Gjødsling til eng med store mengder husdyrgjødsel Sluttrapport etter forsøksserie 2010-2015 mars/april 2016 Av Dag-Arne Eide og Arve Arstein, NLR Sogn og Fjordane
Innleiing Det har lenge vore drive forsøk med gjødsling til eng, både saman med husdyrgjødsel og utan husdyrgjødsel. Forsøksringane i Sogn og Fjordane har saman med dei offentlege forskingsstasjonane (no NIBIO) og på eiga hand drive med forsøk heilt tilbake til 1970-talet, både omkring gjødsling og når det gjeld grasartar, slåttetidspunkt m.m. Både Yara og Fylkesmannen har også vore med og finansiert fleire forsøksseriar. Noko av det viktigaste som er påvist i forsøk her hjå oss, er kor viktig kaliumreservane i jorda er. Det blei i si tid påvist at avlingsmengda ikkje gjekk ned, sjølv utan bruk av kalium i gjødsla i løpet av ein periode på 17 år. Dette var på eitt av dei forsøka som var i indre strok av fylket, lagt ut på 70-talet. Dette blei starten på ei ny tid der bøndene kunne gjødsle med mindre kalium enn tidlegare, og ein unngjekk skadeverknader av for sterk kaliumgjødsling på kaliumrik jord i bredalføra i Sogn og Fjordane. Ein gjekk over frå Fullgjødsel «F» og Fullgjødsel «A» til Fullgjødsel 25-3-6. I løpet av 80- og 90-talet blei det prøvd ut kaliumfattig gjødsel i praksis i områda med store kaliumreservar i jorda. Parallelt med dette blei husdyrgjødsla betre utnytta i form av blautgjødsel/gylle på eng. Det blei prøvd ut kalkammonsalpeter saman med husdyrgjødsel, og det blei påvist behov for å bruke svovel i handelsgjødsla. Fullgjødsel 25-3-6 blei til 25-2-6, og det kom nitrogengjødsel med svovel, under fleire ulike namn. Færre bønder og større driftseiningar skal handtere større og større mengder husdyrgjødsel. Det er nærliggande å tru at dei største mengdene husdyrgjødsel hamnar nær gjødsellagera, og mindre blir brukt der det krevst lang transport. Dette er både arbeidsmessig og økonomisk sett fornuftig, i alle fall på kort sikt. Så spørs det korleis jorda vil reagere på svært mykje husdyrgjødsel over mange år. Nitrogengjødsel («kalkammon») har vore billegare enn Fullgjødsel når ein reknar om til pris pr. kg nitrogen, så det har vore freistande å spare gjødselkostnader. Vi har likevel sakna god dokumentasjon på at det er forsvarleg å gå frå Fullgjødsel og over til nitrogengjødsel med svovel. Ikkje minst ville vi prøve korleis dette ville gå over mange år i strekk. I tillegg ville vi få med oss andre forsøksspørsmål, som blant anna nitrogengjødslingsstyrke. NLR Sogn og Fjordane søkte så Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om midlar til å gjennomføre forsøk, og vi fekk med oss Yara til å betale for grasanalysar frå desse felta i nokre år. Prosjektet kom i gang som planlagt, og 3 felt vart etablerte våren 2010. Mål Kva verdi skal vi setje på gylla når ein brukar store mengder pr. arealeining? Er det tilrådeleg å gå frå Fullgjødsel til nitrogengjødsel med svovel som vårgjødsling? Vil mineralinnhaldet i fôret endre seg ved bruk av mindre kalium i mineralgjødsla? Vil fosforgjødslinga vere god nok, sjølv utan bruk av fosfor frå mineralgjødsel? Brukar vi rett nitrogenstyrke?
Forsøksplan Forsøksfelta blei lagt ut i ny eng. Feltverten grunngjødsla med husdyrgjødsel saman med arealet rundt felta. Dette var altså blaut storfegjødsel/gylle spreia med slange eller vogn. Dette skjedde både om våren og etter 1. slått. Etter husdyrgjødselspreiing blei feltet målt opp og merka, og gjødsla rutevis med mineralgjødsel. Mineralgjødselmengda blei rekna ut etter at husdyrgjødsla var spreia. Dette medførte at vi måtte vurdere mengde husdyrgjødsel som blei tilført, og vêrtilhøva under og etter spreiing, for å anslå nitrogenverknaden av husdyrgjødsla. Såleis blei det ikkje nødvendigvis brukt lik mengde mineralgjødsel kvart år. Felta var fastliggande hjå kvar feltvert i heile forsøksperioden. Vi har valt å presentere resultata i 2 delar, sidan vi skifta feltvertar etter 2-3 år, og endra litt på forsøksplanen. 2010-2012: Feltvertar Janne Marie Solheim, Myklebustdalen, Gloppen Jacob Flatjord, Stardalen, Jølster Tor Arne Herstad, Åsedalen, Naustdal * Gjødsling Samla gjødsling, husdyrgjødsel og mineralgjødsel: Forsøksledd Gjødsling Kg nitrogen, vårgjødsling Kg nitrogen, etter 1. slått ** Kg nitrogen pr. dekar pr. år 1 Berre husdyrgjødsel 2 NS1 12 6 18 3 F1 12 6 18 4 NS2 15 8 23 5 F2 15 8 23 6 NS3 18 10 28 7 F3 18 10 28 NS = Nitrogengjødsel med svovel (OPTI NS 27-0-0-4) F = Fullgjødsel 25-2-6 * På feltet i Åsedalen blei det lagt inn eit ekstra forsøksledd med sterkare gjødsling enn NS3/F3. Dette feltet blei hausta berre på 2. slåtten første året, og blei delvis øydelagt av vinterskade i 2011. Resultat herifrå er ikkje med i rapporten. ** Etter 1. slått er det brukt OPTI-NS eller OPTI-KAS, også der det var brukt Fullgjødsel 25-2-6 på 1. slått.
Etablering av feltet i Myklebustdalen 12. mai 2010. Foto: Dag-Arne Eide. Etablering av feltet i Stardalen 21.mai 2010. Foto: Dag-Arne Eide.
Jordanalysar ved anlegg av felta våren 2010 ph P-Al K-Al KHNO3 Mg-Al Ca-Al Myklebustdalen 6,4 18 7 350 29 120 Stardalen 6,6 20 10 270 13 340 Felta i Myklebustdalen og i Stardalen låg på god sandjord med innslag av silt. Høg ph og mykje fosfor begge stader. K-Al er eit mål for lettløyseleg kalium. Dette er ikkje spesielt høgt, men kaliumreservane er svært store, noko KHNO3-verdiane syner. Feltet i Naustdal låg på jord med moderat kaliuminnhald. Avlingsmengde 2010-2012 Nitrogenstyrke Avling i kg tørrstoff pr. dekar i høve til nitrogengjødslingsstyrke på feltet i Myklebustdalen i 3 år. Avling oppgitt for kvar slått. I Myklebustdalen fekk vi lite utslag ved å gjødsle sterkare enn med 12 kg nitrogen pr. dekar til 1. slått dei to første åra. Avlingsnivået var klart størst siste året, då var også responsen størst ved å auke gjødslingsstyrken utover 12 kg nitrogen pr. dekar. I alle 3 åra ser vi ein klar auke i avling ved å gjødsle sterkare enn med 6 kg nitrogen til 2. slåtten. Denne effekten har vi også påpeika tidlegare, og det kan i somme høve vere grunn til å gjødsle 2. slåtten litt sterkare enn det som har vore normgjødsling.
Avling i kg tørrstoff pr. dekar i høve til nitrogengjødslingsstyrke på feltet i Stardalen i 3 år. Avling oppgitt for kvar slått. Også i Stardalen fekk vi lite utslag ved å gjødsle sterkare enn med 12 kg nitrogen til 1. slåtten. På 2. slåtten fekk vi også her god avlingsrespons ved aukande gjødslingsstyrke. Det er verdt å merke seg at avlinga var klart størst i det 3. året på begge desse felta. 2012 var eit godt avlingsår, men det er likevel overraskande at ei aldrande eng har gitt meir enn ho gjorde første åra. Frå feltet på Flatjord i Stardalen. Jamn timoteieng ved 2. slått den 6. august 2010. Lite utslag i avling både når det gjaldt gjødseltype og nitrogenmengde. Foto: Dag-Arne Eide.
Kalium Grasanalysar frå felta i Myklebustdalen og i Stardalen syner svært høgt kaliuminnhald, sjølv utan kalium tilført frå mineralgjødsel. Jord med store kaliumreservar har vi i alle bredalføra i fylket, altså i indre Nordfjord, indre Sunnfjord og i indre Sogn. Det er tilført over 5 tonn ferdig utblanda husdyrgjødsel pr. dekar om våren. Husdyrgjødsla åleine tilfører meir kalium enn behovet på denne jorda. Plantane har også evne til å ta opp meir kalium enn dei treng, og innhaldet kan bli skadeleg høgt, og mineralbalansen uheldig. Avling i kg tørrstoff pr. dekar i Myklebustdalen utan og med kalium i mineralgjødsla. Kalium er tilført gjennom Fullgjødsel 25-2-6. Avling i kg tørrstoff pr. dekar i Stardalen utan og med kalium i mineralgjødsla. Kalium er tilført gjennom Fullgjødsel 25-2-6.
Det ikkje råd å seie at Fullgjødsel 25-2-6 gjev større avling enn bruk av OPTI-NS saman med husdyrgjødsel. Vi ser eit visst sprik i resultata når vi ser på dei to felta kvar for seg, men spriket går begge vegar, og er lite. Desse resultata har vore viktige i gjødslingstilrådingane dei siste åra. Hausting av feltet i Myklebustdalen 22. juni 2011. Legg merke til hjorten i bakgrunnen. Foto: Dag-Arne Eide. Analysar av husdyrgjødsla Det har berre sporadisk vore teke prøvar frå husdyrgjødsla. I 2012 fekk vi analysert ferdig utblanda gylle som blei brukt på felta i Stardalen, i Myklebustdalen og på Straumsnes. Det er vanskeleg å ta ut representative husdyrgjødselprøvar når berre ein halvliter skal sendast inn til analyse. Heile gjødsellageret bør vere utblanda og omrørt, og det må takast ut ei større prøve ved hjelp av ei bytte eller liknande, for så å ta ut ei lita prøve av denne igjen. Innhaldet av kalium og fosfor fortel oss kor mykje av desse næringsstoffa som blir tilført frå husdyrgjødsla. Verre er det med nitrogen. Heile det totale innhaldet av nitrogen vil ikkje ha kortsiktig verknad. Det er ammonium-nitrogen som er lettast plantetilgjengeleg, men heller ikkje alt dette vil kome plantane til nytte. Det må i stor grad brukast skjønn i tillegg for å vurdere kor mykje av nitrogenet som reelt får verknad som gjødsel til slåtten. Dette er avhengig av vertilhøva ved spreiing og etter spreiing av gjødsla. Nitrogenverknad av eitt tonn blautgjødsel/gylle blir ofte rekna til 1,0-1,3 kg. Ved svært ugunstige tilhøve, og ved svært tynn blanding, blir verknaden dårlegare.
Innhald i ferdig utblanda husdyrgjødsel i 2012. Myklebustdalen 1. slått Myklebustdalen 2. slått Stardalen 1. slått Stardalen 2. slått Straumsnes 2. slått Tørrstoff, % 3,3 2,1 2,9 3,8 5,5 Total-N, kg/tonn 1,9 2,2 1,9 1,9 2,0 Ammonium-N, kg/tonn 1,2 1,3 1,3 1,2 1,3 Fosfor (P), kg/tonn 0,34 0,37 0,25 0,38 0,55 Kalium (K), kg/tonn 1,9 2,5 1,9 1,7 1,5 Tabellen syner at dette er husdyrgjødsel med svært mykje vatn i. Vi ser også at kaliuminnhaldet stort sett er under 2 kg pr. tonn, noko mindre enn vi vanlegvis reknar med i gjødslingsplanlegging. Fosforinnhaldet på 0,3-0,5 kg pr. tonn husdyrgjødsel gjer at husdyrgjødsla tilfører meir fosfor enn behovet dei aller fleste stader. Bjørn Tor Svoldal frå Yara var på besøk på feltet i Myklebustdalen 5. juni 2012.
2012-2015: Etter å ha drive forsøka i Myklebustdalen og i Stardalen i 3 år, såg vi behovet for å legge ut nye forsøk på jord med mindre kalium. Vi hadde også fått resultat som tyda på at det kunne vere aktuelt å tilrå endå sterkare gjødsling med nitrogen. Sommaren 2012 og våren 2013 la vi ut nye forsøk med litt endring i forsøksplanen. Feltvertar Jan Erik Fløtre, Byrkjelo, Gloppen, 2013-2015 Kjartan Åsnes, Straumsnes, Fjaler, 2012-2015 Forsøksplan Samla gjødsling, husdyrgjødsel og mineralgjødsel: Forsøksledd Gjødsling Kg nitrogen, vårgjødsling Kg nitrogen, etter 1. slått * Kg nitrogen pr. dekar pr. år 1 Berre husdyrgjødsel 2 NS1 12 8 20 3 F1 12 8 20 4 NS2 15 10 25 5 F2 15 10 25 6 NS3 18 12 30 7 F3 18 12 30 NS = Nitrogengjødsel med svovel (OPTI NS 27-0-0-4) F = Fullgjødsel 25-2-6 * På feltet på Fløtre er det brukt OPTI-NS på 2. slåtten også der det var brukt Fullgjødsel 25-2-6 på 1. slått. På Straumsnes er det brukt 25-2-6 på 2. slått der det var brukt 25-2-6 på 1. slått. Jordanalyse frå felta ph P-Al K-Al KHNO3 Mg-Al Ca-Al Fløtre, våren 2015 5,7 25 13 110 9 140 Straumsnes, haust 2015 5,6 43 16 61 20 260 Jorda på Straumsnes er mineralblanda moldjord. På Fløtre er det siltig mellomsand.
Avlingsmengde Nitrogenstyrke Avling i kg tørrstoff pr. dekar i høve til nitrogengjødslingsstyrke på feltet på Fløtre ved Byrkjelo i 3 år. Avling oppgitt for kvar slått. Nitrogengjødslinga er altså auka litt i høve til felta vi hadde dei 3 fyrste åra. På Fløtre har vi ikkje fått avlingsauke ved å gå over 12 kg nitrogen pr. dekar til 1. slåtten. Dette er altså summen av nitrogenverknaden i husdyrgjødsla og nitrogeninnhaldet mineralgjødsla. Usikre faktorar kan vere at mengda husdyrgjødsel er større enn rekna med, eventuelt at nitrogenverknaden av husdyrgjødsla har vore betre enn rekna med. Den same tendensen ser vi på 2. slåtten. Vi har ikkje klart å auke avlinga ved å gjødsle sterkare enn 8 kg nitrogen pr dekar.. På Straumsnes var det i 2013 lite avlingsutslag frå svakaste til sterkaste gjødsling. Vinteren var svært tøff og det var mykje vinterskade (isbrann) i heile fylket. Så sjølv om skiftet der feltet låg ikkje var synleg skada, kan vinterpåkjenningane vere årsak til at avlinga var moderat i 2013. I 2014 fekk vi stigande avling ved aukande nitrogenstyrke på begge slåttane, men særleg på 2. slåtten. I 2015 blei det svært stor variasjon i feltet. Dette gir upålitelege resultat, og vi har difor valt å ikkje bruke desse resultata.
Avling i kg tørrstoff pr. dekar i høve til nitrogengjødslingsstyrke på feltet på Straumsnes i 2 år. Avling oppgitt for kvar slått. Kalium Sidan vi ikkje fekk avlingsutslag for bruk av ekstra med kalium på felta dei 3 fyrste åra, så la vi altså ut 2 nye felt. Jorda her er fattigare på kalium enn i Stardalen og i Myklebustdalen. Avling i kg tørrstoff pr. dekar på Fløtre utan og med kalium i mineralgjødsla. Kalium er tilført gjennom Fullgjødsel 25-2-6.
Avling i kg tørrstoff pr. dekar på Straumsnes utan og med kalium i mineralgjødsla. Kalium er tilført gjennom Fullgjødsel 25-2-6. Sjølv med litt sprik i resultata på desse to felta, er det ikkje råd å seie at Fullgjødsel 25-2-6 har gitt større avling enn OPTI-NS. Tendensen er altså den same som vi påviste på svært kaliumrik jord i 2010-2012. Ut frå dette held vi fast på tilrådinga om bruk av OPTI-NS som einaste gjødsel til eng der vi brukar store eller «normale» mengder husdyrgjødsel. På feltet på Straumsnes, med KHNO3-verdi= 61, er det nytta 6+4 tonn gylle alle åra. Dette er ein jordtype som vi vanlegvis har tilrådd å nytte kaliumhaldig mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel på. Resultata frå dette prosjektet viser at også ein kaliumfattig jordtype gir optimale avlingar med husdyrgjødsel og mineralgjødsel utan kalium (OPTI-NS). 6+4 tonn gylle gir normalt 18-20 kg kalium pr. dekar. Feltet på Fløtre. Biletet er teke med drone med utsyn austover mot Byrkjelo sentrum. Foto: Edvin-A Hugvik.
Mineralinnhald og mineralbalanse Innleiing Resultat frå desse forsøka har synt at forholdet mellom innhald av kalium på den eine sida, og magnesium og kalsium på den andre sida, har lege for høgt. Dette kan vere skadeleg for dyra, men faren for uheldige verknader blir mindre ved tilførsel av kalsium og magnesium gjennom kraftfôr og mineralblanding. Graskrampe kan oppstå ved for skeiv mineralbalanse i fôrrasjonen. Ein måte å betre mineralbalansen i grovfôret på, er å redusere kaliumgjødslinga. Vi har sett uheldig mineralbalanse i grovfôret både der vi brukte ekstra med kalium i mineralgjødsla, og der vi brukte berre OPTI-NS i tillegg til husdyrgjødsel. Sjølv om vi kuttar ut Fullgjødsel, får vi likevel rikeleg med kalium i fôret ved store husdyrgjødselmengder, og spesielt på kaliumrik jord. Ein må hugse på at når ein brukar mykje husdyrgjødsel, og skal supplere med Fullgjødsel 25-2-6, så blir det ei moderat mengde gjødsel som skal til. Sidan gjødsla inneheld berre 6 % kalium, kan det dreie seg om 2-3 kg kalium tilført til 1. slått, i tillegg til kalium som er i husdyrgjødsla. Eit argument for å bruke Fullgjødsel har vore innhaldet av lettløyseleg magnesium. Magnesium er alltid eit gunstig mineral i gjødsel og fôr. OPTI-NS inneheld tyngre tilgjengeleg magnesium enn Fullgjødsel. For mykje kalium vil redusere opptaket av magnesium frå jorda til plantane. Kaliumgjødslinga blir altså sterkast ved bruk av den gjødsla som inneheld mest magnesium. Såleis bør ikkje innhaldet av lettløyseleg magnesium i Fullgjødsel 25-2-6 vere grunn god nok til å velje denne gjødsla framfor OPTI-NS på kaliumrik jord, der ein også brukar store mengder husdyrgjødsel. God kalktilstand i jorda er viktig for opptak av magnesium. Bruk av magnesiumhaldig kalk (grovdolomitt) på slike jordartar er viktig for magnesiumtilførsla. Innhaldet av både fosfor og svovel er tilfredsstillande uavhengig av gjødsling i desse forsøka. Fosfor finst det rikeleg av i husdyrgjødsla, medan svovel finst både i Fullgjødsel og i OPTI- NS. Dette blir ikkje meir omhandla i denne rapporten. Slått på feltet på Fløtre 22. juni 2015. Utsyn sørover mot Våtedalen. Foto: Sigurd Sætren Eide.
2011-2012: Resultat frå forsøk i Gloppen og Jølster 2011-2012. Medels til store mengder husdyrgjødsel i kombinasjon med mineralgjødsel utan kalium (0=OPTI-NS) og med kalium (1=Fullgjødsel 25-2-6). Innhaldet av kalium i graset har vore høgt, uavhengig av om det er brukt Fullgjødsel eller OPTI-NS. Innhaldet er berre i liten grad påverka av om det er brukt kalium i mineralgjødslinga, eller ikkje. Innhaldet av kalium har ikkje i seg sjølv vore skadeleg høgt. Når ein ser på forholdet mellom kalium på den eine sida, og summen av magnesium og kalsium på den andre, så finn vi ein skeiv mineralbalanse. Det forholdsvis låge innhaldet av magnesium og kalsium i fôret gjer at denne mineralbalansen blir noko uheldig. Vi har ikkje rekna mykje på dette, og det er ikkje teke med tal i denne rapporten. Det er funne høgst innhald av kalium i 2. slåtten, då det ikkje er brukt kalium i mineralgjødsla. Mineralbalansen er minst like uheldig på 2. slåtten som på 1. slåtten. Tabellen viser at det er ingen skilnad i magnesium- eller kalsiuminnhaldet på grunn av ulik kaliumgjødsling. Magnesiuminnhaldet i fôret er lågt, særleg på feltet i Jølster. Lågt innhald av magnesium og kalsium i grovfôr er også påvist tidlegare i grasprøvar i store delar av fylket.
2013-2015: Resultat frå forsøk på Fløtre i Gloppen og på Straumsnes i Fjaler 2013-2015. Medels til store mengder husdyrgjødsel i kombinasjon med mineralgjødsel utan kalium (0=OPTI-NS) og med kalium (1=Fullgjødsel 25-2-6). Feltet på Straumsnes låg på jorda med klart lågast kaliuminnhald. Sjølv ved bruk av store mengder husdyrgjødsel, har vi ikkje fått høgt kaliuminnhald i fôret på dette feltet. Likevel må vi rekne dette som høgt nok. Kalsiuminnhaldet på Straumsnes er litt høgre enn på Fløtre, noko som saman med moderat innhald av kalium, gjer at balansen mellom kalium, magnesium og kalsium vil vere gunstigare på Straumsnes enn på Fløtre. Vi har ikkje rekna meir på dette. På Fløtre er jorda rikare på kalium, og kaliuminnhaldet i graset er høgt, men ikkje svært høgt. Magnesium- og kalsiuminnhaldet er lågt i graset på begge felta. Slått på Fløtre 22. juni 2015. Foto: Dag-Arne Eide.
Protein og energi Innleiing Proteininnhaldet i fôret fortel noko om nitrogengjødslinga og/eller om slåttetidspunktet. I desse forsøka var det eit mål å få vurdert nitrogengjødslingsstyrken. Dette kan vere ganske komplisert, sidan vi til dels har brukt mykje husdyrgjødsel på felta. Når ein stor del av nitrogenet blir tilført gjennom husdyrgjødsla, så betyr det at vertilhøva ved spreietidspunktet er særleg viktig. Etter spreiing av husdyrgjødsel skal det bestemmast kor mykje nitrogen ein skal supplere med for å kome opp i den gjødselstyrken som er planlagt. Difor vil det vere ei feilkjelde her når det gjeld faktisk nitrogenverknad på den tilførte husdyrgjødsla. Energiinnhaldet i fôret er nærmast uavhengig av gjødslinga, men svært avhengig av slåttetidspunktet. Difor har vi ikkje teke med så mykje om energiinnhald frå desse forsøka. Protein Effekt av ulik nitrogenstyrke på proteininnhaldet i avling (råprotein-%). Gjennomsnitt av åra 2011-2012 for 2 felt. N-gjødsling Myklebustdalen Stardalen 1. slått 12+6 10,5 10,3 15+8 11,7 10,7 18+10 12,5 11,6 2. slått 12+6 11,9 11,9 15+8 11,5 12,1 18+10 12,9 11,9 13 % råprotein i fôret er rundt nøytralpunktet for PBV. Tala syner at PBV har vore negativ i gjennomsnitt for desse to åra på begge felta. Analysane er her gjort på tørkeprøvar, altså ikkje av ensilert fôr. Difor kan ein ikkje heilt samanlikne dette med tilsvarande gras som surfôr. Avlingane har også vore store, noko som kan gje ein fortynningseffekt, dvs. at proteininnhaldet blir redusert ved stigande avlingsmengde. Det vi mest kan legge vekt på er auken i proteininnhald i takt med aukande nitrogengjødsling. Det er nærmast etter «læreboka». Vi har tidlegare sett at vi har fått liten avlingsauke ved aukande nitrogengjødslingsstyrke. Proteininnhaldet har altså auka utan at avlingsmengda har auka tilsvarande. Dette er i samsvar med eldre kunnskap om at det skal litt til før lite protein i avlinga i seg sjølv er eit teikn på at avlingsmengda er redusert. Sagt på ein annan måte, så kan vi ikkje garantere at avlinga hadde auka med endå sterkare nitrogengjødsling, eller om det berre hadde ført til meir protein i fôret.
Effekt av ulik nitrogenstyrke på proteininnhaldet i avling (råprotein-%). Gjennomsnitt av åra 2013-2015 for 2 felt. Energi Vi har sett på energiverdiane (FEm pr. kg tørrstoff) frå felta i Stardalen og Myklebustdalen for 2012. Fôret hadde medels energiinnhald utan at gjødslingsstyrke hadde innverknad på dette. Vi har også sett på tala frå Fløtre og Straumsnes i åra 2013-2015. Det er ingenting som tilseier at gjødslingsstyrke har verka på innhaldet av energi. På Fløtre har vi fått klart lågare energiinnhald enn på Straumsnes på nokre av slåttane, men det kjem av seint slåttetidspunkt. Bladspreiar på Straumsnes i Fjaler. Foto: Kjartan Åsnes.
Konklusjonar Resultat frå denne forsøksserien over 6 år tyder klart på at det er fullt ut forsvarleg å bruke OPTI-NS som einaste mineralgjødsel til eng der det blir brukt medels til store mengder husdyrgjødsel. Dersom jorda er svært fattig på kalium, dvs. KHNO3 lågare enn ca. 50, blir det meir usikkert å følge dette rådet. Då vil i såfall mengda med husdyrgjødsel vere endå viktigare enn på jord som har store kaliumreservar. Spesielt på svært kaliumrik jord i bredalføra, vil kaliuminnhaldet i fôret bli svært høgt uansett kva type mineralgjødsel som blir brukt når ein brukar normale eller store mengder husdyrgjødsel. Det syner seg at å gå frå Fullgjødsel 25-2-6 til OPTI-NS ikkje vil redusere kaliuminnhaldet i fôret vesentleg. Fullgjødsel 25-2-6 er trass alt kaliumfattig, og i moderate mengder blir det tilført lite kalium i tillegg til det som kjem frå husdyrgjødsla. Vi har brukt ei tilråding om bruk av ca. 15+10 kg nitrogen pr. dekar til god to-slåttseng. I gjødslingsplanlegginga brukar vi i medel 1,2 kg nitrogenverknad pr. tonn gylle. Ut frå forsøka vi har hatt i desse 6 åra, ser vi ingen grunn til å endre dette. Likevel skal vi vere merksame på at vi gjev 2. slåtten sterk nok nitrogengjødsling når avlingspotensialet er stort. Proteininnhaldet i fôret frå desse forsøka har stort sett vore lågt, utan at vi kan seie at dette er eit teikn på for svak nitrogengjødsling. Energiinnhaldet er heilt upåverka av gjødslinga i desse forsøka. Det er i desse forsøka også bekrefta at innhaldet av magnesium og kalsium er lågt i grovfôret i området. Vi held fast på tilråding om å bruke kalk med magnesium dei fleste stader. Det er brukt berre mineralgjødsel som inneheld svovel. (Bortsett frå til 2. slåtten fyrste åra). Svovelinnhaldet i fôret er tilfredsstillande. Andre forsøk syner behov for bruk av svovelhaldig gjødsel, i alle fall om våren. Vi tilrår svovelhaldig gjødsel på begge slåttane. I dag finst det knapt nok alternative gjødselslag utan svovel. Fosforinnhaldet i fôret har i desse forsøka vore høgt nok uansett type mineralgjødsel. Publisering av resultata frå denne forsøksserien Vi har alt frå fyrste åra i denne 6-årige forsøksperioden brukt resultata etter kvart. Det er skrive og sagt mykje omkring dette, blant anna her: Våronnmøte og større fagmøte Rådgjevingsmeldingar frå NLR Gjødselaktuelt (Yara) Artiklar i Bondevennen Interne møte blant rådgjevarar på Vestlandet Websidene til NLR Sogn og Fjordane Artikkel i Husdyrgjødselhefte 2016