Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no



Like dokumenter
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Vanlig mat som holder deg frisk

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Kostrådene i praksis


Kosthold ved overvekt

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Velge gode kilder til karbohydrater

Veien til 5 om dagen

«På veien mot voksenlivet med vekt på helsefremmende tiltak» Folkehelsearbeidet m/fokus på kosthold

Kostholdets betydning

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Sunn og økologisk idrettsmat

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Nasjonale kostholdsanbefalinger.

Norsk kosthold

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum,

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Dagsmeny for kvinner kcal

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Mat og rehabilitering

Små grep store helsegevinstar Folkehelsekoordinator Mona Hjønnevåg, Klinisk spesialist i sjukepleie

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet og kosthold

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011

Nasjonale retningslinjer/råd

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

SK LESTART SMART MAT VED

SK LESTART SMART MAT VED

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

Fett, karbohydrater og proteiner

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

SMART MAT VED SK LESTART

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

SMART MAT VED SK LESTART

Meny for kick-start fasen Norge

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig.

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Utviklingen i norsk kosthold

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Måltidets mange funksjoner

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

Mat før og etter trening

Påbudt merking av matvarer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Mat og måltider i barnehagen

Kosthold Barnas hus barnehage

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Sandefjord svømmeklubb

Norsk HVA ER ET SUNT KOSTHOLD?

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Transkript:

Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no

Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer. Nøkkelrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer fra Nasjonalt råd for ernæring. Spis minst fem porsjoner gronnsaker, frukt og bæ r hver dag. Halvparten bør være grønnsaker. En porsjon tilsvarer 100 gram og kan for eksempel være en liten bolle salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt med forskjellige farger. Bruk gjerne tomater, løk, purre og hvitløk. Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. Spis gjerne en liten neve usaltede nøtter om dagen i tillegg. Poteter er ikke inkludert i fem om dagen, men er en viktig basismatvare. Poteter har høyere innhold av kostfiber og flere vitaminer og mineralstoffer enn vanlig ris og pasta. Velg fortrinnsvis kokte eller bakte poteter. Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter er heller ikke inkludert i fem om dagen. Disse matvarene har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og kan gjerne inngå i et variert kosthold.

Spis grove kornprodukter hver dag. De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. Her er fire eksempler på hvordan denne mengden kan dekkes: fire brødskiver med en stor andel sammalt mel, for eksempel merket ekstra grovt i Brødskala n eller én tallerken grov kornblanding og to skiver fullkornsbrød eller én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornspasta/ fullkornsris eller to tallerkener havregrøt Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn, og lavt innhold av fett, sukker og salt. Bruk Nøkkelhullet og Brødskala n som hjelpemidler. La magre meieriprodukter v ære en del av det daglige kostholdet. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker. Meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør, bør begrenses. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede meieriprodukter.

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk ogsa gjerne fisk som palegg. Dette tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede fiskeprodukter. Velg magert kjott og magre kjottprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjott og rodt kjott. Velg fortrinnsvis hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt. Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt. Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe og sau. Velg fortrinnsvis nøkkelhullmerkede kjøtt og kjøttprodukter.

Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smor. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og pa maten. Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med 70-80 prosent av saltinntaket. Velg derfor matvarer og ferdigretter med lavt saltinnhold. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede matvarer og retter. Unnga mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som torstedrikk.

Ha en god balanse mellom hvor mye energi du far i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Bruk minst 30 minutter hver dag til fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange. Aktiviteten kan gjerne deles opp i bolker i løpet av dagen. Begrens inntaket av mat og drikke med høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks.

IS-1888 Se etter Nokkel hul let! Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere. Helsedirektoratet og Mattilsynet står bak merkeordningen. Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse kravene: Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn Les mer om Nøkkelhullet på www.nokkelhullsmerket.no