Helse- og omsorgsdepartementet Utredning: Sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene. NSH Konferanse om prehospitale tjenester 28. 29. november 2016 Håkon Gammelsæter,
Mye historie:
Bakgrunn: Regjeringens konklusjon 5. februar 2015: -Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet setter i gang planlegging for å forbedre norsk nødmeldingstjeneste i tråd med anbefalingene fra «Nasjonalt nødmeldingsprosjekt». -Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet kommer tilbake til regjeringen med konkrete forslag til gjennomføring av forbedringstiltakene innen utgangen av 2015. Videre skal utrede optimal organisering av medisinsk nødmeldetjeneste, etter anbefaling fra nasjonalt nødmeldingsprosjekt 3 Justis- og beredskapsdepartementet
Oppgave/Mandat Analyse: Utredning av «optimal organisering». Medisinsk nødmeldetjeneste med «vekt på AMK-sentralene». «Tilstrekkelig grunnlag for beslutninger» om fremtidig organisering for RHF-ene. Overordnet føring: «nødvendig grad av nasjonal samordning» slik at «publikum sikres likeverdig, nødvendig helsehjelp ved akutt medisinsk nød» - vurdere «nasjonal standardisering og harmonisering opp mot behovet for lokale/regionale løsninger».
Presiseringer: Utredningen skal: Vurdere om samlokalisering med de andre nødetatene (Politi og Brann) er en fornuftig organisasjonsform. Vurdere om og i hvilken grad samordning av geografiske ansvarsområder for etatenes nødmeldesentraler er hensiktsmessig. Gi overordnede råd om framtidig organisering av medisinsk nødmeldetjeneste begrunnet i en avveiing av behovet for nasjonal harmonisering og standardisering mot behov for lokale og regionale løsninger innenfor de områdene som framkommer i kulepunktlisten i mandat for utredningen. Skal ikke utrede eller presentere en fullstendig organisasjonsplan for hvordan de regionale helseforetakene skal organisere medisinsk nødmeldetjeneste innenfor sitt ansvarsområde i framtiden. Utredningen skal analysere økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser av de modeller som legges fram.
Utredningsgruppa: Anne-Lise Solberg Kirsten Mo Haga Anne Hilde Bjøntegård Terje Kluften Bjørn Jamtli Even Klinkenberg (sekretær) Gunnhild Røstadsand (jurist) Ketil Are Lund Jan Erik Nilsen Kristine Dreyer Guttorm Raknes Guri Moen Lajord Håkon Gammelsæter (leder) Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet HDO HF NAKOS KoKom NKLM KS Helse og omsorgsdepartementet
Tallgrunnlag: NPR-data "dashboard". Registreringsveileder registreringspraksis. Kvalitetsregistre. Kliniske utfallsdata? Organisering kvalitet. Mulig å studere årsakssammenhenger? Samlok Drammen. Analysekompetanse/- kvalitet.
Samlokalisering: AMK-sentralene en akuttmedisinsk tjeneste. Hendelser som krever samarbeid og samvirke mellom de tre nødetatene for å redde liv og begrense skade må løses effektivt og med tilstrekkelig kvalitet. Bekymring for at fysisk samlokalisering av AMK-sentralene med politi og brann sine nødmeldesentraler vil kunne utfordre befolkningens tillit til helsetjenestens håndtering av taushetsbelagt informasjon. Foreslår følgeforskning ved Samlok Bodø.
Samlokalisering 2: Delt utredning: Flertallet: Utredningsgruppen vil verken fraråde eller anbefale fysisk samlokalisering av AMK-sentralene med politi og brann sine nødmeldesentraler. Godt samarbeid mellom nødetatene i samvirkesituasjoner og gode løsninger av rene medisinske nødsituasjoner kan oppnås i begge modeller, og andre virkemidler kan være mer hensiktsmessige enn en fysisk samlokalisering. Mindretallet (HMN RHF) vil fraråde fysisk samlokalisering.
Geografiske ansvarsområder: Tilråder ikke geografisk samordning: Helsevesenets administrative inndelinger. Mulige justeringer? Tverretatlig kartlegging av risikoområder. Tverretatlig samarbeid på ledernivå - Felles lederansvar å legge planer.
Antall AMK-sentraler? Tilrådning: Det bør planlegges for færre enn dagens 16 AMKsentraler. Ingen empiri. Relevante sammenlikninger Danmark og Skottland. Robuste fagmiljø med stabil rekruttering og kapasitet til å drive fagutvikling. Volum kvalitet. Komplekse medisinske nødmeldinger. Lokalkunnskap betydningsfullt? Beredskap - back up rutiner sammenlignbar belastning, bemanning og kapasitet? Økonomi.
AMK-LA: Koordinering av ambulansehelikoptertjenesten og flight following av ambulansehelikopteroppdrag ved én AMK-sentral i hver av de fire helseregionene - R-AMK-sentralen. Luftambulansehelikoptrene bør ressursdisponeres på samme måte som for andre prehospitale ressurser. Koordinering av ambulanseflytjenesten utredes med siktemål å samordne, effektivisere og standardisere tjenesteleveransen.
Andre utvalgte tilrådninger: Styrket nasjonal utvikling av tjenesten etablering av "formell nasjonal struktur". Styrking av ledelse og tydeliggjøring av ansvar og myndighet ved AMK-sentralene. Tydeliggjøring av AMK-sentralenes pasientansvar og beslutningsmyndighet og ansvar for ressursdisponering. Døgnkontinuerlig, tilstedeværende ledelse. AMK-lege bør ikke samtidig være vakthavende på ambulansehelikopter. Styrket samarbeid med kommunehelsetjenesten dvs mellom AMK-sentralene og LV-sentralene. Utvikling av sterke faglige miljø for analyse, forskning og utvikling i tilknytning til de etablerte akuttmedisinske fagmiljøene. Etablering av nasjonal teknologiplattform og nasjonalt program for utvikling og implementering av digitale tjenester. Den videre organiseringen av AMK-sentralene må bygge på standardiserte krav til og gjennomføring av ROS-analyser. Formalisert videre- og etterutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste med tverretatlig modul.
Hva nå.? AMK-utredningen er avgitt. Utredningen er rådgivende. Ingen offisiell høring, men det er ikke forbudt å la HOD høre hva man mener. RHF-ene har sørge for ansvaret HF-ene det utøvende. Det kan ikke utelukkes at deler av tilrådningene dukker opp i oppdragsdokument til RHF og tildelingsbrev til Helsedirektoratet.