Planprogram for Kulturminneplan i Skodje kommune «Kulturarven er vegviseren på vegen mot en ukjent framtid og referansepunktet til fortiden. Uten slike rettesnorer blir samfunnet svekket og smuldrer opp.» Wangari Maathai, vinner av Nobels fredspris 2004 Fagerheim, Skodje. Fekk Godt vern-prisen i 2005. Datert 29.04.13
1. Prosjektskildring 1.1 Tittel Kulturminneplan 1.2 Føremål Målet med kulturminneplanen er å auka kunnskapen om og bevisstgjeringa av lokale kulturminne i Skodje, og etablere grunnlag for god kulturminneforvaltning. 1.3 Plantype Kulturminneplanen skal ha status som temaplan, og omfatte kulturminne i heile kommunen. For å sikre kulturminne og kulturmiljø etter plan- og bygningslova, må desse følgjast opp i reguleringsplanar, og takast med i kommuneplanen sin arealdel. Arbeidet med kulturminne strukturerer vi førebels slik: Automatisk freda kulturminne Vedtaksfreda kulturminne SEFRAK-registreringar i Skodje kommune. Nyregistreringar av kulturminne i Skodje kommune 1.4 Oppbygging av planen Temadel og historisk oversikt Plandel med omtale av utvalde kulturminne/kulturmiljø; mål, strategiar og tiltak. Oppslagsdel/register: oversikt over alle registrerte kulturminne/kulturmiljø. Kartfesting. 1.5 Framdrift Arbeidet med å førebu planen starta etter vedtak i kommunestyret i desember 2012. Registreringsarbeid og planprosess vil gå parallelt, og ambisjonen er å kunne legge kulturminneplanen fram for politisk handsaming 1. halvpart av 2014. 1.6 Medverknad Planen skal utarbeidast i samarbeid med kulturminneavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Kommunen sine innbyggjarar og frivillige lag og organisasjonar blir viktige aktørar i arbeidet. 1.7 Organisering Skodje formannskap er politisk styringsgruppe for arbeidet. Det er oppnemnt ei administrativ arbeidsgruppe som skal følgje planarbeidet i prosjektperioden. Frivillige organisasjonar og engasjerte privatpersonar vil òg vere viktige bidragsytarar og fungere som referanse-/ressursgruppe. 2. Bakgrunn for planarbeidet Miljøverndepartementet ser kulturminne, kulturlandskap og andre kulturmiljø som eitt av fem hovudområde for den kommunale satsinga på miljøarbeid. Kommunane har ansvar for den lokale kulturminneforvaltninga gjennom handheving av Plan- og bygningslova (Pbl), 20-1. Riksantikvaren oppfordrar alle kommunar til å utarbeide kulturminneplanar.
3. Føremål 3.1 Hovudmål Målet med kulturminneplanen er å auke kunnskapen om og bevisstgjeringa av lokale kulturminne i Skodje, og etablere grunnlag for god kulturminneforvaltning. Dette skal oppnåast ved å: - Gjennomføre registrering av faste kulturminne. - Foreta verdivurdering av registrerte objekt. - Utarbeid forvaltningsplan/handlingsplan for lokale kulturminne. 3.2 Delmål - Synleggjere verdien av lokale kulturminne, og auke kunnskapen om korleis dei kan forvaltast, både av det offentlege og av private. - Ta vare på viktige kulturhistoriske verdiar og sjå dei som ein ressurs. - Leggje til rette for vern gjennom bruk. - Etablere samarbeid med fylkeskommune og stat for forvaltning av kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi. Gamle Vågsbru må restaurerast eller rivast. 4. Rammer for arbeidet 4.1 Lovverk Kulturminnelova Plan- og bygningslova Lov om naturvern av 19. juni 1970
4.2 Overordna målsetjingar: Den overordna kulturminneforvaltninga i Norge er lagt til Miljøverndepartementet. St.mld 16 (2004-2005): Nasjonale mål på kulturminneområdet: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020. 4.3 Nasjonale planar som omfattar kulturminnevern: NOU 2002: Fortid former framtid Utfordringar i ein ny kulturminnepolitikk. St.meld.26 (2004 2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner. 4.4 Regionale planar som omfattar kulturminnevern: Fylkesplan for Møre og Romsdal 2013-2016 Fylkesplan for Møre og Romsdal 2013-2016: Handlingsprogram for kultur 2013. Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal (Del av fylkesplan for kultur) Planhefte 1 Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal (Del av fylkesplan for kultur) Planhefte 2 Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal (Del av fylkesplan for kultur) Planhefte 3 4.5 Kommunale planar som omfattar kulturminnevern: Kommuneplan for Skodje 2007-2017 - Arealdelen og samfunnsdel Kommunedelplan for fysisk aktivitet 2013-2025 4.6 Andre viktige dokument og kjelder: SEFRAK-registeret for Skodje BARK Bevaringsprogram for utvalde arkeologiske kulturminne Askeladden: Den offisielle databasen over alle freda kulturminne og kulturmiljø i Norge. 4.7 Ressursar Det er vanskeleg å seie på førehand kor mykje tid vi vil trenge for å få gjennomført planarbeidet. Vonleg får vi tildelt kr 100.000,- i eksterne tilskot. Desse midlane ser vi for oss må brukast til innleige av fagfolk der kompetansebehovet er størst: oppdatering av arkeologiske kulturminne og gjennomgang av SEFRAK-registeret. Det kan også vere aktuelt å leige inn personar til å arbeide med andre delar av planen. For anna kulturminneregistrering vil vi invitere interesserte privatpersonar, representantar for frivillege lag (f.eks sogelaget) og skulane i kommunen. Elles blir det å nytte eksisterande administrativ ressurs til å fullføre planarbeidet.
5. Plantype og avgrensingar Planen skal ta føre seg kulturminne og kulturmiljø frå eldre og nyare tid. Tida før reformasjonen (1537) blir rekna som eldre tid, medan kulturminne yngre enn dette blir omtala som nyare tids kulturminne. Planen skal i hovudsak omfatte faste, materielle kulturminne. Immaterielle og lause kulturminne vil i mindre grad bli nemnde i planen. Arbeidet vil gå føre seg i to etappar: Første del blir oppdatering av automatisk freda kulturminne, vedtaksfreda kulturminne og nyregistrering av kulturminne med gjennomgang av SEFRAK-registeret. Andre del blir utarbeiding av sjølve planen, med tematisk gjennomgang av dei registrerte kulturminna, verdivurdering og plan for vidare forvaltning. Kulturminneplanen skal vere ein tematisk plan som omfattar heile kommunen. For å sikre kulturminne og kulturmiljø etter plan- og bygningslova, må desse følgjast opp i reguleringsplanar, og takast med i kommuneplanen sin arealdel. Planen skal takast omsyn til i all byggjesaks- og planhandsaming i kommunen. 6. Organisering Gruppe Styringsgruppe Arbeidsgruppe Ressurs- referansegruppe D e l t a k a r a r Formannskapet Varaordførar Kultursjef Biblioteksjef Privatpersonar med interesse for kulturminnevern Lokale lag og organisasjonar Politisk/adm. leiing Fylkeskulturavdelinga 7. Informasjon og medverknad Kommunen er ansvarleg for varsling, offentleg høyring og ettersyn av plansaker. I den nye Plan- og bygningslova er det lagt større vekt på medverknad for å få med fleire interessentar i planarbeidet. Vi vil involvere innbyggjarane mellom anna ved å nytte frivillige i registreringsarbeidet, og til å kome med innspel og tilbakemeldingar undervegs i planarbeidet. Informasjon om planarbeidet vil bli tilgjengeleg på heimesidene til kommunen. Vi vil òg prøve å nå ut med informasjon om arbeidet gjennom pressa.
8. Framdriftsplan Det vil truleg gå omlag 1 år frå planprogrammet er fastsett til planen er ferdig. Tid Kva Ansvar Vår 2013 Utarbeiding av planprogram Førebuing av registreringsarbeid Arbeidsgruppe 07.05.13/21.05.13 Vedtak om oppstart F.skap/k.styre Før 1. juni Møte i ressursgruppe Arbeidsgruppe Før 15. juni Opplæring av registreringsmedarbeidarar Arbeidsgruppe Frå juni 2013 Registrering i felt Prosjektleiar/frivillige Jan 2014 Avslutte registrering Jan-mars 2014 Utarbeiding av plandokument Arbeidsgruppe Våren 2014 Plan til høyring og godkjenning F.skap Våren 2014 Fullført plan vedtatt Kommunestyre Sætrestølar er kulturmiljø. 9. Problemstillingar og avklaringar 9.1 Temadel Denne delen må innehalde ei kortfatta oversikt over utviklinga i kommunen, og slik setje kulturminna inn i ein historisk samanheng.
9.2 Plandel Plandel med oversikt over viktige kulturminne/kulturmiljø og plan for vidare forvaltning. Kort omtale av kvart kulturminne/-miljø med mål, strategiar og tiltak. Rullering skal skje ved ein årleg gjennomgang i samband med økonomiplanen. Langsiktig del som gjeld heile kommuneplanperioden med liste over uprioriterte kulturminne/- miljø. 9.3 Oppslagsdel Oppslagsdelen vil innehalde den fullstendige oversikta over registrerte kulturminne og status for Sefrak-registeret. 10. Registrering og systematisering Arbeidet med kulturminneplanen startar med ei omfattande registrering. Det blir først gjort ein gjennomgang av den informasjonen kommunen har tilgjengeleg i m.a. Sefrak-registeret. I tillegg må det nyttast lokale kjelder for å få ein oversikt over aktuelle kulturmiljø som ikkje er bygningar. Det er behov for ei avgrensing av kva som skal registrerast, og kva som skal utelatast. Dette materialet vil danne grunnlaget for prioriteringa av kulturminne i planen, og for framtidige omsynssoner for kulturmiljø i kommuneplanen. I samband med dette arbeidet må det definerast kva kriterium som skal nyttast. Det inneber òg ei avgrensing av kva som har kulturverdi som einskildobjekt (td. bygningar), og kva som har verdi i kraft av å vera del av eit heilt kulturmiljø. 10.1 Kvalitetssikring av eksisterande register Mange kulturminne er alt registrerte i regionale og statlege register. Ein viktig del av registreringsarbeidet blir å kvalitetssikre desse: Askeladden Den offisielle databasen over alle freda kulturminne og kulturmiljø i Norge. Basen inneheld data frå tidlegare fornminneregister, fredingsregister og kyrkjeregister. Databasen er tilgjengeleg via internett for offentleg forvaltning og forskingsinstitusjonar. Kulturminnesøk Dette er ein utvida publikumsversjon av databasen Askeladden, og er tilgjengeleg for alle på internett. I Kulturminnesøk er det samla informasjon frå fleire databasar, og alle kan bidra med informasjon om kulturminne. SEFRAK Sefrak (forkorting for Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne) er eit landsdekkande register over alle bygningar og restar etter bygningar frå før år 1900. I samband med denne registreringa blei det gjort feltarbeid i alle kommunar i åra 1973-1995. Dette er eit generelt kulturhistorisk register der det ikkje er gjort nokon vurderingar av verneverdi for dei einskilde objekta. Det er behov for ein statistisk gjennomgang av status for dei objekta som blei registrerte.
I den nye registreringa må ein leggja vekt på å vurdere kulturminne og kulturmiljø bygd etter 1900, for å sikre eit representativt utval for ettertida. 10.2 Tematisk inndeling Det vil bli laga ei historisk oversikt over dei ulike kategoriane av kulturminne i Skodje. Lista under gjev ei oversikt over aktuelle kategoriar, men kan bli endra undervegs i arbeidet. Bygningar Samferdsle og kommunikasjon Sætremiljø Bygdemiljø Næring Naustmiljø Utvida gardstun 10.3 Kulturminne som ikkje er omfatta av denne planen: Lause kulturminne og gjenstandar Immaterielle kulturminne I tillegg til den tematiske inndelinga vil planen ha ein geografisk oversikt med kartutsnitt som viser kulturminne og kulturmiljø. Det er eit mål at planen skal vere enkel og oversiktleg å bruke. Skodje 29.04.13 Arbeidsgruppa v/magne P. Fylling, kultursjef