i uken (vintertid). Sidan 1930 tallet har en omfattende registreringsvirksomhet funnet sted, først manuelt og siden med EDB, vilket har resultert i et stort antall person, steds og saksregister bl.a. over distriktets steders kirkebøker, mantalslengder, boopptegninger, oppbuds och lagfartsprotokoll, register over slektsnavn i distriktets samtlige kirkebøker fra landsbygden før 1801. Gøteborgs m fl politikammers emigrantlister (dette register er grunnlaget for databasen EMIBAS i CD en Emigranten. Arkiv og tilsynsvirksomhet kombineres. Det lange perspektivet betones og inngående kunnskaper med statlige myndigheters både eldre og moderne arkivinnhold etterstreves i tilsynsarbeidet ved siden av overvåkning av omorganisasjoner og IT utvikling innen statsforvaltningen. Landsarkivet starter høsten 1999 i samarbeide med Gøteborgs universitet en 40 poengskurs i arkivvitenskap der våre samlede kunnskaper skal formidles. Omfattende innsamling av enkelt arkiv samt livlig kontakt med den enkelte arkivprodusent. Idag forvarer Landsarkivet en stor mengde handlinger fra firmaer, foreninger, gårder og enkelt personer med vestsvensk tilknytning. Som flere Gøteborgs handelshus, industriarkiv så som Pripps og NOHAB, tektil och konservindustri, gods og gårdsarkiv fra Koberg, Ostad och Oljared samt bland enkelte personer landshøvding Per Nystrøms arkiv. I målet etter å få til en kompetanseutvikling på bokvedlikeholdsområdet har Landsarkivet holdt kurser og konferanser innen bokbinderi og konserveringsteknikk. Mikrofilmning av arkivalier bedrives kontinuerlig. Til slutt kan nemnes noen av de spesialiteter eller forskningsområder, som har engasjert Landsarkivets personale och forskere spesielt mye, nemlig: sjøfart, fiske, emigrasjon, vestsvensk økonomisk og demografisk historie samt lokalhistorisk forskning.
Side 18 Disputten 3/2000 Landsarkivet i Gøteborg har fra starten den 8 november 1911 t.o.m. 1998 hatt nærmere 800 000 besøk og ca 3,5 millioner fremtatte eksemplarer. Louise Lønneroth Landsarkivarie Oversatt til norsk av Vidar Holum. Linker i Sverige: http://www.ra.se/gla/ http://www.libris.kb.se/ http://www.disnorge.no/sweden.htm http://www.cyndislist.com/sweden.htm http://www.genealogi.se/ 1. Anders Sall Anders ble født i Sverige. Han inngikk ekteskap med Maria Andersdotter f. 1796 d. 1840 De giftet seg den 04.08.1829. Anders fikk 3 barn: I. (2) Andreas Andersson Sall f. 22.02.1829. II. (3) Johannes Sall Andersson f. 03.03.1830. III. (4) Isak Andersson f. 07.12.1832 d. 1834. Vi fant veikrysset hvor min tipp tippoldefar feltjeger Anders Säll skulle ha bodd i nærheten. Det var ikke mange bruk igjen her. 2. Andreas Andersson Sall Faddere Olof Jacobsson og hustru Katrina Svendsdotter i Dalen Andreas ble født 22.02.1829 i Ameliden, Sverige. Han ble døpt: 23.02.1829 Her var det ikke mye å finne, undertegnede utenfor kirken i Odskolt like ved Bengtsfors i Värmland. Det ble bomtur til tross for familiens hjelp med å lese på gravstøtter. 3. Johannes Sall Andersson Kom han fra Dalsland Sverige. I 1864 bodde han på Ulleviken. Faddere Nils Andersson og Enken Maja Jønsdotter Orsbyn Johannes ble født 03.03.1830 i Dalen i Ødskølt Sverige. Han inngikk ekteskap med Maja Kajsa Andersdotter f. 19.03.1842 Han ble døpt: 04.03.1830.
3/2000 Disputten Side 19 Johannes fikk 7 barn: I. (5) Karl Joel Johannesson f. 29.05.1864. II. (6) Mathilda Johannesson f. 03.08.1866. III. (7) Stina Johannesdotter f. 30.01.1868. IV. (8) Johan Johannesson Ljungren f. 02.08.1869 d. 17.09.1947. V. (9) Alfred Johannesson f. 25.02.1872. VI. (10) Axel Johannesson f. 03.05.1874. VII. (11) Sofia Johannesdotter f. 26.12.1876. 4. Isak Andersson Faddere Olof Andersson og hustru Annika Jønsdotter på Ulleviken. Isak ble født 07.12.1832 i Kroppsæter, Orsbyn, Sverige. Isak døde??.??.1834, 2 år gammel. 5. Karl Joel Johannesson Karl Joel ble født 29.05.1864. 6. Mathilda Johannesson Mathilda ble født 03.08.1866. 7. Stina Johannesdotter Stina ble født 30.01.1868 i Ødskølt, Sverige. 8. Johan Johannesson Ljungren Johan ble født 02.08.1869 i Ødskølt Dalsland Sverige. Født på Ulleviken gård, Vedbo herred Ødskølt. Nordre del av Alvsborg lan. Feltjeger i Sverige var yrket. Såpekoker på Gjøvik 1901 1916 Også bonde på småbruket Dalsland på Lena på Toten Han flytter til Altorp i 1880 årene. I 1886-90 finnes han i Stenby - forsamling og er kalt løsdreng boende på Dinglevik Norra Stenby. Iflg. brev fra Landsarkivet Gøteborg. I husforhørslangden for Ødskølts forsamling, Alvsborg län Dalsland 1891-1895 vol. AI:21 pag 208, Ivagsholm, bor f.d. Faltjagaren Johan Johannesson Ljungren født i Ødskølt. Anm. notert 1/9-1893 Hindersløshetsbetyg til Berg prestegjeld i Norge. Husforhørslengd fra Ulviken AI:18. 1876-1880
Side 20 Disputten 3/2000 01 Mini Berg III 2 Indflyttet 1893 Se side 80 nr 3Fra Sverige Johan Johannessen Ljungren Bopel Sannerød F. 2/8-1869 01 Mini Berg III 2 Utflyttet 1897 Se side 86 nr. 12 til Laurvig. Johan og Helvine gift 3/1-1894 Bosted i Larvik 1897 til 1901. Bosted i Gjøvik 1903 til 1917 Bosted Bruvoll, Lena, østre Toten 1919 til 1920G. nr. 54 B. nr. 6? Bosted Dalsland Lena 4/7-1921til 22/12-1948 Han innvandret i 01.09.1893. Han kom fra Ødskølt, Dalsland i Sverige. Han inngikk ekteskap med Helvine Amalie Kolvsen Sørensen Hansdatter f. 24.12.1872 d. 22.11.1953 De giftet seg den 01.01.1894 i Rokke, Berg, Østfold. Johan døde 17.09.1947 i Dalsland, Hof, Østre Toten, 78 år gammel. ETTERLYSNINGER Her kan du komme med etterlysninger om enkeltpersoner, slekter, slektsnavn osv. Vi kan ikke love at du får svar, men oppfordrer de som kan vite noe om etterlysningene om å ta kontakt. Dersom du svarer på en etterlysning direkte til den som har sendt inn etterlysningen så husk å send en kopi av svaret till redaksjonen slik at svaret også kan komme til nytte for andre som måtte være interessert. (Etterlysning 17/2000) I'm still looking for some information on this Ole Jensen Ihle born in Ullensaker. In 1865 he lived at Fænstad farm in Næs, with his father Jens Christian Olsen and mother Karen Henriksdatter, Brothers Harald, Otto. and two sisters He is also listed in Nes 1 at Mannerud - Steinerud. Do you have any imigration records or Police records that would give me his destination.from Næs. If not do you have any people in Nes and Ullensaker collecting data. Thanks Diana E-post: DIANA1945@aol.com (Svar kan sendes redaksjonen) (Etterlysning 18/2000) Søker etterkommere etter : Knut Christensen Mamen født 1837 i Ås, gift med Marie født 1837 i Tromsø. De hadde sannsynligvis en datter Jenny født 1863 i Christiania. Osckar Christensen Mamen født 1842 i Ås, gift med Malene født 1842. De hadde sønnen Oskar Malling Mamen født 1885. Jens Christensen Mamen født ca. 1846 i Ås. Foreldre/Etterkommere etter Olava Johanne Gilhus født 1842, Ås og Caroline Gilhus født 1848 i Ås. Med hilsen DIS-medlem 7200, Ellen Gilhuus egilhuus@online.no
3/2000 Disputten Side 21 (Etterlysning 19/2000) On August 21, 1862, a six year old boy was playing alone outside his family's log cabin -near Lake Florida in Monogalia County (later Kandiyohi), Minnesota - when Indians approached. His father was on good terms with local Indians so in response to their request young Bennett Martin took the party of Indians out to the field where his father Johan Iverson Brusteun was at work. There, his father was set upon, killed and scalped. The party of Indians allowed my grandfather (Ben) to escape, unharmed. In this manner and in a dozen other places along the Minnesota River began the Sioux Indian Uprising of 1862. By days end Johan's wife, Kari Johnsdatter Dalen, had divided her six children into two groups which took separate routes through the wilderness to safety in Paynesville, Minnesota. Without a husband, Kari was forced to give up her three daughters to other families, but kept her three boys to work the farm. We have identified the kind families that took in these three girls so the immediate family is now reunited. However, there is as yet one missing person. Johan Iverson (Everson) and wife Kari Johnsdatter left Norway with Johan's unmarried younger sister, Kari (Carrie) Iversdatter, sometime after 3 May 1852. They came first to Rock Prairie, Rock County, Wisconsin. (Rock Prairie is perhaps within city limits of present day Janesville). Johan Iverson, wife Kari, and children moved to Monogalia County about 1859. There is no evidence that Kari Iversdatter migrated to Monogalia with her brother's family. We are asking readers if they know whether Kari remained in Rock Prairie and if so what happened to her? Johan Iverson Brusteun b. 21 Sep 1821 in Hurdal's parish (?Skrukkelia) -his parents were Iver Johnson & Marie Paulsdatter wife Kari Johnsdatter Dalen b. Sep 1823 in?hurdal Johan's sister Kari Iversdatter b. 1824 in Hurdal Johan's son Bennett (Ben) Martin Everson b. 14 Apr 1856 in Rock Prairie Sincerely, Bob & Carol Swenson rswenson@stanford..edu (Svar kan sendes redaksjonen) (Etterlysning 20/2000) Falskmøntneren Johan Rendtler (min 3- tip-oldefar), der blev født og døbt i Kragerø 25/5 1759, blev 28/6 1817 indsat på 'livstid i jern' i Akershus slaveri, hvor han døde 25/5 1820, 61 år gammel. Jeg har fået en kopi af dommen fra Højesteret, men derudover ville jeg meget gerne have flere almindelige oplysninger (jeg er ved at skrive en bog om begivenhederne). Måske er der et arkiv fra det gamle fængsel, eller var der dengang måske en avis, der fulgte sagen? Venlig hilsen Jens Emborg, Jacob Lindbergs Vej 12, 2400 København N V. megaline@image.dk (Svar kan sendes redaksjonen)
Side 22 Disputten 3/2000 BIBLIOTEK Biblioteket til DIS-Oslo/Akershus er under oppbygning. Selv om utvalget er lite har vi: Ola Holst: "Norske farvere" august 1994; - en enestående oversikt over norske farvere og beskrivelse av yrket og dets utøvere. Ola Holst: "Cora Sandels slekt" - slektene Fabricius, Motzfeldt, Greger, Gørvell/Jervell, Bernhoft. Ola Holst: "Erik Groseths opp-tegnelser" februar 1996; - fra Asker - Hurum - Røyken. Sverre Munthe: Slekten Munthe" Lene Skovholt: "Bygdehistorien for Rælingen" "Nordmenn i fangenskap 1940-45" som inneholder navn på 43 000 Nordmenn som satt i fangenskap under krigen. Nils Johan Stoa: "Lokalhistoriske kilder" Halvdan Koht: «Aktstykke frå UPPGJERDA MILLOM NOREG OG DANMARK ETTER 1814». Folketellingen Fredrikstad 1769 Forsvarets plass i Norsk historie. Den Norske Historiske Kildeskriftskommisjon: «Historiske Samlinger» 3 bind, 1898-1914 G.M. Gathorne-Hardy: «Bodø-saken» Britisk diplomatisk korrespondanse i forbindelse med "the Bodø Affair". Familien Høeg fra Drammen, tillegg 1992 Interesseforeningen for Oslo Middelalder: medlemsbladet «Middelalder-Oslo» nr. 1 og 2 29 eks. av gamle Norsk slektshistorisk tidskrift 1927-1970 40 eks. av Heimen 1946-1966 30 eks. Skytilen 1986-1996 Oslo Brannkorps Forening 1894-1994 Hringariki, medlemsblad for Genealogisk Datasentral Ringerike, nummer 1/91 t o m 2/97 Tingbok for Ringerike 1652-1664 Henning K. H. Døschers forfedre IGI on Computer Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus: Årbok 1996 og 1997 (2 hefter) Øyeslekten fra Lærdal av Ragnar Øye og Dag Jarnøy. Fra gård til villa på Bekkelagshøgda av Dag Jarnøy. Romerikslaget News volume IX, no 2 mai 1998 Romerikslaget News volume IX, no 3 aug 1998 Romerikslaget News volume IX, no 4 nov 1998 Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge 100 år Netting your ancestors Norsk Fangeleksikon, «Grinifangene» Steig 1641-1995, Bind I, II Vi har også en del medlemsblader fra DIS Sverige, Finland og Danmark, samt fra andre lokallag i DIS-Norge. Ønsker du å låne noe av dette, kan du ta kontakt med Trond Kirkerud i styret, som har ansvaret for biblioteket. Låneperioden er mellom to medlemsmøter eller etter avtale med Trond.
3/2000 Disputten Side 23 STYRET I DIS-OSLO/AKERSHUS Leder: Eirik Nord Skaugom 2862 FLUBERG Telefon: 61 12 58 35 E-Mail: eir-nord@online.no Sekretær: Dag Hofsødegård Åsavn. 2 1900 FETSUND Telefon: 63 88 48 06 E-Mail: hoffern@eunet.no Nestleder: Helge Haugland c/o Rosendahl, Kringkollen 19 B 0690 OSLO Telefon? E-Mail: helland@geocities.com Kasserer: Solfrid Vestaberg Ormøy Skytterstubben 11 2072 DAL Telefon: 63 96 18 01 E-Mail: selene@online.no Redaktør: Trond Kirkerud Nordbyringen 23 1474 NORDBYHAGEN Telefon: 67 90 72 60 E-Mail: trkirker@online.no 1. varamedlem: Carl-Fredrik Esbensen Borgenveien 9 b 0370 OSLO Telefon: 22 14 98 46 E-Mail: carle@online.no VARAMEDLEMMER TIL STYRET REVISOR Georg Sverdrup 2. varamedlem: Unni Caspersen Gunnulvsvei 30 0670 OSLO Telefon: 22 26 46 13 E-Mail: gcaspers@online.no VALGKOMITE Per Henrik Bache Per Skakk Lystrup Elin Galtung Lihaug VÅR ADRESSE DIS-Oslo/Akershus Postboks 24 1901 FETSUND Telefon: 21 90 29 50 E-Mail: disoa@eunet.no
Side 24 Disputten 3/2000 Returadresse: DIS-Oslo/Akershus Postboks 24 1901 FETSUND - Oslo/Akershus C - post sett adresselapp her