Programplan for Helsesøsterutdanning Public health nursing education 60 studiepoeng/ ECTS Heltid Godkjenning: Planen bygger på Rammeplan og forskrift for helsesøster utdanning, 60 studiepoeng fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 14. desember 1999 Sist endring godkjent i fakultetsstyret 06.desember 2011 Mindre justeringer godkjent av prodekan 14.11.2012 Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Programplanen gjelder for kull vår 2013
Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 3 4. Læringsutbytte... 4 5. Studiets innhold og oppbygging... 5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Kliniske studier... 5 7. Internasjonalisering... 6 8. Arbeidskrav... 6 9. Vurdering/eksamen og sensur... 7 10. Emneplaner... 8 2
1. Innledning Helsesøsterutdanningen er et heltidsstudium over ett år og utgjør 60 studiepoeng/ects. Studiet er en videreutdanning som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Formålet med studieretningen er å utdanne sykepleiere til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid overfor barn, unge og deres familier. Den første helsesøsterutdanningen i statens regi ble etablert i 1947. Dagens helsesøsterutdanning bygger på en lang tradisjon av sykepleieres bidrag i det forebyggende helsearbeidet i lokalsamfunnet. Utdanningen utgår fra Rammeplan og forskrift 1 for helsesøsterutdanningen som beskriver målområder og innhold for helsesøsterutdanningen i Norge. Studiet skal kvalifisere til en individ- og befolkningsrettet helsesøstertjeneste primært innen kommunehelsetjenesten, innenfor helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, samt innenfor miljørettet helsevern/smittevern og flyktningehelsetjenesten. Spesialiseringen krever faglig kunnskap og kompetanse som utvikles gjennom teoretiske og kliniske studier. Studiet omfatter bruk av kunnskapsbaserte arbeidsmetoder. Det legges grunnlag for å dyktiggjøre kandidaten i gode kommunikasjonsferdigheter og samhandling i møte med den enkelte bruker, med brukergrupper og tverrfaglige samarbeidspartnere. Målsetningen er å utdanne selvstendige og initiativrike helsesøstre. Helsesøsterfagets teoretiske fundament ivaretas og utvikles i tråd med lover og retningslinjer. Studiet skal bidra til at kandidaten tilegner seg og videreutvikler relevant kunnskap om individ og befolkningsrettet folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid innebærer å styrke det som bidrar til bedre helse og svekke det som medfører helserisiko. Innenfor folkehelsearbeidet er det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet tett knyttet opp mot utfordringer samfunnet til enhver tid står overfor. Det er en økning av psykososiale problemer, livsstilssykdommer og ulikheter i helse. For å møte disse utfordringene vil studiet legge vekt på kunnskap om hvordan man kan fremme helse og forebygge sykdom hos barn, unge og deres familier. 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker en fordypning innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid til barn, unge og deres familier. 3. Opptakskrav Helsesøsterstudiet bygger på bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Det kreves autorisasjon som sykepleier og minst et års arbeidserfaring som sykepleier i 100 % stilling. Søkere rangeres etter regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften 6. 1 Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning. Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. 3
Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag og psykologi. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften 6. Med relevant yrkespraksis menes all klinisk yrkespraksis som sykepleier. Det gis i tillegg inntil 2 tilleggspoeng for sykepleierpraksis ved avdelinger/institusjoner hvor barn/unge er eneste pasientgruppe. Det gis ett poeng pr. år for slik yrkespraksis. 4. Læringsutbytte Studiet skal utvikle helhetstenkning og faglig nyskaping i helsesøstertjenesten med særlig vekt på å bedre folkehelsen. Kandidaten skal videreutvikle sitt sykepleiefaglige kunnskapsgrunnlag innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid til barn, unge og deres familier. De skal utvikle en tenkning som vektlegger ressurs- og løsningsorientert tilnærming i møtet med individ, grupper og befolkningen. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot individ og befolkning har avansert kunnskap om sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer for helse har inngående kunnskap om fagområdets arbeidsmetoder Ferdigheter Kandidaten kan planlegge og administrere helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, retningslinjer, veiledere, rammebetingelser og lokale forhold kan utøve helsesøsterfaget med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen kan ta i bruk ulike former for kommunikasjon tilpasset brukernes forutsetninger og behov kan initiere og delta i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid kan anvende kunnskapsbasert metode for å utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten er bevisst sin funksjon i forhold til brukermedvirkning og synet på bruker som ekspert på eget liv Generell kompetanse: Kandidaten kan ta utgangspunkt i sykepleiefaglige verdier, analysere etiske dilemmaer og arbeide etisk og faglig forsvarlig kan bidra til fagutvikling og forskning innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan formidle faglig kunnskap til andre fagpersoner og brukere av tjenestene 4
Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er et heltidsstudium og går over to semestre, og utgjør 60 studiepoeng/ects. Organisatorisk er studiet inndelt i tre obligatoriske emner. Studiet utgår fra Rammeplan og forskrift 2 for helsesøsterutdanningen. Hovedområdene i rammeplanen er: Individ, samfunn og helse Rammebetingelser Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse Oversikt over studiets oppbygging: Emnekode Semester Emnenavn Sp Eksamensform Vurderings uttrykk Sensur HEL6110 Vår Kunnskapsgrunnlag i helsesøsters fagutøvelse 30 Eksamen under tilsyn, 6 timer Gradert bokstavkarakt er (A-F) Intern og ekstern HELPRA1 Vår, 3 uker. Høst, 7 uker Helsesøsters tjenesteutøvelse (Kliniske studier) 15 Gjennomført kliniske studier Bestått / ikke bestått Veileder i kliniske studier og veileder fra høgskolen HEL6900 Høst Kunnskapsbasert praksis og fagutvikling 15 Fordypningsoppgave Gradert bokstavkarakter (A-F) Intern og ekstern 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Kliniske studier Studiet legger opp til varierte arbeidsmåter og læringsaktiviteter med utgangspunkt i et helhetlig og sosiokulturelt læringssyn. Forelesninger, muntlige og/eller skriftlige gruppeoppgaver med fremlegg, seminarer, praktiske øvelser, selvstudier, individuelle arbeidskrav og kliniske studier er alle en viktig del av læringsprosessen. s ansvar for egen læringsprosess står sentralt. 2 Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning. Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. 5
arbeider både i grupper og individuelt gjennom fagnotater og refleksjonsoppgaver med tema som er sentrale for helsesøsters arbeid innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det etableres faste studiegrupper ved oppstart av semesteret. Studiegruppene skal være et forum der helsesøsterkompetansen utvikles og forbedres. Det legges vekt på utvikling av kommunikative ferdigheter, samhandling og pedagogiske metoder. har studieoppgaver over kortere eller lengre tid, enten i faste grupper eller på tvers av gruppene. IKT anvendes som kommunikasjons- og informasjonsverktøy og i forbindelse med kunnskapsinnhenting samt ved bevarelse av arbeidskrav. Det forventes at studenter kan eller tilegner seg kunnskap om aktivt bruk av IKT i studiene. Høgskolen benytter Fronter som læringsplattform og Studentweb som studieadministrativt verktøy. Klinisk studie utgjør 10 uker, med 30 timer veiledete studier pr uke. Disse 10 ukene er fordelt over to semester, tre uker i vårsemesteret (første periode av kliniske studier) og syv uker i høstsemesteret (andre periode av kliniske studier). Gjennom de kliniske studiene får studenten erfaring i selv å utøve helsesøsterfaget. skal utdype sin forståelse for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og videreutvikle sin handlingskompetanse. skal i tillegg videreutvikle sine ferdigheter i kommunikasjon og samhandling innenfor rammen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De kliniske studiene er obligatoriske og skal være planlagte og målrettede. 7. Internasjonalisering Internasjonalisering er viktig i høyskolens strategi for å forbedre kvalitet i utdanning og forskning. HiOA har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Både studieansvarlige lærere og faglærere på videreutdanningen har pågående forskningsprosjekter og andre former for samarbeid med utenlandske kolleger. Utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre kliniske studier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Til hvert av emnene er det obligatoriske arbeidskrav i form av gruppearbeid, undervisning og skriftlig innleveringsarbeid. Arbeidskrav er angitt under hver emnebeskrivelse. Arbeidskravene i emnet HEL6110 må være godkjent før studenten kan fremstilles til eksamen i emnet. Arbeidskravene i emnene HELPRA1 og HEL6900 må være godkjent før studenten kan levere fordypningsoppgave i emnet HEL6900. har 3 forsøk til hvert av arbeidskravene. 6
Gruppeoppgaver: Fravær på 50 % eller mer til muntlige eller skriftlige gruppeoppgaver må kompenseres med individuell skriftlig oppgave. Del av fravær fra obligatorisk undervisning må kompenseres med individuell skriftlig oppgave. Fravær fra forberedelse til kliniske studier må kompenseres med individuell samtale med student og lærer. Fravær fra kliniske studier må kompenseres. Fravær fra oppsummering av kliniske studier må kompenseres med individuell skriftlig oppgave. 9. Vurdering/eksamen og sensur Vurdering av eksamener (og praksis) gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Eksamen i emnet HEL6110 må være bestått før andre del av kliniske studier kan påbegynnes. Arbeidskrav i emnet HELPRA1 må være godkjent før det foretas vurdering av studenten i forhold til bestått/ ikke bestått i emnet. Emnet HELPRA1 må være bestått før innlevering av fordypningsoppgave i emne HEL6900. Eksamensformene i studiet er en skriftlig skoleeksamen på 6 timer, gjennomført kliniske studier og en fordypningsoppgave i gruppe på 2-3 studenter. Studiets emner HEL6110 og HEL6900 vurderes etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A- E for bestått og F for ikke bestått. Emnet HELPRA1 vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått må vurderes som like god eller bedre enn karakteren C. I andre periode av kliniske studier skal det gjennomføres midt- og sluttevaluering. Student, veileder i kliniske studier og veileder fra høgskolen utfører en evaluering midtveis i andre periode av de kliniske studier. Sluttevalueringen gjennomføres av student og veileder i kliniske studier. Hvis en student står i fare for å få karakteren «ikke bestått» skal det gis skriftlig melding til studenten senest tre uker før de kliniske studienes utløp. Skriftlig melding formuleres med utgangpunkt i vurderingsskjema og mål. Student, klinisk veileder og veileder fra høgskolen undertegner den skriftlige meldingen. Ved karakteren «ikke bestått» ved sluttevalueringen skal de kliniske studiene gjentas etter avtale mellom høgskolen og klinisk veileder. Får studenten «ikke bestått» for andre gang, må utdanningen avbrytes. 7
10. Emneplaner HEL6110 Kunnskapsgrunnlag for helsesøsters fagutøvelse Engelsk navn The knowledge base in public health nursing Studiet emnet inngår i Helsesøsterutdanning Studiepoeng 30 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Emne 1 Kunnskapsgrunnlag for helsesøsters fagutøvelse har tre temaer: 1.1: Rammer for det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet 1.2: Helseveiledning 1.3: Barn og unges utvikling, helse og oppvekstmiljø Forkunnskapskrav Opptak til studiet Tema 1.1 Rammer for det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet Innledning Temaet fokuser på helsepolitiske føringer, rammebetingelser og lovverk for helsesøsters fagutøvelse. Det legges vekt på sentrale begreper, teorier og metoder som inngår i det helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier. Det gis en innføring i fagområdets historie, egenart og plass i samfunnet. Læringsutbytte for tema 1.1: Etter fullført tema har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har inngående kunnskap om helsesøsters funksjon, ansvarsområder og arbeidsoppgaver - har kunnskap om samfunnets forvaltningsnivå og beslutningsprosesser - har inngående kunnskap om aktuelle lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere som regulerer helsesøsters fagutøvelse - har kunnskap om organisering av tjenester til barn og unge på bydels-/kommunalt og nasjonalt nivå - har inngående kunnskap om smittevernarbeid og miljørettet helsevern Ferdigheter - kan anvende helsedefinisjoner for å forklare ulike sider av fagutøvelsen - kan anvende relevante teorier og metoder innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid - kan anvende epidemiologiske data - kan anvende etiske prinsipper for å møte dilemmaer i yrkesutøvelsen Generell kompetanse 8
s - er bevisst på egen rolle, samt muligheter og begrensninger for samarbeid - kan vurdere kritisk ulike faktorer som påvirker folkehelsen Innhold for tema 1.1 Globale og nasjonale satsningsområder og helsepolitiske mål Helsepolitiske føringer o Aktuelle lover, forskrifter, retningslinjer, veiledere, rundskriv etc. Folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap Barn og unges rettigheter Utfordringer og dilemmaer i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Sosiale ulikheter i helse, helsedeterminantens betydning Offentlig forvaltning på ulike nivå Helsesøstertjenesten i historisk og fremtidsrettet perspektiv Helsesøster som premissleverandør Ledelse Organisering Planleggingsarbeid Kvalitetssikring- internkontroll Faglig forsvarlighet Regelverket knyttet til taushetsplikt Tverrfaglig samarbeid Individuelle planer Samarbeid med frivillige organisasjoner Brukermedvirkning og lokalsamfunnsarbeid Frivillige som ressurs og samarbeidspartner Epidemiologi Smitte og smittevern o Miljøundersøkelser o Tuberkulosekontroll o Vaksiner og vaksinasjon Tema 1.2 Helseveiledning Innledning Temaet fokuserer på innfallsvinkler som veiledning, rådgivning, informasjon og undervisning i samhandling med gravide, barn, unge og deres familier. Det legges vekt på utvikling av egen funksjon i forhold til ressurs og løsningsorientert tilnærming og prinsippene i empowermentideologien. Læringsutbytte for tema 1.2 Etter fullført tema har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har inngående kunnskap om teorigrunnlaget for veiledning - har inngående kunnskap om veiledning som prosess 9
- har kunnskap om empowerment som begrep og fenomen - har kunnskap om hva som kan motivere til endring av levevaner Ferdigheter - kan anvende og begrunne bruk av ulike former for pedagogiske metoder - kan identifisere barn, unge og foreldres ressurser og evne til egenomsorg - kan anvende prinsipper for brukermedvirkning i møtet med barn/unge og deres familier Generell kompetanse - er bevisst sin egen rolle og funksjon i møte med brukere, samt maktfordeling i samhandling - arbeider på en kultursensitiv måte i møte med barn/unge og deres familier Innhold for tema 1.2 Ulike former for veiledning individuelt og i grupper Salutogenese Empowerment som begrep Helsefremmende samtaler Relasjonens betydning i veiledning Modeller og metoder for atferdsendring Kultursensitivitet Bruk av tolk Tema 1.3 Barn og unges utvikling, helse og oppvekstmiljø Innledning Temaet fokuserer på kunnskaper om barn og unges vekst og utvikling, både fysisk, psykisk og sosialt. tilegner seg kunnskap om aktuelle beskyttelses- og risikofaktorer knyttet til barn/unge og deres families hverdag. Det legges vekt på hva som bidrar til mestring og helse hos barn og unge. Læringsutbytte for tema 1.3: Etter fullført tema har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper - har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, helse og oppvekstmiljø, og faktorer som påvirker dette - har inngående kunnskap om hva som stimulerer til mestring hos barn og unge - har inngående kunnskap om aktuelle legemidler (vaksiner og hormonell prevensjon), deres egenskaper, anvendelse, bivirkninger og forskrivning Ferdigheter - kan redegjøre for risikofaktorer og utviklingsvansker hos barn og unge 10
- kan anvende sine kunnskaper for å identifisere barn og unge med spesielle behov - kan iverksette oppfølging og tiltak i henhold til barnets/den unges behov Generell kompetanse - bidrar med faglig kompetanse i ulike samarbeidsfora - velger tilnærmingsformer ut fra ulike problemstillinger i møte med barn/ unges behov Innhold for tema 1.3 Pediatri Sansemotorisk utvikling hos førskolebarn Tilknytning, samspill og utviklingspsykologi Relasjonsdannelse Psykososial utvikling hos barn og unge Barn og unges psykiske helse Omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik Svangerskap, fødsel - og barseltid o Barseldepresjon Nettverksteori - familien som system i ulike livsfaser Endring i familiemønstre Flerkulturelt perspektiv på familie og barndom Samliv og parforhold Foreldrefunksjoner o hva det vil si å være foreldre og ha omsorgen for barn Ernæring Fysisk aktivitet Tobakk Rusmidler Kjønnslemlestelse/tvangsekteskap Ungdomshelse generelt Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, muntlige og/eller skriftlige gruppeoppgaver med fremlegg, seminarer, praktiske øvelser, selvstudier, individuelle arbeidskrav Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Skriftlige innleveringsarbeider: Refleksjonsnotat etter gruppearbeid Fagnotat med tema kartlegging av folkehelsearbeidet i en kommune Obligatoriske gruppearbeider med relevante temaer for helsesøsters fagutøvelse. Obligatorisk undervisning knyttet til følgende temaer: Forskrivningsrett for hormonell prevensjon Undervisning om kommunikasjon og veiledning 11
Hormonell prevensjon: Virkninger og bivirkninger Juridiske aspekter i forhold til rekvireringsretten av hormonell prevensjon. Prevensjon med spesiell vekt på p- pillebruk Helsetjenester til ungdom Forebygging av smittsomme sykdommer Kjønnslemlestelse Ungdom og seksualitet Seksuell legning Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Eksamen under tilsyn, 6 timer Sensorordning: Intern og ekstern sensor Vurderingsuttrykk: Gradert bokstavkarakter (A-F) Hjelpemidler til eksamen Ingen 12
HELPRA1 Helsesøsters tjenesteutøvelse (Kliniske studier) Engelsk navn Public health nursing practice Studiet emnet inngår i Helsesøsterutdanning Studiepoeng 15 Semester Vår/høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Kliniske studier på 10 uker er fordelt over to semester, tre uker i vårsemesteret (første periode i kliniske studier) og syv uker i høstsemesteret (andre periode i kliniske studier). Emnet fokuserer på helsesøsters arbeidsfelt der teoretisk kunnskap anvendes i møte med barn, unge og deres familier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De kliniske studiene vektlegger at studenten videreutvikler sin generelle kompetanse innenfor kommunikasjon og samhandling med brukere av tjenestene, arbeidskollegaer og i tverrfaglig sammenheng. skal kunne utdype sin forståelse for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bestått eksamen i emne HEL6110 før andre periode med kliniske studier starter. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har inngående kunnskap om aktuelle metoder og arbeidsmåter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - har inngående kunnskap om forsvarlig dokumentasjon - har kunnskap om samarbeidende faggruppers oppgaver og ansvar i helsefremmende og forebyggende arbeid Ferdigheter - kan planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten i henhold til faglig forsvarlighet - kan samarbeide innenfor rammen av taushetsplikt - kan anvende systemer for kvalitetssikring og internkontroll - kjenner til avvikshåndtering - kan anvende kunnskapsbasert praksis i det kliniske arbeidet Generell kompetanse - kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i tråd med retningslinjer, prosedyrer og etiske krav. - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 13
- kan integrere helsefremmende prinsipper i yrkesutøvelsen på individ, gruppe- og befolkningsrettet nivå - kan kritisk vurdere etiske aspekter i fagutøvelsen - kan reflektere over egen rolle i tverrfaglig samarbeid - er bevisst valg av ulike tilnærminger i den kommunikative prosessen Innhold Integrering av ny kunnskap i egen praksis o Kommunikative ferdigheter o Kultursensitiv forståelse o Administrasjon av eget arbeid Konsultasjonsformer og metoder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten o Hjemmebesøk o Konsultasjoner o Gruppevirksomhet o Samarbeid med andre faggrupper Vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet Dokumentasjon og journalføring Avvikshåndtering Arbeids- og undervisningsformer Tilrettelagte læresituasjoner hvor studenten arbeider med helsesøsters praktiske utfordringer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. veiledes av helsesøster. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Skriftlige innleveringsarbeider: Veiledningsgrunnlag for kliniske studier vår 2013 Veiledningsgrunnlag for kliniske studier høst 2013 Utarbeide undervisningsopplegg med refleksjon Fagnotat med tema fra kliniske studier Obligatorisk deltakelse på forberedelse og oppsummering etter kliniske studier Krav om 30 timers veiledet kliniske studier pr uke. Vurdering/Eksamen og sensorordning Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Gjennomført kliniske studier Sensorordning: Veileder i kliniske studier og veileder fra høgskolen vurderer studenten Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. Bestått er like god eller bedre enn karakteren C. I andre periode av kliniske studier skal det gjennomføres midt- og sluttevaluering. Student, veileder i kliniske studier og veileder fra høgskolen utfører en evaluering midtveis i andre periode av de kliniske studier. Sluttevalueringen gjennomføres av student og veileder i kliniske studier. Hjelpemidler til eksamen: Ingen 14
HEL6900 Kunnskapsbasert praksis og fagutvikling Engelsk navn Evidence based practice and professional development Studiet emnet inngår i Helsesøsterutdanningen Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått eksamen i emne HEL6110. For å få levert fordypningsoppgaven, må studenten også ha bestått emne HELPRA1. Innledning Emnet fokuserer på helsesøsters fagområde ut fra et kunnskapsbasert perspektiv, med spesielt vekt på forskning. arbeider med problemstillinger som har relevans for helsesøsters faglige funksjon innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid knyttet til barn, unge og deres familier. utvikler ferdigheter i å finne, lese og vurdere forskning. Med bakgrunn i denne kompetansen utarbeider studenten en fordypningsoppgave. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap i å identifisere områder for kvalitetsforbedring, utvikling eller forskning innenfor helsesøsters fagområde Ferdigheter - kan ta begrunnede valg ut fra faglig kunnskap og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid - kan utarbeide en problemstilling med tema innen fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier - kan arbeide i tråd med trinnene i kunnskapsbasert praksis - kan bidra til å utvikle helsesøsters fagkompetanse i tråd med samfunnsendringer, prioriteringer og forskning - kan formidle helsesøsterfaget utfra eget arbeid der teoretisk perspektiv og forskning tas i bruk Generell kompetanse - har forståelse for metodiske spørsmål - kan anvende forskningsetiske prinsipper Innhold Kunnskapsbasert praksis i helsesøstertjenesten o Hva er kunnskapsbasert praksis 15
o Trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsprosessen o Kritisk vurdering av kunnskap og forskning Forskningsprosessen Vitenskapsfilosofi og teori Forskningsetikk Søk i databaser Arbeidsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminar gruppearbeid og selvstudium. Det gis tilbud om tre timer veiledning. I tillegg arrangeres et oppgaveseminar der studentene legger fram aktuelle temaer relatert til oppgaveskrivingen. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Skriftlige innleveringsarbeider: Prosjektbeskrivelse Undervisning knyttet til kunnskapsbasert praksis Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Fordypningsoppgave i grupper på 2-3 studenter. Omfang på minimum 5800 ord og maksisum 6200 ord. Sensorordning: Intern og ekstern Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Veiledning og oppgaveseminar. 16